hits

JEG ER EN VARSLER

Jeg brenner for et bedre Norge! For et bedre samfunn. P min vei gjennom livet og gjennom forskjellige arbeidsplasser endte jeg tilslutt som varsler.

Jeg var lei av se maktsyk ledelse uten empati og medflelse for ansatte. Jeg kjenner nr ting skurrer i gangene. Det gjorde det lenge fr jeg tok det fatt. Jeg tenker alle mennesker som lytter til sitt indre kan kjenne om noe foregr i kulissene som ikke er bra. Men alt syns og utenp. Mennesker som skjuler ting m ha kontroll.

De m ha makt, fle makt. For fle seg trygge m de ha mange med p laget. En maktsyk leder str sjelden alene. Disse menneskene er veldig usikre. Ja de viser holdinger s det skal se ut som de fremstr som selvsikre. Men sannheten er at inni de er de veldig sm. De har et behov for fle seg strre.

Kort fortalt ble jeg lei av drlig ledelse og endte som varsler og p et advokatkontor. Det vre varsler i dagens samfunn er st alene. Det er ytterst sjelden andre vger bli med p ta fatt ledelsen. Og alene og mot maktmennesker som hjelper hverandre, og mange andre ting som skjer i bakgrunnen har du ikke mye og stille opp med.

Vi er som et uglesett folk vi varslere! Vi vget! Vi kjempet for og de andre der vi arbeidet.

Hvorfor er vi uglesett? Er det skremmende med mennesker som kjemper for sannhet? Mange vil heller leve p lgnen, sette skylappene p og Neida her er alt s fint!!

Skal vi f endret noe kan vi ikke ha skylapper og heller ikke sitte med hendene i fanget!

Jeg varsler n om Norge! Norge m endre styringen. De som leder dette landet m byttes ut.

Jeg fler en regjeringskrise er nr. Og vet du den har jeg sett skal komme. For dette her fr bare ikke fungert. Og n ser det jo ut som folk vkner!!

Jeg mener det norske folk m st sammen! S tenker du hvordan gjr vi det? Det er ikke s komplisert. Det handler om at vi nsker det samme. Str sammen og vil det samme for landet vrt!! S enkelt er det! Vi m sttte hverandre.

Sttte de som vger rope i videoer p Facebook.

Facebook er hatet og elsket! Men for et media! Her har vi alle muligheten for samles!

Vi m samles for st sammen for et bedre Norge. En ny styring og ledelse.

Jeg mener kongehuset m p banen i en eller annen form verst. Vi trenger noen som kan skjre igjennom nr ting gr p tverke. Og det er n kongehuset br gjre dette!

Vi har et kongehus med de gode verdier. Mennesker med hjerte p rett sted og bena p jorda.

N m noe skje i dette landet!!

Jeg nsker at vi skal st sammen, jeg vil starte en folkebevegelse for landet vrt. Jeg driver Varslenes side.facebook.com for et bedre Norge,

Hvor jeg legger ut videoer og innlegg. Og roper om hva som br endres.

VI MENNESKER ROTER TIL NATUREN

Jeg eier ingen sannhet, men her har lov til se ting fra mitt ststed. Jeg er engasjert i samfunnet og Norge. Fordi jeg nsker en flyt og trygghet blandt befolkingen.

Jeg nsker og flyt mellom mennesker og dyr.

Det skrikes voldsomt om ulv. Bilder legges ut av kadavre som er halvspist. Ja enig at det synet ikke er pent. Men n m dere tenke dere om litt? Hvem har skyld i at naturen gr amok?? HVEM??? Kan dere fortelle meg det dere ulve hatere? Har dere tenkt p det?

Hvem utryddet ulven? Jo menneskene! Hvem innfrte en ny type ulv her i Norge? Jo det var menneskene. Hvem bryter ned skog og bygger stadig opp boligfelt og kjpesentere osv. Jo det er menneskene.

Har dere tenkt p hva vi mennesker gjr? Vi bryter oss mer og mer inn p naturen og legger den ned. Men likevel er det dyrene sin skyld? Det er vi som utrydder og tar oss til rette. Vi gjr s dyr endrer adferd fordi vi truer de med vr fremtreden. Mennesker bare tar seg frem og disse stakkars dyrene som sier ifra p sin mte, nei de er det bare plaffe ned. Null forstelse for noe som helst.

Jeg syns det er ptide og vkne her. Se bare de som skal se p isbjrn, utstyrt med vpen for kunne plaffe ned isbjrnen hvis den angriper. Alts vi mennesker tar oss vr rett og komme innp de og med rett til drepe nr de kommer for nr oss. Hvor er logikken henne her?

Dette har gtt for langt. Naturen gr amok. Dyr utvikler adferd for beskytte seg. Men det ser vi ikke, nei vi ser bare oss selv. Vre behov ikke dyrenes behov.

Skal vi bevare naturen vr? Eller skal vi fortsette til alt er vekk? Jeg bare lurer. For dette gr feil vei som alt annet i landet her.

Vet du hvilken skaping som er mest deleggende i hele verden??? Det er menneskene!!!

Vi bryter oss frem for vr egen del. Ogs skrikes det etterp at dyrene har truende adferd. Hadde ikke du villet kjempe for barna dine nr skogsmaskiner bryter seg frem. Dyrene prver beskytte det de lever av.

Nr det kommer til ulven tror jeg alt henger sammen med en ubalanse i naturen fordi vi mennesker har rotet det til. Det er slik jeg ser det, du kan ha din egen mening.

Men tenk dere om da, se hvordan vi driver. Hvor er empatien for alt levende. Respekten for naturen?? Den er jo nesten borte!

Skal vi holde p til alle dyr er utryddet. I det siste er det jo drap av svaner og. Mennesker eier ingen respekt for dyr. Det er grunner til deres adferd. Slik er det med mennesker og. Skal vi plaffe mennesker ned og med engang de ikke er som forventet? Jeg bare sprr, for noe er riktig galt med balansen her.

UTE ETTER NYTT OG STRRE STED OG BO

Hei! Du der ute! Du eier kanskje en grd med ett ekstra hus som str ledig? Jeg er ei dame p 47 r som trenger nytt sted og bo. Jeg driver et prosjekt som heter TA MIN HND. Prosjektet handler om vise mennesker at vi kort fortalt m ta vare mer p hverandre.

Jeg har starter ett underprosjekt som jeg har kalt Bakstelauget. For samle mennesker rundt mat, bake sammen osv. Alt er prosjekter fortid jeg brenner for et bedre samfunn. Kanskje har du fulgt meg p Facebook og ser hva jeg jobber mot.

Jeg driver og mitt eget firma. S jeg trenger plass for utviklet alt. Et kontor til firmaet og plass til Prosjektene s jeg fr mulighet til samle mennesker.

I dag leier jeg en tre roms. Jeg trenger mer plass enn det.

Jeg er ei energisk dame med mange jern i ilden. Jeg liker ta i ett tak. S trenger du en leietager som kan hjelpe deg noe for en rimeligere husleie s har du en mulighet n.

Jeg er glad i hagearbeid, dyrke grnnsaker, matlaging, er kreativ og maler bilder, glad i skog og mark. Elsker dyr. Glad i gamle ting og fornye dem.

Som skrevet over er jeg 47 r, jeg er omgjengelig, godt humr, ryddig og glad i mennesker. Er ikke redd for ta i ett tak. Lsningsorientert og ikke redd for prve nye ting. Jeg er ei stdig dame som vet hva jeg vil.

Jeg har en stund lett etter nytt sted. Kjent at tiden har nermet seg. Og hper n p finne det rette stedet snart.

S bor du landlig i ullensaker omegn. Og sitter med et hus ledig p grden s er jeg intressert. Det er viktig for meg at det er landlig. Jeg er ei landsens dame. Jeg har en liten hund og en katt. To voksne jenter. En av de bor ikke hjemme, kun noen helger.

Kontakt meg p melding via bloggen. Eller send meg melding eller ring meg p nr 97779824

VALGTE VRE RLIG OM MIN VEI

Jeg har skrevet grove detaljer mye om min vei gjennom livet. En av tingene jeg var rlig om er at jeg nsket ende mitt liv. Jeg leste nettopp noe om akkurat selvmord forsk. Det er skambelagt og tabu belagt. Noe man sjelden snakker om, som mennesker hvisker om og syns er svakt og feigt.

Husk at du ikke har gtt i dems sko. Du aner ikke hvilken smerte de brer p. Det handler ikke alltid om mennesker som har slitt med psyken heller i mine yne. Selv ser jeg hvor sterk psyke jeg har etter alt jeg har vrt gjennom dette livet. Jeg tler en trkk, for si det slik. Jeg ser det n hvor mye jeg har sttt i og levd i og samtidig klart holde alle fasader for skjule alt. Men tilslutt klarer man bare ikke mer.

For min del levde jeg i et enormt press. Og med voldsomt mye redsel. Som jeg jobbet hardt for klare trosse.

Jeg kjrte meg helt fast i situasjonen. Av grunner jeg ikke trenger detaljere. Jeg vil bare poengtere at grunnen til at mennesker nsker seg vekk fra livet har alltid en grunn. Det finnes et hav av grunner, men samle sett blir livet vanskelig.

Jeg er ikke psykisk syk. Men en smerte og lidelse utifra hva man har levd i r etter r. Noe man desperat prver komme ut av. Men redselen tar over hver gang man prver.

Ja hvis du fortsatt vil se meg som feig etter jeg hadde satt deg i samme liv og samme situasjon tror jeg ikke. Da ville du forsttt. Men slik er livet, mange dmmer utifra noe de ikke aner. De bare tenker at det er feigt, men de har ikke selv sittet i en slik situasjon og kjent hva det dreier seg om.

Ja du tenker det er en enkel utvei. Men for meg den eneste utvei jeg klarte se. Jeg var utslitt ikke minst av livet jeg hadde levd, men og at situasjonen. Som ingen klarte oppfatte at her m noe vre feil.

Jeg skal ikke si jeg vet det dyt om menneskers tanker om mine rop p facebook i en video. Men jeg fikk kun en telefon. Og det var mange som bde s og hrte om den. Jeg ble nok ikke tatt p alvor. Hva ellers skal jeg tro? Siden ikke en kjeft tok kontakt med meg utenom en?

Jeg fler vel at mange trodde p noen andre, og dems forklaring rundt dette.

Hva hvis dere opplever dette igjen av andre? Vil dere handle? Eller fortsatt sitte med hendene i fanget? Og hva om jeg virkelig klarte ta livet mitt? Hva ville konklusjonen vrt? Hvorfor? Ingen reagerte og hva levde hun egentlig i ?

Jeg tror mange som lever i pressede vanskelige situasjoner i livet faktisk tar sitt liv. Og at det blir dekket med: hun har slitt lenge. Men hvorfor?? Hva skjer bak 4 vegger? Hvem velger du tro p? Lgnen eller sannheten?

Slik har samfunnet utviklet seg! Vi tar ikke grep.

Vet dere hva jeg har hrt i ettertid? Vi visste ikke at du hadde det vanskelig vi, hvorfor sa du ikke noe? Hadde vi visst hadde vi gjort noe. Trist at du har hatt det slik. Vi skulle ha hjulpet deg vi vettu, men visste jo ikke at du trengte hjelp, hvorfor ba du ikke om hjelp?

Herre Jesus!!! Ansvarsfraskrivelse p hyt plan!! Jeg skriver ikke om dette for min egen del. Mitt kapittel er over. Jeg kom meg ut p egenhnd uten hjelp.

Men jeg forteller dette s dere kan vkne til neste gang. For jeg er ikke den eneste i Norges land som har levd slik. Men mulig jeg er en av de f som ropte i desperasjon p facebook.

Jeg nsket s sterkt forstelse og hjelp for klare komme ut. Hjelp til fortsette livet. Dere aner ikke smerten som vred seg i meg.

Jeg forstr det er vanskelig gripe inn. Og hva skal man tro? Men tenk dere om, lytt til dere selv. Hva er sant og hva er lgn. Samfunnet blir ikke bedre av at alle tar del i lgnen.

Jeg fikk betale for den videoen for si det slik. Den gjorde ikke min tilvrelse bedre.

I dag har jeg funnet meg selv gjennom utallige lag av mrke. Etter revis med ett tfft liv. Jeg er en stdig dame, med ben i nesa. Jeg vet hva jeg vil. Og aldri skal jeg finne meg i hva som helst igjen. Jeg ar jobbet hardt for komme dit jeg er i dag. Men fortid er fortid. Det er der alt forblir.

Men historie vil jeg bruke til hjelpe andre. Samfunnet er sovende og skriver fra seg alt ansvar for andre. Ja vi har ett ansvar for oss selv. Men og hverandre. Det er p tide og vkne. Mange rundt oss trenger en HND videre i livet. Av forskjellige grunner.

EN EGEN NR KONTAKT MED HESTER

Jeg har alltid elsket hester. De ligger s nrt hjertet mitt. Jeg aner ikke hvorfor. Men min sjel har nok erfart mye med hester i andre liv. Noe som ligger der.

For noen r siden ble jeg kontaktet av en fortvilet mor. Hesten til datteren tok ikke til seg nring. De hadde vrt frem og tilbake til dyrlege.

Som en siste desperat forsk ble jeg kontaktet. Jeg fikk tilsendt et bilde av en avmagret hest som hang med hodet. Ikke noe pent syn. Jeg s ribbena til hesten. Det gjr vondt og se slikt.

Jeg snakket med hesten, ofte vet dyr selv hva som er feil. Det var noe med tarmen og opptaket. Jeg skal ikke referere eksakt, men kort fortalt sa hesten selv hva som skulle til. Hva den trengte. Og den ba meg stabilisere mage/tarm.

Det jeg husker var at alt snudde over natten. Allerede dagen etter min behandling lftet hesten hodet og var glad. Tre uker etter fikk jeg tilsendt et bilde av en helt annen hest. Som var frisk og rask og fikk leve.

Det er dette som gjr at jeg orker bre mine evner. De glade historier og alt jeg ser jeg kan endre. Jeg er Ingen magiker, men er det meningen jeg skal hjelpe s skjer det. Jeg mener vi trenger leger og dyrlegen. Jeg erstatter ikke de.

Hest er noe jeg hele livet har nsket meg. S da det kom fire hester p engen der jeg bodde fr var jeg ikke sen om hoppe innenfor gjerde. Noen ville vel sagt det ikke var lurt. Men jeg kjente at de ville meg vel. Men jeg var ikke hy i hatten da alle 4 kom du dundrende mot meg opp bakken. Jeg hadde ikke noen sted og flykte. Det var bare puste og st rolig.

De bremset like foran meg... Puh. Ja det gikk fint tenkte jeg. Hva n? Leder hesten sto i front mot meg. Hun skjnte at jeg ikke var hy i hatten og klp meg i armen for teste meg. Hun gjorde det flere ganger, men da ble jeg irritert og sa: hvorfor gjr du dette? Jeg tester deg sa hun.

Jeg ba henne slutte, da svarte hun: Ok du er sjefen.

Hun ga seg med det, hester tester oss. Hvor langt de kan dra det.

Jeg satte grenser for de, for jeg hadde med gulrot og eple, dette ville leder hesten grabbe til seg. Men jeg gjorde klart at her var det likt til alle. Dette forsto de tilslutt og ventet p sine biter.

Hvis du tar deg tid til og forst dyrene s oppfrer de seg annerledes. Alle dyr trenger bli forsttt. De har og behov som oss mennesker.

De hestene hadde jeg masse gode stunder med. Vi grt sammen, lo sammen og de fortalte meg sine sorger. Jeg opplevde for frste gang en hest som virkelig grt og skalv i underleppa. Hesten var sterkt sret og lite sett av eier. Jeg s dette og snakket med den og ga den kjrlighet. Jeg kysset han mykt p pannen og fortalte han at han var vakker.

Jeg er glad jeg brukte tid p de. Akkurat denne hesten har vandret til de evige jaktmarker i himmelen.

Alle dyr fortjener eiere som bryr seg. Som tar vare p de. Ser de og som elsker de. Eller det er liten vist og skaffe seg de.

EN ENGELS OPPGAVE. Tiden er inne for reise videre.

Varsomt gr du der med stille skritt. I en ny verden i nye sko. En vei du ikke har gtt fr. Veien viser seg og vre med nye utfordringer. Selv om du trodde du hadde hatt nok av de. Du er lykkelig p din vei, og takler utfordringene p strak arm. Hindringene hopper du glatt over. Det er forskjellen p din nye og gamle vei.

Ingen styrer hvor du skal lenger. Du har revet deg ls fra fortidens mrke armer.Du mter mennesker p din vei som og forsvinner igjen, noen skal lre deg noe og noen skal du lre noe.

Du sprer ditt lys rundt deg og endrer hver meter av din vei, mennesker som lyser opp nr du passerer, mennesker som endret livsyn fordi de snakket med deg.

Mennesker som endrer sine liv i berring med din energi.

Du legger dine spor som en historie bak deg. En historie som ikke vil bli glemt. Ditt smil som rrte alle rundt deg som fikk alt til leve igjen.

Du har endret mer enn du forstr, du ser det ikke selv. Men de som s det vil for alltid se hva du gjorde p din vei i mte med de.

En engel p jord med en oppgave.

Oppgaven er og endre menneskene og livene dems. F de til se hva livet er og kan vre. For kunne kjenne en dyp glede de hadde glemt.

P veien til engelen strekker alle planter seg og alt levende i naturen. Alt vkner til liv, som i et eventyr endrer det seg.

Engelen gr snart videre for vekke og endre mer. Engelen opplevde stor smerte dette livet fordi hun skulle kunne se andre og gjenkjenne dems smerte lett.

Hun nsker at alle skal vre glade og ha det fint. Engelen tenker ikke p seg selv. Hun vet s altfor godt hvor vondt det er ha det smertefullt og vondt.

Hun gir av alt hun har, hun deler fordi hun vet s altforgodt hvordan det er og selv ha lite.

Hun gir av sin kjrlighet fordi hun selv har manglet den.

Mennesker som har lite er de flinkeste til dele.

Mennesker som har opplevd lite eller ikke noe kjrlighet er de som flittig gir kjrlighet.

Mennesker som har opplevd mye smerte og motgang er ofte de som smiler og gjr andre glad , fordi de selv vet hvor vondt det er og ha det slik.

Engelen reiser n videre p sin ferd. En ferd til nytt sted for kunne endre noe.

Engelen har et sterkt nske, og det er at verden skal kunne bli harmonisk og alle mennesker skal leve i fred.

VINDEN SOM HVISKER

Ting blir ikke alltid slik vi hper eller nsker. Vi klamrer oss noen ganger til hpet. At ting skal ordne seg eller g den veien vi hper. Og har lyst til.

Man tror det er det rette. Men tilslutt m man innse at veien gr videre. Ikke klamre seg til flere tomme hp. Det blir ikke slik vi har nsket.

Jeg har mange hp og nsket for livet. Og store ambisjoner. Som jeg har stor tro p. En av grunnene til at jeg nsker flytte er strre plass til alt jeg brenner for.

De gjelder slippe tak i det der man bor og sette fokuset 150% fremover. Da vil det rette stedet komme. Jeg fler jeg har satt dette fokuset. Og kjenner jo at jeg nermer meg.

Kanskje skulle jeg kun innom dette stedet og gjre noe med energien og dra videre. Det er min oppgave p denne jorden. Og endre energien. Jeg stabiliserer energien rundt meg.

Oppgaven er ferdig, det er p tide og reise. Koffertene er snart pakket og flyttebilen skal st klar. Jeg er klar for ferden videre.

Klar for leve mer og utvikle alle ideer. Jeg lar meg ikke lenger stoppe. Vinden hvisker til meg at nytt skal komme inn. Livet ditt skal endre seg n Line, det skal snus p hodet igjen.

Jeg er en utlmodig sjel, alt skulle helst skjedd i gr. Jeg har ventet og ventet p klarsignal for ferden videre. Jeg kjenner dette s sterkt. Det m snart komme en avgjrelse p et sted.

Jeg ser gjennom annonser hver dag. Jeg lytter og kjenner om jeg skal legge ut en annonse slik jeg gjorde sist. Det var enorm respons. Jeg nsker ikke et stillestende liv, jeg vil ha et liv u utvikling. Leve og fle at jeg lever enda mer.

Jeg river meg snart ls og begir meg ut p en ny ferd. Men kjre Univers vr s snill og send meg dette stedet. Jeg trenger ikke mer trening i tlmodighet, jeg nsker leve og gjre en masse. Jeg er ferdig og river ls mine rtter og str fritt og i fritt fall.

BAKSTELAUGET I MIN MORS OG FARS ND!

Min glede over mat kommer fra min foreldre, men og fra forfedre. Min fars mor dde da jeg var 7 r hvis jeg ikke husker feil. Jeg husker henne med glede. Det var mat og det var samlet familie. Hun var glad i mat. Jeg husker en gang hun var hos oss og jeg satt p hennes fang, hun hvisket i mitt re:hva for vi og spise? Hun var glad i mat og flink til lage mat. Min far var og veldig opptatt av mat og hadde sin spesialitet og det var stekte tomater.

Min mor var nysom og lagde mat s det ikke skulle vre for mye, mens min far hang over grytene og var redd det var for lite. Jeg har arvet min far der, jeg er og alltid redd det blir for lite: ).

Grisene som ble delt p kjkkenet fr jul. Spennende tid syns jeg. Jeg betraktet det hele p avstand. Kjkkenet var lite og det var vel mye slik p den tiden at barna skulle ikke vre i veien. Men jeg ville s gjerne vre med p kjkkenet. S nermet jeg meg drkarmen og s derfra.

Jeg fikk vre med noe, nr vi lnte kjttkverna av naboen og noen mtte sveive. Jeg sveivet. Lagde kjttboller til julesuppa. Plser, kvernet svinekjtt.

Jeg syns det var morsomt og hadde stor dragning mot kjkkenet. Jeg var ikke gamle jenta da jeg begynte bake egne deiger. Vi hadde noe matlaging p barneskolen. Veldig gy!

Jeg var ikke skoleflink, jeg hadde ikke ro til konsentrere meg og lytte. Men i fag jeg kunne bevege meg s stilte ting seg annerledes. I matlagning gjorde jeg det veldig bra.

Jeg okkuperte kjkkenet nr mamma og pappa var borte. Jeg bakte s mel skyene sto: ). Og mamma kommenterte jo selvsagt dette. Jeg slet med gjrbaksten husker jeg. De ble for harde og for tunge. Men jeg ga meg aldri, det samme med den perfekte sjokoladekake. Alt handler om timing og en slags flelse gjennom det man baker.

Med gjrdeig s ser jeg nr den er bra og ikke. Jeg har gjort det s mye at jeg ser hva jeg selv evnt gjr feil.

Jeg har kastet utallige sjokoladekaker. En kake glemmer jeg ikke, og m nermest gapskratte nr jeg tenker tilbake, for man mtte nesten bruke baufil p den. Men jeg ga aldri opp. Jeg ville lre meg den perfekte bakst.

Jeg drev meg fremover. Jeg har ftt mange rd av min mor. Jeg ville prve alt, og i starten da jeg var ung og kun 20 r. Flyttet hjemmefra og bakte ikke bare 7 slag til jul. Neida jeg ville prve alt jeg og hadde jo kaker i fleng. De gikk til fuglene restene. Jeg ga meg med det. Undige penger og kaste bort.

S kjre mamma og pappa dette Bakstelauget er i deres nd. Dere ga meg stor matglede. Min mor var et rivjern av en kvinne. Hagen full av vakre blomster, dyrket grnnsaker og poteter. Hjemmet fylt av duftende bakverk og deilig middag.

Dette var min trygghet i barndommen. Den var ikke perfekt. Men dette er gode minner for meg. Maten og gleden rundt det. Hva kan vre bedre enn komme fra skolen og kjenne duften av middag og nybakte brd?

Det var dette jeg nsket og gi mine barn. Og det ga jeg de. Tryggheten rundt at jeg alltid var der. For trste, for snakke sammen. For samles rundt mat. Det er noe eget ved lage mat fra bunnen av. Jeg arvet mammas hageglede og. Hva er en sommer uten blomster og dyrkede grnnsaker?

I dagens samfunn har vi glidd s langt fra det gamle. Jeg mener vi m tilbake noe dit. De gamle mat tradisjoner. Samles rundt mat. I dag er alt s hektisk og det er mye ferdig mat. Jeg tror at barn blir mye utrygge av dette hektiske livet mange lever og m leve for f endene til mtes.

Jeg mener ikke at vi m ha kjttkaker hver dag. Jeg er for nye retter. Men mat laget fra bunnen av. Ren mat.

Jeg tenker at vi Alle m og br begynne dyrke egne grnnsaker. Lage mer mat fra bunnen og ta mer vare p familien. Dette skaper trygget for barna. Og et bedre liv for alle. Mulig jeg er gammeldags. Men den utviklingen og trenden vi er i n er feil for oss. Vi lever ikke i takt med oss selv og omgivelsene slik det br vre.

—————————————————————————-

Begge mine foreldre er i dag borte. Bakstelauget er startet i dems nd. De ga meg matglede. De gjorde p et vis s dette prosjektet ble startet. Jeg har lrt s mye p min vei. Jeg nsker samle mennesker, jeg nsker lre andre om matglede. nsker vre der for andre.

Kanskje bakstelauget kan gi samfunnet inspirasjon til st mer sammen? Ta vare mer p hverandre. Samles rundt mat. Ta vare p tradisjoner. Bry oss mer om hverandre!

BAKSTELAUGET

Jeg vet hva mange tenker. Hva har hun startet n da: ). Ja dette er meg, jeg har s mye innenbords at det bare venter p komme ut. Jeg har med mitt klarsyn lenge sett at jeg samler mennesker. Jeg vet jeg har en oppgave her. Dele min visdom til de som trenger det. Endre mennesker med min energi. Du tror kanskje ikke at det gr. Ja det hres rart ut, jeg vet.

Jeg kan ikke endre alle, men kan jeg endre noe s har jeg jo utrettet noe. Jeg har stor livserfaring og vet hvordan det er og slite seg gjennom livet.

Mat er glede, livsglede, tradisjoner, kjrlighet og det og bry seg. Samle mennesker og dele mat. Lage mat sammen. Jeg blir selv utrolig glad av bake og lage mat. Jeg elsker og dele det med andre.

Bakstelauget er ikke slik at det vil ha samlinger kun for de som trenger en HND. Det er samling av mennesker som vil vre sammen og mtes. N er det ganske ny oppstartet. Jeg har mange baller i lufta. S fr man se hvordan det blir.

Bakstelauget vil lage oppskrifter og legge ut i gruppa. Jeg syns det er viktig og ta vare p mye av de gamle tradisjoner. Men syns det er utrolig gy og med noe mye matretter fra andre land.

Jeg er selvsagt grunnleggeren av dette prosjektet ogs. Jeg trodde vel for noen r siden at jeg ikke kunne duge som noen leder. Men jeg ser at jeg har mange at de tingene en leder br ha. Jeg er slettes ikke perfekt p noen mter. Men jeg ser mennesker som de er, jeg lar hjerte mitt styre livet mitt og veien.

Selflgelig skal bakstelauget bli stort! Jeg starter ikke noe som ikke skal bli stort.

Bakstelauget handler om medmenneskelighet for hverandre. Samfunnet m st mer sammen og samlet. Mange mennesker er ensomme. Eldre Vet ikke hva de skal fylle dagene med. De trenger noen snakke med. Det finnes et hav av behov.

Jeg er en utlmodig person og skulle jo helst ha startet alt i gr. Jeg har til tider for mye energi. Jeg prver roe ned og lytte til mitt indre nr og hva som er riktig. Jeg leter for tiden etter et strre sted og leie s vet dere det. Det m vre landlig. Jeg driver jo og skytsengelen firma og trenger plass for utvikling. For kunne ta imot kunder p et kontor. Og for kunne ha et sted og samle mennesker i dette prosjektet.

RO TIL OG TENKE VED SJEN

Blger som skvulper og slr mot stenene. Lyden fr meg p plass i meg selv. Den friske luften klarner hjernen. Jeg setter ting i perspektiv. Sjen er som en erstatning for alt jeg har mistet. Eller det jeg forlot for kunne leve. Jeg str veldig alene i livet. Sjen gir meg sttten og klarheten hodet mitt trenger nr det blir for mye.

En ensom vandrer p livets vei. Sittende p en sten ved vannet. Jeg ser utover, det er befriende. Jeg tenker over alle ballene jeg har i luften. Hvem skal jeg ta tak i og ikke?

Jeg har kun meg selv og stole p. Det er mulig ikke mange som forstr mitt engasjement for samfunnet. Jeg har lrt p min vei og lytte til hva som er rett for meg uten sprre andre. Fordi det er bare meg som vet hva jeg vil.

Jeg hadde en drm i natt, jeg s meg selv bake. Det er igrunnen ingen bombe. Men i drmmen s jeg ene hnden min tydelig. Det var en ring p den. Jeg gjenkjente ringen. Ringen jeg fikk av mamma og pappa til min konfirmasjon. Vet ikke om jeg har den lenger, mener jeg brukte den s mye at den rk av.

Jeg vknet p slutten av drmmen og de snakket til meg. De sa at ringen var kjrlighet fra de. De fortalte og at det var veldig riktig og starte dette bakstelauget. En ting er at det er viktig og bake for meg. Men det er og viktig for meg og samle mennesker. Jeg har jo sett det lenge. At jeg samler mennesker. Deler av min visdom. Som kom ut av en veldig vanskelig vei.

Jeg leter gjennom Finn og de automatiske annonsene for se om passende sted dukker opp. Jeg vet at det riktige dukker opp. Til riktig pris, andre siden har sagt det. At det vil dukke opp noe. Jeg tenker stadig p og legge ut en annonse p Finn selv. Slik jeg gjorde sist, venter jeg bare p klarsignalet i meg? Jeg har vel en flelse av at det er kun slik jeg finner et sted til rimelig leie. Og evnt strre plass og at jeg kan hjelpe huseier evnt for rimeligere leie. Ja og fortelle om prosjektet og bakstelauget og formlet med det.

Hadde jeg vrt rik hadde jeg vel kjpt meg en grd selv. Og startet opp mye, men verden er n engang slik at penger m man ha for komme noen vei. Jeg er n vant med dra meg fremover og jobbe hardt for hver Meter jeg drar meg.

Hadde jeg tenkt kroner og re i alt jeg gjorde hadde jeg vel muligens sittet bedre i det enn jeg gjr. Men jeg klarer ikke det. Jeg gir av det jeg har til overs. Jeg tar ikke betalt for alt jeg gjr. Det ligger ikke for min natur dessverre. Men jeg m jo tenke p det som skal inn pga firmaet og livets opphold. Det m jeg jo bare.

Imens jeg venter p at ting skal falle p plass s ser jeg hvilke baller jeg skal fange og ta tak i.

FNGAD I EN STORMVIND

Det kan ofte fles slik nr disse mrke stormene river, ja som jeg er fanget i de. Jeg forstr at dere ikke helt forstr kanskje hva jeg snakker om. Men for meg er det stormer med motstand fra mennesker rundt. Som vil ha meg der jeg er.

En energi mennesker sender ut. Jeg er slettes ikke A4 og kommer aldri til bli det. Jeg velger ikke samme lsninger som de fleste bare for vre innenfor. Da str jeg heller utenfor.

Livet mitt er i stor endring. Det syns kanskje ikke s mye utenp enda. Men det har skjedd store endringer inni meg. Det har jeg jobbet hardt for.

Jeg fler jeg har mistet mye av livet mitt fordi jeg valgte som jeg gjorde. Derfor er det s mye inni meg som vil ut. Ikke gi meg flere ideer, for jeg har mange selv.

Jeg vger kalle meg selv allsidig, for jeg er nysjerrig p alt. Jeg liker prver ut nye ting. Jeg nsker lre meg snekre. Jeg nsker lre meg s mye, jeg vil gjre s mye. Jeg har s mye ugjort at jeg aner ikke hvor jeg skal starte. Men det meste i livet koster penger. S der stoppes jo mye opp.

Men jeg henger ikke med leppa av den grunn. Jeg vger drmme og hpe p at drmmene mine skjer. Jeg tenker at jeg ser at det jeg drmmer om skjer der fremme. Og jeg gleder meg.

Siden jeg har flust av ideer og drmmer burde jeg sortere og sette opp hva som er viktig for meg og hva er mindre viktig. Sette fokus p det jeg virkelig vil.

Jeg har en drm og et fokus p mitt firma. Jeg har en stund sett etter strre sted. Men det er viktig at det er landlig og at det fles rett. Den siste tiden har det kjentes ut som om jeg flytter til hsten. Jeg ser hst, jeg kjenner reisen. Jeg kjenner det sterkere og sterkere. Men noe skal skje til hsten.

Da drar jeg med medvinden. Til et strre sted for utvikle firmaet. Det er slik det fles n, og jeg hper det er slik jeg n kjenner.

Jeg har s mye planer for prosjektet og firmaet. Jeg nsker samle mennesker, mennesker som er ensomme som sliter. Lage mat og samle. Hvis jeg kan endre noe i disse menneskene med min energi og min oppgave i livet. Og hjelpe mennesker. Men alt koster penger. Et sted og kunne ha det, og det og kunne ha tid til dette.

Jeg er kun ett menneske. Jeg m og leve og ha til livets opphold. Jeg lever ikke noe luksustilvrelse. Og det er heller ikke hverken mlet eller meningen. Jeg gir av det jeg har til overs. Jeg gir av min tid til mennesker jeg mter p min vei hele tiden.

Det er mennesker overalt som trenger en HND videre i livet. Livet handler ikke kun om meg.

Det er viktig at jeg og tar vare p meg selv. Dessverre er jeg god p glemme det. Men jobber med og lytte til meg selv og si stopp. N er det nok Line: ). S m man sette av tid for seg selv.

Det er ikke enkelt, nr man vet at man i det minste kan gi mennesker et dytt videre. Nr du fr en melding av noen som roper om hjelp. Da er det ikke lett og bare overse.

Livet mitt handler om hjelpe andre. S enkelt er det. Jeg gleder meg til kunne utvikle meg selv mer. Reise videre, komme igang og utvide prosjektet.

Prosjektet som startet av en grunn. Jeg nsker et varmere samfunn. Et samfunn som bryr seg. Mennesker som ser hverandre. Vi m begynne et sted. Alle m gjre en liten forskjell. Det vil gjre stor forskjell.

MASKENE SOM FALT Norges krisesenter

Noe som er litt tabu og snakke om? Ikke alle vet om at krisesenter finnes i Norge. For vre helt rlig m jeg si jeg ikke visste det fr jeg kom tilfeldig over det. Jeg er opptatt av bryte tabu grensene. Av vre rlig etter mange r med hundrevis av masker for beskytte andre. Grunnen til at jeg startet et prosjekt som heter TA MIN HND. Grunnen til mitt engasjement for samfunnet.

En flukt fra livet, en flukt fra maskene. Vel innfor krisesenterets lukkede drer. Sluser, et lukket omrde. Her er du trygg.

Drene lses bak meg, papirer skrives under p at du ikke har lov til snakke om hvem som du mter her.

Samtaler som utfres for se om du trenger komme inn og f hjelp. Jeg fortalte at jeg var s nede at jeg holdt p og ende livet mitt. Jeg var utmattet, redd og urolig. P dette tidspunktet s jeg ikke klart hva jeg hadde levd i. Traumene l for tykt. Jeg fikk beskjed om at jeg s veldig sliten ut.

Redselen rev og slet kraftig. Hva skjer n? Hvilke reaksjoner fr dette? Skyldflelsen som man sitter med uberettiget.

Redselen rev i over en uke fr den roet seg. Det er mye som begynner skje inni deg p dette stadiet. Du har dratt deg fra noe som er en bragd og komme ut av. Du tok skrittet over drterskelen. N gjenstr bare resten av ferden.

Krisesenteret er vel s og si aldri tomt, heller overfylt. Her traff jeg mennesker som hadde flyktet fra lignende liv. Vi fant sttte i hverandre. Fordi etter mange r med manipulering og drlig behandling tror du at du selv er skyld i alt. Fordi du har ftt hre dette veldig ofte. Og ting uansett hva det mtte vre blir vridd til din skyld.

De opererer veldig likt. Samme mter og drille deg rundt p. Spark, slag og voldtekter. De holder deg godt nede s du forstr at du ikke vil greie deg selv noen gang. De kontrollerer pengene, alt du gjr. Og passer p s du ikke avslrer noe som helst. Utad ser alt ut som et glansbilde. Skinnende vakkert med glitter p. Som en hvilken som helst familie. Men stopper du opp s skurrer noe.

De slutter aldri og ville ha kontroll over deg. De gjr det p forskjellige mter etter du er ute. Gjennom dine barn, s fr de kontroll ved og manipulerer de til at de sier alt hva som skjer i livet ditt. Og de er mestere p og formulere seg s de tror de vil ditt beste.

De er utslitte av forflge sitt offer. For de bruker alle midler. Mennesker rundt seg, Facebook osv.

Du blir sjelden fri fra de med det frste.

Mange m skifte identitet og flytte milevis. Det burde vel alle egentlig gjort. Siden disse vil flge deg p en intens mte til du dr eller dem dr. Nei de ser ikke ut som de er slike mennesker. Du oppfatter de som reneste engler. Men disse har ikke hvite vinger.

Nr de ikke lenger kan kontrollerer sitt offer blir de redde. Redde for sannheten som kommer ut. Som de har jobbet s hardt for holde inne. Den grusomme sannheten.

S de starter straks med og finne p historier for sverte offeret. Ofte har de svertet offeret i forkant for skjule seg selv, gjre seg selv til et offer. Men sannheten er motsatt. Alt de selv sliter med legger de p sitt offer.

De er de beste lgnere. De lyver uten nle, de gjr alt for dekke seg. Og dessverre tror mange p de. Fordi de er troverdige. De er vant med lyve fra de er sm. Mange har selv hatt vanskelige liv med misbruk og vold. De bare frer det videre.

Men det er ingen unnskylding for gjre andres liv til et helvete. Et liv i evig angst, redsel og smerte. Et liv som slettes ikke er noe liv. Et liv bak masker. Et liv som en slave fanget i en tyranni verden. De har manipulert deg s mange r at du tror p lgnene. Alt blir vridd om til overgripers fordel. Du tror du har skylden for alt. For konomien, for at venner forsvant, ja alt. Men sannheten er at du har kjempet for overlevelse.

Du er ikke deg selv lenger, men kun et skall som ikke lenger vger kjenne p innholdet i deg selv. For der inne ligger s mye tettpakkede traumer. At hvis du vger ta de frem i dette livet du levde ville du falt sammen for godt. Det hadde blitt for mye og takle.

Fasaden skinner til den dagen du har kommet deg ut. Da glir det blanke vekk sakte men sikkert. De kjemper for skjule. Finner p lgn p lgn.

Men en dag vil uansett alt rase. En lgn er ikke vanntett. Den vil lekke tilslutt.

Du som satt i situasjonen hvor helvete p jord var. HNDEN som aldri kom. Du har ftt erfare hva samfunnet er.

Vel ute av situasjonen og krisesenteret. Et nytt liv, en kamp for tilvrelsen. For det er slettes ikke over. Blikk som slenges din retning, rykter som gr. Mennesker vet ikke hva de skal tro. P lgnen eller sannheten? Hva er sant? Og hva er ikke sant?

Mennesker lytter ikke til seg selv lenger, s mange tror p lgnen. Den er enkel og tro p. Mest og snakke om, slarve om.

Du som offer mter p kjente etterhvert. De bare strener forbi, kanskje vet de ikke hva de skal si, kanskje tror de p lgnen og syns du et skrekkelig. Men de levde i ikke i dine sko. De har ikke kjent din smerte. r etter r.

Ofte blir offeret sittende alene, all familie snur deg ryggen. Her er beviset p at mange velger tro p voldsutveren.For voldsutveren har hatt det travelt mens du har slikket dine sr. Med spre lgner om hva som er sant. Og du der ute gikk rett p.

Ingen kan dmmes, men vi alle har et valg. Hvis vi vil ha et bedre samfunn m vi lytte til hva som er sannheten og lgnen. Lgnen kan velte et helt liv. Og det har den ofte gjort med mange.

Jeg takker ofte for min styrke som har kommet gjennom dette. For min evne til se det positive i livet. Min evne til skape meg noe nytt. Til se fremover, min kampvilje og min evne til se lsninger.

Ferden min siste mnd har vrt tff. For det er ikke slik at fordi om du er ute er alt over.

Men jeg har uansett vunnet, jeg vant livet. Selv om livet er tfft velger jeg hjelpe andre. Jeg har samlet verkty p min vei. Samfunnet engasjerer meg. Livet mitt handler fortsatt ikke bare om meg. Selv om jeg har mttet stoppe opp mange ganger for bare vre meg. For grte, ligge sammenkrllet og sove.

Jeg var utmattet selv p min ferd ut av krisesenteret. Jeg hadde lungebetennelse. Og en storm med innvendig smerte som ville ut.

Jeg kjrte meg selv hardt for greie livet. For holde meg oppe. Selv midt oppe i alt var jeg lykkelig. Lykkelig over frihetsflelsen jeg hadde i meg. Jeg svevde, endelig skal jeg leve. Jeg har feiret livet mange ganger etterp.

Jeg har lrt at livet er verdt og leve, jeg feirer livet hver dag. Endelig kan jeg puste, endelig kan jeg fle en frihet jeg ikke kan huske sist.

Du kan tro hva du vil, jeg har igjen satt p meg nye sko for veien videre. Srene blir mindre og mindre. Jeg har jobbet hardt med traumene. For min fortid er ikke min fremtid. JEG FEIRER LIVET! OG VEIEN VIDERE!

NR STORMEN ER IFERD MED OG BLSE OPP, OG LYSET SKAL TA OVER FOR MRKET

De siste dager har formen vrt drlig. Stemmen forsvant, jeg var tom for energi. Lagret var tmt. Stormen er i ferd med ta seg opp. Dere forstr ikke hva jeg mener med stormene.

Det har seg slik at nr lyse mennesker baner nye veier, snur seg fra de mrkere menneskene s kommer en reaksjon. Mrket kommet fra flere hold. De som har kontrollert og vil fortsatt kontrollere. Men nr de ikke lenger kan kontrollere pgr svertekampanjer.

Fra mitt ststed og slik jeg ser alt gjennom dimensjoner ser jeg sort storm imot meg. Alts som at det blser og at vinden er sort. Jeg kjenner det kalde som river. Som suser rundt meg. Det mrke vil ikke ha det lyse. Jeg er p et vis en fredskjemper. Det hater mrket, de liket drama,lgn og utnyttelse. Mrket har villet herske. Men jeg kjemper for at lyset skal vinne. Og egentlig har lyset vunnet. Mrket bare skriker de siste skrik.

Jeg vet ikke om dere forstr noe av mine forklaringer rundt dette. Mrket vil trykke ned, fortelle meg at jeg er gal, fortelle at det jeg gjr er feil.

Men jeg lar meg ikke knekke. Stormen fr bare rive. Enda er den mild.

Liggende og hvile i dag s jeg plutselig lys strler inn i rommet. Det var fysiskt umulig hvis ingen sto med noe utenfor. For solen var p andre kanten. Selv om jeg ser mye andre ikke ser s sjekker jeg og ut om jeg ser rett. S jeg tittet ut, men s ikke noe som kunne lage strlene. De var veldig rene og hvite. Et tegn p at lyset tar over.

Jeg baner vei? Ikke slik du ser det kanskje. Men med prosjektet baner jeg en vei, men ogs med det andre prosjektet som kalles bakstelauget. Noe jeg kjenner jeg vil videre utvikle.

Jeg har store ambisjoner. Ikke om eie et slott og diamanter. Jeg har store nsker for Norge. For samfunnet. For menneskene!

Dette misliker de mrkere sjelene/menneskene. Ja du fr tro hva du vil. Det er slik jeg har lrt dette fra andre siden.

Det er ikke ukjent at mennesker som baner veier mter motstand. Hvorfor vkner ikke Norge? Jeg nsker samhold. Uansett om du er hvit, sort, rd eller rosa i huden.

Kan du klare legge fra deg fordommene for religion?! Religion er det som har laget krig. Jeg er heller ikke enig i all religion. Men i mte med mennesker ligger ikke det imellom. Jeg snakket med en ung mann som var kurder fra Iran. Han sa mye er s overdrevet. Vi er ikke slik de sier. Kjente jeg ble lei meg for disse menneskene.

Vi dmmer nord og ned, media blser opp, finner p ting og vi gr rett p. Det er usigelig trist. Jeg er glad i Alle mennesker jeg. Uansett hudfarge.

Jeg tenker det er grunner for at mange har flyktet fra sine land. Universet prver lre oss, at vi skal godta hverandre som vi er, strekke ut armene og st samlet. Neida vi reagerte med hets og hat.

Tror de fleste snart br vite at media lager falske innlegg. Kun for selge. Og det et som om det Norske folk henger i flagget sitt og skriker: dette er landet vrt forbaska pakk, se og ha dere ut.

Den barmhjertige delen av s mange har visst ddd ut. For meg viser dette hvor primitive vi er. Jeg opplever i mte med mennesker fra andre land at de er flinkere til dele, til holde seg samlet. De str sammen mange av de.

Mine meninger og nsker for samfunnet lager storm. Jeg gir meg ikke av den grunn.

HVORDAN OPPLEVES TRAUMER?

Traumer er opplevelser/hendelser hvor du nermest gr i sjokk. Eller hendelsene er s grusomme og voldsomme at det legger seg raskt et mrke over hendelsen like etterp. Kropp og sjelens forsvar eller overlevelsesinstinkt. Dette skjer med mennesker i krigsituasjoner. Men og med mennesker i andre situasjoner og liv de lever.

Traumer er opplevelser du ikke husker. Du husker de egentlig, men du har lagt de vekk og mrke lag dekker de. Fordi opplevelsen var mrk.

Den dagen de begynner komme opp ser du frst mrke som ligger over det du husker. Du kjenner smerten, sjokket over behandlingen. Opplevelsen, men samtidig lurer du p hvorfor du ikke ser opplevelsen klart. Den som utfrte handlingen p deg ser du ikke klart. Du har fortrengt dette s godt du klarer.

Traumene kommer nr som helst. Angstanfall p flere timer. Det mrke, det vonde setter seg i brystet, s nr traumene kommet frem i dagen gir det utslag i angstanfall. Selv gikk jeg nesten i bakken flere ganger nr jeg jobbet p hotellet. For traumene kom frem i lyset. Har jeg opplevd dette? Innbiller jeg meg dette? Og hvorfor skjer alt i mrket?

Det skjedde ikke i mrket, men lyset ble sltt p i hendelsene etterhvert. Alt det mrke som hadde ligget over livet mitt gled vekk. N husket jeg og s jeg. Traumatisk opplevelse i seg selv.

Jeg ble svimmel og kvalm og mtte lpe p toalettet. Jeg visste hvordan jeg skulle behandle meg selv. Jeg renset meg selv og pushet ut lagene som traumen hadde lagt i meg. Det som satt i brystet mtte og ut. Da roet alt seg. Jeg fortsatte nr jeg kom hjem.

Man blir sliten etter en slik seanse. Det tar krefter, jeg var utmattet. Men ville ha hotelljobben og sto p som bare det. Jeg var lykkelig og glad selv mitt oppi alle traumer og utskylling.

Det kom hendelser p hendelser. Jeg falt nesten helt sammen noen ganger i fortvilelse. Hvor mye ligger det her? Tar det ikke snart slutt? Jeg orker ikke mer tenkte jeg, jeg er sliten av jobbe s hardt.

Jeg ser tilbake n, jeg forstr ikke selv hvordan jeg har klart dette. Jeg var oppe 5 p morgen for komme meg til hotellet. Det var vinter og den verste vinteren jeg kan huske med mye snfall. Ufremkommelig mange dager. Jeg var s sliten, men jeg kunne ikke kjenne for mye p det.

Men siden jeg hadde startet et nytt liv og var glad pga ga det meg energi.

Men for et kjr. Da traumene roet seg. Jeg fikk beskjed av andre siden om at det ikke var mer. Sank jeg sammen. Jeg tenkte jeg mtte gjre et grep. Jeg flte hotellet tok altfor mye energi, det gjorde NAV ogs. Jeg flte de satt p skuldrene mine.

Jeg sto p for jobb p hotellet. Uten hell, men jeg skulle ikke vre p det hotellet. Det var en lring jeg skulle gjennom.

I dag er alt mye bedre, jeg driver selvstendig.

En ting jeg har slitt med noen r er hukommelsen. Ikke at jeg ikke husket noe. Men enkelte ganger klarer jeg ikke huske sm ting som jeg vet veldig godt. Fr var det verre, det var som om hodet mitt var tomt noen ganger. Som jeg gikk i en slags tilstand hvor jeg ikke klarte ta imot noe info eller ikke var tilstede. Dette varte ikke lenge av gangen, Men var srdeles ubehagelig da jeg var redd omverden merket det. Men de gjorde ikke det. De trodde vel bare jeg var glemsk.

Jeg har fortsttt at dette har med traumene, opplevelsene. Det og jobbe s hardt i s mange r for holde seg oppe. Det er en tff kamp.

Jeg har slitt med konsentrasjonen. Men fler ting er i ferd med bli bedre. Jeg ser alt klarere n. Hvorfor ting har vrt som de har vrt. Jeg har forsttt at jeg er mer enn jeg trodde. At jeg har livets rett. At jeg kan gjre mye bra for mange.

Det er grunner for at jeg har vrt gjennom det jeg har. Jeg skal hjelpe mennesker. Alt jeg har vrt gjennom gjr at jeg ser de raskt. Jeg gjenkjenner meg selv. Og det er det mange trenger, at noen forstr hva de har vrt gjennom. Hvordan de skal lse det og hvordan komme videre.

KJRE GUD HJELP MEG

KJRE GUD HJELP MEG

(Jeg vil starte med at jeg skriver mye p bloggen som er fortid. Jeg har stor skrive trang. Jeg kjenner jeg p et vis m f det ut. Dette er mulig siste rest av det gamle. Men ogs fordi jeg vil dele med omverden, fordi mye er tabu og snakke om. At det for det der ute finnes HP. Jeg har det bedre enn jeg har hatt det hele livet. S fordi om dere leser om mine opplevelser er det ikke N. Jeg har startet et nytt liv.)

—————————————————————

For mange r siden ba jeg til Gud om et bedre liv. At livet mitt skulle snu. Noen r etter ba jeg til Gud for slippe vkne. Jeg ba om f d. Jeg ville ikke leve, jeg hadde mistet troen nesten p mennesker. Jeg foldet hendene mine p rommet jeg levde i en vanskelig situasjon. Kjre Gud jeg ber deg, la meg slippe vkne i morgen. Vr s snill, hvis det er slik at vi har fri vilje s velger jeg meg vekk fra dette livet.

Jeg var redd, utslitt, og vknet hver morgen med sterk kvalme og redsel. Jeg var skuffet fordi jeg vknet. Jeg ville ikke vre her. Hvorfor lyttet ikke Gud til meg. Og hva pokker skulle jeg med de forbaska evnene hvis jeg ikke kunne f viljen min gjennom.

Ja jeg var sint, kampviljen l i mrket. Den seilet ikke lenger rundt og ville opp. Den dalte og satt fast i det seigeste mrke.

Livet er over tenkte jeg. Livet er ikke mer. Jeg delegger andres liv. For det er akkurat det man tror etter s mange r med mye rart tytende i ra om hva man er.

Jeg ba Gud om hjelp, kjre Gud hjelp meg! Jeg s ingen ende p situasjonen. Eneste enden jeg s var og ende mitt liv.

Alene p rommet, et liv gjennom et vindu. Livet foregikk utenfor. Ingen s ingen hrte. Blader fra trrne som raslet. Vinden som suste forbi. Mennesker som var opptatt med sitt.

Kvalmen var dyp. Jeg orket knapt spise. Jeg som er fdt med en lidenskap for mat. All livsgnist var nesten borte. Jeg ble nesten borte. Livls i blikket, bl ringer under ynene. Jeg prvde ikke sulte meg ihjel, men kvalmen og redselen tok overhnd.

Alle klrne hang. Jeg var rund fr, jeg trstespiste. Dyvet smerten i livet. N datt klrne nesten av meg.

Lengselen i meg rev, det gjorde samtidig redselen og frykten. Lengselen etter frihet. Redselen fordi jeg var redd hva som kunne skje.

Det er skambelagt og nske ta sitt liv, det er feigt. Det er mye negativt snakk rundt de mennesker som har hatt tankene.

Jeg har reflektert mye over mitt liv og spurt meg selv hvorfor om mye. Jeg er penbart en dame som elsker livet.

Jeg var sliten av kjempe. Jeg hadde klatret fjell hele livet. Jeg visste ikke lsningen ut. Jeg s den ikke. Fokuset p lsningen blokkerte. Redselen for hva som kunne skje p vei ut. Jeg tenkte alle hadde det bedre uten meg. Jeg er uansett ikke verdt noe. Jeg var vant med hre r etter r at jeg var skylden i det meste. Kort fortalt og uten flere detaljer jeg ikke trenger nevne.

Hva var jeg egentlig verdt? Ikke noe i mine egne yne. Jeg var utslitt av spillet. Spillet som gikk p glatte fasaden. S ikke noe skulle syns utad. Spille den sterke kvinnen som hadde det s fint i livet sitt. Alt var LGN. Jeg var lei av lgn. Lei av og alltid f skylden for alt.

Derfor forteller jeg min historie. Fordi jeg ser skjebner Som min overalt.

Alvdalsaken er ikke unik. Dere tror at dette skjer sjelden. Men det gjr det ikke. Misbruk er utbredt. Mor og far som misbruker barna sine.

Noen barn frer det videre, ikke alle, men noen. Ikke alle arver mnstrene.

Dag ut og dag inn med overhengende angst. Barn som dde i mors liv pga slag og spark.

Et liv som er et liv i et mrkelagt fengsel. Gitter som ikke er fysiske. Men de er der fullt likevel.

Alle som har levd i vold vet hvor vanskelig det er komme ut. P krisesenteret sa de det var en bragd i seg selv og komme seg dit.

S du der ute som tenker, hvorfor kom hun seg ikke bare ut, s enkelt er det ikke. Husk at det ligger en sannhet bak 4 vegger som voktes. Og vaktholdet er sterkt og har lange antenner for hva som er i ferd med skje.

N takker jeg gud for kraften han ga meg til snu ting inni meg s jeg fikk kraft til komme meg ut.

TAKK for et nytt liv!

SAMTALE MED GUD

Et liv i lyset, et liv i pur sannhet. Gleden i livet.

Hva er gleden i livet? Hvordan ser man den?

Jeg ser gleden i livet klarere enn noen gang.

Uansett Om livet mitt var et helvete fr. S har jeg selv snudd alt.

Jeg vil referere til Petter Stordalen som jeg anser som en meget pen og klok mann. Du m bare se det for deg. At det blir bra, at du klarer det. Det kjente jeg meg igjen i. Noe inni meg sa at livet mitt skulle bli bra. Da jeg snudde alt inni meg og bestemte meg for leve s jeg fremtiden foran meg lys.

Jeg tenkte at jeg har styrken, jeg har motet, jeg m bare ikke lytte til de p sidelinja som vil ha meg i det mrkeste mrke.

I dag hadde jeg dype samtale med Gud. Han startet med stormen jeg skal mte snart. Det vil komme store blger som endrer livet mitt for alltid. Det blir tfft sa han. Men du er sterk Line, du greier det. Du er rustet til denne ferden.

Du skal endre mye du Line sa han. Jeg vet, jeg har blitt vist det fr. Jeg tenker ikke noe srlig p det. Men jeg brenner for endre.

Gud snakket om maten min, min evne til samle mennesker. Det er ikke slik jeg ser det som en evne, men mer et nske om samle mennesker. Jeg nsker mennesker skal st sammen.

Mat samler mennesker, jeg lager mat fra hjertet. Og det og glede mennesker med god mat gjr meg glad. Mat binder mennesker sammen. Kan du tenke deg hvor hyggelig det er og sitte sammen mange mennesker og nyte mat? Det binder oss sammen. Det samler, man hrer til noe.

En av grunnene til at jeg startet Bakstelauget. Fordi mat samler mennesker. Og jeg kjenner at dette er et prosjekt som ligger under mitt andre prosjekt TA MIN HND prosjektet.

Jeg vet jeg har evnen til endre mennesker. Dems syn p livet, gi de livsgnist og glede. F opp ynene p mennesker s de snur livet.

Jeg er ingen magiker. Det handler om at jeg nsker mennesker skal ha det bra. Det er det min energi utstrler og dermed pvirker. Ja det er en oppgave jeg har p denne jorden.

Jeg skal endre, jeg skal f opp ynene dine om hva livets verdier er. Livets verdier er og ta vare p hverandre. Man skal dele, hjelpe hverandre. Og vre der for hverandre.

Jeg brenner for en mer samlet nasjon, et mer samlet Norge.

Jeg er en kvinne med store ambisjoner. Men det er viktig og sette ser store ml og se de for seg, ja at det blir stort. Se for meg at jeg endrer mye.

Gud viste meg mye i dag. Han kom ned til meg og ikke jeg til han. Han viste meg hva som skjedde rundt meg. Han ledet meg rundt, rdet meg. Vi snakket en del om den ferden som kommer. Jeg hadde hpet livet skulle vre uten flere stormer n. Jeg er sliten av de. For livet har vrt en kamp fra ende til annen. Vil det liksom ikke ta slutt?

Jeg vet jeg er rustet. Men likevel, jeg m liksom motivere meg selv. Line du klarer denne stormen hvis den endrer noe til det bedre. Ikke bare for meg, men for veldig mange. Og jeg m si til meg selv at jeg klarer det. Jeg str sttt.

Ja s var det dette med at jeg str veldig alene. Jo jeg har bundet meg et nytt nettverk. Men familie er jo noe grunnleggende og den sttten som kanskje burde sttt deg nermest nr livet har vrt s tungt.

Men nr det er sagt har jeg vel alltid vrt en out sider i livet. En person som bare prvde tilpasse seg. Men som egentlig ikke passet inn. Jeg flte meg aldri som andre. Det gjorde vondt.

S p en mte har jeg alltid sttt alene. Det er ikke noe nytt. Familie jeg smaker p ordet, det er et ord som jeg tenker betyr og st sterkt samlet, i tykt og tynt. Men sannheten er at slik er det ikke alltid.

Mange har fasader, later som de er samlet og sterke for skjule grusomheter bak 4 vegger. Et spill, et ondt spill.

Blodsbnd hva betyr de? De kan bety alt eller ingenting. Noen ganger m de brytes fordi energien blir feil, fordi man blir bundet til mye mrke.

Jeg skal fortelle dere noe, Gud forbredte meg p at all familie ville snu meg ryggen nr jeg kom meg ut av livet jeg levde. Jeg ble forbredt mange ganger, de viste meg filmer og fortalte meg. Jeg var forbredt, men likevel blir man sret. Jeg er en kvinne som alltid har et hp om endring. Men noen ganger m man innse at ikke alle klarer endre seg.

Gud sa til meg: Line du har stor styrke som har klart komme deg ut, samtidig drive et prosjekt for hjelpe andre. Din styrke skremmer mange. Fordi de selv ikke har den. Men jeg syns det var vanskelig se. Det handler og om at de ikke forsto mine valg.

Hva hadde jeg valgt? Jeg valgte flykte ut av et helvete som nesten tok mitt liv mange ganger lpet av de rene p forskjellige mter. S skal man bli dmt for at man har levd i et helvete? Hvor er logikken henne her? Jeg har reflektert og tenkt mye.

Jeg valgte slippe tak i alt. Jeg starter p nytt n tenkte jeg. Blanke ark og fargestifter. Jeg skal forme et nytt liv. Nye deltagere og med et fantastisk innhold med de riktige verdier.

Du skal ikke skille deg ut i dagens samfunn. Du skal ikke vise at du kan noe, eller at du vger noe. Ikke fortelle om dine evner, da har vi grunnlag til kalle deg psykisk syk.

Jeg har vget. Ja jeg vget noe halsbrekkende da jeg satt i situasjonen. Jeg fortalte en sannhet jeg s i verden. Det raste inn p siden min, det var flere 100 000 mennesker. Jeg ble slaktet, jeg ble rost at mennesker p meldinger som flte jeg snakket sant og at jeg vget.

Vet du hva? Ei skrev til meg og akkurat den meldingen husker jeg best, hun skrev: Line du er modig, jeg jobber selv i helsevesenet og er psykolog. Slik vi jobber ville vi jo ftt deg lagt inn for si dette. Men nr du snakker er det noe som forteller meg at du snakker sant. Det er skremmende fortalte hun. Fordi idyllen rundt det vi tror og tenker Norge er brast.

Jeg hadde ingenting og tape, jeg satt i en situasjon jeg flte meg lst i. Hadde myndighetene hentet meg s ja hva s? Jeg str for det jeg sa. Jeg gjr det enda!

Jeg var ikke redd. Jeg var mer redd i situasjonen jeg satt i. Jo da jeg fikk hre s ra flagret av mine nermeste, men jeg sto rakt.jeg trakk det ikke tilbake. De skremte meg med at de n kom til hente meg. Jeg trakk p skuldrene og brydde meg lite. Hva hadde jeg og tape? Jeg har visst dette lenge. Flere r faktisk. Jeg kjenner nr noe er feil bak fasader. Jeg fr filmer om hva som egentlig skjedde. Mennesker blir skremt av det. Jeg forstr det. Vi vil tro at alt er vel. Alt er rosenrdt i Norge.

Men hvorfor skulle de hanket meg inn? Det er liksom ytringsfrihet, og som norsk statsborger har man vel lov til og si at dette skurrer eller her skjedde noe annet enn de sier. N var nok jeg vel rett frem i min utalelser. Jeg ser den. Og jeg skremte vettet av mange som ikke vil se sannheten i verden og mange ble sinte.

Jeg forstr alt sammen, jeg ser reaksjonene. Jeg selv ble ledet av andre siden til gjre det innlegget. De fortalte meg at det ikke skulle st lenge ute.

Jeg fikk meldinger i ukesvis etterp. Sinte mennesker, mennesker som stttet meg. For hvem hadde fr vget dette? I et pent innlegg p Facebook. Visst levde jeg sa i en svrt vanskelig situasjon. Men jeg var ikke gal slik noen forbinder eller forbandt meg med gal pga dette.

Men jeg skal fortelle dere at noen og fortsatte eller begynte flge meg av de som var sinte. Inns de sannheten? Jeg reflekterte, alt har en mening. En slik uttalelse og folk blir frst redde, s sinte ogs begynner de og tenke. Tenk om hun har rett? Tenk om hun virkelig ser dette? Nr du taler fra hjertet og sannheten gjr det noe med mennesker. Det er slik endringene starter.

Men fortsatt er det mange som ikke tror p oss med evner. Vi er fortsatt uglesett. Jeg er ferdig med ferden med prve bevise for andre hva jeg ser og ikke. Jeg har ikke behovet. De fr tro eller ikke. Det betyr ikke noe.

Det viktige er at jeg kan lede mennesker rett vei eller ikke.

Det er mye i verden jeg ser, og byrden med se alt er ofte tung og bre. Fordi jeg ser hele verden og hva som er feil. Det er som om evnene gir meg en oversikt over jorden og hvordan den har det. Vi tar ikke vare p jorden vr. Jeg m ofte skyve mye vekk, ha fokus p at jorden er i endring. For det er den.

Jeg er ikke s annerledes enn andre. Men universet ga meg evnen til se lenger enn de fleste. Og livet ga meg evnen til se mennesker som den de er. Jeg har lrt hva kjrlighet er selv om jeg selv har opplevd svrt lite av det. Men mine dtre er det mest vakre jeg har og eier. Ingenting kan bety mer enn de. De er mine diamanter. Jentene lrte meg jo hva kjrlighet er.

Jeg er ikke redd dems kjrlighet. Jeg er redd andres kjrlighet fordi livet trkket meg hardt ned. Det elske er en risiko slik jeg fler det. Men jeg har noen indre kamper og overvinne og vegger og rive. Det er ikke bare en person som har sret meg. Det ble veldig mange p en gang. Dermed lager man beskyttelse rundt seg.

Men jeg har likevel vrt glad i mennesker fr og. Jeg har evnen til se det gode fr det drlige. Noe som gjorde at jeg havnet der jeg levde. Men n etter alle disse rene. Ser jeg mennesker raskere og alle bitene.

Alle mennesker har noe godt i seg. Vi har alle vr lring p livets vei.

DEFENISJON P GALSKAP? TA MIN HND prosjektet. Fokus p et varmere samfunn

DEFENISJON P GALSKAP

Jeg skte p definisjon av galskap. Dette var dette over fra Wikipedia som kom opp. Komiskt egentlig, hva dagens samfunn og ser p som gal. Alts kaller meg gjerne selv gal jeg. Fordi jeg ikke gjr som alle andre.

Det dagens samfunn dmmer ut ifra er at du ikke gjr som andre, du velger andre veier, du vger. Jeg har vget mer enn de fleste. Jeg vget rope om hjelp p facebook. Dagens samfunn har ansvarsfraskrivelse som tema. Ingen har noe ansvar ikke for noen eller noe. Vi visste ikke at du hadde problemer. Vi visste ikke at du slet. Jeg kan le av det n, men da var det ramme alvor. Hvorfor jeg skriver om dette? Jo fordi dette er sannheten! Roper noen p Facebook uten at det er ndvendig?

Men selvsagt har vi hver og en ansvar for oss selv og. Men noen ganger i livet trenger man en HND. For klare komme seg ut av noe som er svrt vanskelig.

Jeg er opptatt av samfunnet fordi det har blitt s kaldt. Som skrevet over ansvarsfraskrivelse!

Ingen hadde noe ansvar, ingen tok ansvar. Ingen tok noe grep. Vi vil ikke blande oss. Jeg er rystet! Hvorfor sa du ikke at du hadde det vanskelig? nei du skrek p Facebook du ja, men vi forsto det ikke da heller. Ikke nr kg raste og du s elendig ut heller.

Eller forresten: vi var opptatt av oss selv, s vi s deg ikke. Vi har igrunnen aldri forsttt deg s derfor hjalp vi deg ikke heller. Du har jo alltid klart deg selv og aldri bedt om hjelp, s trengte du det n? Hvorfor sa du ikke det?

Komitimen er kommet, jeg ler av det n. Men da lo jeg ikke. Jeg prver bare lre dere noe av min vei.

Glem min historie, jeg skriver dette s dere kan lre. Fordi det finnes et hav av mennesker som ikke roper som meg engang. Men jeg m bruke min historie som eksempel. For dette var min lring. Jeg skulle starte dette prosjektet for opplyse mennesker om hvordan samfunnet er.

Neste gang er det du som roper om hjelp. Forstr du hvor jeg vil? For med mine jenter nr de var sm snudde jeg alltid situasjonen mot de nr de var dmmende mot andre.

Det blir ikke noe bedre samfunn av at vi ikke ser hverandre, at vi ikke hjelper hverandre mer. Jeg ser ensomme mennesker hver dag. Overalt ser jeg de, det svir i hjertet, jeg skulle nske jeg kunne hjelpe alle. Det er ikke det prosjektet handler om. Det handler om vekke mennesker. F alle til hjelpe noen, at alle kan bry seg litt mer.

Jeg tar det som et kompliment og bli kalt gal. I dagens samfunn er det definisjon p at du vger og g andre veier enn de fleste. Jeg vger fortelle min historie. Jeg bruker den fordi jeg vet feks det og nesten ha klart ende livet er skambelagt og tabu belagt tema. Man er slettes ikke gal fordi man nesten tok sitt liv. Det er et resultat av stort press i lang tid og skyldflelse. Og selflgelig kan det vre mange andre grunner.

Hadde legen min flt jeg var renspikka gal og ustabil hadde han nok klart ftt meg gjennom til psykolog. Men to avslag gadd jeg ikke mer. Jeg spurte om psykolog ogs etter runden som varsler, for f ting ut. Men fikk hre at jeg hadde en sunn tankegang og et riktig syn p det hele. Ja er det noe jeg har lrt meg er det og sette livet i perspektiv.

Men etter alt jeg har vrt gjennom i alle disse rene hadde jeg vel ikke regnet med avslag p psykolog. Min kontakt p krisesenteret sa: Line du er s sterk at du klarer dette du. Jo da, men jeg trengte f ut s mye.

Men jeg kan takke min nermeste og beste sttte spiller i dette. Hun er gull verdt. Hun ser meg som jeg er og har vrt gjennom mye likt. For snakke om det og f det vekk er viktig.

Jeg nsker et mer vkent samfunn. Mindre selvsentrert. Mindre ego, mer mennesker som hjelper hverandre.

Vi m begynne se hverandre. For et tryggere samfunn. Det hjelper ikke sitte med hendene i fanget og tro samfunnet og verden endrer seg selv. Politikerne har et ansvar, men vi har og et ansvar alle og enhver av oss.

Denne forbaska ansvarsfraskrivelsen er jeg lei og hre om. Nr du fr hre om en nabo av deg som dde og l dd i ukesvis hva tenker du? Ser du dine medmennesker? Nei. Tipper unnskyldningene hagler rundt slike tilfeller.

Vi s henne aldri, vi ville ikke forstyrre henne, vi trodde ikke hun var syk, vi trodde hun var p ferie.

Hva med banke p dra og hre om alt er bra? Forstr dere hva jeg mener? Mange gjr dette, men vi er ikke mange nok. Alle m vkne!

Mange eldre er svrt ensomme, dr alene uten bli funnet uker etterp.

Alle har ikke familie i ryggen av forskjellige grunner. Ikke alle er fdt i en familie hvor de blir forsttt. Vi er alle ulike, og bra er det. Men alle burde hatt samme oppfatning av hvordan vi br endre samfunnet.

Mange eldre har et elendig kosthold. Hva med og gi litt mat p dra? Dele av det du har. S enkelt kan det vre.

Det handler om se hverandre

Det handler om bry seg

Det handler om hjelpe hverandre

Det handler om dele

Da vil samfunnet endre seg!

Vil du det? Eller vil du fortsatt sitte med hendene i fanget?

HVORDAN G VIDERE NR MAN ER SRET

Nr du har forlatt hele ditt gamle liv er det alltid en grunn for det. Jeg forlot deler av det fordi jeg s at jeg ikke kunne leve slik lenger. Det handler tilslutt og leve eller ikke.

Jeg vget meg mot strmmen lenge. Men den stormen jeg opplevde da jeg ikke gjorde som andre sa lenger er den tyngste stormen jeg har sttt i. Jeg var ikke meg selv, jeg var bare biter av meg selv. Hengende i en tynn trd med livet.

Steget ut av det gamle som jeg kjempet knallhardt for komme meg ut av. Og oppleve at s mange vender en ryggen er tfft. Jeg er av den oppfatning at det er umulig og ha full kjemi med alt og alle. Men ikke den minste sttte og oppdrive fra noe hold. Var svrt srende. Men jeg s bildet klarere og klarere etter som tiden gikk etter jeg kom meg ut.

Jeg ser alt klart n. Hele spillet, menneskene som ikke vil se sannheten. Mennesker som tror p lgnen.

Jeg er en person som str for sannhet. Jeg eier ingen sannhet, men jeg vet godt hva mitt liv har vrt.

Jeg sitter ved stranden, jeg har lagt nesten all fortid bak meg, jeg har kjempet med nebb og klr for holde meg oppreist. Klare meg uten NAV. Klare meg uten nesten noen som helst. De fleste har familie i ryggen. Jeg kan med rene ord si at jeg ikke har noen. Jeg er ikke redd, men kjenner at fortiden har sret meg kraftig.

Mange er ikke det de utgir seg for. Mange blanke fasader. Jeg ser lett bak de n. Jeg har lrt.

Vil jeg noen gang klare g videre? Jo jeg har gtt videre. For all del, men vil jeg klare involvere meg feks i et nytt forhold? En familie? Eller er man delagt for livet, svaret er jo at dette ikke er enkelt, men at dette og m legges bak til fortiden.

Det ligger og mye skam bak. Fordi nr s mange snur en ryggen tenker man at man selv er ond, at man selv er skyldig. Jeg gjorde det, sterkt sret av dette. Og ja jeg tenkte og hva andre ville tro. At jeg er en dame som er knekkende gal og ingen vil ha med gjre.

Jeg slet i starten med tanken p at ingen har sett hvem jeg er. Kan s mange vre s blinde? Er det ingen som ser hvem jeg er og hva jeg str for? Jeg har alltid hjulpet andre, alltid sttt p for at andre skal ha det bra. Til hvilken nytte?

Hva gjorde jeg galt? Svertet for livet. For noe jeg ikke engang har gjort.

Ja mange rykter svirrer, jeg vet. De gnager ikke lenger. Jeg knekkes ikke av det. Jeg har begynt og bli vant med det.

Men tankene om refleksjonene om livet svirrer. Jeg jobber med at jeg er sret. Det siste sret. Slik jeg ser det n. Det at s mange vender en ryggen kan knekke hvem som helst. Men jeg valgte og st oppreist.

Jeg er veldig glad i mennesker, s jeg m over den siste biten og redselen for at s mange skal vende meg ryggen igjen.

Livet ga meg prvelser. Harde prvelser, jeg er glad jeg lever n, en stund var det ikke slik.

Men alt er en lring. Jeg m slippe siste bit. Ha troen p mennesker og det har jeg, jeg har bare satt opp en vegg imellom for beskytte meg. Jeg er i ferd med rive veggen.

For jeg nsker leve 150% ikke 99% . Jeg har jobbet hardt for komme hit. Og det er ikke over.

STEG FOR STEG OG SJEL TIL SJEL

Kjre Petter Stordalen det er kanskje ikke i bunn og grunn store forskjellen p oss to. Er det derfor jeg er s fascinert av deg. Denne energi klumpen som hopper opp og ned og roper ut.

Jeg blir s gira av hans innlegg. S nr noen jeg kjenner minnet meg p boken hans s tenkte jeg, ja den m jeg lese. Tiden var inne slik jeg ser det.

Boka er lettlest i mine yne. Elsker mten han forklarer p og ser ting. Ikke minst den rligheten jeg fler gjennom det han skriver.

Jeg har grsset meg gjennom halve boka. Mye treffer meg rett i hjertet. Fordi det er en sannhet.

Jeg er selv full av energi og har ofte mye rare ideer i hodet. Ikke alt blir satt i live. Er det dette jeg skal endre n? Vge enda mer.

Jeg har evnen til snakke med andre menneskers sjel. Der kommer sannheten. Nr jeg sto foran boka i bokhandleren var det som jeg fikk en sjelelig kontakt med stordalen. Han sa: Line du vil kjenne deg igjen i boka. Det er jo ikke boka som snakker med meg, men man fr en slags kontakt p et annet plan. Jeg ser stordalen som en pen mann. Slettes ikke dmmende p noen omrder, ikke slik jeg ser det.

Han fortalte meg mer nr jeg kom hjem. Han sa: alle kan starte et firma Line, men ikke alle klarer utvikle og drive det til noe stort. Han fortalte en del mer, faktisk om mitt firma og hva som er bra.

Det jeg kan fortelle han sa utenom var at jeg skilte meg ut, er ikke A4 og vger mer enn de fleste.

Ja takk for samtalen stordalen.

Er det n i kveld jeg er glad for evnene mine. Samtaler med mennesker p et annet plan.

Skremmer det deg? Jeg bruker det i jobbsammenheng. Fordi din sjel kan fortelle meg sannheten om hvorfor du sliter.

Om du tror p det eller ei er ikke relevant. Det er mitt liv og mine opplevelser.

N koker hodet mitt! Av ideer og ting jeg har utsatt.

KJRE NORGE IKKE LEGALISER NARKOTIKA!!!

Ganske hrreisende at mange vil legalisere Narkotika. Jeg m si jeg blir stum, men samtidig tenkende. For hvordan skal vi f bukt med all narkotika hvis det legaliseres?? Alts jeg bare sprr! Hva tenker dere?

S er det veldig mye skrevet om hvor bra cannabis er. At det nermest er legende. Kjenner mageflelsen min roper!! Hallo hvem later som om dette er bra? Jo mulig den cannabis oljen hvor selve dopet er fjernet kan vre noe. Aner ikke. Jeg bare fler alt skurrer.

Vet du hva jeg tror? For det er som om Norge snart har funnet ut av narkotika er sunt. Jeg tror at det finnes andre ting som kan erstatte cannabis feks for de med parkenson.

For bare snakk med noen som jobber med helsekost i Norge. Jeg har hrt flere sagt at noe som virkelig har funket har blitt nektet tatt inn i landet igjen. Og dette er naturlig. Vil ikke landet ha friske mennesker?

Mange tjener p narkotika. Det er store penger det dreier seg om. Og de som er involvert er flere enn vi tror og ser. Strmmen med narkotika flyter av flere grunner. Men en av grunnene tror jeg er korrupsjon.

Mange tar gladelig imot en slump penger og slipper dopet over grensa. Jeg regner med dere forstr hva jeg mener.

Legalisere dop vil fre til en eksplosjon. Det finnes ingen grenser lenger. Jeg blir sint og forbanna! Hele landet kommer til ende som neddopet.

Hvem skriker hyest her? De som bruker det selv eller de som tjener p det? Begge deler antagelig.

Det er en kjent sak at mennesker som er avhengig av dop ofte ufarliggjr det.

Forstr ikke at noen kan tro at det og legalisere lser noe som helst.

S dere som styrer dette landet br virkelig tenke dere om. For i det hele tatt komme p tanken og legalisere kan jeg ikke forst.

Jeg er jo ikke enig med ledelsen av dette landet. Resultatet av politiker sirkuset er jo snart sirkus i hele Norge.

Vi trenger ikke hundre partier som str og skriker sine meninger til hverandre som apekatter i ringen i sirkuset.

Det Norge trenger er et utvalg mennesker som leder landet fra hjertet. Som gjr at alle i Norge str sammen. Ikke alt dette spriket vi har i dag.

Norge trenger trygget, samhold og riktige LEDERE.

SOM EN VILLKATT P NYE VEIER

En villkatt p nye veier. Katter er selvstendige og einstinger. De gr mykt frem, lytter kun til sitt indre om hva den skal og ikke. Lar seg ikke Styre av andre. Men samtidig trenger alt og alle at noen bryr seg. Ogs villkatten.

Komisk sammenligning : ) ? Ja vet. Men noe i meg sa at det finnes likheter. Jeg har slikket mine sr fra fortiden siste mnd. Jobbet hardt for at fortid er fortid og ikke skal vre med videre i min fremtid.

Denne helgen har min avdde mor og far vrt en del hos meg. De sto foran meg, igjen festkledde. Line kan du ta deg tid til og snakke med oss? Ok jeg satte meg og lyttet.

Line vi er s stolt av deg. Det du gjr og det du har klart. Disse mnd har vrt tffe Line. Vi av alle har sett det. Alt du har hatt og tenke p. Samtidig alt du har bearbeidet og dratt opp firmaet ditt. Du har klart det sa de. Du har vrt gjennom tffe prvelser og tester. Du besto de alle Line.

Jeg grt og grt, det var som om noe bare lsnet fra meg. De sa det ville bli lettere n.

Andre siden sa fr denne uken at Line til helgen vil du fle en lettelse. Da snur alt. Du skal ikke bekymre deg. Alt vil g din vei.

Alt tunge strev er n lettere... Puh! Det fles som om jeg hele livet har kjempet for holde hodet over vannet. Som om livet har vrt en kamp. Og at mye av de kampene er over.

Jeg har vrt lykkelig disse mnd. Men det er ikke dermed sagt at livet ikke ga meg prvelser. Jeg har grtt mang en tre. Men klart og snu det, ingen skal stoppe meg, ingen skal knekke meg! Fortidens spkelser som stadig har trukket i trder for f meg ned.

Line du skal ikke tro du kan noe, Line du er ikke verdt noe, du klarer det aldri Line, det firmaet kan du glemme, Line du gjr s mye rart, du er syk, hun m legges inn, etter hun startet firma er du annerledes, hun har blitt gal, spkelsene fra min fortid. Som ville jeg skulle vre der de ville.

Ord fra mennesker som holder sannheten skjult. Som er redde, usikre og pfrer andre det de selv er. For selv innrmmer de aldri feil. Andre har feil, ikke de.

De som ville ha kontroll, de som ikke vil at sannheten skal ut.

Ingen kan noen gang styre denne villkatten. Jeg er MEG n. Ingen skal noen gang igjen plassere meg i et bur.

Jeg er en fri katt, kanskje jeg aldri vil bli stedfast? Bofast? Kanskje jeg skal vre en vandrende katt? P livets vei. Derfor jeg vil bare videre og videre? Fordi man har p et vis vrt lst inne s stor del av livet, at man vil vandre for oppleve og se verden og leve.

Jeg har lrt hva livet er. Jeg har lrt hva livet kan gi meg. Ja visst er jeg et vanlig menneske som faller sammen og fler ting blir hplst. Men jeg snur det over natten. Bretter opp ermene og gr ls p fremtiden med liv og lyst.

For er det noe jeg har naturlig i meg s er det et positivt sinn. Jeg gr ls p problemer med iver og lyst. Fordi jeg syns det er givende og finne lsninger.

Jeg lrte av min vei at det og leve i nuet er viktig. For jeg mtte ta yeblikkene for klare se lyset der fremme.

Dere vet jo at alt lys forsvant. Det verste jeg har opplevd. At denne jord kunne bli s vanskelig leve p. At et tau kunne endt alt sammen. Jeg prvde ikke lenger bare holde hodet over vannet, men hodet over denne sorte gjrma.

Jeg eier intet hat, jeg kan ei heller dmme. Dette var min lring.

Og ja jeg lrte enormt. Ikke minst om hvem jeg er. Hvilken styrke jeg har. Som snudde alt alene. Uten en eneste HND. Nr alt hp var ute.

Jeg klapper meg selv p skuldrene. Jeg klarer akkurat det jeg vil. Jeg er hyst oppegende og har et klart perspektiv p livet. Jeg er slettes ikke psykisk syk. Som enkelte ville ha det til. Nr jeg var p krisesenteret for klare komme meg videre. Trodde noen p ryktene om at jeg var innlagt. For en lgn.

Jeg fikk tilogmed avslag p psykolog fordi de mente jeg ikke trengte det nok.

Hadde jeg detaljert hva jeg har vrt gjennom i mitt liv hadde dere sittet sjokkert tilbake. For alt l som sorte traumer i mitt sinn.

S avslaget p psykolog er hrreisende. Men jeg satte meg ikke ned av den grunn. Jeg bare inns at da er det noe jeg skal lre her.

Jeg jobbet og jobbet med mine traumer. Det var knalltfft, for nr traumene lsnet var det som om lyset ble sltt p. Og jeg s opplevelser klart. Jeg ble svimmel, Kvalm og gikk nesten i bakken. P jobb p hotellet lp jeg p toalettet og satte meg til det gikk over. Jeg var totalt utmattet da jeg kom hjem. Havnet p sofaen sammenkrllet og sovnet med trer p kinnet.

Jeg renset meg selv med mine evner, jeg skyllet traumene ut. P kveldene hadde jeg ofte noen timer med kunder. Mine problemer mtte skyves til side. En god egenskap jeg har. Godt lrt inn p veien min. Jeg har aldri satt meg selv frst. Men i mitt arbeide med mennesker m mitt legges til side.

Alt handler om fokus. Fokus frem! Jobb deg frem, skyll ut, grt det ut. Ferdig med en opplevelse, neste opplevelse kommer frem, samme oppskrift. F det ut! Fokus frem. Jeg minnet meg selv p hver dag at fremtiden er fokuset, fortiden har vrt, uansett hvor ikke det var har det vrt. Jeg kan ikke reise tilbake og gjre om. Jeg godtok min fortid. Jeg tilga meg selv for at jeg tillot meg og bli pfrt s mye smerte og lidelse.

Alt er en prosess. Steg for steg, men jeg skulle raskt gjennom dette. Det var mlet. For jeg vil ikke bruke mye av mitt liv p dette.

Viktig del av dette er og innse at jeg selv og lot meg. Jeg lot flere ha kontroll p meg. Bruke meg, manipulere meg. Slik er det, og s m man ta stegene videre.

Jeg har jobbet mye med og slippe tak i min fortid. La det renne av meg.

Fremtiden for mine ftter, jeg er gira p livet, jeg er gira p alt det gode i livet. Det handler ikke om luksus. Det gode i livet er de sm vakre yeblikk. En solnedgang og soloppgang. Vakre steder som naturen byr p. Eller grnnsakene jeg har dyrket, nr det popper opp agurker, squash, chili, tomater, sukkererter og urter jeg har plantet. Det gjr meg s glaaaad!

Eller samle mennesker rundt god mat. Det er livet! Mat er kjrlighet og omtanke.

Vis dine medmennesker at du bryr deg. Jeg vet alt om rope p en HND. Jeg gikk lenger enn de fleste for hjelp. Jeg lrte at samfunnet er iskaldt. Mennesker lytter ikke til sitt indre om hva sannheten er. De sluker lgner rtt.

Mange mennesker sliter i Norges land. Hvis vi alle ser litt rundt oss vil det gjre mye. Vis omtanke!

STA SOM ET ESEL, HAR JEG BESTEMT MEG S HAR JEG!

Noen ganger gir jeg meg over av min egen stahet.. He He. Jeg m bare le, jeg har alltid hatt en stahet i meg. Jeg er da fdt i tyrens tegn: ).

Jeg merker standhaftigheten sterkt etter jeg fikk bli meg selv helt. Ingen andre enn meg bestemmer over meg. I en samtale i dag med en venn merket jeg det veldig. Nermest s sta at det ble komiskt. S m jeg le selv og: ). Men viktige kunne le av sine egne dumheter.

Vi snakket ang flytting og ny bolig. Strre plass til firmaet. Jeg setter meg noen ideer og ml. Og grunner til hvorfor det skal vre slik og slik. Jeg liker andres innspill og syn p min fremtid. Siden jeg og har klarsynte venner lytter jeg faktisk til de. Men noen ganger er jeg ikke til rokke. Som en saltsttte som ingen kan flytte.

Jeg tror jaggu jeg har de horna : ) He He. De kommer frem nr noen prver fortelle meg noe jeg ikke vil.

Men tyrer er tlmodige og snille og. Jeg kan vre ekstremt tlmodig. Men og fryktelig utlmodig. Jeg er utlmodig rundt et nytt sted. For jeg higer etter utvikle meg mer. Jeg vil frem og opp!

Uten denne evinnelige staheten som er mer en fremtreden i mitt nye liv hadde jeg vel ikke vrt der jeg er.

Mottoet er og aldri gi opp! Du klarer akkurat det du vil! Hvis du vil det nok!

Sta som et esel, ser jeg opp mot stjernene. Uten staheten, sterke viljen og optimismen hadde det neimen ikke gtt.

Jeg ndde mitt frste delml. Jeg har satt meg et nytt. Hodet triller nermest av noen ganger fordi jeg har hundre tusen ideer som skal sorteres. Ikke alt blir noe av.

Men jeg vet jeg trenger plass til samle mennesker, i kurs og i prosjektet.

Driver man er firma og prosjekt oppover m man tenke lsninger og man m fokusere p utvikling. Jeg er en person som liker gjre mye forskjellig. Sitte p rumpa liv er ikke noe for meg.

Jeg har og bestemt meg for endre noe i samfunnet og i Norge. Det er et ml jeg ikke gir opp. Folk fr tro hva de vil. Jeg vet hva jeg vil og nsker.

Jeg vil gjre en endring. Jeg nsker og bevisstgjre og vise mennesker hvordan vi br leve. Slik samfunnet og Norge skal flyte.

Takket vre at jeg er fdt i tyrens tegn og mine medfdte ( snille horn). Jeg stanger ikke hvis jeg ikke m :-) He He.

HIMMELENS HEMMELIGHETER

Englene spiller instrumenter, himmelens trompeter. Flyter med fortryllende lyd.

Engler som forteller at feiringen er nr.

Kom Line vi skal vise deg noe. Himmelens trapper s langt yet kan se. Skyer s myke som bomull.

Gud som str verst og smiler. Line vi har ventet p deg. Du er lite her for tiden. Du jobber s du glemmer og ta vare p deg selv.

Line himmelen vil bermme deg. For ditt arbeide. Fordi du leder mennesker riktig vei og via ditt hjerte.

Gud gir meg et hjerte av gull. Han holder rundt hnden min i det han legger det i hnden min. Line alt gr din vei n. Det blir mindre slit etterhvert.

Gud viser vei med hnden sin bakover, jeg ser engler p rad og rekke bortover. Se Line hva du har i vente. Jeg har sett det jeg n ser lenge. Jeg kjenner trene presse p, halsen blir tykk. Trene triller, Gud tar min hnd og tar meg med bort. Line dette er betalingen for alt strevet, blod, trer og lidelse.

Han sier: Line husk alltid og dele med andre. Det er viktig vise menneskene. Ellers vil aldri noe endre seg.

Han forteller meg en del annet. Det er som g gjennom livets bok. Mitt liv, i Guds rike.

Gud ber meg se opp, jeg ser bare masse skyer jeg, jeg titter og lurer p hva han vil vise meg. Jeg ser engler sveve rundt med instrumenter og spille. Nei n ser jeg penger dale ned.

Penger har aldri vrt det viktigste for meg. Men de er ndvendige for leve p denne jorden. De kommer n forteller Gud. Men husk dele. Det vil jeg alltid gjre.

S ser jeg min mor og far, i samme ty som i domkirken. Det blir feiring n Line forteller de. M si jeg er usikker p hva jeg skal feire? Dukker det opp nytt sted og bo? Strre plass s jeg fr utviklet firmaet? Jeg er ndt til finne et strre sted for ke innkomstene.

Gud forteller meg at det lser seg, du trenger ikke bekymre deg Line. Dette vet du, ja jeg vet, men er n bare et menneske jeg ogs.

Det danses og spilles rundt meg, jeg bivner alltid de vakre Hellas inspirerte syler i himmelen. De er s vakre, en innramming til alt det andre vakre.

Jeg mter flere avdde slektninger, min bestefar som har sittet ved sengen min i lengre tid fr her. Han satt med bibelen i hnden og med Kristus slvkorset. Han satt der for gi meg styrke. Hver kveld satt han der. Enkelte ganger s jeg han g inn p rommet mitt nr jeg skulle legge meg.

Kjre bestefar mitt forhold til deg var s og si ingenting da jeg var liten og ung, det var som om vi ikke hadde et eneste Glimt av kjemi. Jeg holdt meg unna, jeg har alltid forsttt nr noen ikke liker meg. Jeg holdt avstand.

Men vi har alle vr lring, og du er tilgitt. Du er tett med meg fra andre siden. Du har stttet meg og gitt meg styrke. Min ferd har trengt det.

Nr du s jeg ikke trengte deg s mye lenger ved min side hver natt la du fra deg bibelen og slv korset p stolen og sa til meg: Line det er over n. N blir det lettere.

Himmelen og Gud det str meg nrt. Hadde jeg ikke hatt de p min ferd hadde jeg ikke klart det. Min kontakt med andre dimensjoner gjr livet rikt. Vi er aldri alene selv om det fles slik.

Gud kommer og tar min hnd igjen. Line n skal du sove og i morgen skal alt fles bedre. Du vet at du nermer deg et nytt liv, ditt hjerte vet det. Men Line du er s opptatt at du ikke klarer ta det innover deg. Stopp opp litt n og se deg selv og, ikke bare alle andre.

I natt skal du drmme om livet ditt som kommer n. De drmmene husker du nr du vkner med et smil om munnen.

Takk Gud, takk universet for den gode energi p min vei.

SENSITIV EN GAVE? ELLER EN PLAGE?

Noen ganger har jeg nsket bare ikke fle noe som helst. For selv om jeg stenger’ meg av kommer mye inn likevel. Fordi andre siden vil fortelle meg noe. Line se her, denne damen sliter. Kjenn p hva hun har inni seg.

Line vi skal fortelle deg hvorfor denne personen har drlig karma, hva hun har gjort for f det.

Det er som om jeg noen ganger bare vil holde meg for rene, eller bare stenge av hele greia. Iblandt blir det bare for mye. I mte med mennesker som har slitt mye eller som sitter fast i mye fra fortiden.

Blir det som et stort sppelass og kjenne p i mte med de. Jeg bruker sppelass som et eksempel fordi de ikke har klart komme seg videre fra fortiden. I mte med de, alts korte mter. Klarer jeg ikke sortere raskt nok og etter mtet er det som alt jeg tok inn blir med meg. Det henger ved meg til jeg fr sortert. ja hun sliter med det. Jeg summerer liksom opp opplevelsen. Aldeles ikke vondt ment, men andre siden trener meg.

Jeg kan i mte med andre mennesker som er styrt av andre kjenne ubalansen og forvirringen. Fordi de ikke selv vet hvem de er.

De mennesker jeg mter som har mindre ballast som de drar med seg er lettere og lese kjapt. Lesingen forteller meg om de trenger forlses fra mennesker i fortiden eller om de trenger renses raskt.

En tur p noen timer i Oslo tapper meg. I dag ble det s mye info og beskjeder fra andre siden. Sorte fugler varslet visuelt og i kirken. Det var enormt mye og fle p. Ogs fordi jeg fikk info om mitt nye liv. Det var mye som skjedde p en gang.

Mennesker jeg mter s tar jeg rett inn det de fler. Jeg merker lett om de liker meg eller later som. Jeg merker og maskene. Jeg har vrt gjennom mye selv dette livet og gjenkjenner mye av mine egne opplevelser.

Jeg kan bare bla p facebook s ser jeg baksiden av manges liv. Jeg gjenkjenner maskene, bildene man later som om livet er fantstisk og det er akkurat det motsatte.

Vi er lykkelige, vi er forelsket, vi har det kos, vi er de beste for hverandre. Alt er et spill, en fasade. Bak fasaden er bildet et annet. Jeg kjenner trene, frustrasjonen, smerten og lidelsen. Jeg har vrt der selv. N er livet mitt annerledes.

Jeg vger si jeg har det helt for jvlig, men livet mitt er ingen skinnende blank flate lenger. Masker har falt, jeg er meg. Syns facebook er artig jeg, jeg har funnet venner fra langt tilbake. Men Facebook er og en fasade for mange. Mange viser et liv som ikke er slik det egentlig er. Men de kan ikke dmmes, for de viser livet sitt slik utenom Facebook og.

Jeg vet alt om dette. Hele livet mitt og min hverdag ser jeg menneskers liv i fortvilelse. Jeg vil s gjerne hjelpe mange, men jeg er bare en person. Men det er jo mange andre som hjelper andre og. Men vi er fortsatt ikke mange nok. Jeg ser mennesker overalt som kan trenge en HND. Jeg ble udelt en GAVE. Det er og se bak fasader. Jeg ser det kanskje lettere enn deg.

Derfor vil jeg og fortelle hvor viktig det er at vi stopper opp og lytter. Jeg skulle gjerne endrer hele verden p en uke jeg. Men der gr jo ikke. Det gjr meg s vondt at andre lider.

Jeg merker det raskt. Smerten i ditt hjerte.

Jeg gjr hva jeg kan for mennesker jeg mter. Merker jeg at det er noe jeg kan lse i. S gjr jeg det umiddelbart etter mtet, fordi jeg er ledet til hjelpe andre. Jeg gjr det fra hjertet. Fordi jeg vil deg vel. Jeg ser det gode alle mennesker har i seg, uansett hvor dumme ting vi har gjort s er vi mennesker som lrer p vr vei.

Min sensitivitet er til bde glede og besvr. Alts jeg er glad for hjelpe andre. Men noen ganger nsker jeg bare flykte og vre i fred. Og ikke kjenne p s mye. Naturen er jo dit jeg ofte flykter. Sitte og hre p blgeskvulp. Hre vinden ruske i trrne.

NR BLGENE ENDRER LIVET

Jeg har vrt gjennom mye denne uken. Andre siden har frt meg gjennom noe de kalte en fdsel til noe nytt. Det er en krevende prosess. Det er som en blge skyller vekk resten av det gamle. En flsom prosess.

Mye beskjeder og mye og ta imot. Andre siden kjrer meg til tider hardt. Mye testing, mye beskjeder.

I dag skulle jeg til Oslo. Det ble en flelsesladet tur. Jeg har lenge flt meg tiltrukket av domkirken, men aldri vrt i den. Jeg grss nr jeg nermet meg den. Hva skulle jeg n f inn? Klokkene ringte nr jeg gikk oppover kirkegulvet. Jeg hadde stpels p hele meg. Det raste inn med beskjeder, jeg s sorte skikkelser overalt. Jeg mtte sette meg, samle meg. Da sto min mamma og pappa foran meg og de var festkledde.

Kirken ga en helt spesiell ro. Et nrvr av lyset og universet. Jeg tente lys fr jeg gikk og skrev en lapp som Ville bli lagt frem til Gud.

Jeg skrev at jeg ba om styrke til reisen min.

N hrtes jeg Erke kristen ut, det er jeg ikke, men livet mitt har vist at det finnes s mye mer enn mange ser eller tror p.

Denne kirken fler jeg omfavner alle, her er det ingen som blir dmt for den de er. Rom for alle.

P vei ut av kirken mtte jeg Snsa mannen. Han satt i rullestol, jeg ble igrunnen bare stende og mpe og ville ikke bry han. Men selv om jeg ikke snakket med han fysisk hadde vi etterp en sjelelig samtale. Hvor han fortalte meg noe spesielt. Men det holder jeg for meg selv enda.

Jeg er p vei inn i noe nytt, det har jeg kjent lenge. Og merket jeg stadig har nermet meg. Men n har mitt nye liv blitt ringt inn. Jeg reiser videre, jeg har selv nsket dette. Fordi jeg nsker utrette noe og endre noe i samfunnet. Da m man ha fokus frem. Og ikke la mennesker p sidelinja distrahere deg.

Vil du endre livet ditt m du rette fokuset frem. Hva andre mener om dine drmmer har ingen betydning. Det er ditt liv!

HVA ER LYKKE? HVORDAN BLI LYKKELIG?

Jeg tror mange tror at alt detter i fanget p de, ja og noen ganger gjr det faktisk det. At mirakler skjer, at noe eller noen kommer vr vei og snur livet vrt.

Men hovedsakelig er det du selv som skaper din lykke. Din innstilling til livet. Gr du rundt og henger med hodet? Fler livet er dritt, klager p naboen og alt annet? Det er du som tar valget. Hjelper lite og skylde p noen.

Dagens samfunn er styrt av mye feil verdier. Vi er ikke bra nok hvis karakterkortet er full av 6ere. Vi skal bo p flotte steder, eie den dyreste bilen, de dyreste klrne og de dyreste interir tingene de flotte merke butikkene tilbyr.

Alt skal skinne, det er vel ut med shabby chic. Jeg er en evig shabby chic eller hvordan det skrives: ). Jeg elsker mbler med sjel. Men blander gjerne inn noe nytt. S hrte jeg noen si: Line shabby chic er ut. Og hva s??? Nei det bryr jeg meg lite om.

M vi leve etter samfunnets standard? Denne boksen som sier at vi er normale og vellykkede??? Slitsomt sprr du meg. Jeg vil hverken vre normal eller eie de flotte merkene som plasserer meg i en A4 boks.

Nr jentene min var sm og lagde riper i bordet sa de: mamma det gjr jo ikke noe for du har shabby chic. .. He He. Ja enig! Vi tler noen riper.

Ja tilbake til at du skaper din egen lykke. Det jeg mener med det jeg forklarte over er at vi har for mye fokus p det dyre flotte.

For meg har mine jenter vrt mitt strste fokus helt siden de kom til denne verden. Aldri har jeg satt meg selv frst. Det ville ikke vrt riktig.

Jentene er gleden i livet mitt. Men jeg syns og de sm gleder rundt meg gjr meg lykkelig.

Vi m falle litt tilbake, lykken ligger i de sm ting rundt oss.

Vr glad for det du har, gled deg over det. Da tiltrekker du deg mer. Sett fokus fremover istede for bakover.

Noe Som er viktig er at du tenker at du er lykkelig der du er n. Du har det som trengs. Du blir ikke lykkeligere av en rdyr veske. Hvis det er den du fokuserer p.

Gled deg over leve, puste og nyte de sm ting.

Noen vil si at jeg ikke har mye i livet. Stende alene og p egne ben. Men jeg fler jeg har mye. Jeg har frihet, jeg puster, jeg ser de sm ting, jeg har fokus fremover p firmaet og prosjektet, gleder meg over livet, livet danser!

HAR IKKE BEHOV FOR OG GI DEG BEVIS

Stdighet, ro i sjelen, lang lring har gitt meg tro p hva jeg kan og ikke.

En lring f kan forst. Min kontakt p andre siden og gjennom alle dimensjoner universet har.

En reise gjennom et vanskelig liv. Bare jeg kan forst de fotspor jeg har gtt. Slik er det.

Jeg respekterer alle mennesker. For jeg vet at alle har sin reise p denne jorden. Jeg respekterer at mennesker syns det er vanskelig tro p det jeg driver med. Jeg bare gr videre. Jeg er vant med det.

Men kjenner jeg iblandt blir sliten i hodet. Kan du bevise, kan du bevise, kan du bevise, kan du bevise. Kan du bevise at du er klarsynt? Kan du bevise at du er ditt eller datt.

Jeg har dessverre ikke behov for det. Jeg vender kinnet til. Kjenner at jeg har ikke behov for bevise noe som helst.

Andre siden er ikke enig i alt jeg gjr, du er stolt sa de. Hva? Ser de ikke hvem jeg er, trenger de bevis? Ja jeg er muligens stolt. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg kan. Men jeg mener hvis mennesker tviler p evnene mine fr de g videre. Finne noen de stoler p.

Meldingsboksen min renner ned av meldinger av mennesker som vil bestille, som har hrt om meg. Det er nok for meg.

Det tok meg lang tid og legge ut kunders tilbakemeldinger ogs. Jeg flte ikke behovet, var drlig p sprre om det. Jeg var konsentrert om arbeidet.

Men andre siden ba meg gjre det.

Beklager, men nr noen ber meg om bevis p mine evner ruller rullegardinen ned. G videre! Jeg har dessverre ikke behov for overbevise mennesker, jeg kan heller bruke tiden p og hjelpe noen gratis den tiden.

Penger er faktisk ikke alt.

UNNSTOPPABLE

Reisen gr raskt fortsatt. Ikke mange tilbud p boliger, men neste skritt er og legge ut p Finn .no. Det var det jeg gjorde sist hvor det raste inn. Man nr utleiemuligheter du ikke hadde gjort ellers.

Jeg er en helt annen Line enn jeg har vrt dette livet. Jeg nsker rase gjennom livet i stor fart. Og ingen kan stoppe meg. Jeg lever fullt og helt i egen kraft. Fri som Fuglen som flyr til nye muligheter. Til nye steder, for utvikling. Ett fritt liv! P mine premisser!

N er jeg den jeg egentlig skulle vrt hele dette livet. Livet kan vre store prvelser. Nr du har ndd bunnen er det sannelig bare en vei og det er opp. Egentlig ga jeg aldri opp. Jeg ndde bunnen for forst at jeg mtte finne styrken til komme meg ut. Lsningen til ett nytt liv.

Jeg lever og puster, jeg visste sannelig ikke at livet kunne vre slik.

Det jeg vil lre andre av min reise er at du greier akkurat det du vil. Hvis du kjemper for det. Jeg er p vei oppover det hyeste fjellet du kan tenke deg n. Og ingen kan rive meg ned. Jeg klatrer bare videre for jeg hrer bare p mitt indre. Ikke p de p sidelinja. De lever ikke mitt liv. Jeg er p vei mot enda mer i livet, jeg skal fylle livet med de vakreste farger. Jeg skal bruke min lring og hjelpe andre mennesker.

Nr jeg er oppe p fjellet kjenner alle mitt navn. Ikke fordi det er viktig at jeg er kjent. Men det har med det jeg vil formidle til alle der ute. De gode verdier i livet.

Du syns jeg har store ambisjoner? Skal jeg fortelle deg noe jeg ikke knapt har sagt til en sjel. Da jeg var liten visste jeg at jeg ville komme meg langt dette livet. Jeg s det. Men trodde vel ikke helt p det da. Oppigjennom livet ble jeg stadig vist at jeg talte til mange mennesker. Tilogmed at jeg sang. Skal ikke pst at jeg er noen god sanger.

Men jeg har sett min fremtid hele livet. Den viste meg en lykkelig Line. Den viste at jeg skulle endre noe i samfunnet og i verden.

Jeg gr min vei med respekt for andre mennesker. Jeg er ikke dmmende. Alle mennesker har noe godt i seg. Vil man opp og frem br man g med lyset og ha med hjerte i det man gjr. Da kommer du dit. Vent og se, jeg skal vise dere.

Du trenger ikke tro p meg. Alt som trengs er at jeg tror p meg selv.

Hilsen den USTOPPELIGE Line skytsengelen.

TRENGER PLASS FOR UTVIKLE FIRMAET

Hei! Du der ute, du vet kanskje om et sted p landet ullensaker omegn. Til utleie, jeg leier n tre roms leilighet, men trenger egentlig strre plass for utvikle firmaet mitt. Evnt et kontor jeg kan bruke.

Firmaet mitt er et spirituelt arbeide. Jeg driver i tilegg et prosjekt som heter TA MIN HND. Som handler om vise mennesker at vi m hjelpe hverandre. Dele og vre medmennesker. Jeg hjelper mennesker videre i livet. Mange mennesker i dagens samfunn nsker ikke leve. Jeg strekker ut en HND til de. Og de fattige.

Jeg er ei dame p 47 r. Masse energi, selvhjulpen, selvstendig, liker skog og mark, er kreativ, lsningsorientert, elsker lage mat, elsker hagearbeid, veldig glad i dyr og har selv en liten hund og katt. Jeg er ikke redd for ta i et tak. Fysiskt arbeid liker jeg. Jeg er til stole p.

Hjelper gjerne til mot lavere leie.

2 voksne jenter har jeg som vil vre hos meg noe annenhver uke.

Har du noe du vil leie ut som du tror kan passe meg? Kontakt meg.

Mobilnr: 97779824. Eller send meg melding. nsker kun serise hendvendelser.

Det er viktig for meg at det er landlig. Jeg trenger naturen rundt meg. Og for mine dyr.

ASKEPOTT OG DRMMEN OM LIVET

Tornerose sov i hundre r. Askepott ble reddet fra Sin onde stemor. Eventyrene kan finnes igjen i det virkelige livet. Andre siden har flere ganger p min vei kalt meg askepott.

Et liv bak fire vegger. Askepott har sot i sitt ansikte. Kanskje som en maske. En maske som skjuler smerten en innskrenket frihet er.

En maske for smerten, en for lidelsen, en for skuespillet, maske for blmerker, maske for all annen vold som skjules.

Askepott var og mye i skogen. For f puste, et lite pusterom. Der hennes venner i skogen var. Askepott gjorde alt for at andre skulle ha det bra. Hun var uselvisk og et lite ego. Ingen belnning for hardt arbeide. Ingen ros, ingen kjrlighet. Ikke satt pris p for den hun var.

Askepott var kjrlig og elsket alt rundt seg. Hun drmte om lykke og frihet. At en dag skulle hun bli lykkelig.

Hennes stemor var ond, hadde stort ego, tenkte kun p seg selv. S ikke at askepott hadde det vondt. Askepott ble brukt for sin godhet. Tvunget til oppgaver. Tvunget til gjre som de sa ellers straffet det seg. Stemoren og dtrene trykket henne ned. Viste tydelig at hun ingenting var verdt.

Alt skjer p mye samme mte i det virkelige liv. Det finnes mange askepotter i Norges land.

I hp om bli reddet, dag ut og dag inn i ett voldelig hjem. Venter p at mennesker skal rekke ut en HND. Se hva som skjer eller forst at noe er galt.

Mange i samfunnet ser bare seg selv og sitt. De ser ikke askepott. De er opptatt av det materielle. Derfor bruker jeg Gucci vesken som et eksempel.

Jeg bruker heller de pengene p noen som trenger det. Det er totalt undvendig og kjpe en veske til flere tusen. Ja det er lov kjpe seg noe nytt. Men noen ganger er det lov tenke. Kanskje naboen din sliter med f endene til mtes. Du vet kanskje at hun/han nesten ikke har mat hele mnd.

Ja dette skjer faktisk i Norge og. Mange i Norge tror ikke at det finnes fattige mennesker i dette landet. Men det gjr det. Det handler om samarbeide. Det handler om dele. Hadde jeg vunnet i Lotto mange millioner hadde jeg ikke sittet p de selv. Jeg hadde delt. Jeg hadde satt meg ned og gtt gjennom hva jeg ville satt p side og ha til mennesker som trenger det. Som man mter p sin vei.

Jeg har mtt mennesker p min vei jeg har nsker hjelpe mer enn jeg har hatt mulighet til.

Vr s snill du der ute. pne ynene dine, samfunnet er fullt av mennesker som kan trenge en HND p en eller annen mte.

Les mer i arkivet August 2018 Juli 2018 Juni 2018