hits

ER DU PÅ REISE MOT ET NYTT LIV?

Hvor går reisen? Står du i krysset og lurer på hvor du skal? Kjenner du forvirringen ta overhånd over ditt valg? Redsel og sug i magen, hodet spinner over redselen for din fremtid.

Pust godt ut og inn. Når frykten for veien vidre tar over må du ta et par skritt tilbake. Hva er din situasjon? Og hva kan du gjøre for å nå dine mål?

Fokus er en av de største nøklene. Har du for stort fokus på din fortid så er det der du sitter fast. Din fortid var kanskje lik et mareritt du håpet du våknet fra. Har du ikke bearbeidet din fortid så er det på tide og ta et grep.

Alt må ut, alle detaljer rundt opplevelsene. Få det ut og begynn og se fremover.

Det er umulig og nå sine mål hvis man sitter i fortiden. Du skal ha fokuset på din fremtid.

Snu din situasjon og hold fokuset positivt og fremover. Hva kan du gjøre som gleder deg? Finn noe og gjøre som kan lede deg til ditt mål.

Du klarer det!!!

Som skrevet er nøkkelen riktig fokus!

Mennesker som er på din sidelinje lever ikke ditt liv og bestemmer ikke hvor du skal. Eller vet hva som er best for deg. Bare du vet det, ingen andre.

Fokus! Fokus! Og atter fokus!

Når du har bearbeidet din fortid så ikke bli sittende som et offer. Du kom deg levende ut av det. Fokuser på det som er fint i livet. Du har evnen til å skape deg det livet du ønsker og drømmer om. Du må ha troen på det.

Og har du mennesker på sidelinja som vil fortelle det hva du bør og ikke. Så lukk ørene for det. Ja andre mennesker kan komme med råd. Men du skal gå den veien som du vil.

Lukk negativ energi ute.

Mange har vi nære relasjoner som er mennesker med tungt sinn. Lag deg egne metoder i ditt indre som stenger dette ute.

Selv brukte jeg musikk på ørene som lukket verden ute. Til jeg klarte å klatre meg opp så jeg fikk tilbake min styrke. Negative mennesker drar oss ned. Men hvis du klarer å holde fokuset frem og overhøre hva de negative sier så vil det ikke påvirke deg. Du bestemmer hva som skal påvirke deg!

Mot målet kan du miste motet, men ikke la skuffelser dra deg ned. Snu det raskt og hold deg der oppe på det fjellet du har klatret deg opp.

Du er sterk og klarer det du vil!

Du bestemmer hva livets bok skal inneholde!

ER DU SENSETIV?

Er du sensetiv? Syns du det er vanskelig å være i store folkemengder? Kjenner du hjertet banke og angsten kommer krypende? Kanskje er ikke alt du kjenner ditt?

Sensetive mennesker fanger opp mye rundt de. Det er som en eksplosjon av følelser og være i samme rom som mange. Og det er ikke noe god følelse.Kanskje føler du at når du kommer hjem fra en samling mennesker at du føler stor frustrasjon og gråter av fortvilelse og vet ikke hvorfor?

Da har du kanskje fanget opp mye av mange menneskers følelser og blitt sterkt påvirket av det.

Selv slet jeg med store samlinger med mennesker. Jeg likte det ikke, inntil en dag hvor jeg forsto at det hadde med min sensitivitet og gjøre.

Jeg er glad i mennesker så det lå ikke der. Men min sensitivitet gjorde slike samlinger vanskelig. Men jeg lærte meg stenge metoder. Det var så deilig å slippe kjenne på så mye.

Hva kan du gjøre for å beskytte deg? Det finnes mange metoder og stenge seg på. Jeg bruker en metode .. jeg trekker auraen min helt inntil meg. Jeg bare tenker at den trekker seg inntil meg.. så setter jeg en osteklokke i gull over meg og tenker at jeg lukker den under. Noen har og et armbånd som symboliserer at de nå er stengt.

Du må finne ut hvilken metode som er best for deg.

SNU DET VONDE TIL NOE POSITIVT

Min reise gjennom livet har vært gjennom mye mørke tunneler. Som et lys som ville stå oppreist og i sin egen kraft. Men mørket ble trigget av mitt lys her på denne jord.

Som en hestehov som har trykket seg opp og kjempet seg gjennom harde asfalt lag år etter år.

Alle lagene ga meg styrke, alle lagene ga meg visdom, verktøy og verdifull læring på min vei.

Mange tårer har jeg grått, alt kunne samles til en stri elv.

Såret så mye at hjertet har bristet og sprukket i mangfoldige biter.

En ensomhet som man har kunnet ta og føle på. Jeg er ikke som andre og jeg vet det.

Jeg er lyset som inkarnerte fra en annen planet og plassert på jorden for en oppgave.

Ensomheten har revet og slitt i meg. Jeg har sett på livet på en annen måte enn andre. Uansett hvor mye livet har gått meg i mot så har jeg klart å beholde positivitet.

Men den forsvant en stund. Det ble mørkt, så mørkt som det kan bli. Jeg famlet i mørket uten å finne veien ut en stund.

Verden har det bedre uten meg tenkte jeg .. jeg bare ødelegger for alle.

Jeg klarte å snu det, jeg er et verdifullt menneske som alle andre. Jeg er verdt noe, jeg har evner, læring og visdom til å hjelpe andre mennesker opp fra mørket.

Det var min læring, ingen vits og sitte fast i det som var.

Jeg tar det med meg vidre på min reise som noe positivt.

Det handler om å snu negative opplevelser til noe positivt. Altså en læring som er positiv for en vidre ferd.

Læring i å klare å bruke opplevelsene til noe bra. Det å kunne snu livet selv om du står alene.

Jeg er sterkere enn jeg kunne trodd. Jeg har så mye å gi andre. Så mye jeg vil i livet. Livet ligger for mine føtter.

Alle mennesker har et valg! Du kan selv velge å grave deg ned i din fortid eller gjøre det beste ut av det du har lært.

Det er en grunn til alt vi er gjennom i livet.

Jeg velger å se på det slik at det mennesket jeg har blitt pga av alt jeg har vært gjennom er verdifullt.

Jeg har fått en enda dypere forståelse for andre mennesker.

Noe som kommer godt med i mitt arbeide. Jeg ønsker å hjelpe mennesker. Veilede de på livets ferd. De som er der nede i mørket og går disse mørke tunnelene.

Livet er ikke alltid lyst og glansfullt. Det er livets læring. Vi samler visdom og verktøy for å hjelpe jorden og menneskene her.

NÅR BØLGENE STILNER

Når bølgen tok tak i deg startet ditt liv. Bølgen har revet og slitt i deg på livets vei. Bølgene har gitt deg utfordringer du ville vært foruten. Du håper bølgene skal stilne og aldri mer komme tilbake. At havet nå bare skal forbli blikk stille slik at skyene kan speile seg i havet. At livet nå viser seg fra den gode siden. Slik livet kan være.. seile i medvind.

Flyte på en bølge av lykke og frihet. At livet ruser avgårde slik du fortjener. At all motgang nå forblir historie. En bok du kan lukke.. du vil åpne en ny med sider som er blanke. Som du kan lime inn dine drømmer og dine håp for livet. Som et lerret som er hvitt, og du kan male på det du vil. Du kan fylle livet slik du ønsker og vil.

Boken som handlet om den mørke tunnelen og livet i en gråsonen er over. Som en trist film som ender i lykke. Skyene har trekt seg tilbake nå, havet stilner og solen skinner. Tårene som har rent ned dine kinn har nå tørket ut. Du har grått dine siste tårer for den delen av livet som nå er historie. Smerten og lidelsen slipper tak og blir ikke med deg vidre. Du føler lettelse og ser livet med nye øyne. Er det slik livet kan være? Er det slik det er og være fri? Alt endrer seg, i møte med andre mennesker merker du at du er roligere.

Du har ingen sky som henger over deg og våker over deg. Som å få puste igjen.. som å få liv i hver celle i kroppen. Du kjenner på stillheten, du kjenner roen som brer seg i deg. Du blomstrer slik du skal gjøre, du åpner deg mer og utfolder deg slik livet er ment. En vakker blomst står stødig på egne ben og ingen skal noen gang igjen tråkke på blomsten igjen.

MENNESKER I LIVETS GRÅSONER

Snøkledd landskap betraktes gjennom et vindu. Et vindu som viser verden. Hvite tunge snøfnugg legger seg finurlig og jevnt på trærne. De daler fredelig ned til livet på jorden. Noen av de lever fredlige liv til de smeltes vekk en vår,mens andre blir tråkket ned raskt etter de har møtt sitt liv på jorden. Høstens farger er visket vekk. De livlige sterke vakre farger som høsten viser i sin prakt.

Livet raser forbi i stor fart.. for de fleste. Men for noen stoppes livet opp. Og livet betraktes som om det leves fra et vindu ut mot verden. Livet fra vinduet er vanskelig å leve. Som om noen satte opp et usynelig stengsel mellom deg og verden .. fordi du skal hindres i å leve slik som ligger i din natur.

Mennesker i gråsonen av livet, en sone som er lidelse og smerte. Som hverken høres eller som noen ser. Ingen hører ropene fordi de er opptatt av seg selv og sitt. Få stopper opp for å betrakte menneskene rundt seg. Slik har verden blitt.

Du har kanskje ropt så lenge at du ikke lenger orker rope mer. Det nytter ikke, det finnes ingen hånd som strekkes ut. En stille lidelse i ensomhet. Som å leve med en mørk sky over deg, og når skal det bli skyfritt? Man slutter og tro på et liv i trygghet og i fred.

Ja vinteren har kommet.. du hadde håpet livet hadde endret seg til den kom. Men det gjorde det ikke. Nå ser du sneen ligge der hvit og vakker. Tårene triller og du lurer på om livet noen gang bli enklere å leve.

Du ønsker kun de enkle gleder. Dine verdier har endrer seg på denne reisen du har tatt. De har bare blitt enda dypere og du verdsetter mennesker med ærlighet og kjærlighet mer enn noen gang.

Du vet hva livets mening er.. men hvordan nå friheten? Du trodde en stund da ditt liv var helt nede i det mørkeste av alt mørke at å forlate denne verden var løsningen. Men innså at slik kunne det ikke ende. Du klatret deg opp fra det mørke. Du kjempet den hardeste kamp for livet. Men likevel kom ikke friheten.

Livets læring er ikke enkel.. i dag betrakter du et snødekt landskap fra et vindu ut mot verden. Tårene sitter løst..

Du ser mennesker allerede haster rundt og snakker om jul og julebakst. Dine tanker er om helt andre ting. Ikke alle gleder seg til jul. For mange er jul en vond tid.

I JESUS FOTSPOR?

Livets start.. du er født til en verden som er mørk. Du ser dagens lys utifra et nullstillet sinn. Du ser verden med nye øyne.. alle forutsetninger for et bra liv er der. Et barn er sensetivt og fanger opp mer enn et voksent mennesker tror.

Jeg husker faktisk selv en del helt tilbake. Jeg husker faktisk kanalen ned til den fysiske kroppen. Det var som å reise raskt gjennom en gråaktig tunell. Jeg husker jeg var litt redd.. husker og lyden av vannet rundt meg i mors liv. Jeg husker stemmene utenfor mors liv som rare lyder fordi det blir litt rar lyd når du er selv i vann.

Dette høres sikkert rart ut for mange. Men livet mitt allerede da føltes usikkert, eller at jeg ikke følte meg helt trygg på et eller annet vis. Jeg kan ikke si jeg helt husker noe av å se dagens lys for alvor, altså selve fødselen ut kan jeg ikke si jeg husker.

Men jeg husker at jeg var veldig liten og lå i en liten seng.

Jeg husker alt jeg følte rundt, alt jeg senset og fanget opp av sinnsstemninger. Mamma sa jeg var et rolig barn. Gjorde ikke mye ut av meg etter hva jeg kan huske hun sa hvertfall.

Jeg husker uroen og usikkerheten og at jeg ønsket å bli sett da jeg ble litt større. Jeg var ofte redd .. altså ikke slik skikkelig redd. Men en slik indre uro.. jeg var redd når vi var ute og kjørte da jeg var liten. For jeg var redd mamma og pappa ville sette meg av et sted. Nå vet jeg jo at de hadde ikke gjort det. Men i mitt barnlige sinn som følte seg lite elsket så var det en redsel.

Jeg husker jeg trodde de ikke ville ha meg. Jeg hadde disse tankene mye. Jeg følte meg mye overlatt til meg selv, uten å bli sett og fulgt opp som jeg burde.

Jeg hadde ingen å snakke med, så alt det vonde var jeg vant med å lukke inni meg. Ingen spurte og ingen så hverken at jeg var lei meg eller ikke hadde det helt bra.

Livet mitt fortsatte liksom å være vondt.. jeg opplevde og overgrep som ganske liten .. jeg trodde det var min feil. Jeg tok på meg skylden for det meste jeg.

Jeg følte meg utenfor i familien. Jeg prøvde å passe inn. Men det stemte ikke med mitt indre. Jeg trivdes aller best i skogen. Der kunne jeg være meg selv. Så jeg oppholdt meg mye der.

Jeg har hatt mange reiser tilbake i mitt indre for å heale mitt indre barn. Omfavnet barnet med kjærlighet og omsorg. Noe som burde vært en selvfølge at alle barn burde få.

Reisen vidre i mitt voksne liv har ikke vært enklere. Andre siden hadde nok bestemt at jeg skulle være et ensomt menneske. Altså jeg har alltid hatt venner. Men jeg har stått mest alene i livets stormer. Stormer som og var nære ved å ta livet mitt.

Når jeg tenker tilbake .. hvor mange ganger er det mulig at et menneske klarer å reise seg i løpet av et liv? Jeg føler jeg har kjempet hele veien i livet. For overlevelse .. og for å klare henge med livet.

Hvor mye motgang er det mulig å greie? Når du har vært så langt nede at du ba til Gud om å få dø.. da kommer man ikke lenger ned.

Det er som om man ikke ser noen ende på livets mareritt. Finnes ikke lys i tunnelen? Hvorfor når jeg aldri enden. Og hvorfor vil mennesker sverte andre? Og lyve om alt mulig? Og hvorfor stopper de aldri med det? Og hva har jeg gjort de som fortjener og få ødelagt livet mitt totalt.

Jeg endte så langt ned at jeg så ingen utvei ut .. stoppet i alle retninger. Livskraften min var løpt ut. Jeg hadde kjempet i altfor mange år.. jeg ville ikke leve lenger. Jeg prøvde avslutte mitt liv flere ganger. Jeg klarte det ikke. Det kjæreste jeg har dukket opp hver gang. Det snevet som var igjen av fornuft snudde det.

Jeg klarte å finne kampviljen min. Jeg brukte all styrke jeg maktet og ta frem for å klare overleve dette. Jeg startet et prosjekt en kveld. Som skal hjelpe mennesker som har det tungt i livet.

Prosjektet TA MIN HÅND snudde mitt indre liv. Det snudde ikke min situasjon. Men mitt indre og mitt fokus. Jeg opplevde glede igjen gjennom andre mennesker jeg hjalp opp. Jeg hadde det og har det fortsatt tøfft. Men fokuset mitt er endret. Firmaet begynte å rulle igjen.

Jeg trodde jeg aldri skulle si jeg hadde leder evner. Men ser nå at jeg har det. Mange måter og lede mennesker på. Jeg leder mennesker opp og frem til et lysere liv.

PROSJEKTET REDDET LIVET MITT

Et hav av mennesker føler seg ensomme her på denne jord. Hvorfor? Jeg tror det er slik fordi jorden har mye mørke sjeler. Mørke sjeler som har dekket store deler av denne jorden. Mange av de har stort ego og alt handler om å fylle det egoet. Ikke minst tenker jeg at vi har alle blitt mer opptatt av vårt eget og mange lider i stillhet rundt. Verden er ganske så annerledes bare fra jeg var liten. Da det var vanlig at mor var hjemme med barna. Nå er alle opptatt karriere og å komme lengst mulig og helst i en maktposisjon.

Ikke alle er det da. Men jeg føler det har blitt mye slik.

Jeg og mange andre som har inkarnert ned til denne jorden er fra andre planeter som er mye lenger enn jorden. Så det å komme ned til dette mørket er et sjokk.

Jeg har når jeg ser tilbake fra jeg var liten sterkt sensetiv for menneskers adferd og det de sa stemte ikke alltid med det jeg oppfattet på dems innside. Dette gjorde meg forvirret. Hvorfor sier mennesker det motsatte av det de mener? Av hva jeg ser er inni de?

Vi var jo mange i mitt barndomshjem på liten plass. Jeg husker godt at jeg bare måtte ut, jeg satt mye i skogen for å være litt unna alle. Jeg kunne sitte der i timesvis.

Jeg har aldri forstått at mennesker lyver så det renner av de. Hva er meningen? Dette har jeg brukt mye tid på å forstå.

Jeg har godtatt mye av mennesker oppigjennom livet. Jeg kunne se flere rundt meg lyve. Men jeg overså det, som om jeg bare tvang meg til å se det gode.

Men i mitt nå voksne liv har jeg sett meg mett på løgner. Jeg er lei av de.. altså mennesker får velge selv hvis de vil sitte i en løgn gjørme. Men jeg kan og velge og trekke meg unna løgn.

Jeg har opplevd selv og hørt de villeste løgner om hvem jeg er på bygda. Line har du hørt hva de sier om deg, og hvem sprer ryktene? I starten ville jeg holde meg for ørene. For ja jeg vet disse lyver.. men kan det være så ille. Jeg hadde ikke orket kjenne på eller finne ut hvor galt det var før en dag alt dumpet i hodet mitt.

Jeg er jo ikke helt dum, jeg senser mye. Ikke minst har mennesker kommer bort til meg på fest i bygda og jeg har fått høre hvor dårlig menneske jeg er. Eller noen har sagt: du er ikke som jeg har hørt du er.

Hva vil disse menneskene? Sverte meg? Har jeg noe de ikke har? Hva er intensjonen? Ja det lurer jeg virkelig på.

Dette er under en kategori mobbing. Slik jeg ser det er det verste sort. Mennesker som vil skjule hva de selv driver med og sine svin på skogen. Derfor sverter de et annet menneske for å dekke over.

Det de ikke har tenkt på for tankene dems kretser kun om dem selv. De har glemt at det finnes et menneske de prøver å ødelegge. Og det klarte de nesten. Jeg var så langt nede jeg kunne komme. Dette spillet tok nesten livet mitt. For det er faktisk et spill, for det planlegges og det kontrolleres i alle retninger de klarer. Du vet det ikke før du sitter i dette selv. Man våger ikke fortelle noen for du er redd for at de ikke skal tro deg.

Jeg vet akkurat hva de driver med. Men de ser ikke selv hva de driver med. Jeg har bare ventet på at karma skal slå i mot de. Jeg trenger faktisk ikke gjøre noen ting. For de har viklet seg inn i sitt eget nett. Ett nett av løgner. Så der står de bundet med nettet rundt seg mange ganger.

Jeg tar det positive med meg fra denne reisen. Jeg har blitt sterk av all denne motgangen. Av å reise meg hundrevis av ganger årlig. Jeg er vant med å stå alene og stole kun på meg selv. Det kommer godt med i denne verden.

Jeg vet og at denne verden er full av fantastiske mennesker som jeg nå skal bli kjent med. Aldri skal jeg noen gang mer ha mennesker rundt meg som bare lyver. Jeg dømmer ingen, men jeg velger selv hvilken energi jeg skal være sammen med.

Jeg har atter reist meg, prosjektet reddet meg! Jeg ble så fokusert på løsningen ut av gjørma jeg satt i at jeg så ingenting annet enn den løgn gjørma jeg var viklet inn i.

En kveld tok jeg en ung jentes hånd via siden min, hun skrev åpent at hun slet, jeg skrev til henne: TA MIN HÅND. Dette ble starten på prosjektet TA MIN HÅND!

PROSJEKTET REDDET LIVET MITT

Fordi jeg nå bruker mine vonde opplevelser til fordel for andre. Jeg bobler over, jeg har så mye å gi. Aldri mer skal noen få stoppe meg igjen. Hestehoven er oppe og skal aldri trampes ned igjen.

Jeg dro meg selv opp i takt med planleggingen av prosjektet. Jeg har alltid hjulpet mennesker. Men nå ville jeg vise at vi alle må se hverandre mer. Jeg ventet selv febrilskt på en hånd der jeg seilte rundt i en sort gjørme.

Jeg var så langt nede et menneske kan komme. Der vil ingen være. Men når man blir motarbeidet gir man opp tilslutt. Det er ikke likt meg, men jeg har kjempet i årevis for å holde hodet over vannet. Jeg gikk tom for krefter og livsmot.

Jeg forsto at jeg måtte snu ting der jeg var og sto akkurat nå. Trosse redsler.. litt og litt. Sette fokuset frem og ikke la meg distrahere av de som ville ha meg ned. Jeg lot ofte som de ikke fantes. Jeg prøvde være i min boble. Der løgner og motstand ikke fantes. Prosjektet ga meg annet å tenke på, det snudde alt.

Jeg så hva jeg kan snu i mennesker dette fikk meg lenger og lenger opp. Og ikke minst var jeg igjen ute blandt mennesker. Det å bli isolert er en smerte og en lidelse.

Jeg er vinneren! Jeg reiste meg og klarte snu alt! Jeg klarte komme meg på toppen av fjellet og ramlet ikke ned Igjen.

SELVMORD ER ALDRI MENINGEN

Altså det er aldri noe som står i noen kontrakt at du skulle ende ditt liv med å ta det selv. Men mange gjør likevel dette. En uendelig trist avslutning på livet. Det var ikke slik du ønsket det skulle ende.

Men de mørke tunnelene tok aldri slutt. Og kanskje hadde du mørke mennesker i din nærhet som og motarbeidet deg.. svertet ditt rykte gjennom årevis.. du møter motgang hvor enn du prøver å klatre deg opp. Men det er nok generelt de mørke tunnelene som tar liv.

Tilfelles for de fleste som ender sine liv med å ta det selv er at det blir så mørkt som det kan bli. Man har slitt seg gjennom livet, og falt og falt.. begret har rent over tusenvis av ganger. For hver gang faller man en bit lenger ned. Når du har falt så langt at du har vansker med å se veien opp til lyset igjen .. da er veien ned den siste biten kort. Det er da all fornuft forsvinner.

Fanget i det mørke rommet.. det finnes ingen utveier.. du leter febrilskt.. mørket har tatt det siste av din fornuft som sier at mange er glad i deg, at du trengs i denne verden, at de vil få det uendelig vondt hvis du drar fra de. Alle de tankene er borte på dette stadiet.. man er så langt nede et menneske kan komme ned.

Det finnes ingen fornuft der.. bare en utvei og det er og ikke leve.. til det beste for alle. Men det er ikke slik, du er bare så langt nede at mørket har tatt over alt.. smerten din er nå så stor at du får ikke puste. Eneste tankene som farer i hodet ditt er hvordan den beste måten å avslutte alt på er.

Fanget i mørkets nett. Det er ikke slik at det er svake mennesker som tar livet sitt. Tvert imot, det er sterke mennesker som har gått gjennom mye hele livet.

Jeg tenker at disse sjelene er vakre roser som ikke alltid finner sin plass i denne mørke verden. De sliter seg gjennom år etter år. Ofte med mye motgang.. mørke tunneler som aldri synes ta slutt.

Jeg tenker og at det er viktig å fange de opp. Mange sliter hele livet uten at noen fanger det opp. Ofte er det for sent. Men det er og slik at noen ikke får den hjelpen de trenger gjennom helsevesen osv.

Det er en stor lidelse å gå livet gjennom med bare motgang. Når begeret renner over gang på gang.

Jeg brenner for å sette lyset på disse menneskene i samfunnet som er der nede i mørket. Vise de veien ut, hjelpe de så de ikke kommer så langt ned at all fornuft forsvinner. Strekke ut en HÅND og vise veien til lyset igjen.

Jeg har selv gått mørke tunneler hele livet. Nei du syns kanskje det ikke har sett slik ut. Men alt synes ikke utenpå i første øyekast.

Jeg vet godt hva disse menneskene går gjennom. Ofte vet ingen rundt de om dems innerste tanker. Det å ha tanker om å avslutte livet er og forbundet med skam. Man vil jo ikke ha disse tankene.

Dessuten tror jeg ikke vi hjelper disse som har disse tankene ved å trykke de ytterligere ned ved å si at: de vil bare ha oppmerksomhet, de som sier at de vil ta livet sitt mener det ikke..

vet du har du klart å fortelle at du har vært nær og ta livet ditt gjør man ikke det for oppmerksomhet, for her ligger det SKAM! Det er et rop om hjelp ut av mørket!

De som klarer fortelle at de har tankene eller har vært nær og ta livet sitt vil ha hjelp! De vil ikke være der de er nede i det mørkeste.

Du redder ikke liv eller viser vei ut ved å trykke de ned.

Dette er alvorlig.. husk at sier du dette er det stor mulighet for at personen ikke forteller om sine tanker rundt dette igjen. Og en dag er det bare over.

Du trodde hun var ute etter oppmerksomhet?

Du hadde rett!! Hun ropte på hjelp! En måte og få oppmerksomhet på.

Aldri skal du latterliggjøre noe så alvorlig. Ingen vil være der nede.

Men bare de som har vært nede i det mørkeste vet hvordan det er. Hadde alle vært en tur der nede hadde du aldri sagt at de ber om oppmerksomhet bare. Da hadde du fått kjenne smerten og mørket. Da hadde visa helt klart fått en annen tone.

Det mørkeste mørke der ingen kjærlighet finnes, ingen fornuft, du tenker du ikke fortjener livet, at alle har det bedre uten deg, at verden er et bedre sted uten deg. D

Dette er en stor faresone! Det er vippepunktet til at det vipper mot at man klarer gjennomføre dette. Dette er så trist at mennesker skal komme så langt ned.

HODE OVER VANNET

Har du det slik i hverdagen i ditt liv? At det føles som om du er i ferd med å drukne? At du kaver for å holde hodet over vannet? Noen ganger går du under og bruker alle krefter på å kave deg opp igjen.

For å overleve, for å klare en dag til ..

Du ser kanskje ikke løsningen ut av din situasjon.. kanskje har du lett febrilskt etter en løsning i flere år.

Kanskje noen i livet ditt motarbeider deg og tar fra deg all livsgnist.

Som å dra lass på lass med flere tonn daglig.. de ligger på dine skuldre. Noen ganger faller du sammen .. du gråter og gråter og lurer på når "helvete" skal ta slutt. Du sovner utmattet hver kveld med tårer nedover ditt kinn. Som et fengsel med en luftegård. Som et liv med gitter og innskrenket frihet.

Du våkner hver morgen og håper at du ikke våknet.. du våkner med en følelse i kroppen som gjør at en smerte i deg vrir seg i deg. Du krøller deg sammen i forsterstilling som en beskyttelse.. for et liv du er usikker på om du greier å leve.

Dagene tar du dag for dag, for hver dag er kamp for overlevelse. En kamp for å holde hodet over vannet. Noen ganger stormer det og vannet pisker deg i ansiktet. Tårene triller.. de syns ikke .. de treffer vannflaten raskt som er opp til haken din.

Ingen ser deg, ingen hører dine indre rop om hjelp. Ingen ser dine tårer, ingen kjenner din smerte, din lidelse, din kamp for å overleve.

Du ser glad ut, du ser ut som du er uten bekymringer.

Et liv med masker, for å ikke røpe hva som skjer i livet ditt.

Du møter helst ikke på mennesker, for å unngå spørsmål. Du er et sensetivt menneske, du er redd maskene faller og sannheten kommer ut. Redsel som brer seg i ditt sinn. Den holder deg fast. Og den vil holde deg på plass, så du ikke sier noe. Som om redselen "snakker" til deg. Som om redselen truer deg med å tie.

Kong redsel som noen har lagt på deg styrer ditt liv. Står over deg og bestemmer hva du skal.

Livet er ikke noe liv lenger.. og har kanskje ikke vært det på veldig mange år. Du har kjempet alt du klarte.. en dag orker du kanskje ikke mer. Du har kjempet for lenge mot mørke mennesker. Du faller sammen ... du har nå hodet under vann flere ganger daglig..

Du hiver etter luft når du er over vannflaten for å holde deg i live til du klarer få hodet over vannet igjen.

_______________________________________________

Dette er hverdagen til veldig mange mennesker rundt oss. Mennesker som er fanget som i et annen persons nett. Som er kontrollert og styrt. Eller av andre grunner i andre situasjoner.

Se menneskene rundt deg. Flere enn du tror lider i dagens samfunn. Ja et velstelt ytre betyr ikke at alt er bra. Stopp opp litt og se litt utenfor. Bak ordene som blir sagt. Mange roper etter hjelp inni seg. De våger ikke rope høyt.

Alle mennesker kan bli mer "våkne" og se hverandre mer. Mange lider i stillhet hele livet.

FENGSLET FRIHET

Mange mennesker lider hver dag under andre menneskers kontroll. Det er mange måter og kontrollere et annet menneske. Og det kan være familie, venner, kollegaer..

Det de har til felles de som vil kontrollere og styre andre mennesker er et stort ego. For de dreier verden seg kun om de. Inni dems hode går tankene i den retning at de gjør aldri noe for andre hvis det ikke gagner de selv på en eller annen måte.

De tyngste tilfeller av de mennesker som kontrollerer andre er såkalte psykopater. De finnes i flere grader. De tyngste står i sin egen gjørme opp til halsen.

Det er og sterkt usikre mennesker som er avhengig av å ha noen på laget sitt. Som kan stå ved siden av å bekrefte løgnene.

Og løgner er nesten det eneste som renner ut av de, med en snev av sannhet. De er troverdige, hjelpsomme for å vise andre at de er bra mennesker utad. Hele livet dems er et spill ofte. Som et iscenesatt show! For bak alt showet er sannheten en helt annen.

De tyngste kontrollerende menneskene kan være en helt annen bak husets 4 vegger. Der ser du et humørsykt menneske som er sterkt ustabilt. Men som utenfor husets 4 vegger ser rolig, hjelpsom, tålmodig og snill som dagen er lang.

Mange av de tyngste er overgripere, voldtektsmenn, og ofte brukere av rusmidler. De har de tyngste mønstre. De klarer ikle styre utenfor sporet de har havnet i. Og jo eldre de blir jo tyngre blir det hvis de ikke klarer spore av.

Rus er en flukt .. en flukt fra alt de har gjort som de skjuler. En flukt fra seg selv og virkeligheten.

De har ofte ikke virkelighetssans når det gjelder riktig og galt. Og dette er mønstre som har gått i arv i generasjoner. De åpner andres brev, de kontrollerer gjerne telefonen din når du ikke ser. De har ikke respekt for andre. De er og ofte sexfikserte og mange av de er kontinuerlig utro.

I en familie hvor ene av foreldrene har tunge mønster og er psykopat vil psykopaten gjøre alt for og styre barna og. Det barnet som ikke lar seg styre vil havne som skyllebøtte. Det barnet som ser sannheten og våger si det vil bli utenfor. Det barnet som enten ikke våger annet enn å gjøre som psykopaten sier eller følger psykopaten og støtter han/hun blir gullungen. Det er barnet som får mest. Som psykopaten deler mest tid med.

Hvis en av foreldrene er psykopat er det ofte slik at den andre part er sterkt styrt. Og den bruker og barna for alt det er verdt for at de skal være på lag med psykopaten for å gå imot den andre part. For å ha kontroll og for å kunne styre denne personen enda bedre.

Slike psykopater har dessverre sjelden de gode båndene til sine barn. De har ikke bygd de rette båndene i fra starten. Familieliv er noe psykopater sliter med.

Psykopater bruker andre mennesker.. de må alltid ha noen på laget. Som kan være slaver.. gjøre som de sier. Og noen er såkalte flyvende aper.. som bringer beskjeder vidre som kan trykke offeret ned. For det er spillet! Trykke offeret ned i søla så det ikke kommer noe sted.

Hvis du har latt deg styre av en psykopat sitter du et sterkt klebrig sort masse. Du er fanget, som et fengsel .. du kan lufte deg bare du kommer tilbake. Helst ville de hatt innebygget GPS på deg.

For det å ikke ha kontroll for disse menneskene gjør de urolige. De må vite hvor du er til enhver tid. De trenger ikke si det høyt. De fleste av de vet å tie, men de kontrollerer i sitt stille sinn så ingen vet.

Penger er ofte det de er mest opptatt av. De vil være større enn alle andre. Og kan leke at de er store og vellykkede.

De bruker og penger for å ta friheten til den andre part i feks et ekteskap. Og samtidig trykker de ned ang penger.

Selv har de ofte stort forbruk, evnt til rusmidler.. eller andre avhengigheter.

Alle ting en psykopat sliter med legger de over på sin partner. Det er alltid andre sin skyld, og andre lyver og gjør alle feil. De klarer aldri innrømme skyld selv. Nei det er alltid andre sin skyld.

Den uskyldige dama eller den hjelpsomme mannen i gata kan være en helt annen enn du tror. De er flinke til å ta seg sammen. De fremstår ofte som sjarmerende og snille. Men det hele er et spill ett show!

Det er disse menneskene som og sprer usanne rykter om andre for å sverte de. For enten å beskytte seg selv eller for å kun heve seg selv over.

Mange menn og kvinner sitter i slike forhold. Det er ikke lett å komme ut. Det er som et liv utifra et vindu. Et liv uten frihet. Er det venner bør man trekke seg unna. Uansett hold avstand hvis det er mulig. For dette er mennesker som gjør livet ditt mørkt.

Disse har en tung læring. Karmaen dems blir bare tyngre og tyngre fordi de ofte ikke klarer å snu livet. Det er negativ karma og styre, kontrollere og manipulere andre mennesker. Vi har alle fri vilje her på jorden. Det er nettopp det du tar ifra mennesker ved å fengsle de.

For at jorden skal komme seg vidre er jorden gjennom en opprenskning. Årene som kommer blir mange kalt tilbake til andre siden.

EN REISE GJENNOM MØRKE TUNELLER ER FORHOLD med mørke sjeler som kontrollerer og styrer andre mennesker.

Er du en av de som har reist gjennom mørke tunneler hele livet? Føler du livet ikke har noen mening? Føler du at du sittet fast i et forhold hvor du er kontrollert og styrt? Som er umulig å komme ut av. Man er fanget i et sort sjels nett. Som et spindelvev som du er surret inn hundre runder i.

Som styrt en en jernhånd. En jerhånd som har ett sterkt grep rett i ryggen din. Det føles kanskje som om du kaver etter luft. Eller for å holde hodet over vannet. En evig kamp for å leve hver dag. Din glede er borte, som om noen suger alt lys du har hatt i det ut av deg. Du har ikke energien du hadde før. Du er og kanskje mye syk.

Alt starter sakte da du ble sammen med en du forelsket deg i. Som virket som en fantastisk fyr eller en fantastisk dame. Noen merket at noe raskt er feil, mens noen blir sakte trykket ned år etter år. En sakte stille nedtrykking for å holde deg på plass. For du er nå eid av et kontrollerende menneske.

Denne personen som nå vil eie deg forsto raskt at du var til å styre ellers hadde du aldri havnet der. Kontrollerende mennesker kjenner sine ofre. De fanger empater i sitt nett. Empater er lyse skinnende mennesker som føler godt om alle. Den kontrollerende personen er mørk og trenger ditt lys. De spiller på din samvittighet, de spiller på alle strenger også for at du skal synes synd på de. For da slipper du de innenfor. Men vit at disse menneskene lever på en løgn.

De kan fremstille seg selv som det reneste lys, men er det motsatte. De lyver seg fremover i livet fordi de har forstått at de fleste går på løgnene. De flyter på usannheter iblandet en klype sannhet. De syns synd på seg selv og spiller på det. De fremstiller andre som slemme og at alle er slemme mot de. De spiller alltid offer hvis de havner i noe de selv har stelt istand. For å komme seg unna. For å la andre tro de andre var slemme mot han/hun.

De er gode på å sverte andre, især de lyse menneskene.. for de mørke blir trigget at lyse de ikke kan styre. De blir svertet med løgner..

kjære du som sitter i et slikt forhold. Veien ut er ikke enkel. Du er fanget i det mest klebrige nett som finnes. Det er som om man venter på når man skal bli spist. Eller på når det tar slutt. Mange er i forhold hvor de selv er så manipulert og kontrollert at de selv ikke ser det. De bare føler at livet er langt nedi gjørma.

Og det e gjørma som gjør at du ikke ser hva du lever i. Og det at du er så drillet og manipulert at du tror du lever med en person som vil deg vel. Personen har manipulert deg til å tro det ja. Men sannheten er så dekket over at du ser den ikke.

Den dagen du "våkner" og ser klarere hva du lever i forstår du hvorfor alt føles som det gjør. Et fangenskap med lenker i kjetting. Usynlige lenker.. men de er likevel der. Ingen ser noe og tror du er lykkelig. Kanskje har du følt at noe er feil, men klarer ikke se hva.

Mange lever i slike forhold hele livet. Fordi de ikke kommer ut. Et liv i ensomhet, livet ditt har begrensninger fordi du og lot noen kontrollere deg. Du har drømmer for livet, men blir fortalt at du ikke vil klare det. Og at det er ment i beste mening at de sa det. Neida spol tilbake!!! Det er ikke sagt i beste mening .. det er sagt for å stoppe deg. For å ta fra deg dine drømmer. Så de kan fortsette med å holde deg der de vil du skal være. Og det er og være der for de hele tiden. Selv byr de lite på seg selv, de lever sitt liv fritt. Mens den de kontrollerer har ikke frihet.

De kontrollerende menneskene bruker lyse mennesker som "slaver". Selv liker de og få det meste servert på sølvfat. Men det finnes ikke flyt i slike forhold, for alt går en vei. Slaven/offeret som har havnet i dette nettet gjør alt for å tekkes sin partner. Men det blir uansett aldri et drypp med kjærlighet tilbake.

Disse menneskene kan ikke endres. Man må finne utveier for å komme ut av dette. Disse forhold har ofte mange lag med fasader.

Alt kan se flott ut ja. Men er det egentlig alltid det. De mørkeste menneskene som gjør et familieliv til et helvete gjør alt for å skjule det for sin omverden. De kan manipulere og styre utallige mennesker rundt seg. Det er som om det dannes en mørk energi rundt slike hjem. Som en sperre for at sannheten skal sive ut. Disse menneske er avhengige av kontroll for å klare å leve og føle seg vel. Mister de kontrollen havner de raskt langt ned. Fordi dette er sterkt usikre mennesker. Ved å ha makt og kontroll gir det det en god følelse.

De mørkeste er og avhengige av å stadig erobre nye sex partnere. Selv om de kanskje er gift.. de higer stadig etter et kick for dems selvfølelse. Hver erobring gjør at de føler seg høyere en liten stund. Mange har en lang rekke partnere bak ryggen på sin ektefelle.

Det som er trist er at disse maktsyke kontrollerende mørke sjeler ødelegger liv og. De veiver seg vei i vellinga uten å ta hensyn. Det handler om et stor ego.. for de klarer ikke gjøre noe som ikke kan gagne dems selv. Det må være til nytte for de ellers gidder de ikke.

Derfor er og mange veldig engasjerte utad.. for å vise at de er en annen enn de egentlig er. Altså de viser en annen fasade ut enn den som er innfor de 4 vegger.

Innenfor de 4 vegger er makten stor. Og sannheten er vel voktet. Voktet av utallige lag med nett rundt huset og ugjennomtrengelige lag som en kule over huset. Ingenting vises. Alt ser perfekt ut.

En fasade med mange lag. Ingen våger si noe, for ingenting syns utad. Og nettet de sitter i gjør at de ikke våger si sannheten.

Et liv i fangenskap, et liv uten gitter, men gitteret er likevel der. Et liv i ensomhet og i de mørkeste dyp du kan tenke deg. Nedi dypet av det mørkeste finnes ikke varme. Ingen medfølelse som et menneske trenger.

Et liv med hengelås.. et liv med jern rundt dine håndledd. Du er fanget i et sort edderkopp nett. Det finnes ingen flotte farger i livet lenger. Det har blitt sort hvitt..

Dine dager har blitt lange. Hver dag er en kamp for overlevelse. En kamp for å klare holde deg oppe. Hvert skritt du går kjenner du ikke lenger. For dine ben er utslitt av å gå i denne sorte seige gjørma.

Det er som å bære et lastebillass med lidelse og smerte. En smerte ingen ser, en lidelse ingen hører. Alt er beskyttet av en sort sjels behov.

Tårer er grått i endeløse elver. Uten nytte...

når skal livet leves. Vil dette noen gang ta en slutt. Smerten river i alle kroppsdeler.. sjelen roper etter frihet.

Endeløse netter med gråt.. man våkner morgen etter morgen og hadde ønsket at man ikke våknet på samme sted eller ikke våknet i det hele tatt.

Dette er sannheten i mange menneskers liv. Ingen mennesker har rett til å ta friheten fra et menneske. Dette er en av de dårligste karma man kan dra på seg. Altså ved å ta fra et menneske frihet.

Karmabehandling kan hjelpe deg å gjøre veien kortere ut.

Mennesker må forløses fra slike. Om du på et vis klarer å komme deg ut fra de en av de mørkeste sjeler sitter du fortsatt i vevet/nettet til den som har styrt deg. Du sitter fast i gjørma den kontrollerende har.

Det er gjørma som gir deg lidelsene. For du sitter fast i en annen Persons tunge mønster. Personen har feks tunge mønster som går i arv eller har bare dratt seg selv ned med mørkeste tanker.

ET VINDU UT MOT VERDEN

Et vindu ut mot verden. Et vindu som forteller deg at det finnes et liv der ute. Et liv som suser forbi deg uten at du følger med. Livet der ute går raskt. Det er som en storm suser forbi og røsker i vinduet.

En storm som forteller deg der inne at det finnes et liv der ute.

Malingen på vinduet flasser .. vinduet har levd sitt liv. Stille faller flak etter flak med maling av. Vinduet hadde strengt tatt trengt en oppussing. En renovering.. det ser trist ut, det har slitt seg gjennom storm etter storm der ute. Uten at noen har brydd seg å ta seg tid med å gi vinduet det kjærlighet det trenger for å bli hel og flott igjen.

Du ser ut av vinduet, og det at vinduet er i dårlig forfatning er ikke ditt fokus. Du ser på livet der ute og faller i egne tanker. Tanker om livet som ikke er noe liv. Ikke det livet du drømte om, ikke det livet du ønsket.

Det er høst og blader faller sakte av de vakre trærne. De faller vakkert og blir liggende på bakken i et vakkert mønster. Bladene står i vakker kontrast til det gamle treet som eier en gammel sjel og er grålig farget av tidens tann.

Du titter på himmelen og skyene er denne dag formet som kritt hvite bomulls skyer. De beveger seg like sakte som du føler ditt liv beveger seg. Men vakre er de der de seiler stille avgårde på nye vakre eventyr.

Tenk og være en sky tenker du, da kunne du observere livet fra et annet hold. Fra et høyrere hold. Se menneskene ovenfra og se de bevege seg som små maur i en maurtue.

Det og betrakte mennesker har blitt ditt liv. Gjennom et vindu ut mot verden. Der verden suser forbi. Der mennesker lever og vinden trekker de i forskjellige retninger.

Fra et vindu ut mot verden ser du det vakre i de aller minste ting. Du ser de vakre detaljer i et blad som faller fra et tre. Du ser de vakre sirlige bevegelser i grenene når vinden river. Fordi du har all verdens tid til å betrakte verden. Fordi livet ditt stoppet opp.

Når sneen kommer gleder du deg over de store sne flakene som treffer vinduet og fester seg. Du betrakter detaljene i hver snø stjerne. De er unike akkurat som deg. Men det ser du ikke, du ser ikke deg selv som unik. Det vakre du ser i alt er et speil av din skjønnhet.

En dag åpnes vinduet mot verden, du skal nå få frihet og komme ut i verden du har betraktet hele livet. Du skal få kjenne på livet der ute. Ta på de vakre bladene du har betraktet, kjenne sneen legge seg på ditt kinn. Sne krystallene du har betraktet i en evighet. Alle like unike som deg. Livet skal ikke lenger betraktes gjennom et vindu mot verden. Livet skal leves.. livet skal være. Livet er som et frisk pust!

DU SOM ER ENSOM DER UTE

I ensomhetens navn følger skammen, smerten, lidelsene og en tomhet som føles endeløs.

DU der ute!

Du lys som skinner blandt alt mørke på denne jord.

Jeg vet du sliter med å ikke føle deg hjemme noe sted.

Jeg vet du sliter med å tilpass deg dere livet på denne jorden.

DU er ikke som de andre, du er mer følsom, en empat .. du er snill som dagen er lang og som jorden er vakker i sin rene prakt.

DU føler du ser livet som få gjør her på denne jorden. Du blir ikke forstått, du blir ikke verdsatt slik du er, slik du ønsker.

SANNHETEN ER AT DU ER LYSETS KRIGER

Du kom til denne jord for å være med å endre den. Du har kjempet hele ditt liv for å holde hodet over vannet.

Livet har vært mørke tunneler som aldri tok slutt.

Livet har gitt deg en læring som ga deg enda mer styrke enn du trodde var mulig.

Selv om livet er mørkt og du er ensom og trist gir du aldri opp.

Selv om det dypeste mørke kan gi deg det mørkeste sinn, klarer du alltid dra deg opp fra dypet til der solen skinner.

Du lever på de små stundene du får være der oppe.

Før mørket henter deg tilbake og drar deg ned til det mørkeste, kalde tunge..

veien virker endeløs vandrende ensomt på en vei med lite varme og ingen hånd som strekkes ut.

Hvorfor er jeg i denne verden? Hva gjør jeg her? Når ingen vil ha meg her?

Hvorfor all motstand? Hva har jeg gjort galt?

Jeg ønsker bare å være lykkelig.. jeg ønsker å leve.

Det skal du kjære venn. Det er alltid en mening med en tung vei. Og du får aldri mer enn du tåler.

Du er nå en av jordens trente lys krigere som skal ut i feltet og kjempe for at lyset skal råde i enhver mørk krok.

For du vet alt om hvordan det er å være i mørkets dyp.

Du skal føre menneskene tilbake i lyset!

Du skal sammen med andre lyskrigere endre jorden og mørket som råder her.

Mørket vil vike, mørket har tapt.. kjærlighet vil det da være i alles hjerter. Alle vil ha glemt mørket etter noen år.

Det blir en historie som vi kan lese om for våre barnebarn om hvordan verden var. At den nå er elskelig og full av kjærlighet.

A dream come true.....

HÅNDEN DU STREKKER UT KAN REDDE LIV

Har du tenkt på hvor lite som skal til for å hjelpe noen til å ville leve?

Det er mange grunner til at mennesker havner der de er. Ikke døm de, de gikk en annen vei enn deg. Og faktisk en mye tyngre.

Men har du tenkt på hvor mye du kan endre i et liv bare ved å vise at du bryr deg?

Vet du at det kan redde liv? Mange sitter og orker ikke leve lenger, fordi hele livet har vært en tung vei med mye motstand.

Stopp opp litt, da kjenner du lettere hvem som sliter. Åpne øynene for verden fremfor deg. Det finnes så mye mer enn du har rukket og se.

Det er et hav av mennesker som roper om hjelp hver dag, hver natt. Når mørket faller på kommer den verste ensomheten og smerten. Tankene om hvordan de skal klare en dag til. At de ber til Gud om hjelp. At livet skal snu..

Har du noen gang vært der? Livet er så mye mer enn den Michael Kors veska, eller enn å ha den nyeste iPhonen.

Hva er dine verdier i livet? Hva betyr mest? Det er dette jeg vil frem til, samfunnet har blitt så styrt av status.

Hjelpe meg jeg liker og å ha det pent rundt meg jeg og. Men jeg bryr meg fint lite om verdien på det jeg eier har. Bare jeg syns det ser fint ut kan det komme fra dynga for den saks skyld. Det betyr ingenting.

Verdien i det jeg elsker betyr mest.. jentene mine, dyrene mine. Så er det av lite betydning om alt ikke er nyeste mote.

Jeg maler heller noen gamle møbler med sjel enn å kjøpe splitt nye som koster skjorta.

Men jeg mener ikke at vi ikke skal unna oss noe. Jeg mener at vi kan bli mer bevisst på hva som betyr noe?

Fordi jeg vet at det finnes så mye mennesker som trenger en hånd.

Jeg mener verden trenger å endres. At vi må spole litt tilbake til da vi hjalp hverandre mer. Nå sitter mennesker på hver sin tue og skal ikke bry seg om noe som helst.

Det gjør hjertet mitt vondt. Vi har noen barrierer og bryte, så la oss bryte de. Vær litt modig da. Det er jammen verdt det.. det kan redde liv.

Også VIKTIG!! En dag kan det være du som roper om hjelp inni deg. Da trenger du en hånd.

NÅR NATTEN SENKER SEG

Når natten senker seg kommer tankene sterkere. Det er stille, og man kjenner sterkere på alt som gjør vondt. På dagen når ting skjer viskes de verste smertene bort. De skyves vekk for en stakket stund. Til du blir sittende alene eller ikke har noe å gjøre.

Da kommer tankene, smertene, lidelsene på rekke og rad. Lengselen etter å bli fri fra det tunge.. du ser kanskje ikke utveien. Men løsningen er kanskje veldig nær. Ta et skritt tilbake og se på din situasjon. Hva kan du gjøre for å endre den?

Ofte venter vi på at vi skal bli lykkelige. Men du kan snu alt der du er. Da åpner og dører seg videre. Det gjelder å ha fokuset frem og ikke i det man vil ut fra. Skap din egen lykke. Ikke lytt til andre som sier de vet hva du bør gjøre. Eller hvis noen vil kontrollere livet ditt, fokus frem og ikke lytt til annet enn ditt indre. Ditt indre viser vei. Andre kan komme med råd, men ikke presse deg til det de syns er best. De sitter ikke der du er. De vet ikke hva du er gjennom.

Når natten senker seg i alle stuer så kan lengselen etter frihet bli stor. Mørket truer din lykke, med bare føtter du kjenner det kalde gulvet som gjør at kalde dønninger går gjennom din kropp.

Det gir deg en følelse av tomhet, et liv uten mening, et liv som aldri kommer til enden av tunnelen. Du leter etter lyset, varmen og godheten.

La vinden ta tak i det vonde.. la det fare vekk. Slipp tak i smerten som henger ved. Slipp tak i det gamle, det er fremtiden som gjelder nå. Du skal en dag kjenne varmen i gulvet under dine føtter. Og tryggheten i livet vil gi deg lykke.

Vinden vil ta deg dit du ønsker. Vinden vil rive deg denne gangen den riktige vei.

LEVER DU I SKYGGEN AV DEG SELV?

Altfor mange mennesker lever i skyggen av seg selv. Fordi de gjør som andre sier, fordi de alltid føyer andre.

Er du en av de? Vet du hvorfor du lever i skyggen? Uten å synes? Du vil at andre skal godta deg som du er, du leter etter anerkjennelse for det du gjør. Og du vil at alle skal ha det bra.. alle! Utenom deg selv.. for deg selv har du glemt.

Du kommer i bakerst i køen. Du slipper alle andre frem og hjelper de frem. Mens du venter på å få leve. Livet ditt står på vent.. vet du det? Du kjenner det. Du lurer på når livet ditt starter. Hvorfor kommer du deg ikke videre?

Mange ser ikke hvorfor.. mange sitter i forhold/ekteskap hvor de har blitt styrt, manipulert og kontrollert gjennom mange år. De ser ikke alltid klart hva de sitter i. Kanskje ikke hvis noen sier det engang.. de vil nekte. De har det helt fint de.

Sannheten er at de er sterkt manipulert hver dag. En slik manipulator vrenger og vir på alt til sin fordel. Og den trykker ned den andre part. Manipulatorens problemer blir ofte overført på offeret.

Og de er og helt utrolige på å finne de svake punktene og knappene de kan trykke på.

Det som og går igjen er at de ofte beskylder offeret for å være syk. Men hvem er syk?

En slik manipulator lever på en løgn. Det er lite sannhet som kommer ut av dems munn. De kan fortelle ting med bit av sannhet i seg. Men 95% er løgn.

De er troverdige løgnere, sjarmerende, utadvendte og sosiale.

Verstingene av disse er de som har en del og skjule. De som nesten har en ekstra identitet. Dvs det finnes historier om de som nesten har to familier. Og dette ikke blir funnet ut før evnt manipulatorens bortgang. Da dukker barn opp.. Utroskaps lista er ofte lang.

De sitter selv i en mørk gjørme og drar andre med seg. Dette er usikre mennesker som ofte snakker høyt og vet alt.

De er ikke gode på familieliv. Det ligger ikke for de. Men de liker den trygge basen for så å kunne leve som de vil utenom.

De manipulerer ofte de fleste rundt seg. De som ikke lar seg lure holder de seg unna. De allierer seg ofte med noen av samme sort som seg selv.

De er som sagt usikre mennesker som må ha andre på laget sitt for å trykke andre ned. Få de til å ha samme mening om offeret.. da trykker man offeret ytterligere ned. Og man har full kontroll.

Dette er og mennesker som er glad i rusmidler. Alkohol, piller og dop.

De har et enormt stort ego og stiller seg selv først hele tiden. Hvis de skulle vise at de tenker på andre, er det oftest et spill for galleriet og noe de vil oppnå. Det er alltid en baktanke hvis de gjør noe som virker edelt.

De endrer seg aldri. Noen kan våkne etter ett skikkelig smell i veggen. Men de fleste gjør ikke det. De klarer ikke snu tankene.

Avsløre spillet dems er en utvei. Men de finner nye måter og styre deg på og kontrollere deg.

De kan bruke mye av sin tid på å tenke ut hvordan de løser det. Hvordan de skal få kontrollert deg uten at det virker slik.

De kan og bruke andre for å kontrollere deg.

Dette er et farlig spill hvor liv kan tilslutt stå på spill for offeret. For slik evig kamp for å reise seg er kvelende.

KAN DU HØRE MEG

Mennesker som roper av smerte, av ensomhet, av lidelse i en situasjon de ikke kommer ut av. Fattige mennesker som aldri har nok mat til å bli mett.

Hun titter ut av vinduet og ser årstidene fly forbi, vår, sommer, høst, vinter.. smerten som river, ropene som runger ut i stillhet. Hun ser ut av vinduet på livet som hun ikke lever. Livet som går videre der ute, men for henne har det stoppet opp.

Stillheten er til å ta og føle på, hvorfor ser ingen at hun trenger en hånd? Hvorfor ser ingen at hun lider? Hvorfor hører ingen hennes rop? Rop om hjelp, rop om en endring.

Menneskene der ute er opptatt av seg selv, livet raser forbi uten at de ser innenfor vinduet der denne kvinnen lider. Hvor hun ber til Gud om hjelp.

En stille lidelse, stille rop om hjelp.

Men ingen kan høre de, ingen ser..

En dag kjører en kvinne forbi hennes hus og klarer ikke ta blikket vekk.

Huset fortalte noe, bildene innenfor fortalte om en kvinne som ropte om hjelp. Hun kunne høre ropene ingen andre kunne høre.

Hun kunne kjenne smerten hennes. Hennes bønner kunne hun høre. Den stille lidelsen, den stille smerten.

Ett møte for å bryte barrierer.. for å kunne vise at samfunnet må endre seg. Roser som ble gitt til en rose som aldri har fått sprunget ut og kunne være seg selv.

Ett sterkt møte med et menneske med ett stort hjerte. Men samtidig ett menneske som har brent seg mye på mennesker, som har møtt motstand hele livet.

Ett skjold som man setter opp for å beskytte seg selv. Men skjoldet åpnet seg.. etterhvert.

Når hun forsto besøket var fra hjertet. Neste møte var kort.. men nesten enda sterkere selv hvor kort det var.

Mat ble overlevert .. glede, opprømthet..

lys, kjærlighet, håp og en hånd kan endre ett helt liv.

Strekk ut din hånd..

Mange mennesker venter på en hånd der de titter ut av vinduet og ser livet fare forbi, mens dems har stoppet opp.

NÅR MAN SENSER OG FANGER OPP DET SOM IKKE HØRES

Når vinden hvisker deg i øret ord som ikke sies høyt, når vinden gir deg følelser som ikke er dine, når vinden forteller deg til enhver tid hva som skjer rundt deg. Uten at noen forteller det høyt.

Tankene som følger vinden, følelsene som kommer i kjølvannet susende inn i mitt indre.

Mennesker trenger ikke alltid fortelle meg hva de vil. Jeg fanger tankene dems kanskje før de i det hele tatt har bestemt seg for å fortelle det. Tankene kommer susende inn og hvis de kommer sterkt kjenner jeg det i hele meg. Hvis det er slik at det er noe jeg burde vite.

Du kan si det slik at for meg er det ikke ok og være i forsamlinger jeg kjenner sterkt at noen har en annen mening om meg enn hva som er sant. Jeg kjenner sterkt deres energi og tanker rundt meg.

Dette har jeg opplevd.. rundt mennesker som blir trigget sterkt av mitt lys. Mørke sjeler som vir seg nermest .. jeg senser de sterkt. Fordi noen av de har dårlige hensikter. De vil meg ikke godt rett og slett.. dette er mennesker som setter ut rykter som ikke stemmer med noen virkelighet for å sverte noen de blir trigget av. Mørke sjeler vil alltid bli trigget av lyset/sannheten. Mørkere sjeler flyter på en løgn.

Jeg kan sitte i forsamlingen eller sammen med flere mennesker et sted og kjenne og føle tanker som suser inn. Det kan og være tanker de har hatt før dette møtet. Det er som om jeg blir informert om hvem jeg skal passe meg for å ikke.

Jeg kan ikke dømme de, men jeg kan bestemme om jeg vil være nær slike eller ikke. Vi har alle hver vår læring.. og slik er det bare. Jeg velger å trekke meg pent tilbake fra slike.

TA MIN HÅND PROSJEKTET Startet av en grunn.

Det er 70 000 fattige i NORGE! Men det er ikke bare fattige som har det vondt i dette landet. Så tallet med smerte og lidelse er så mye større. Samfunnet har utviklet seg til at vi alle sitter på hvert vårt sted og ikke tenker så mye på andre som vi burde. Altså mange bryr seg og mange gjør en Stor forskjell i menneskers liv hver dag.

Men vi har mange skritt og gå før all lidelse, ensomhet og fattigdom er bekjempet. Mennesker som sliter i hverdagen .. tallet er stort vil jeg tro.

Jeg tror mange lever sitt eget liv og tenker ikke på de rundt seg om de trenger hjelp eller ikke. Man hører ikke de stille ropene som runger. Vi er for travle.., for opptatt med vårt. Og det er selvsagt ikke lett å bryte denne barrieren og spørre om de trenger hjelp.

Jeg vil vi alle skal bryte de barrierene. Jeg tok skrittet selv. Etter å ha kjørt forbi et sted flere ganger i sommer. Hvor jeg som klarsynt fikk opp bilder inni meg hver gang jeg kjørte forbi. En person som gråt.. som jeg følte var ensom på ett vis. Jeg kunne kjenne gråten langt i hjerterota.. så jeg gråt selv og. Jeg klarte ikke ta tankene fra denne personen. Jeg ville hjelpe.. men hvordan!??

Jeg gjorde som en følger anbefalte og kjøpte en bukett blomster for å gi på døra. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, skulle jeg først late som jeg var blomsterbud? Jeg hadde mange tanker om hva jeg skulle si.

Jeg følger magefølelsen slavisk og jeg visste dette var dagen og gjøre det på. Jeg kjørte dit, var nervøs selvsagt. Men av alle ting når jeg parkerte i innkjørselen var hun der. Jeg ga henne blomstene og jeg kjente en hånda klemte min hardt, en rask klem. Hun spurte jo selvsagt hvem blomstene var fra. Fra meg! Jeg husker ikke alt ordrett.. var jo stressa. Men jeg spurte om hun trengte en hånd.

Dette var en barriere og bryte. Og jeg klarte det.. vi snakket en god stund ute der. Om alt mulig.. ett møte som ga inntrykk. Jeg måtte fordøye det.

Ikke alle roper høyt om hjelp. Mange møter motstand i samfunnet hele livet, får ikke hjelpen de trenger. Sitter i en vanskelig situasjon på en eller annen måte.

Derfor startet jeg dette prosjektet TA MIN HÅND 2017.

For å hjelpe andre, jeg kan ikke hjelpe alle. Men prosjektet vil vise andre at vi alle kan hjelpe hverandre. Jeg vet selv hvordan det er å vente på en hånd og holde i.

Jeg tenker alle mennesker har noe å bidra med til andre. Slik kan vi bekjempe fattigdom, mange er ensomme og har ingen rundt seg. Noen sitter i en vanskelig situasjon. Kort sagt er det mange å hjelpe og støtte.

De som sitter på store pengesekker kan dele med de som er fattige. Slik får vi en bedre verden, et bedre Norge!

Det handler om å dele!

Om å være et medmenneske. Om å være der for hverandre. En dag kan det være du som trenger hjelp. Eller en hånd og holde i.

La oss få samfunnet til å bli mer varmt. La oss bry oss mer om hverandre. Det å bidra i en hverdag hvor noen sliter er verdifullt.

Det skal ikke så mye til, hvis alle bidrar litt.

Kjære medmennesker la oss alle ta hverandre i hendene!

EN SMERTE Å VÆRE UTENFOR I SAMFUNNET..

En stille stemme, stille rop, stille lidelse, stille smerte som flyter over.

En reise som kjennes som den har vart i hundre år. Som en reise i evigheten ..

En indre bønn om hjelp.. Gud hvis du finnes hvor finnes rettferdigheten i verden?

Kjære Gud kan du gi meg ett bedre liv, mat på bordet som gjør magen min glad, hverdagen min lettere og reisen min enklere. Tårene mine er endeløse, de renner i strie elver.. en håpløshet.

Hvor finnes lykken i livet når lyset i tunnelen ikke er der?

Vil slusene åpnes til ett bedre liv noen gang? Er jeg dømt til et liv i fattigdom og ensomhet? Hvorfor vil ingen hjelpe meg? Men jeg kan ikke dømme de, jeg roper ikke høyt.. kanskje vet de ikke, kanskje ser de ikke, kanskje vil de aldri høre mine indre rop.

Jeg sitter her sammenkrøllet og gråter og venter på en hånd og holde i. En hånd som vil meg vel. En hånd som kanskje vil lytte til mine sorger og smerter så de kan forløses fra mitt indre.

Kanskje en dag vil hånden komme..

Prosjektet TA MIN HÅND 2017

Jeg startet prosjektet .. ikke fordi jeg er fattig, men fordi jeg vet hvordan det er og vente på en hånd. Jeg brenner for å hjelpe mennesker som lider i dagens samfunn. Jeg klarer ikke hjelpe alle, men prosjektet vil vise at alle kan gi av seg selv. At vi kan dele med hverandre. Noen har mye penger og burde dele med de som har mindre. De som ikke har mye penger kan dele av annet. Lytte, være der for noen, støtte noen. Mange muligheter å være der for noen på.

ALLE KAN VÆRE ET MEDMENNESKE

Ja alle kan være et medmenneske .. hvis du ikke har råd til å gi noe av dine penger for å hjelpe noen kan du gi en hjelpende hånd. Mange trenger noen som lytter. Men jeg tenker det må være du liker og, noe som gir deg noe. Hvis du ikke liker å lytte er det liten vits og sitte og lytte. For de som vil lytte til andre har og ofte støttende ord og løsninger evnt råd og komme med.

Noen er kanskje ikke fattige, men svært ensomme. Mange i alle aldere er ensomme mennesker. Bare det å kunne stikke innom en time eller to i uka innom ett ensomt menneske. Vil gjøre mye .. jeg vet at det ikke er lett å bryte denne barrieren.

Vet du om noen som er ensomme? De bor kanskje i nærheten? En god ide en følger ga meg når vi chattet.. da denne følgerne ikke hadde penger og avse var og lage ett flott kort eller kjøpe ett og gi med fine ord.

Alt etter din økonomi .. man kan legge med en sjokolade eller hva du vil.

Dette er kun ett eksempel.. i denne verden skal alt være så fint og flott.. med flotte fasader som slettes ikke forteller annet enn en flott fasade. Innenfor er det kanskje helt motsatt.

Det skal så lite til tenker jeg. Men jeg tror mange tenker at det å gi ett kort og en sjokolade er snevert og lite. Men det er ikke det.. hvis du bryr deg fra hjertet så varmer det mer enn dyre ting.

Det er det jeg vil frem til.. det trenger ikke være dyre ting man gleder mennesker med. Det er tanken som teller.

Jeg hadde mange tanker som vanlig på min innsamlingstur til den personen jeg samler til. Jeg tenkte og og stikke innom parfymeri og høre om de hadde prøve flasker på parfyme evnt prøver på noe. Og kremer som likevel skulle kastet fordi de har vært prøver. For denne personen jeg brenner for å hjelpe har nok aldri hatt råd til noe slikt. Aldri har henne kommet først .. men det var vanskelig selv for meg å gå innom der.. jeg var redd hun ville ta det ille opp at jeg kommer med parfyme osv. Og så er det jo ikke det viktigste. Mat er det viktige..

Jeg har nå forstått at det ikke er lett å be om brekkasje mat i butikker.. de ser litt rart på deg. Jeg var livredd hun trodde jeg skulle ta det selv. Hun var snill og ga meg to sekker. Men da hadde jeg først en tale om fattige mennesker. Jeg liker ikke utlevere mennesker, men de ville være anonyme så da kan jeg hvertfall si at jeg følte motstand for at de kunne gi. Jeg drar nok ikke til den butikken igjen.

Etterpå i dag funderte jeg .. gleder det ikke andre å gi? Noe de likevel må kaste? Nå fikk jeg sekker hun hadde tenkt å prøve og selge til halv pris med dårlig dato. Men jeg forstår det bare ikke.. for meg brenner gleden i hjertet når mennesker vil gi.. men nok om det.. jeg var lykkelig over at jeg i det hele tatt gikk ut med noe.

Jeg er ikke den samme som jeg var for noen år siden. Da hadde jeg aldri gjort dette. Men etter alt jeg har vært gjennom dette livet har gjort meg sterk. Og jeg vil virkelig kjempe for mennesker som sliter. Derfor ga jeg de en tale om fattige mennesker. At vi kaster altfor mye. Jeg trigget nok ja. Men jeg fremmer bare en sak for noen som er dårligere stilt enn de fleste. Jeg mener det ikke vondt. Men jeg mener vi mennesker må endre vårt syn på hvordan vi lever.

Jeg mener at de som sitter med store pengesekker får dele.. hva skal de med alle pengene da? Og ofte vil de bare sanke mer. Jeg blir arg.

Vet du de som er flinkest til å gi er de som har minst! For de vet hvordan det er og ha lite.

BAKSNAKKING ER ØDELEGGENDE

Baksnakking er ødeleggende for mennesker. Og hvorfor gjør man det? For meg er dette usikre mennesker som må heve seg selv. De får energi av å snakke ned andre. Men er det i hele tatt noen bjeller som ringer når de gjør det? Ja noen tror jeg faktisk kan kjenne på en dårlig følelse ved å snakke noen ned. Og de tenker kanskje at de ikke burde sagt det eller støttet en annens baksnakking. Ofte er det jo lagt på mye som ikke er sant.

Dessverre er jo denne verden preget av en hel del mørke sjeler som har ett stort behov for de siste nyheter som helst omhandler noe som er på kanten. Som de kan legge på løgner på og spre rundt.

Mange mennesker blir fremstilt som noe de ikke er noen ganger. Fordi noen blir trigget av en persons lys .. løgnene kan ha florert i årevis og personen som det blir løyet om får ofte ikke høre noe. Men kanskje merker personen en annen holding hos mennesker. Energien i ett rom med en samling mennesker. Følelsen av å føle at de ser deg som noen du ikke kjenner deg igjen i.

Kanskje opplever personen det snakkes og lyves om at noen kommer bort en dag og skjeller personen ut for en slik dårlig person dette er. Den det har blitt løyet om vil ikke forstå det dugg.

Dypt sårende .. krenkende.. hvordan stopper man slikt? Det er nesten umulig.

Baksnakking kan eskalere.. dette er sterkt ødeleggende for ett menneske. Personen det er løyet om vil andre bare godt. Men blir fremstilt som noe helt annet. Samtidig er personen gjemt bak skyggen av seg selv der de vil ha denne personen.

Vinden blåser og med vinden vil sannheten alltid komme frem. En dag slutter vinden og rive deg ned. Du har fått en uendelig styrke og mot du aldri hadde fått uten all motgang. Reis deg, mist aldri motet igjen. Du er sannheten på vei mot nye mål. Du er livet som skal reise ut på nye enger. Mot lykke, mot den livskraften som er din som ingen kan ta fra deg.

Du har pakket din koffert.. på vei mot dine drømmer og dine mål for livet.

Aldri vil du snu deg tilbake..

LIDELSE GJØR DEG KLOK OG VIS

Når du står i lidelsen forstår du ikke hvorfor nettopp du må gjennom dette. Kanskje har hele livet ditt vært preget av motgang fra mange hold.

Det er som om vinden ikke vil flyte med deg, men dra deg etter gjørma istede.

Men jeg må dessverre si at slik jeg føler så er det engang slik at dette du nå er gjennom har du bestemt i din kontrakt før du kom hit. Men selvsagt er det ikke det vi tenker når vi lever her. Neida, jeg forteller det fordi at det kan gi en forståelse .. hvertfall litt.

Og så er det og engang slik at når du er gjennom denne gjørma lærer du mer enn hvis du ikke var gjennom den.

Lidelse gjør jo noe med oss. Man lærer seg faktisk å kjenne enda dypere.. selv om jeg hadde ønsket at ingen mennesker led på noe vis så er det slik vi utvikler oss mest. Lidelse gjør oss til bedre sjeler med større forståelse for andre.

Ja du var kanskje en sjel med empati og vidåpne armer før alt falt i gjørma. Jeg vet.. du har det så tungt at det føles som det aldri skal ta slutt. Ett endeløst mareritt som ikke vil ta slutt. En film som ikke slutter snurre. Man prøver febrilskt å avslutte den, men noen sitter og styrer når den skal ta slutt.

Men en dag har du lært det du skal og ting løser seg opp. Du ser livet på en annen måte, du ser løsningen ut, du har kanskje fått nye verdier.. rett og slett har du endret deg så mye at du ser livet fra en høyere etasje. Du forstår mennesker på ett annet vis, du ser verden klarere. Du ser andres lidelser tydeligere fordi du gjenkjenner de. Du har selv kjent de i marg og bein.

BIT FOR BIT TILBAKE TIL DITT EGENTELIGE JEG

Bit for bit tilbake til livet. Mange sliter med å finne seg selv.. hvem er jeg.. hvorfor? Jo du har bare vært opptatt av å gjøre andre glad. Kanskje har du vært styrt av andre hele livet ditt. Du har bare gjort som andre har villet, du har glemt deg selv.. du lever i skyggen av deg selv.

Stille lidelse

Stille storm

Stille smerte

Disse menneskene roper aldri høyt. De våger ikke.. men inni de hvor smerten runger og lidelsene brenner gjennom marg og ben så roper de inni seg alt de klarer! Men ingen kan høre det... ingen ser.. en smerte som ikke finner noen vei ut. En lidelse som ikke tar slutt. Et uendelig liv i ett mareritt. Ett håp om at noen skal forstå, et håp om at noen skal høre, at noen skal se.

Men stormen herjer med de.. den fortsetter og den fortsetter.

Mange av de ber til Gud om å få livet til å ta slutt. De ser ingen utvei.. eneste utvei er å forsvinne fra livet. Kjære Gud hva har jeg gjort for å fortjene dette? Hvorfor river denne smerten?

Disse menneskene er mennesker som er fanget i andres gjørme eller sin egen. Man er som fanget i ett nett man ikke kommer ut av. Det føles håpløst .. de ser ingen ende, de ser ingen lys i enden av tunnelen.

Disse menneskene lever i LYDEN AV STILLHET

Dagens samfunn.. vi ser bare oss selv. Vi velger å se bort fra andre, vi sitter og har det bra der vi er og andre får bare ordne opp selv.

Jeg mener vi må endre dette. Vi må bli bedre medmennesker, se hverandre.. ikke bare være så opptatt av vårt eget.

Gi andre den hånden de trenger.. det kan være en person som har ropt inni seg om hjelp hele livet. Din hånd kan være avgjørende for hvordan resten av livet til denne personen skal se ut.

Når du gir din hånd vil personen være lettet.. endelig noen som kan hjelpe. Noen som kan lytte, hjelpe til med å sette livet i perspektiv igjen. Se en løsning ut av gjørma.

BIT FOR BIT vil personen se lysere på livet. Du som ga hånden din har gjort noe fantastisk!

Jeg tenker at vi alle kan gi litt. Alt handler ikke om penger. Hvis du ikke har penger å dele med noen som ikke har nesten noe å leve for så kan du hjelpe til med å se løsninger..

det handler om å dele av de ressursene man har. Det handler om å være der for noen en periode. Kanskje blir man og som en bonus venner for livet. For mennesker som har vært gjennom disse lidelsene er mennesker med stor visdom. De er verdt ett evig vennskap.

Bit for bit kommer man tilbake til livet med en hjelpende hånd som var der akkurat da du trengte det.

TA MIN HÅND PROSJEKTET GIR RESULTATER

Prosjektet mitt med en felles healing med fokus på å dra mennesker opp har vist mer resultater enn jeg kunne forestilt meg.

Det har vært mye meldinger i kveld om mennesker som aldri har følt lignende healing. At de har følt det så sterkt. At flere faktisk kan fortelle at de nermest følte jeg tok dems hånd. Dette er jo fantastisk!

At mennesker kan kjenne lettelse etter healingen og at mange har følt styrke og mer kraft etter og forrige healing.

Dette varmer hjertet mitt<3 rett og slett. Jeg vet jeg kan dra mennesker opp. Men ideen kom fordi jeg ofte jobber slik med mennesker jeg har hjulpet. Jeg har jobbet med de på samme måte. Så hvorfor ikke prøve dette i større skala tenkte jeg. Jeg brenner for å hjelpe mennesker.

Og jeg vet mange mennesker trenger en hånd for å komme seg opp. Jeg vil gjerne gi mennesker den hånden. Jeg vet selv at livet kan være tungt, og at man kanskje ikke får den hånden man trenger for å komme seg opp.

Min løsning var å rekke ut en hånd til andre.

Mange ganger når vi blir sittende i andres gjørme eller vår egen kan fokuset på oss selv bli for mye. Jeg var så lei av å tenke på min situasjon.. i hodet mitt tok det for mye fokus.

Derfor ble tankene kretset mer og mer rundt andre mennesker.. jeg gråter når andre lider.. jeg fikk ideen en kveld om prosjektet da en person skrev på siden min om hvor tungt hun hadde det. Prosjektet og navnet på prosjektet ramlet i hodet mitt.

Og jeg er ett impulsivt menneske.. der og da ble prosjektet startet. Jeg kjenner raskt om ting er riktig. Og jeg kjente prosjektet brant gode flammer i hjerte mitt.

Og Prosjektet vil fortsette.. jeg blir yrende glad av at jeg kan hjelpe mennesker opp. Det er så forferdelig viktig!

Ja jeg gir til prosjektet, men dette gir og meg mye. Jeg får masse kjærlighet tilbake fra menneskers tilbakemeldinger.

Jeg gleder meg til fortsettelsen. For i hodet mitt ligger det mye planer .. mye planer for mennesker som jeg kan hjelpe. Men man må begynne ett sted. Jeg er en utålmodig person som helst skulle utrettet halve verden til et bedre sted på en dag. Men jeg vet og godt at det ikke går. Ett skritt av gangen. Jeg føler jeg har gjort ett hopp nå.

Lykken spirer og gror og lyset sprer seg i en hver krok.

UTFORDRINGER ER TIL FOR Å LØSES

Livets utfordringer er til for å løses og for at du skal lære. Ja det er tungt.. det er meningen. Hvis du kan klare å snu det negative til noe positivt. Da har du VUNNET!!!

Jeg vet alt om livets nedturer. Jeg vurderte og bytte navn til REIS DEG LINE. Jeg har reist meg så mange ganger at jeg har for lengst kommet ut av tellinga.

Men nedturene ga med så mye styrke! Styrke og ikke minst enda mer mot til å være MEG!

Ofte kommer vi til ett punkt i denne endeløse gjørma noen har dratt oss i eller om vi havnet der selv. Vi kommet til ett punkt hvor det kan bare gå oppover faktisk! Så ser du løsningen!

Løsningen er at du må snu ting der du er!

Når vi har det tungt har vi lett for å tenke: bare det skjer så endrer alt seg, bare noen kunne gjøre det for meg, bare ett mirakel kunne skje så blir jeg lykkelig.

Du er selv skaper av miraklet! Mirakler skjer helt klart. Kanskje er ikke miraklet det du forbinder med et mirakel? Et mirakel kan være en hjelpende hånd, en hånd som vil hjelpe deg opp , ett møte med ett menneske som rører noe i deg, forstår du?

Vi er selv skapere av våre liv. Du må endre noe der i gjørma der du er! Snu tankene. Tankenes kraft er større enn de fleste innser.

Hva har du som du kan strekke deg mot? Som du kan finne kraft i som gjør at du reiser deg?

Hva kan gi deg glede?

Selv innså jeg at min løsning var å hjelpe andre mer. Derfor dette prosjektet TA MIN HÅND.. for å gi mennesker ett dytt opp. En kraft og en styrke jeg kan gi deg som ett push videre ut av det du sitter i. Det engasjerte meg voldsomt og jeg dro meg selv opp av det jeg satt i. Hvertfall var jeg på vei ut av det. Jeg REISTE meg atter en gang.

Uansett situasjon så kan du snu det. For deg selv og de du bryr deg om.

Verden er ikke så ille som du tror. Du må bare innse din verdi, at du har det som skal til. La ingen tråkke på deg. Sett deg mål, ha fullt fokus fremover og la ingen rive deg ned.

Hva andre sier? La andre snakke .. de er bare tilskuere på sidelinja i ditt liv. Du skal styre din skute. Og nå skal skuta ha full driv fremover!

Dører vil åpne seg når du endrer tankene. Det som har gjort deg vondt i fortiden må du kaste. Slipp tak og gå!

Du klarer det og du har det som skal til, du må bare tro på det!

OVERGREP TAR DIN FRIHET

Det gjør noe med ett menneskes sinn. Det tar fra oss friheten slik vi er ment å leve. Det tar fra oss selv verdien, det tar fra oss ett normalt syn på livet.

Det tar fra oss den indre gleden. Den blir erstattet med en redsel, en skam og en stor følelse av å selv å være skyld i det.

Hjertet til mennesker som har opplevd overgrep blør. Det blir store sår som ikke gror. Tårer som holdes inne... man skjuler hendelsene. Man tørr ikke dele i de i frykt av å ikke bli trodd. I frykt av at overgriperen skal bli sint.

Det ligger mye redsel bak dette, du vet det ikke før du selv har opplevd dette. Det er umulig å forklare å få noen til å forstå hvordan dette føles.

Du har fått en hengelås på livet.. kan den noen gang låses opp?

Smerten oppleves som brennende.. som en ild som ikke slutter og brenne. Man prøver febrilskt å slukke ilden, men den lar seg ikke slukke.

Skammen er pakket rundt deg lag på lag. Din selvfølelse har sunket til ingenting. Man har ingen verdi lenger, ingen selvrespekt.

Kroppen er vårt område, ett område ingen andre enn du bestemmer over.

Når disse grensene tråkkes kraftig over så er det som ett gjerde som er klippet over.. ett nettinggjerde som egentlig fortalte DEG OVERGRIPER at du har ingen rett til å ta på jenter og gutter som ikke vil det, eller BARN! DU har ingen rett til å bruke en annens KROPP!

Du tråkker på ett liv, du trykket ett menneske ned i søla. Du har tatt fra dette menneske den indre gleden, kanskje slukket du nesten alt lys i henne.

Men du OVERGRIPER!

Jeg vet at mennesker som gjør overgrep er mennesker som følger feil retning i livet. Mørke sjeler.. på feil sti. Men vet ikke om det hjelper å vite det. Du er ikke bare ødeleggende for deg selv, men og andre når du gjør dette.

En overgriper kan true sine ofre, de skremmer i redsel for at det kommer ut. Ofrene føler ofte redsel selv om de ikke blir truet. Det ligger mye redsel som blir overført til ofret. Derfor vil jeg tro det er ett stort mørketall i antall overgep i dagens samfunn.

Mange forteller dette aldri til noen. Skammen er STOR!

Selv har jeg jobbet med å låse opp hengelåsen. Gjennombruddet kom i vinter da jeg for første gang skrev om dette på bloggen. Ei som har erfaring og jobber med overgep hjalp meg. Hun fikk meg til å snakke om detaljene. Dette gjorde at jeg kom meg videre. Selv om det fortsatt er sårt føler jeg at jeg på ett vis er ferdig med det. Men jeg vet at mange mennesker har opplevd dette. Og mange barn opplever dette daglig.

Snakk med noen du stoler på .. det å fortelle det til noen er å bryte hull på denne verkende byllen. Ingen har rett til å bruke deg på denne måten. Kroppen din er ditt område.

NÅR DU LAR DEG RIVE MED VINDEN

Frø ble sådd.. mange frø ble sådd. De ble forsiktig vannet, forsiktig fikk de den kjærligheten ett voksende liv trenger. Mine ideer, mine drømmer for dette livet. De ble stelt med etter beste evne.

Men i blandt har vinden røsket så tak i meg at jeg har mistet troen på drømmene. Mistet troen på at frøene noen gang kan bli noe.

Når skal vinden slutte å røske tak i meg. Jeg prøver å flyte med.. jeg gjør ikke motstand. Men likevel blir jeg røsket i. Det er som om vinden noen ganger vil rive meg i filler så jeg blir borte for alltid.

Vinden lager høye bølger som skyller over meg, det er ikke alltid lett å holde hodet over vannet for å unngå å drukne. Jeg kaver og kaver for å holde meg oppe.

Innimellom havner jeg utslitt på land etter lange kamper med bølgene. Jeg våkner på strandkanten og igjen reiser jeg meg, men vinden vil ta tak i meg igjen. Som om den ikke vil jeg skal reise meg. Den vil holde meg nede.

Alle mine frø handler om godhet. Ett ønske om en vakker fredelig fremtid, ett ønske om at mine barn skal for alltid ha det godt. Ett ønske om en bedre verden, ett ønske om at ingen mennesker skal lide. Lista er lang.. alt handler ikke bare om meg. Livet er så mye mer, livet består av så mange vakre verdier.

Jeg brenner slik for så mye.. det bobler i meg, bobler som ikke får komme ut enda fordi vinden stopper meg. Vinden tar mye av min energi..

men den dagen vinden har stilnet ... ja da blir det liv!

FORTSATT SLIK AT MANGE IKKE SNAKKER OM SMERTEN DE HAR INNI SEG

Jeg tror nok mange mennesker er langt mer åpne nå enn da jeg var ung. Men fortsatt lider mennesker i stillhet. Det er en slags skam forbundet med lidelse. Du er liksom klassifisert som "syk" hvis du har en smerte i deg.

Det er alltid en grunn for smerten. Det er ikke svake mennesker som lider, tvert imot. Det er ofte mennesker som har tålt motgang fra de kom til jorden. Smerten hoper seg opp. Begeret renner over. De ser ofte ikke utveien ut av gjørma de er satt i. Og ofte er det gjørma som gjør at man ikke ser veien helt klart.

Jeg får ikke sagt det ofte nok. Det er sunt og lette på trykket. For det er når vi holder ting inni oss at trykket tilslutt eksploderer.

Men det er ikke alltid lett å dele smerten. Alt avhenger av hvorfor smerten er der. Redselen for å fortelle, redselen for å slippe det ut når man har gjemt dette så lenge. Det ligger mange redsler og skam rundt dette.

Overgrep er noe man ofte ikke klarer å snakke om. Jeg vet selv at jeg gjemte dette så godt inni meg at det tilslutt måtte ut. Jeg latet som fra jeg var liten at det ikke hadde skjedd. Alt lå som en sort tung vond klump inni meg. Det lå mye redseler rundt det, mye skam og skyldfølelse.

Det var godt å lette på trykket selv om jeg ikke husket alt da. Dette hadde vært en stor smerte i meg i alle år.

Tenkte jeg skulle lage en video om dette eller en direktesendt sending. For overgrep opplever mange. Jeg tror at det hjelper at vi er åpne om det. Jeg kan fortelle min vei hvordan jeg kom meg vidre fra det.

Det er mye vi drar med oss av smerte som enten andre påfører oss eller opplevelser ellers.

Snakk med noen du stoler på og som forstår deg, det er viktig når man først vil ha noe ut.

Jeg har tro på psykologer, men jeg har og tro på en god venn som kan forstå og lytte. Eller begge deler som terapi for å slippe ut det vonde.

TA MIN HÅND PROSJEKT

Hele livet mitt har jeg fått føle på ensomheten i denne verden. Det og ikke være som andre har jeg virkelig fått føle langt inni sjelen.

Mange mennesker i denne verden sliter. Mange i Norges land.

Det siste året har livet mitt vært vanskelig. Men jeg reiser meg alltid. Jeg tar med meg livets utfordringer og gjør de til noe bra.

Jeg har alltid villet hjelpe mennesker!

Det betyr mye for meg. I tunge stunder har det å kunnet fokusere på noen som trenger meg hjulpet meg. Det varmer slik å kunne hjelpe noen. Det gjør noe med mitt hjerte.

Det høres kanskje rart ut at det gir meg så mye å hjelpe andre. Men slik er det.

Jeg ønsker og å vise mennesker at vi alle kan være ett medmenneske. Se deg rundt! Det er alltid noen som kan trenge hjelp. Om det er en hånd og holde i, eller rydde hjelp, noen trenger noen å snakke med. Det er ikke slik at man må gi ut penger alltid, en hjelpende hånd eller støtte på en vanskelig vei er og viktig.

Mange måter å glede på. I min tid hvor jeg jobbet i kantine. Elsker jeg å glede mennesker med mat. Jeg er glad i å lage mat.. jeg sender min kjærlighet gjennom maten. Det gjør meg uendelig glad og glede en sulten munn. Eller en søthungrige mennesker med en sjokoladekake.

Evnene mine er i fokus nå. Sammen med mine evner, evnen til å lytte, ønsket om å hjelpe mennesker.. om jeg kan hjelpe noen gjør jeg verden til ett litt bedre sted.

Derfor fikk jeg en plutselig innskytelse i går om å holde en healing hvor jeg visualiserer at jeg tar de som vil være med sin hånd. Jeg vil ta de med opp trapp på trapp opp mot lysere og høyere frekvenser..

Jeg kan jo aldri love og endre livet til noen. Jeg kan heller ikke helbrede noen sykdommer. Men hvis jeg kan løfte noen mennesker så de får tilbake sin livsgnist.. at noen ser en løsning ut av en vanskelig situasjon. Ja da blir jeg glad.

Hvorfor jeg gjør dette? Jeg vet alt om å ha det vondt inni meg. Jeg vet og at mange sliter i Norge og verden generelt.

Så denne healingen er en test i ett prosjekt som heter TA MIN HÅND!

Jeg er spent! Jeg håper inderlig at jeg kan hjelpe noen opp av gjørma de sitter fast i.

Les mer i arkivet » Desember 2017 » November 2017 » Oktober 2017