HVORDAN VIL DU VERDEN SKAL BLI

Hvordan vil du verden skal bli? En verden som styres helt i feil retning? De rike får mer og mer og de fattige blir mer og mer fattige?

Det er denne veien det går. Og hva gjør vi? Sitter på sidelinja og ser på? Fordi du har penger nok selv? Hadde du ment det samme hvis det var du som satt der?

Jeg er mektig lei.. jeg er nå så engasjert fordi jeg leste om nok ett tilfelle som sitter i NAV sin felle. Ja jeg kaller det det, og det tillater jeg meg å si!

Vi kan alle havne som uføre, det vet du faktisk ikke.. så sitt ikke der og tro det aldri skjer deg og tro du er trygg.

Det er ikke nok med at de sliter økonomisk så alt ramler fra hverandre. De må leve med skammen, utryggheten og presset fra samfunnet.

Hadde jeg hatt Anniken Haugli her nå ( arbeidsminister) hadde jeg slått i kontorpulten hennes så den hadde ristet. For vi er vel ikke blinde her i landet eller? Ser vi ikke at dette styres feil?

Øverste ledelse må stå til ansvar faktisk!

Det er så mye mennesker som har og er avhengige av NAV. De blir møtt med motstand. Ikke den hjelpen de trenger.

Dessuten er NAV sine sider full av skremselspropaganda. Hele systemet er det. Hvis du ikke fyller ut det og det, hvis du ikke gjør slik så trekker vi pengene dine tilbake. Hvis du ikke gjør alt NAV befaler så er det over og ut!

Jeg forstår at de må skille mellom mennesker som vi utnytte seg av NAV .. men det er ikke det dette dreier seg om.

Det er mennesker som er uføre og ikke klarer seg på det de får av NAV.

Men Anniken Haugli du har vel en ganske så pen mnd lønning vil jeg tro. Da kan du dele med de som har mindre!

For dette må det søren meg bli slutt på.

Dette ledes feil, ser dere ikke det. Skal vi med energi og ressurser sitte og se på???

For de uføre har ikke noe å kjempe med, de står alene!

Jeg gråter for de menneskene som har havnet slik. Jeg kjenner dems smerte, dems skam som DU kanskje aldri har følt før.

Jeg vurderer og starte kronerulling for henne jeg leste om. Men mange sitter i slik situasjon som henne. Og enda verre. Hvordan kan jeg hjelpe disse? Jeg har ikke mye selv.

Derfor trenger vi at NORGE VÅKNER!!!

SYSTEMET MÅ ENDRES!

HVA ER LIVET UTEN NEDTURER

Jeg tror at mennesker som har møtt mye motgang har mer dybde og en sterkere sjel. Nå mener jeg ikke at de som ikke møter motgang hele tiden er noen dårlige mennesker. Men vi er på forskjellige steder i vår sjels utvikling.

Jeg har møtt mye motgang dette livet, det har helt klart gjort meg sterk. For jeg har falt og falt, og reiser meg raskt. Når man skal opp gjelder det å slippe tak i det vonde man har vært nede i. Da må man se det positive og klatre seg opp. Ja visst kan man havne ned igjen. Men da vet du hva du skal gjøre på veien opp. Når du da har nådd en grense hvor du kan kjenne smaken av asfalten under deg og lurer på om egentlig livet burde vært over for lengst. Da kommer du ikke lenger ned. Da er lidelsene over, du har nådd bunnen.

For å nå bunnen trenger man slettes ikke være psykisk syk, man kan slite med å finne en utvei av der man er. Når man ikke får med seg bena ut av gjørma og man prøver og kjemper over lang tid og kanskje mange år så når man det laveste punkt. Alt avhenger av hvor lenge du blir der, eller om du velger å finne frem den siste rest av din kraft for å komme deg opp fjellet igjen. Man kan bli desperat etter en utvei av det, frustrasjon.. mye følelser som blir til en smerte .. man vil egentlig bare endre situasjonen som man ikke ser noen utvei på.

Jeg lover! Hvis du ikke gir opp så finnes det en nytt liv der ute for deg.

Hold troen og slutt aldri å se lyset der fremme. Fokuser på de små tingene i livet som gir deg glede, alt er med på å fortelle deg at lyset finnes der for deg.

Det sies at motgang gjør oss sterkere, det er sant!

HVORDAN REISE SEG?

Hvis du har sittet fast i det gamle i lang tid. Venter du på at noe skal få deg løs? Er det frykt som gjør at du ikke kommer deg videre? Noen som gjør at du frykter å komme videre?

Vet du da blir man sittende i den gjørma. Man må finne tilbake til seg selv. Kaste frykten som hemmer din utvikling.

Rydd vei! Få hjelp eller gå fryktløs frem. Reis deg fra gjørma og ta tak i livet ditt. Ingen kan bestemme hvor du skal hvilken vei du tar!

Hopp i det!

Har du prøvd før? Kommet deg opp, men følt du blir stoppet? Fjern hindringene, ikke la deg stoppe. Finn din indre kraft og riv deg løs fra det som holder deg fast.

Du vil ta de første skrittene sakte, men det snur faderlig raskt. Når man går fryktløs frem endrer alt seg. Da er du 100% i kontakt med deg selv og da er du i fullstendig kontakt med universet.

Drømmene dine blir oppfylt. De har bare ligget og ventet på deg. Ventet på at du skulle finne styrken til å gå din egen vei uten at noen stopper deg.

Se deg ikke tilbake! Nå går di fremover, ingen skritt tilbake mer.

FREMOVER!!

VERDEN ER FULL AV VAKRE MENNESKER!

Verden er full av vakre mennesker!

Mennesker som vil hjelpe. Mennesker som ser sannheten og hva som er ekte.

Jeg eier ikke mye, men jeg har ett stort hjerte for mennesker og mye kjærlighet å gi. Mennesker har jeg hjulpet hele livet på forskjellige måter.

Alt dreier seg ikke om penger og materielle ting. Det handler om å bry seg, det handler om å dele, det handler om å være ett medmenneske. Det handler om å bruke tid sammen og alt i alt kjærlighet!!

Jeg har lært så mye siste årene. Jeg har lært hva som betyr mest i livet. Hva jeg setter høyest.

Det finnes så mange mennesker som sliter der ute jeg brenner etter å hjelpe. Det er mitt kall og hjelpe andre. Bruke evnene mine.

DØDEN ER INGEN DØD

Døden er ingen virkelig død. Ja vårt fysiske legeme dør, skallet vi har båret på i livet vårt her nede. Sjelen flyr vidre i lyset og over til en annen dimensjon kalt himmelen eller andre siden. Gjennom buede ganger og møter sine kjære i en fantastisk gledelig gjenforening. Hver gang en sjel kommer tilbake feires det. Sjelen går gjennom flere prosesser før den på ett vis stilles i kø til det er sjelens tur til å igjen reise ned hit i en fysisk kropp. Med en ny kontrakt notert med ny læring. Hvert eneste liv, hver eneste sjel er like unik og spesiell.

Oftest lever vi om og om igjen med hverandre i forskjellige roller. Kan ta ett eksempel: din oldemor kan feks komme igjen som ett barnebarn. Vi lever liv etter liv med hverandre i disse rollene. Og vi lærer noe nytt i hvert eneste liv.

Når du mister dine kjære så er det mulig en fattig trøst for deg at de flyr videre og egentlig ikke er døde. Selv jeg som har denne kontakten og kan snakke med døde falt i stor sorg da pappa døde. Det handler og om bånd og mennesker vi er bundet til.

Når jeg snakker med døde viser de seg oftest slik de vil bli husket, den tiden de hadde det fint. Min mor feks som satt i rullestol siste årene av sitt liv viser seg aldri i den, hun viser seg i den brune skinnjakka hun brukte noen år.

Men hun har brukt rullestolen som symbol for meg da pappa nermer seg døden. For jeg forsto ikke hvorfor jeg så pappa i rullestolen og mamma trillet den. De sa det nermet seg.

Nå har de begge funnet hvile og har hverandre fullstendig. De var hos meg nå i kveld og snakket med meg. Jeg vet de passer på meg og jeg er dypt takknemlig.

God natt mamma og pappa<3

PSYKOPATENS SPILL

Psykopatens spill er finurlig tilrettelagt,men likevel ikke planlagt hele tiden. De er sjarmerende, karismatiske, hjelpsomme,virker veldig uskyldige, tilsynelatende utadvendte, de er ofte glad i rusmidler, de kan alt, de vet alt, de har alltid rett. Det er viktig for de og være midtpunkt. De snakker gjerne høyt for å virke sikre med mye selvtillit. Sannheten er en annen. De er veldig usikre. Det er alltid andres feil, alltid andre som har skylden for psykopatens liv ikke blir slik man vil. De har lite eller ingen sympati for andre. Men kan fint spille at de har det for å vinne noens gunst.

Jeg har gjennom min læring fra andre siden tenkt at en psykopat ikke ser helt hva de gjør. Men læringen har etter lang tid lært meg at de faktisk er veldig bevisst hva de driver med.

De vet akkurat hvordan de skal manipulere mennesker, og de har aldri venner de ikke kan manipulere, de holder seg med de som de styre, eller som stiller seg på lag med de.

De har lite respekt for andre. De kan late som de har det for å spille på det.

Alle feil psykopaten har gir den over gjerne på sine/sitt offer. De er og veldig paranoide og sjalue. Paranoide fordi de selv vet hvorfor de opptrer som de gjør. Sjalue fordi de er usikre. I feks ett forhold kan psykopaten selv være utro og leve nermest ett dobbeltliv. Mens de selv vokter sin andre part.

En psykopat snakker dessverre ikke mye pent om andre. De elsker å fremheve seg selv. Og kan bedyre at de er sannheten selv. De elsker å Styre mennesker og hater at andre går imot de.

De må ha kontroll! Mange er sterkt kontrollfriker. Dette opplevde jeg sterkt som varsler. Det å ha kontroll på alle ansatte. Hvis ikke bar det ut. Fordi den man ikke har kontroll på kan avsløre spillet.

De er veldig hevnsyke hvis noen ikke gjør som de ønsker, hevnen kan være å utestenge den personen, eller isolere. For at personen skal stå alene og svakt. Spørs akkurat i hvilket tilfelle personen er i om det er en sjef som er maktsyk psykopat eller på andre arenaer.

De bruker gjerne andre rundt seg de kan styre for å hevne seg, bruker de som flyvende aper. Dette er nøye utenkt. Det er alltid ett neste trekk. Alt for å trykke personen så langt ned som mulig. For å selv kunne heve seg, for å selv kunne ha makten. De kan ha mange i nettet sitt, som sitter fanget. Som har latt seg lure og kontrollere.

De trykker ned sine offer for å styre de. Bruker de sårbare sidene til andre og spiller på de. De er mestere til å trykke på de riktige knappene. De kan og selv spille såret osv for å manipulere. For å få andre til å ha sympati.

De lyver og manipulerer, de er dyktige løgnere. Med deler av sannheten i løgnen så den ofte kan bli vanskelige å avdekke. De er sterkt overbevisende og troverdige i sin fremtreden. De påstår ofte at alle andre er løgnere.

De kan og sette ut rykter om andre som ikke tilhører sannheten i det hele tatt. For å selv stille seg i ett bedre lys. De er og ofte sterkt misunnelige på andre og spesielt på de med høy sosial status. Eller pengesterke mennesker.

Det jeg har lært er at disse ofte er utro, de søker spenning, de har ett stort ego som omhandler å tenke på seg selv først hele tiden. Ja når de snakker så kan de snakke som om de har medfølelse for alle og enhver. Men det er ikke sannheten. Noe som kjennetegner en psykopat er ORD uten noe følelse bak. De snakker og de snakker så nermest tunga ramler ut. Men meningen bak ordene er ofte helt tomme. Kun ORD.

De er gode på å surve, leke offer selv for å stille seg selv i ett bedre lys hvis noen forstår hva psykopaten driver med. De vil da sutre til de som de kan sutre til, som tror på det psykopaten sier. Og vil være en trøst og en støtte fordi psykopaten er behandlet dårlig. Slik vrir de på historien.

De snakker som om de eier hele verden. De snakker gjerne for andre og. For de vet faktisk best.

De havner i en ond sirkel, som de ikke klarer å komme ut av.

Fordi de lyver så det renner av de husker de heller aldri alltid hva de har sagt. Derfor kommer det gjerne andre versjoner.

De nekter alltid hvis du konfronterer de med det de gjør. De nekter til sannheten blir lagt på bordet til de og alt er avslørt. Ikke før, de gir seg ikke før spillet er avslørt. Å komme seg ut av psykopatens klør er ikke enkelt. Alt kommer Ann på hvor lenge man er styrt og manipulert.

Hele livet dems er omgitt av løgner. De er veldig opptatt av penger. Mye vil ha mer begrepet passer her.

Dette er personer med tunge mønster, tunge nedarvede mønster som gir en personlighetsforstyrrelse som andre siden kalte det.

Disse personene har det ikke enkelt. Men det er likevel ikke greit at personer opptrer slik uansett.

Min versjon av psykopaten, trenger ikke være din sannhet. Men den er min.

UTROSKAP BAK LUKKEDE DØRER

Når elven renner og er full av energi. Når alt går på skinner, når løgnene enda ikke er avslørt. Når spillet får bli ett spill og man kan oppleve og leve og få både i pose og sekk. Da er dagene glansfulle og fulle av spenning.

Hvorfor er mennesker utro? Hvorfor er de det når de har det bra der de er? Eller har de bare ikke oppdaget hvor bra de har det der de er? Ja jeg tror det er slik. Jeg tror etter læring av andre siden at mange higer etter spenning, og noen en flukt fra hverdagen, især hvis de har tunge sinn. Tunge sinn med nedarvede mønster. De nekter ofte for at det foreligger utroskap, men sannheten ligger der selv om den ikke er i lyset riktig enda.

Jeg eier ingen sannhet, livets spekulasjoner og læring fra andre siden.

Når toget har gått, når sannheten er fremme i lyset kan de kjenne på skammen, var det verdt det? Istede for å jobbe med det de allerede har. Livets læring er tung. Når man sitter og ser toget tøffer avgårde videre og anger og skam ligger side om side. Det finnes ingen flere sjanser, ingen vei tilbake. Bare en tung vei vidre.

NÅR GUD TAR MIN HÅND

Når dagene blir som mørkest og trappene til himmelen åpenbarer seg foran meg. Når Gud rekker ut sin hånd til meg. Opp trappen ser man skyene og den blå himmelen så nært. Man kan ta på skyene, men de er bare luft. De ser ut som reneste bomull eller som skyer tatt ut av ett vakkert maleri. Hvem har malt disse vakre skyene? Hvem har bygget denne vakre trappen til himmelen?

Jeg holder Gud sin hånd og følger med opp. Der oppe er de vakreste hvite søyler, helt hvitt gulv, alt er hvitt.

Gud viser meg tidslinjer, ting i fremtiden, drømmer som er i ferd med å manifistere seg. Tidslinjer som er i ferd med å møte tidslinjen jeg nå lever i. Dette har jeg stadig blitt tatt opp for å bli vist. For å lære at drømmer blir til virkelighet hvis vi aldri slutter og drømme, hvis vi våger å tro på mirakler. Drømme er en viktig del av livet, en viktig del av å leve.

Jeg har sett tidslinjer i mange år eller hele livet, men jeg forsto ikke alt. Jeg ble vist linjer med hendelser og forsto ikke helt. Men ble forklarte at det var tidslinjer. Jeg så tidslinjen som etasjer og så ting i film som skjedde der. Jeg så fremtiden, det har jeg alltid gjort.. jeg så langt frem og følte langt frem. Altså ang meg selv, jeg vil ikke si det er noen fordel å føle å se ting så langt frem. Mine evner har gjort livet mitt tungt, jeg har ofte ønsket å ikke se. Gleden er å kunne hjelpe andre, det er da jeg er glad for de. Kontakten med dyrene og det jeg føler gjennom de.

På min reise har evnene blitt sterkere og sterkere og igjen har jeg fått beskjed om at de vil ta ett kvantehopp. Jeg må bare ta det som det kommer. Så lenge jeg kan hjelpe mennesker med de.

Gud har vist meg mye her oppe. Ofte har de laget fest til meg fordi jeg har kommet gjennom delmål. Engler som spiller trompet .. vi feirer livet altfor lite her nede på jorden. Jeg har ofte vært oppgitt over feiringen de har dratt meg til der oppe. Jeg har følt at jeg fortsatt sitter i tung læring selv om en del er over og har ikke forstått at det er noe å feire. Men slik ser ikke de det.

Jeg ser det nå, at livet handler om å leve, feire livet, føle frihet. Livet handler ikke om å ha mest mulig penger, jeg er lei pengejaget på denne jorden. Visst må vi ha penger for å leve. Men krangling om penger, hvem har fått mest, hvem har mest, hvem er rikest? Det gjør meg syk.. det er ikke penger som gjør deg lykkelig, det er verdien i ærlige, gode mennesker rundt deg. Mange mennesker har glemt verdien i menneskene rundt seg, de ser bare seg selv og sine behov. De er fanget i sitt eget ego.

Dette har jeg lært på min vei, Gud har vist meg verden og enkelt mennesker på jakt etter lykken. Hva er lykke? Hva er livet? Hva er kjærlighet? Hva gjør oss mennesker fullstendige og lykkelige?

Denne verden har mye å lære. Det handler om å dele av det man har til de som har mindre. Altfor mange mennesker i denne verden lider av jordens ubalanse. Det er ett ordtak som heter: Mye vil ha mer! Syns det kjennetegner store deler av menneskeheten. Ikke alle er slik, og flere våkner og ser verdien i livet. Jeg har blitt vist den bak kulissene av andre siden.

Om du tror på Gud eller ikke har ingen betydning for din lykke. Du er uansett en del av Guds energien. Det viktige er at du våkner før det er for sent og ser hva du har rundt deg før du mister alt sammen. For karma gjør at vi må rydde opp.

Jeg er nå på vei ned trappen fra himmelen. Dagens læring er over. Jeg priser meg lykkelig over å være så privilegert å kunne se at vi mennesker er en del av Gud. En del av en kjærlighets energi. Mange har en lang vei å finne tilbake til seg selv og den delen. Jeg vet at jeg er en av mange med evner her på jorden som skal lede vei. Lede dere i lyset og i kjærligheten. Ingen mennesker er dårlige mennesker selv om de er på ville stier. Ingen dømmes, vi har alle lekser og lære. Dere er alle unike og vakre. Glem aldri det!

Englene vinker til meg i det jeg setter mine føtter tilbake på jorden.

Kanskje tror du, kanskje ikke, det er ditt valg kjære du.

Ha en vakker lærerik dag!

LIVETS VEI

Livets vei bærer med seg så uendelig mye av alt. Sorg, lidelse, glede og tristhet om hverandre. Hvor bærer dette livet henne?

På vei gjennom skogen på kjente stier er det som om skogen ser annerledes ut.. hvorfor? Plutselig ser man alt tydeligere. Eller har man bare blitt mer klar i synet? Ser de små ting klarere. Bladene er grønnere enn før, stien er mye vakrere enn før.. det er som om alt skinner og at skogen vil vise meg hvor vakkert det er rundt meg.

Bladene hvisker til meg, de vaier og små regndrypp faller ned på meg. De kiler meg nedover kinnet der jeg går. Men hva hvisker de? Jeg får gode følelser i meg, skogen har alltid vært mitt hjerte nært. I løpet av hele livet har skogen vært mitt sted, ett sted med ro, ett sted for tanker uten forstyrrelser. Ett sted for bare meg, ett sted jeg kan være meg.

Stien er våt av regn og man kan høre hvert skritt tydelig. Solen skinner og trenger seg frem bak en sky, jeg får noen stråler på meg, det varmer. Stillheten... jeg hører bare noen fugler som synger så vakkert. Ellers kun noen drypp fra trærne som er kliss våte etter en rimelig hard regnskur.

Solen skinner nå, skyene drar sin vei. Solens stråler trenger seg gjennom den ellers mørke stien. Som om den viser vei .. Line gå den veien her.

Det åpenbarer seg en sjø som alltid, som funkler og glitrer i solen. Den frister med sitt sus. Sjøen byr på rensende energi, jeg finner slik ro her. Timene flyr avgårde i godt selskap og mørket faller på.

Tid for å snu, en tid for alt. Stjernene viser seg på himmelen, de skinner og blinker som om de hilser på meg. Stjernehimmelen har alltid bergtatt meg, fra jeg var liten kunne jeg stå og se på stjernene lenge.

Drømme meg bort til en stjerne. Vekk fra en vanskelig jord å leve på. En jord som ikke forstår meg. En jord jeg aldri har følt meg hjemme på.

Gjennom skogen er det ganske mørkt nå. Men vakkert som det kan bli. Bare lyden av mine fotspor kan høres.

Turen er over for denne gang. Vi ses snart igjen kjære skog.

ENGLER SOM VISER SEG SOM VANLIGE MENNESKER

Ja jeg vet at engler kan innta flere former. Og at mange blir plassert på jorden for å feks vokte noe, passe på noe. Hindre ulykker feks, ja de har mye oppgaver her nede.

Men en dag for en stund siden var jeg på stranden. Jeg skulle dra.. jeg hadde en veldig tung dag. Jeg gikk med hunden til søppeldunken og så en dame ved en av bilene. Hun var en dame i ca 55-60 årene. Jeg så henne like klart som ett vanlig menneske. Jeg snudde meg igjen fordi jeg skulle tilbake. Da var hun vekk, jeg så henne ikke noe sted. Gikk hun i oppløsning.. så vups var hun tilbake. Men så formet hun seg til en engel med vinger. Jeg ble stående litt.

Jeg kjente en varm følelse inni meg. Line vi passer på deg.

Du er ikke alene, vi er alltid med deg.

Jeg vet jo det at jeg alltid har noen rundt meg. Men ikke alltid jeg orker å forholde meg til alt. Det blir til tider for mye å forholde seg til. Men de vet, de ville bare minne meg på at de var der.

HIMMELEN EN PLASS PÅ JORDEN?

Er himmelen en plass på jorden? Ordene går om og om igjen i hodet mitt. Noe jeg skal lære? Jeg ser det slik at vi lever side om side med andre siden. Jeg lever ofte mer på andre siden enn den vanlige fysiske siden til tider.

Jeg syns ikke jorden er en himmel på jord. Jeg syns jorden er preget av mye lidelse. Men dette har vi mennesker selv fikset. Jeg vet ikke hvor ofte jeg har lest eller hørt: hvis det finnes en Gud hvorfor er verden slik? Og hvorfor dør unge mennesker? Hvorfor lever noen i smerte hele livet?

Jeg skal først nevne at jeg ikke eier sannheten, men dette er min sannhet.

Vi kommer til denne jorden for å lære. Ja denne jorden er en av de tøffeste å leve på i hele universet. Hvorfor? Vi mennesker fikk fri vilje, hva gjorde vi med den? Vi har alle kunnet velge å følge mørket eller lyset. Men mange,altfor mange valgte å leve etter mørkets regler. Nå lurer du kanskje hva jeg mener med mørket? Det å følge mørket er å leve livet sitt helt eller delt på den mørke siden. Drap, krig, maktmisbruk, hat, løgn, misunnelse.. jeg kan liste opp mye, men dere forstår hva jeg mener. Det å leve etter lyset er å ikke dømme andre, hjelpe hverandre, ubetinget kjærlighet til alt, ærlighet, rettferdighet.

Vi har alle ett valg, vi valgte vår læring før vi kom til denne jorden. Ja læringen kan være usigelig tung og jeg forstår at man lurer på om det virkelig finnes noen Gud. Gud har ikke gjort denne jorden til det den er, det er vi selv. Og nå er det på tide og våkne og se virkeligheten.

Så hva er Gud? For meg er gud energi, og vi er alle en bit av han. Altså på ett vis er vi alle brødre og søstere på denne jord. Jeg ser og Gud som en skikkelse som er veldig lik Jesus i eldre utgave.

Hvordan du ser Gud har ingen betydning. Jeg har lært av andre siden at de ofte kan forme seg til det som er tryggt og riktig for deg når de viser seg.

Så om du ser Gud som en Buddha så er det slik for deg. Ingen kan si det er feil. Det er din sannhet.

For å kunne endre denne jorden må vi endre oss. Det starter med hver og en av oss. Vi er alle mennesker bundet til jordens energi. Slik vi lever og oppfører oss påvirker vår jord.

Så jeg håper at en dag er himmelen en plass på jorden. At lidelse er borte og at vi lever i fred.

JEG DRØMMER OM EN FREDFULL VERDEN

Jeg drømmer om en verden som er i total fred. Er det en umulighet? Slik man ser verden i dag er den styrt av en frykt agenda. Du vet at frykt gjør at vi mister vår styrke. Store deler av verden skjer det terror. Dette skaper stor frykt i verden, når skjer det neste gang og hvor? Og media er en sterk medspiller i dette spillet, de blåser opp alt til hundre ganger mer enn det de fleste historier er.

Selv om verden er i stor endring mot det bedre og du ikke ser det skjer mye i kulissene. Dessverre reagerer de mørke sjelene med å ville øke frykten i oss fordi de ikke lenger har overtaket.

Verden vil endres slik: jorden har gjennom en del år blitt renset på utallige måter. Mørket har hatt overtaket og inni var jorden totalt sort av mørke. Dette gjorde at jordens energi ikke lenger fungerte optimalt. Jeg har blitt sendt jorden rundt visuelt for å rense store områder. Jeg kunne fortalt mye om min rensing, men da blir innlegget veldig langt. Så kort fortalt er jorden renset inni og utenpå. Men jorden er ikke ren 100% enda likevel.

Jorden er i en oppryddingsfase nå.. de mørke sjelene og dems usannheter vil komme frem i lyset.. de har dekket sine løgner altfor lenge. Mange mørke sjeler som ikke vil "våkne" blir kalt tilbake til andre siden.

Sannheter vil flyte mer og mer.. andre siden har sagt til meg at det vil bli en periode med litt kaos fordi mennesker får vite sannheten om verden. Men dette roer seg raskt.

Vi skal inn i en tid hvor ingen vil kunne skjule sannheten. Og det er slik verden skal fungerer. Vi skal Være ærlige, kjærlighetsfulle, hjelpe hverandre og vi skal ikke minst dele med hverandre.

Slik verden er nå sitter enkelte med store pengesekker og vil bare ha mer. Den tiden vil være omme når dette trer i kraft.

Mange vil oppleve å få sin karma tredd nedover hodet. Du lurer hvorfor kanskje noen mørke sjeler bare kan holde på og holde på uten at noe får konsekvenser? Mørket har dekket for sannheten og stoppet alt form for lys til å la den naturlige karma tre i kraft. De har vært beskyttet av mørket som har hatt overtaket. Men dette er i ferd med å snu.

Jeg har ikke fått noen eksakt tid på når dette skjer. For planen er og forsinket pga at mørket har strevet med å beholde sin makt. Men lyset har nå overtaket.

BROKEN WINGS

Mange mennesker er gjennom livet mye såret, mye trykket ned. Opplevelser som lager dype sår som aldri vil gro noen gang.

Mange får så mye skader at vingene er brukket. Livet har stoppet opp, de klarer ikke reise seg og reparere vingene så de igjen kan fly.

Sårene er dype så dype. Disse englene går en tung vei på livets bratte veier. De reiser seg gang på gang. Men tilslutt har engelen kjempet for lenge for å igjen kunne klare flere bratte fjell.

De klarer ikke å finne tilbake til sin indre styrke lenger.

Hvor ble den av? Hvorfor reiser du deg ikke igjen? Hvem brakk dine vinger? Hvem gjorde at du at du ikke lenger kan fly? Hvem tok ifra deg det du hadde? Gleden i livet, din selvtillit og styrke!

Og hvordan ta det tilbake? Reis deg engel!! Ikke la noen ta fra deg friheten og livet.

( bildene er fra nettet)

Livet er ikke alltid rosenrøde skyer for alle. Mange engler kjemper seg gjennom livet .. hver dag kan være en kamp.

Kjære engel.. ta tilbake din verdighet, din selvtillit, din styrke og det som er ditt egentlige jeg.

Reis deg og bli den du er og som du er ment å være.

VEKKET LIV I HELE KIRKEGÅRDEN

Sent en kveld dro jeg til kirkegården. Jeg kjent meg dratt dit, jeg som aldri har hatt nær tilhørighet til graver. Jeg har liksom følt de ikke er der. Jeg har jo kontakt på annen måte. Så det er nok ikke jeg som har vært flittigst på mammas grav.

Pappas død gjorde mye med meg. Det er fortsatt en tomhet der, en sorg og ett savn. Jeg kjente smerten da jeg sto ved graven, nå var ikke kisten synlig, den var senket. Jeg snakket med mamma og pappa.. jeg så de ikke der og da. Jeg bare snakket med de, jeg vet uansett at de hører meg. Jeg gråt og gråt så tårene trillet og smerten kjentes langt inn i hjertet og brystet.. ensomheten som river meg istykker.

Men noe skjedde mens jeg sto og gråt.. jeg var redd noen hørte meg.. jeg tittet meg rundt, men hvor mange er på kirkegården når mørket faller på liksom. Jeg så sjeler reise seg fra samtlige graver.. jeg ble litt forundret, men var akkurat da opptatt med meg selv. Jeg fokuserte ikke på sjelene. Ikke er jeg redd de selv om det var en opplevelse jeg aldri har hatt før. Jeg merket de var rundt meg da jeg sto der.. jeg snudde meg og så skikkelser i vinduene på kirken. Jeg så ett tydelig jente ansikt. En engel og jeg skimtet flere engler. Hun sa: Line kom hit jeg skal fortelle deg noe. Jeg orket ikke gå dit.. jeg gikk og satte meg på en krakk. Jeg så sjelene sto rundt meg, men også mamma og pappa. Svalene fløy rundt kirken i ring.. hva drev de med? Det var mye aktivitet der. Jeg følte en usigelig fred der jeg satt. Det hjalp å snakke med mine foreldre.

Min veileder fra andre siden sa jeg vekte alle sjeler med min gråt. Aldri hadde jeg trodd det skulle skje. Og de fleste hadde kanskje løpt så langt de klarte. Altså var det litt rart for meg og se at de reiste seg fra gravene. Men jeg stilte meg spørsmålet etterpå.. jeg vet at jeg hadde en samtale med min veileder lang tid tilbake om ang de døde. Jeg måtte friske opp minnet.. jeg fikk på nytt forklart at en del av sjelen vender stadig tilbake til den kroppen/skallet.

Men ved kremering vil sjelen finne en mer total fred. Det er når menneskekroppen blir liggende i en kiste at en del av sjelen stadig vender tilbake.

Denne kvelden ble jeg sittende på en krakk på kirkegården. Betyr kirken mer for meg enn jeg trodde? Jeg liker at jeg ser engler her. Jeg vet at kirker er bygget med /tårn/spir for kontakten med Gud. En sterkere kontakt.

Denne kvelden ga kirkegården meg trøst. En hånd på min vei.

NÅR SANNHETEN TAR DEG IGJEN EN DAG

Sannheten kommer alltid frem en dag. Inntil den dagen får du bare forbrede deg på En forsvarstale.

For det er ikke greit å spre løgner om andre. Løgner om for å selv stille seg i ett bedre lys. Jeg tror aldri vil forstå det, at noen lyver for selv å dekke over sine usannheter, for å dekke over, for å selv stille seg i ett bedre lys. For å ville ødelegge for ett annet menneske. Finnes det samvittighet i disse menneskene? Eller er de blottet for alt av empati? Ett stort ego er helt klart noe som tar stor plass i de.

Jeg syns det er forferdelig trist at det finnes mye av dette. Og at mange går rett på disse løgnene.

Det som er bra er at de ofte avslører seg selv. Det er ikke lett å huske alt man lyver om. Og ofte kommer det mye forskjellige versjoner. Ja visst kan vi huske litt feil vi som ikke lyver og.

Det verste er at noen av de verste løgnerene ødelegger menneskers liv. De vet ikke hvor sårende det er å få høre falske rykter om en selv..

selv er de ofte svært redd for hva andre tror om de. Ikke så rart for de sprer mye skitt selv.

Karma er en læring ., dems løgner er en læring dette livet. En læring for å lære at man skal følge lyset og sannheten. Derfor får de og karma tilbake og de blir avslørt.

Nå som jorden stadig blir ett lysere sted vil ikke de mørke menneskene holde på med løgnene lenger.. avsløringer står i kø. For vanlige mennesker som lever på en løgn og for verden generelt og maktmennesker.

Hadde alle mennesker lyttet til sitt indre hadde ikle løgnerene kommet langt med sine løgner. Da hadde alle forstått at det var løgn. Og vi hadde stoppet det. Men fortsatt har løgnerene for stor makt og blir trodd.

De lever av energien de trekker til seg gjennom sine løgner. De hever seg selv til topps og trykker ned andre. Kontrollerer andre for de vil styre showet og de elsker det. Men dessverre på feil premisser og på feil måte.

De blir mer og mer høyreiste jo mer de får hevet seg selv..

Noen er mennesker med tunge mønster. Som igjen ofte har problemer med seg selv, med sin psyke, og dermed og liker å ruse seg.. alkohol evnt andre rusmidler.

De våkner ikke før de blir avslørt, da de møter hodet hardt i en betongvegg. Noen ser da hvordan de har levd, de faller dypere og klarer aldri komme seg opp. Mens andre snur livet og ser lyset og sannheten i livet. Dette er jordens måte og rydde opp.

Sannheten skal flyte på denne jorden.

Løgner vil tilslutt ikke finnes lenger.

FORTALTE INGEN DEG AT DET ER STYRKE I HVER TÅRE?

Det er Ingen svakhet å gråte, tvert imot det ligger styrke bak hver tåre som felles. For hver tåre renses noe vondt ut. Ja gråt er rensende .. det er derfor viktig å ikke holde det inne.

I store deler av mitt liv gråt jeg ikke, jeg holdt alt inne. Masker som lå i lag på lag og dekket for alt av mine indre følelser. Det var en lang prosess og åpne det opp. Og jeg har enda flere skritt og gå.

Men i prosessen med å åpne de første lag var det som en foss var satt på, jeg gråt og gråt tårene som forlengst og som for mange år tilbake skulle vært grått ut.

Tårene sitter løst nå i dag i mitt liv. Jeg tørr kjenne på alt vondt som kommer min vei.

Jeg er ett følsomt menneske og sterkt sensitiv, noe som ikke alltid er enkelt.

TA DEG TID TIL Å GRÅTE UT

Ja ta deg tid til å gråte dine tårer ut, la deg selv få det vonde ut. Det er en STYRKE å gråte og har rensende og healende effekt.

Det er ingen skam, det er ingen svakhet.

TÅRER

Tårer som renner ned ditt kinn, det er som smerten renner vekk fra ditt sinn og din sjel blir renset for smerte..

tårer nedover ditt kinn danner elver og finner nye veier. Nye renere veier å gå, masker som kastes, i nytt giv lever du livet og er ferdig med det vonde som har sittet fast i ditt sinn.

Nye veier, ett renset hjerte, helhet i livet, en lettere følelse. LIVET er en reise og nå skal du reise med tårene på ditt kinn som gir deg ny styrke.

SISTE FARVEL

Kjære pappa.. i morgen er det siste farvel. Jeg gruer meg, det kjennes langt nedi magen. Selv om jeg føler jeg har skrevet av meg mye sorg så er det noe tomt inni meg. I kveld sitter meg med tårer nedover kinnet, de sildrer nedover og kiler meg i det de faller ned.

det er som om jeg ser deg gå bortover en vei.. du smiler og du sier: ta vare på deg selv og jentene. Du vinker, jeg ser du har det godt nå. Det er betryggende og godt.

Sorgen går i bølger, så kommer de store bølgene og slår en over ende, så kommer de små og suser rundt en. Så kommer de store tilbake og lar meg kjenne på det intense vonde igjen, det er sårt og det er som om hjertet brister. Det er så vondt at jeg vil ikke ha de, jeg vil de skal seile vekk. Men de river og sliter i meg. De kommer og går.. en sorg er ikke over på to uker, eller ett år, eller to år.. den kommer og går.

Man lærer seg å leve med savnet, med tomheten og smerten i hjertet.

Det er lov å sørge, det finnes ingen tilmålt tid på hvor lenge vi gjør det. Det finnes ingen regel.

Jeg vet at begravelsen blir vond og fin. Det er vårt siste farvel til deg kjære pappa. Det blir sterkt, vondt og vakkert.

Jeg vet jeg vil føle din nærhet i morgen. En nærhet i form av energi, som en vind vil du suse rundt oss.

Nå går livet videre her på jorden uten deg. Uten klovnen vår.

Det kommer atter en ny vår, ett håp og en lys fremtid.

Selv om livet føles ensomt og tomt vil atter solen igjen skinne for oss alle. Smerten vil bli lindret av tidens tann.

I hjertet vårt bærer vi med oss kjærlig de vi har elsket og som har berørt vårt hjerte. Forsiktig tar vi de med oss på livets reise. De vil aldri bli glemt, de blir tatt vare på i ett eget rom i vårt hjerte.

Ett hjerte slår en tilmålt til på denne jord. En dag slutter hjertet å slå og livet er over. En fredelig overgang til en annen dimensjon. Ett kjært menneske har forlatt denne jord.

Jeg har ett eget rom til deg pappa i mitt hjerte. Ett rom med varme og kjærlighet. Der bærer jeg bare deg med meg. Jeg vil ta med meg minnene forsiktig som innpakket i det fineste Silkepapir, innpakket i mange lag så de ikke knuser.

Du betydde mer for meg enn jeg trodde pappa. Jeg vet vi ikke var veldig nære hverandre dette livet.. det høres merkelig ut, men da du kom på dement -hjemmet fikk jeg ett nærmere forhold til deg. Men uansett har man sterke bånd til sine foreldre. Ett bånd som nå har røket. Det er borte, følelsen av tomhet er sterk.

Det blir en tung dag i morgen. Solen skal skinne for deg pappa på din vandring.

ADJØ! VI SES IGJEN EN DAG

JORDEN LIGGER I VÅRE HENDER

Det jeg skal skrive om nå trenger ikke være din sannhet. Men det er min sannhet, siden jeg har en tett kontakt med andre siden og utenomjordiske så blir jeg informert om jordens tilstand. Ikke at jeg vet alt. Men man trenger ikke ha kontakt med andre siden for å se at jordens mennesker snart må "våkne".

Robot-tilværelsen til oss mennesker er snart over. Jeg har fått beskjed om at jorden er inne i en stor transformasjon i disse dager. Men selv om mye skjer inni jorden og med rensingen vi gjør med jorden har mennesker ett ansvar.

Jeg ser stadig at mennesker kaster søppel rundt. Som om det ikke finnes søppelkasser noe sted. Og på en kjøretur i kveld så jeg to ungdommer kaste isboksen ut av bilen rett utenfor. Det var ikke mange meter til søppelkassen. Jeg pekte til de i det de dro og pekte på søppelet de kastet. Men de dro..

jeg blir blir forbanna kjenner jeg. Er det vi foreldre som ikke lærer barna våre hva som er riktig og galt? Eller har alt de har lært sivet ut? Det handler om respekt! Respekt for vår jord, og ikke minst for hvordan det skal se ut rundt oss.

RESPEKT er ordet! Er det slik at vi tenker at andre rydder for oss?? For jeg har sett personalet rydde søppel der mye. Fordi mennesker ikke gidder gå til søppelkassen. Jeg gremmes over utviklingen.

Jorden ligger faktisk våre hender om du vil det heller ei. Og ung som gammel så har vi alle ett ansvar. Vi kan alle endre noe, ikke bare det med søppel. Det er mye mer og ta tak i enn det.

Det handler om å bry seg,hjelpe hverandre, ikke døm andre for hudfarge, utseende og klesstil. Alle mennesker er like mye verdt, også de som kaster søppel og gjør andre dårlige ting på vår jord. Men de må og våkne og forstå hva de gjør.

Men det å kaste søppel rundt gjenspeiler hvordan vi behandler andre, hvordan vi behandler vår jord, respekten for andre.

For hadde alle hatt stor empati for jorden og hverandre hadde ikke verden vært slik.

Dyr på denne jorden dør av søppel som flyter rundt som de får i seg.

Er det slik vi vil ha det? Vil du bli dømt for ditt utseende? Vil du at verden skal slutte fungere tilslutt pga at mennesker kjører den helt ned pga måten vi behandler den på? Nei?? Da er det på tide å våkne opp fra denne dvalen.

Hvis du vil at denne jorden skal bestå må du begynne å endre deg.

For slik vi oppfører oss påvirker jorden. Vår energi påvirker jorden. Våre tanker og slik vi lever. Vi er alle mennesker bundet til jorden.

Ta ett grep i dag, hva kan du endre i deg? Kan du endre ditt syn på andre mennesker? Kan du bli ett bedre medmenneske?

Selv om det du kan endre virker lite vil alt utgjøre en stor forskjell hvis alle tar ett tak.

JEG HAR SKREVET AV MEG EN DEL SORG

Det har hjulpet meg mye og skrive om min sorg. Jeg hadde så mye ord som formet seg i meg. Det raste rundt i meg.. jeg måtte få det ut. Det var mye følelser som jeg behøvde sette ord på.

Min fars død var noe jeg trodde jeg var forberedt på. Det fant jeg straks ut at ikke stemte. Ja man tror man er forbredt, men det er ikke alltid man er det likevel.

Jeg føler selv at jeg har ett godt forhold til døden. Når de har levd livet sitt og er gamle mennesker som vil slippe fra en gammel kropp. Men følelsene mine tok overhånd. Jeg følte en enorm ensomhet. Som rev og slet i meg. Som om jeg var alene i hele verden. Det vet jeg jo at jeg ikke er. Men det var slik jeg følte det likevel. Tårer jeg ikke kunne kontrollere, uhemmet gråt.. smerten i mitt hjerte. Den uendelige tristheten som flommet gjennom meg. Jeg var ikke forberedt på dette følelses -rushet. Det var som om jeg måtte holde meg fast en stund for å ikke bli med i dragsuget av en endeløs sorg.

Jeg vet ikke hvorfor jeg falt en stund.. når mamma døde tok jeg det lettere. Mamma hadde vært Syk i mange år. Jeg hadde det vondt etter mamma og helt klart. Savnet etter henne sitter enda. Og jeg hørte hennes skritt lenge etter hennes død opp trappen her. Enda hun ikke gikk siste årene. Savnet etter samtalene vi hadde, vi snakket om hva vi skulle lage til middag. Vi snakket om det meste.. savnet etter mamma sitter der enda etter 5 år. Foreldrene våre har vi sterke bånd til. Jeg savner dere så sårt. Jeg skulle så gjerne hatt dere friske i livet mitt.

Ett liv er som en rose, den begynner med en vakker knopp, og åpner seg til en fantastisk rose.. som mister blad for blad.. til livet tar slutt.

Og slik er livet.. vi er her kun en tidsbestemt periode. Sjelen vår lever videre, vi er egentlig ikke døde. Men når vi dør lever vi ikke lenger i denne fysiske verden.

Takk til alle dere som har lest mine ord og gitt meg gode flotte tilbakemeldinger i sorgen. Setter stor pris på det.

Nå gjenstår begravelsen som er fredag.

HIMMELEN HAR FÅTT EN NY STJERNE

Himmelen har fått en ny vakker lysende og glødende stjerne. Der oppe på himmelen kan jeg se deg for evig skinne pappa. Med mamma ved din side. De to vakreste stjerner jeg vet om. Og som alltid vil være mitt hjerte nært.

Jeg vil huske deg som du var. Din humor, måten du viste omsorg på, som jeg ikke alltid forsto da jeg var ung, men som jeg forstår nå i voksen alder med egne barn.

Du var godt likt pappa, jeg har aldri møtt noen med en vondt ord om deg.

Du var en gledesspreder ett lys i fleres hverdag. Du har jo funnet på mye rart da du var yngre, da du hadde energi og var full av spilloppmakeri. Du hadde ett arbeid du var i kontakt med mye mennesker. Så mange mennesker kjenner til deg og vet hvem du er.

Det er rart og ikke skulle besøke deg noe mer. At alt er over, at vi aldri skal ses mer. Aldri gi deg en klem eller stryke ditt kinn.

Nå må jeg gå veien videre uten deg. Du har betydd mer for meg enn jeg trodde. Pappa jeg visste du betydde mye, men savner og det båndet som er brutt er mye vondere enn jeg har klart å forbrede meg på.

Jeg vet jeg ikke står helt alene i livet, jeg har to flotte jenter .. men jeg føler meg veldig ensom uten deg her. Sorgen river i meg, som en Berg og dalbane svinger alle følelser i meg. Jeg ler og gråter om hverandre. Ler av det rare og morsomme du fant på. Gråter av å kjenne på sorgen og savnet.

Det er tomt uten deg pappa, stort tomrom.

SKIPET SEILER VIDERE

Skipet seiler videre på livets vei.

Havet, sjøen er elementer som er viktig for meg og ofte er jeg å finne ved sjøen. For å tenke helt for meg selv. Uten noen forstyrrelser, bare meg og mine tanker. Men vi er aldri alene, og ofte kommer noen fra andre siden for å fortelle noe.

I to dager hadde kråkene holdt ett forferdelig leven i nærheten av meg. De sa de varslet meg om pappas død. De gjorde det og like før telefonen om at han var dårligere.

Jeg var ved sjøen da jeg fikk beskjed om at pappa hadde blitt drastisk dårligere. Jeg sto med bena i sjøkanten mens jeg snakket i telefonen. Og jeg fikk øye på en stor hvit fjær seilende forbi meg.

En sjel som seiler avgårde til ett fredelig sted. Ett hvilested etter ett liv på denne jord.

Ett liv som betydde mer enn vi klarte å kjenne mens han levde. Nå råder det en tomhet som er vanskelig å forklare. Savnet er stort.

jeg ser bølgene slå mot stenene, når pappa reiste var det som om bølgene stilnet. Som om verden sto stille, at alt levende lyttet til stillheten, men slik er det jo ikke. Det bare føles slik en stund for meg.

Livet går videre, tiden leger alle sår sies det. Akkurat nå er det ett åpent sår etter deg. Ett sår som må pleies en stund og som jeg håper en dag vil gro pent.

Jeg vil ta med meg de gode minnene i hjertet mitt. Din humor og ditt gode smil.

Jeg vet jo pappa at en dag ses vi igjen. Inntil da er jeg glad for mine evner og den kontakten jeg kan ha på den måten.

Jeg er evig glad i deg herfra og til himmelen 1000 millioner ganger <3

Gruer meg til siste farvel..

TROR JEG ALDRI HAR FØLT MEG MER ENSOM

Jeg har hele livet følt en ensomhet. Jeg vet godt at jeg ikke er som alle andre. Men ensomheten jeg føler etter pappa gikk bort er så uendelig sterk.

Jeg føler at en stor del er borte fra livet mitt. Ett hjul som har sluttet og spinne. Noe har stoppet opp. Jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal forklare den følelsen jeg sitter med. Men det er som en nødvendig del av meg er blitt tatt fra meg. Denne delen var viktig. Det er litt rart jeg føler det slik siden du var på sykehjemmet i flere år.

Så hvorfor føler jeg denne sterke ensomheten. Jeg er vant med å stå alene.. jeg er ikke vant med å ha mye støtte. Jeg er elendig på å be om hjelp.. jeg lider heller i stillhet. Jeg vil ikke bry noen. Jeg er vant med å gjemme det vonde inni meg. Det er en av mine dårlige egenskaper. Ja jeg er åpen og kan snakke om alt. Likevel gjennom livet har jeg valgt mye å lide i det stille om ting som har gjort meg vondt. Noen på min vei har kunnet føle mine lidelser. Hvorfor vil jeg ikke bry noen? Jeg tenker ofte at andre har nok med sitt. Og jeg tror mye henger sammen med overgrep og andre dårlige opplevelser fra min barndom. Jeg led i stillhet, jeg sa aldri noe. Og aldri spurte noen.

Jeg har alltid vandret ensom. Store deler av mitt liv viste jeg ikke hvem jeg var. Jeg hadde mange masker. Og jeg har fortsatt masker som skjuler mine lidelser. De er vanskelige å ta av. Det er sårbart og nært. Jeg liker å hjelpe andre, min visdom kommer til nytte. Av lidelsen har jeg fått med meg mye forståelse om andre mennesker. Jeg kan gjenkjenne det andre sliter med. Jeg forstår hvordan de har det. Jeg har alltid vært en empat. Jeg tilgir lett mennesker fordi jeg forstår det er min læring og dems. Jeg trykker nok lettere dyr til mitt hjerte enn mennesker.

Dyr var mine beste venner da jeg var liten. Og er det enda. De er ærlige og bryr seg genuint om hvordan jeg har det. Og de forstår..

Jeg er sliten av å være denne sterke hestehoven som trykker seg opp av asfalten. Jeg er sliten av å være sterk.

Noen ganger har jeg bare lyst til å falle.. være svak. Kaste maskene. Bli holdt hardt rundt, bli tatt vare på. Og bli sett for den jeg er.

Det er ingen fordel og være sterk. Og se sterk ut..jeg har opplevd at mennesker har sagt til meg hvis jeg har fortalt de noe jeg slet med. Du som er så sterk, du som har så mye selvtillit. Ja det ser kanskje slik ut som jeg bruser av selvtillit. Men se på min sjel da, se meg i øynene. Inni meg skjer det mye.. ja visst har jeg klatret meg opp. Jeg har trosset min angst og min redsel og ble varsler. Det krevde alt jeg hadde. Jeg sto helt alene med en god venninne. Uten henne hadde jeg ikke klart det. Ja jeg er sterk når de gjelder. Jeg klarer å holde meg oppe og legge en taktikk i mine tanker som drar meg frem.

Ja jeg er vel uredd når jeg har troen på noe. Og det verste jeg vet er urettferdighet og løgner. Jeg orker ikke se mennesker lider. Det var det som drev meg til å bli en varsler.

Men hestehoven vil hvile. Og kanskje snart kaster jeg resten av maskene.

DE SISTE FOTSPOR PÅ DENNE JORD

Når mennesker forlater denne verden er det noe som heter dødsprosess. For oss mennesker kan prosessen noen ganger virke kort, alt går raskt. Men inni mennesket har det pågått lenge. Når man er gammel og livet er ferdig fungerer ikke systemet lenger, eller hvis kreften har tatt over.

Jeg så mye engler rundt pappa siste tiden. De svøpte han i ett lysende klede. De sto med tente lys rundt han. De hjelper sjelen og slippe taket. Alt er en prosess.. det dannes og ett "rom" rundt den døende. Ett rom jeg jeg kan se som ett område rundt personen og som jeg ser som gjennomsiktig og at lufta i det rommet skjelver som du sikkert har sett når solen stilker frem en kald vårdag. Da har du sikkert sett at lufta vibrerer over bakken.

Jeg så og at pappas Kronechakraet var åpent og at det lyste ned i det.

Hans skytsengel har stått ved hans side hele veien, strøket hans kinn, bredt sine vinger rundt han. Forbredt hans siste skritt på denne jord.

Kroppen er ett skall og kun ett skall. Når jeg kom til pappa like etter han døde var fortsatt noe av hans energi hengende igjen. Men etter de hadde stelt han og vi gikk inn igjen føltes det tomt. Det føltes ikke som pappa. Jeg tok deg på brystet pappa sa farvel, men du var ikke der. Så jeg kjente at jeg ikke lenger følte for å være der ved den kroppen. Den var og nå blitt veldig porselen aktig.

Men du sto ved siden av din kropp. Og det gjorde du fra du ble dement. Demente har ene benet på andre siden. Dvs at de er på vei over til andre siden. Jeg blir vist det slik av andre siden at de står mellom to linjer. Altså ett ben på ene siden av linjen og den andre på andre siden.

Dette er en prosess de er gjennom. En prosess som bryter ned systemet.

Prosessene har forskjellig lengde utifra hva som er bestemt.

Jeg har fulgt deg pappa fra du ble dement. Fra da forsto jeg og fikk forklart av andre siden at demente er på vei over.

Jeg husker jeg ble overrasket da du plutselig sto ved mamma en kveld dere besøkte meg fra andre siden. Hvorfor er pappa der? Jeg fikk forklaring.

Fra da av har vi hatt utallige samtaler. Du har snakket om min oppvekst, at du ikke var der for meg som du følte du burde. Jeg er glad for denne kontakten selv om det og er trist at man blir dement. Men vi hadde kontakt og det har jeg fortsatt.

Sjelen forlater sitt skall, sin kropp og skal tilbake dit vi kom fra. Slik jeg har blitt vist går vi gjennom perleporten og møter våre kjente og nære. Nå hadde jo du hatt en del der en stund pappa, men nå reiste hele sjelen over. Jeg så du omfavnet mamma Og at begge gråt av glede. Brødrene dine sto bak, moren din. Gledelige gjensyn, feiring av at sjelen er tilbake.

Man er og gjennom rens av sjelen. Samtale med Gud om hva man har lært. For vi bestemmer sammen med Gud om hva vi skal lære for hvert liv. Noen ganget går vi langt utenom læringen og lærer ikke det som er ment det livet. Men da får du det neste liv igjen.

Jeg har snakket med deg flere ganger etter du gikk helt over pappa. Vi har sittet på en strand på andre siden og snakket om forskjellig. Det er godt at du er fri fra en gammel syk kropp.

Jeg er glad jeg har den kontakten jeg har med deg. Det er nå jeg er glad for mine evner.

Ta min hånd pappa og følg meg på livets vei. Jeg trenger deg på denne vei. Jeg trenger din hånd.

I ARMENE TIL EN ENGEL

Når ett liv er over, når ett bånd er brutt er tomheten der, en følelse av forvirring. Men også en sorg som man kjenner godt i brystet. En trist følelse som bunner i kjærlighet og godhet til en person som har fulgt meg fra jeg ble født. Fra jeg satte mine ben på denne jorden. Du har sett meg vokst cm for cm.

Som barn var jeg rolig husker jeg du og mamma sa. Jeg var stille og snill, og det er igrunnen det jeg kan huske selv og.. etter hvor mye det går Ann å huske fra man var veldig liten.

Det er rart å se noen man står nær bli dement. De forstår først selv at noe er feil. At de ikke husker slik de bør. De skjuler det og så godt de klarer. For det er en vond følelse for dem og ikke kunne huske. Det er nedverdigende og sårt.

Det var ikke lett å merke det på deg pappa siden vi ikke bodde med deg, og du skjulte det lenge slik jeg føler og oppfattet. Men en dag gikk det ikke lenger å skjule det. Du glemte hvor du bodde og kjørte gatelangs hele natten.

Det var vondt og vite, vondt og være pårørende til en person med demens.

Men en ting skal du vite.. for meg har du alltid vært den samme. Når jeg kom på besøk la jeg fokus på å være glad. Når du tullet og snakket om ting som jeg visste ikke hadde skjedd så spilte jeg med, for det var ikke viktig at det ikke var sant, men for deg var det en sannhet.

Det viktige var å ha en fin stund da jeg besøkte deg. Og du smilte alltid når jeg kom. Og sa alltid at jeg måtte komme tilbake.

Jeg ser tilbake og har hatt mange fine stunder med deg der borte. En av de siste gangene ville du faktisk ut en tur, og jeg ble overrasket over det, for du ville ikke ut derfra lenger. Så vi gikk over til kantina i bygget på andre siden. Det var lenge siden de som jobbet der så deg og det ble gledelige gjensyn. Jeg kjente gråten og gleden langt inni hjerteroten. Jeg kjente din glede pappa.

Vi var innom kantina to ganger da vi gikk frem og tilbake. Jeg spurte om jeg skulle kjøpe en kaffe og om du ville ha kake eller noe annet å spise .. men det ville du ikke. Jeg forstår nå at den turen ut gjorde mer enn en kake og en kaffe. Det var ett gledelig gjensyn med mennesker du møtte daglig i lang tid, det ble mye klemmer og gledelige gjensyn. Da du var i kantina nesten 2 ganger daglig i starten av ditt opphold på demens avdelingen.

Jeg må fortelle noe veldig morsomt og, for den dagen jeg fikk han med ut til kantina da han ville ut en tur var min søster Britt med og. Da vi kom tilbake til AVD så går han inn i stua og sier at vi kan sette oss der. Selv gikk han til en liten sofa på hjørnet der det satt to damer fra før, vet du hva han gjorde? Han satte seg mellom de to damene og plasserte oss i stuen innenfor. Jeg tok det med stor humor: )) .. han flørtet og hadde det gøy med disse damene der. Jeg syns det var herlig å se at han kunne tulle og fjase og lage liv.

Pappa fikk røde nye bukser i starten av hans opphold der, og dette ble det en spøk av. For han tullet og sa han dro mye damer med den buksa. Dette ble en spøk som stadig ble tatt opp.. så han blir begravet i den røde buksa og en rød skjorte. Dette var og noe han fortalte meg fra andre siden at var ett ønske.

Du er nå pappa ført til andre siden i armene til en engel. Vi har alle mennesker en skytsengel og du pappa hadde en gutte skytsengel som førte deg trygt over.

Nå venter vi på å få bestemt når begravelsen skal være. Det siste farvel..

kan ikke si jeg gleder meg, det er som om hjertet mitt skal briste. Men jeg vet pappa at du har fred nå, at du har det bra. Det gjør det hele mye lettere.

Men uansett om jeg vet at du har det bra og at dette er livets gang så er det ett dypt sårt savn.

En av jordens spilloppmakere og tullekopp er i himmelen.

DEN SISTE REISE

Kjære Pappa du vet hvor glad jeg er i deg.. denne uken tok du dine siste steg på denne jord. Da jeg var hos deg tirsdag satt du i sofaen, jeg satte meg ved siden av deg.. jeg strøk deg på ryggen. Snakket rolig med deg, spurte om det gikk bra... men du var allerede gått inn i siste delen av din reise. Du merket ikke at jeg var der, det var slik jeg opplevde det. Men jeg vet inni meg at du merket min energi. Jeg forsto at dette vil snu nå, det samme sa andre siden. De sa at du ikke hadde mange dager igjen. Mamma fortalte meg fra andre siden for lenge siden at du ville dø en lørdag. Hun lo og sa at du døde etter frokost fordi du måtte ha med den. Du var alltid glad i mat.

Så når jeg var hos deg onsdag fikk vi beskjed om at det hadde snudd drastisk. Da satt du ikke lenger oppreist. Men lå i sengen og sov. Det var ikke mye kontakt å få. Så når jeg kom inn strøk jeg deg forsiktig over håret ditt. Du begynte å snakke og jeg merket du brukte krefter på å få sagt de ordene jeg aldri vil glemme.. jeg forsto at du hadde ett klart øyeblikk som jeg så mange ganger har hørt at døende kan ha før de dør. Du spurte meg om jeg hadde hunden enda.. ja jeg har den hvite rampen og du trakk forsiktig på smilebåndet og faktisk, så sa du at du var så glad i meg, du gjentok og sa jeg var fin.. tårene trillet på oss begge to, jeg kjente jeg måtte ta meg sammen for å ikke hulkegråte. Du aner ikke pappa hvor mye det betydde for meg. Du gråt og tørket tårene dine. Dette var ett så sterkt øyeblikk for meg.. jeg fortsatte og stryke deg over hodet.. du lukket øynene og hvilte.. du åpnet de etter litt og blikk kan fortelle mer enn tusen ord.

Vi hadde våre uenigheter vi pappa.. jeg vet at du ville passe på meg når du ville bestemme over meg da jeg var ung.. jeg var uredd og ville leve.. du prøvde å si hva som var farlig og ikke. Jeg syns du var for dramatisk og gjorde ting mer farlig enn det var.

Jeg ville stå på egne ben.. når du sa: Line ikke ta den mopeden ut nå fordi det er glatt... det er farlig. Så lyttet jeg ikke.. jeg gjorde det likevel. Og fikk jeg ikke starte så løp jeg gjerne langt med den for å få den igang.

Jeg var nok ikke enkel å styre.. alle dine regler om hva man burde og ikke gikk tvers gjennom mine ører.

Men jeg vet du mente det godt pappa.. jeg vet. Jeg har jo to jenter selv.

Siste dagen jeg så deg i live var fredag. Fredag kveld da jeg satt hos deg, jeg så forverringen. Jeg kjente det igjen fra mammas prosess. Jeg holdt deg i hånden og strøk deg over hodet. Det var som om du prøvde å presse øynene opp for å se meg, men du klarte ikke.

Jeg angrer for at jeg ikke ble hos deg.. jeg hadde denne natten forferdelig hodepine.. og den var der da jeg våknet.. så jeg brukte litt tid på å stå opp.. jeg sto på badet da telefonen kom om at du nå snart døde. Jeg har vel aldri kledd meg så raskt..

men meldingen om at du var død kom på vei ut døren.

Jeg dro likevel så raskt jeg kunne til sykehjemmet. Du var fortsatt varm.. pleierne hadde sittet hos deg. Men jeg skulle gjerne vært der pappa.. så gjerne. Men jeg får ikke gjort det om.

Du så fredelig ut, og jeg vet at overgangen var fredelig.

Nå har du fred.. fri fra en gammel kropp. Dine siste skritt på denne jorden er tatt. Aldri mer får jeg gitt deg en klem og aldri mer får jeg høre spøkene dine. På sykehjemmet kalte de deg spilloppmaker.. du var en spøkefugl.. en tullekopp..

Det er rart at du nå er borte.. veldig rart. Jeg savner deg allerede.. jeg følte meg halvt forvirret på sykehjemmet og du lå der død. Det var en rar følelse.. jeg klarte ikke slippe ut sorgen og jeg er litt slik, ting må synke.. jeg blir tenkende.. det er mye å føle på.. mye å kjenne.

I dag en dag etter din død lørdag kjenner jeg en sårhet, en sorg og ett savn. Ett bånd er brutt, ett liv er over. Hva nå?

Du kom til meg fra andre siden i dag, i går feiret du at du var tilbake med alle dine. Det er godt å se du smiler fra kinn til kinn. Jeg er så glad du nå Har det fint. Det er godt å se, det er da jeg er glad for mine evner. At jeg fortsatt har kontakt med dere slik.

Pappa nå er du tilbake hos mamma.. du vil alltid være i mitt hjerte.

ERKE ENGEL GABRIEL OG MIN VEI OG EVNER

Erke engel Gabriel kom i dag og omfavnet meg med store hvite vinger. Det var så godt å føle den tryggheten og kjærligheten.

Han sa han skulle føre meg vidre.

Vi hadde først en lang samtale, før han førte meg gjennom en tunnel med sterkt lys.

Jeg tok litt feil av han med engang jeg så han for jeg trodde jeg så en dame engel. Men så fortalte han at han var Gabriel. Han sa jeg har like mye feminin energi som maskulin, du senset sterkest den feminine.

Jeg går en spesiell vei få forstår. Jeg forstår alt knapt selv alltid. Så jeg har forståelse for at mennesker ikke forstår eller tror meg.

En del av min trening går på å ikke bry meg om hva andre syns. Dette har jeg blitt trent i lang tid på. Og det fungerer.. i løpet av de siste årene har jeg vært gjennom utallige tester fra andre siden og utenomjordiske.

Jeg går den veien som en ment for meg. Og jeg må tåle og stå i det. For når noen går helt utenfor den berømte A4 boksen så langt som jeg gjør og vil gjøre vidre på min vei vil man få høre det. Jeg vet jeg trigger mørke sjeler med mitt lys. Det har jeg fått se gjennom mine video opptak. Hvor jeg får vist min energi sterkere og spredt mine budskap for en bedre verden.

Jeg har sterk kontakt med andre siden, jeg har kontakt med utenomjordiske og tilgang til 7 univers. Det finnes faktisk 7 univers. Jeg når og inn i jordens dimensjoner.

Jeg har kontakt med mange forskjellige utenomjordiske raser. Jeg samarbeider med Ashtar-kommandoen som er ett stjerneskip. Noen kaller det flåte.. skipet er stort og innholder park og sjø og en sol. De jobber for ett bedre univers. De leder mange inkarnerte fra pleiadesystemet her nede på jorden. Jeg har hatt kontakt med Ashtar hele litt liv her nede.

Derfor ligger det mitt hjerte nært og lede mennesker på rett vei. Så dere ser hvordan vi mennesker bør leve og ikke slik vi lever nå. Jeg brenner virkelig for disse endringene.. det å hjelpe jorden frem. Men jeg er ikke alene, vi er mange her nede på jorden som er her for å føre jorden frem. Og det ligger i hjertet vårt.

Jeg er som en hestehov som drar meg opp gjennom asfalten. Selv om noen prøver å stoppe meg så gir jeg meg ikke. Jeg har hatt mye mørke daler i min opptrening.. så mørkt som det kan bli .. men jeg drar meg opp igjen. For hver gang jeg har opplevd dette blir jeg sterkere.. og har for lengst kommet ut av tellinga.

En hestehov gir seg ikke før den har kommet opp av asfalten.. det gjør ikke jeg heller. Men noen ganger kan biten gjennom asfalten være lang.

AVGANGSELEV I MØNSTER

Ja ikke bare dattern min som er ferdig med sine studier på videregående.

Jeg fikk beskjed av andre siden i dag at jeg var avgangselev i karma.

Siste året har læringen om menneskers mønster vært ett av de store hovedtemaene. Jeg trodde jeg hadde lært det meste av mønstre da jeg lærte å fjerne lagene med de. Menneskers fikk en ny start, sirkelen ble brutt. Den gamle sirkelen.

Men som før tok jeg feil, men jeg håpet jo at det var over. For læringen om mønster har krevd alt jeg eier å har.

Men jeg skulle dypere i mønsternes dype hemmelighet.

Adferden til mennesker med mønster som følger familier i utallige generasjoner.

Feks i en familie kan mange slite psykisk, med samme lidelser. Kanskje flere personer i flere av generasjonene tatt sitt eget liv. Dette kan gjenta seg i generasjoner .. dette fortsetter til sirkelen blir brutt for godt.

Kanskje er flere i familien alkoholikere eller rusmisbrukere. Mønstret gjentar seg om og om igjen.

Adferden til flere gjentar seg i generasjoner.. vi har vel alle hørt om feks ja han er like hissig som sin oldefar eller en av noen andre forfedre.

Jeg lærte først å bryte det ved å rense personen. Men for å bryte mønsteret 100% må man dypere.

Slik jeg blir vist dette av andre siden er at menneskene med mønster har en .. ja la meg kalle det en boble .. for det er slik det ser ut for meg.. en boble de er koblet til, og som er koblet til hverandre. Man kan og gi mønsteret til mennesker som er utenom familien, feks ett adoptert barn.

Det er og slik at en kvinne med ett tungt mønster legger det og på sin mann.

Mønstrene har noe som går igjen, personene er ofte kontrollerende personer.

Det er de kontrollerende mønstrene som sprer seg mest fordi de blir lagt på andre som det er ønsket kontroll på.

De som blir kontrollert med disse mønstrene blir styrt som om av en usynlig jernhånd. De ser heller ikke alltid hvor styrt de blir. Ett eksempel er en arbeidsplass med en sterkt kontrollerende leder, som manipulerer og kontrollerer ansatte. De ansatte blir styrt av lederen og ser det ikke selv.. derfor beskytter de og ofte lederen. En ting er at de ikke tørr annet, men også fordi de ikke ser hva galt de er med på.

Derfor står en varsler alene. Ikke bare fordi de er redde, men og fordi de andre ikke ser hva som skjer helt klart.

Det er lag som og ligger i og over mennesker som gjør at man ikke ser verden som den er.

Disse mønstrene tar friheten fra ett menneske. Mange føler at de ønsker frihet i livet, at de sitter fast.

MENNESKER ROTER TIL JORDEN MED SORT MAGI

Mange mennesker på denne jorden praktiserer sort magi. Disse ritualer er i onde hensikter. Og jeg lurer på om de selv vet hva de roter til. Men jeg vet at alt starter med at disse menneskene er mørke sjeler i utganspunktet som misunner og hater og er hevnsyke.

Jeg har lært mye om dette av andre siden. Det å løse opp i slikt andre har fått på seg.

En sak jeg hadde nylig hadde flere vært med å lage ondskap.. jeg så fortsatt ringen de hadde stått i og sagt regler .. selv om de ikke gjorde dette mer nå i dag var ikke ondskapen brutt. Så jeg måtte bryte denne sirkelen.

Jeg må og rense under jorda slike steder, for de åpner portaler med mørket sitt og slik de driver. Ofte er mørket spredt i store områder fordi de kaster mørket på flere personer.

Ofte blir det og brukt gjenstander i slike ritualer.

Det er ikke enkelt å stoppe slike personer. Man må rense grunnen, og man må rense de som utfører dette for å stoppe de. Man må og løse opp i all forbannelse og sort magi.

Siste del i en slik rens er å løse opp det over bakken .. det er som sorte lag renner av feks hus og mennesker. Det er slik jeg blir vist det av andre siden.

Sort magi er kraftige krefter som herjer. Slettes ikke noe man bør holde på med.

Jeg fikk vite i min siste sak, men og i forrige saker at de som utfører dette får en tung karma med seg vidre.

MED HJERTE PÅ RETT STED

Har du hjerte på rett sted?

Det er noen ganger jeg har hatt lyst til å ikke ha med meg hjertet i alt. Jeg har i mitt liv blitt mye såret.. noe som førte til at jeg lukket hjertet mitt. Jeg beskyttet det med lag på lag fordi jeg ikke orket å kjenne på det som gjorde vondt.

Andre kan få følelsen av at du er stengt, at man er en hardhaus, og ikke har medfølelse. Men slik er det ikke, jeg ville bare ikke slippe noen inn der. Jeg beskyttet hjertet mitt.

Jeg brukte tid på åpne det igjen. Redselen for å bli såret var stor. Men samtidig en del av livet, en del av å bli sterkere. Jeg var veldig sårbar og knuste like lett som tynneste porselen. Andre siden tok meg i denne treningen jeg har gått noen år. For å bygge meg opp å gjøre meg sterkere. De har trent meg på å tåle mye. Jeg blir ikke like lett såret lenger, porselenet er tykkere.

Men samtidig føler jeg med hjertet.. det er ikke lenger lukket. Jeg følger mitt hjerte og lar meg bare ikke såre så lett. Jeg slipper mennesker inn og slipper de ut når jeg føler de ikke hører til hjertet mitt likevel.

Veien mot åpne hjertet tok tid, for redselen var stor.. når lagene brast gjorde det vondt.. i hjertet.

Vi mennesker lager oss lag på lag på lag på hjertet for å beskytte oss. Disse lagene kan jeg og se utenfor mennesker. Som ett skjold.. vi setter opp.

Alle mennesker blir såret i løpet av livet. Snakk om det, jobb med følelsen. Bearbeide det vonde og tenk at du kommer styrket ut av det. Det verste er å gjemme det vonde vekk, lagre det å gå videre. Ikke gjør det.. jobb med det, så det slipper tak.

La hjertet ditt vise deg vei<3

MENNESKER SOM FØLGER MØRKET

Gjennom min læring i karma og menneskers adferd har jeg lært om mørke menneskers adferd.

Siden de følger mørket har de vansker med å forholde seg til sannheten. De vrir gjerne på historier de har hørt slik at det og innholder deler av sannhet. Men det finnes de som er verre og lyver om alt som ramler ut av deres munn.

De har og ord de bruker som jeg har lært er en gjenganger i mørke sjeler.

De lyver for å sverte andre og for å oppheve seg seg selv. De er usikre sjeler, for følger man mørket blir man ikke i balanse. Altså andre mennesker kan og være usikre uten at de er mørke.

De snakker ofte høyt i forsamlinger, de tar ofte mye plass. De vil ta plass, de vil bli sett, for egoet er ofte stort.

De vil helst at alt skal handle om de, og de skal komme først. De kan lage drama ut av ingenting. DRAMA er ofte noe mørket elsker.. sette mennesker opp mot hverandre og lage bråk. De gjør gjerne andre til syndebukker, også er det de selv som har gjort det. Andre har alltid skylden for det som skjer de.

Men de kan være vanskelige å avsløre, for mange er og stillferdige og ser ut som rene helgener.. men bak fasaden skjuler den egentlige personen seg. Den mest stillferdige og søte kan være den verste løgneren. Det verste er at de fleste lar seg lure av dette ytre. Det er jo ikke så rart.

Mørke mennesker sliter ofte med helsa på mange måter har jeg lært.. fordi har knapt lys i seg. Tilkoblingen til universet er lukket fordi de følger mørket.

Mange mørke er mørke pga mønstre og rusmidler er en flukt fra dette livet.

Mennesker som velger å leve i mørket har det ikke lett. Men vi har alle ett valg om vi vil være ett godt medmenneske eller lyve og manipulere oss frem i livet.

Følg lyset, lev for sannheten og rettferdigheten.

Les mer i arkivet » August 2017 » Juli 2017 » Juni 2017


Line Henriksen - Skytsengelen

About

Jeg er spirituell behandler. Her på bloggen skriver jeg om mine opplevelser rundt det spirituelle og tanker om samfunnet. Besøk gjerne min facebookside, der jeg tilbyr spirituell behandling. Blant annet healing, karmabehandling, dyrebehandling, husrens, ungdomskilden og livetsnøkkel.

Kontakt

Kategorier

Arkiv

hits