NÅR DU LAR DEG RIVE MED VINDEN

Frø ble sådd.. mange frø ble sådd. De ble forsiktig vannet, forsiktig fikk de den kjærligheten ett voksende liv trenger. Mine ideer, mine drømmer for dette livet. De ble stelt med etter beste evne.

Men i blandt har vinden røsket så tak i meg at jeg har mistet troen på drømmene. Mistet troen på at frøene noen gang kan bli noe.

Når skal vinden slutte å røske tak i meg. Jeg prøver å flyte med.. jeg gjør ikke motstand. Men likevel blir jeg røsket i. Det er som om vinden noen ganger vil rive meg i filler så jeg blir borte for alltid.

Vinden lager høye bølger som skyller over meg, det er ikke alltid lett å holde hodet over vannet for å unngå å drukne. Jeg kaver og kaver for å holde meg oppe.

Innimellom havner jeg utslitt på land etter lange kamper med bølgene. Jeg våkner på strandkanten og igjen reiser jeg meg, men vinden vil ta tak i meg igjen. Som om den ikke vil jeg skal reise meg. Den vil holde meg nede.

Alle mine frø handler om godhet. Ett ønske om en vakker fredelig fremtid, ett ønske om at mine barn skal for alltid ha det godt. Ett ønske om en bedre verden, ett ønske om at ingen mennesker skal lide. Lista er lang.. alt handler ikke bare om meg. Livet er så mye mer, livet består av så mange vakre verdier.

Jeg brenner slik for så mye.. det bobler i meg, bobler som ikke får komme ut enda fordi vinden stopper meg. Vinden tar mye av min energi..

men den dagen vinden har stilnet ... ja da blir det liv!

Én kommentar

sisselgu

17.09.2017 kl.10:08

Så vakkert skrevet og ett budskap som sier så mye :)

Gøy på landet er ute på bloggen nå . tar du en titt

Ønsker deg en flott Søndag

skytsengelen

17.09.2017 kl.10:37

sisselgu: Takk fine du <3

Skriv en ny kommentar

hits