hits

PROSJEKTET REDDET LIVET MITT

Et hav av mennesker fler seg ensomme her p denne jord. Hvorfor? Jeg tror det er slik fordi jorden har mye mrke sjeler. Mrke sjeler som har dekket store deler av denne jorden. Mange av de har stort ego og alt handler om fylle det egoet. Ikke minst tenker jeg at vi har alle blitt mer opptatt av vrt eget og mange lider i stillhet rundt. Verden er ganske s annerledes bare fra jeg var liten. Da det var vanlig at mor var hjemme med barna. N er alle opptatt karriere og komme lengst mulig og helst i en maktposisjon.

Ikke alle er det da. Men jeg fler det har blitt mye slik.

Jeg og mange andre som har inkarnert ned til denne jorden er fra andre planeter som er mye lenger enn jorden. S det komme ned til dette mrket er et sjokk.

Jeg har nr jeg ser tilbake fra jeg var liten sterkt sensetiv for menneskers adferd og det de sa stemte ikke alltid med det jeg oppfattet p dems innside. Dette gjorde meg forvirret. Hvorfor sier mennesker det motsatte av det de mener? Av hva jeg ser er inni de?

Vi var jo mange i mitt barndomshjem p liten plass. Jeg husker godt at jeg bare mtte ut, jeg satt mye i skogen for vre litt unna alle. Jeg kunne sitte der i timesvis.

Jeg har aldri forsttt at mennesker lyver s det renner av de. Hva er meningen? Dette har jeg brukt mye tid p forst.

Jeg har godtatt mye av mennesker oppigjennom livet. Jeg kunne se flere rundt meg lyve. Men jeg overs det, som om jeg bare tvang meg til se det gode.

Men i mitt n voksne liv har jeg sett meg mett p lgner. Jeg er lei av de.. alts mennesker fr velge selv hvis de vil sitte i en lgn gjrme. Men jeg kan og velge og trekke meg unna lgn.

Jeg har opplevd selv og hrt de villeste lgner om hvem jeg er p bygda. Line har du hrt hva de sier om deg, og hvem sprer ryktene? I starten ville jeg holde meg for rene. For ja jeg vet disse lyver.. men kan det vre s ille. Jeg hadde ikke orket kjenne p eller finne ut hvor galt det var fr en dag alt dumpet i hodet mitt.

Jeg er jo ikke helt dum, jeg senser mye. Ikke minst har mennesker kommer bort til meg p fest i bygda og jeg har ftt hre hvor drlig menneske jeg er. Eller noen har sagt: du er ikke som jeg har hrt du er.

Hva vil disse menneskene? Sverte meg? Har jeg noe de ikke har? Hva er intensjonen? Ja det lurer jeg virkelig p.

Dette er under en kategori mobbing. Slik jeg ser det er det verste sort. Mennesker som vil skjule hva de selv driver med og sine svin p skogen. Derfor sverter de et annet menneske for dekke over.

Det de ikke har tenkt p for tankene dems kretser kun om dem selv. De har glemt at det finnes et menneske de prver delegge. Og det klarte de nesten. Jeg var s langt nede jeg kunne komme. Dette spillet tok nesten livet mitt. For det er faktisk et spill, for det planlegges og det kontrolleres i alle retninger de klarer. Du vet det ikke fr du sitter i dette selv. Man vger ikke fortelle noen for du er redd for at de ikke skal tro deg.

Jeg vet akkurat hva de driver med. Men de ser ikke selv hva de driver med. Jeg har bare ventet p at karma skal sl i mot de. Jeg trenger faktisk ikke gjre noen ting. For de har viklet seg inn i sitt eget nett. Ett nett av lgner. S der str de bundet med nettet rundt seg mange ganger.

Jeg tar det positive med meg fra denne reisen. Jeg har blitt sterk av all denne motgangen. Av reise meg hundrevis av ganger rlig. Jeg er vant med st alene og stole kun p meg selv. Det kommer godt med i denne verden.

Jeg vet og at denne verden er full av fantastiske mennesker som jeg n skal bli kjent med. Aldri skal jeg noen gang mer ha mennesker rundt meg som bare lyver. Jeg dmmer ingen, men jeg velger selv hvilken energi jeg skal vre sammen med.

Jeg har atter reist meg, prosjektet reddet meg! Jeg ble s fokusert p lsningen ut av gjrma jeg satt i at jeg s ingenting annet enn den lgn gjrma jeg var viklet inn i.

En kveld tok jeg en ung jentes hnd via siden min, hun skrev pent at hun slet, jeg skrev til henne: TA MIN HND. Dette ble starten p prosjektet TA MIN HND!

PROSJEKTET REDDET LIVET MITT

Fordi jeg n bruker mine vonde opplevelser til fordel for andre. Jeg bobler over, jeg har s mye gi. Aldri mer skal noen f stoppe meg igjen. Hestehoven er oppe og skal aldri trampes ned igjen.

Jeg dro meg selv opp i takt med planleggingen av prosjektet. Jeg har alltid hjulpet mennesker. Men n ville jeg vise at vi alle m se hverandre mer. Jeg ventet selv febrilskt p en hnd der jeg seilte rundt i en sort gjrme.

Jeg var s langt nede et menneske kan komme. Der vil ingen vre. Men nr man blir motarbeidet gir man opp tilslutt. Det er ikke likt meg, men jeg har kjempet i revis for holde hodet over vannet. Jeg gikk tom for krefter og livsmot.

Jeg forsto at jeg mtte snu ting der jeg var og sto akkurat n. Trosse redsler.. litt og litt. Sette fokuset frem og ikke la meg distrahere av de som ville ha meg ned. Jeg lot ofte som de ikke fantes. Jeg prvde vre i min boble. Der lgner og motstand ikke fantes. Prosjektet ga meg annet tenke p, det snudde alt.

Jeg s hva jeg kan snu i mennesker dette fikk meg lenger og lenger opp. Og ikke minst var jeg igjen ute blandt mennesker. Det bli isolert er en smerte og en lidelse.

Jeg er vinneren! Jeg reiste meg og klarte snu alt! Jeg klarte komme meg p toppen av fjellet og ramlet ikke ned Igjen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar