PROSJEKTET REDDET LIVET MITT

Et hav av mennesker føler seg ensomme her på denne jord. Hvorfor? Jeg tror det er slik fordi jorden har mye mørke sjeler. Mørke sjeler som har dekket store deler av denne jorden. Mange av de har stort ego og alt handler om å fylle det egoet. Ikke minst tenker jeg at vi har alle blitt mer opptatt av vårt eget og mange lider i stillhet rundt. Verden er ganske så annerledes bare fra jeg var liten. Da det var vanlig at mor var hjemme med barna. Nå er alle opptatt karriere og å komme lengst mulig og helst i en maktposisjon.

Ikke alle er det da. Men jeg føler det har blitt mye slik.

Jeg og mange andre som har inkarnert ned til denne jorden er fra andre planeter som er mye lenger enn jorden. Så det å komme ned til dette mørket er et sjokk.

Jeg har når jeg ser tilbake fra jeg var liten sterkt sensetiv for menneskers adferd og det de sa stemte ikke alltid med det jeg oppfattet på dems innside. Dette gjorde meg forvirret. Hvorfor sier mennesker det motsatte av det de mener? Av hva jeg ser er inni de?

Vi var jo mange i mitt barndomshjem på liten plass. Jeg husker godt at jeg bare måtte ut, jeg satt mye i skogen for å være litt unna alle. Jeg kunne sitte der i timesvis.

Jeg har aldri forstått at mennesker lyver så det renner av de. Hva er meningen? Dette har jeg brukt mye tid på å forstå.

Jeg har godtatt mye av mennesker oppigjennom livet. Jeg kunne se flere rundt meg lyve. Men jeg overså det, som om jeg bare tvang meg til å se det gode.

Men i mitt nå voksne liv har jeg sett meg mett på løgner. Jeg er lei av de.. altså mennesker får velge selv hvis de vil sitte i en løgn gjørme. Men jeg kan og velge og trekke meg unna løgn.

Jeg har opplevd selv og hørt de villeste løgner om hvem jeg er på bygda. Line har du hørt hva de sier om deg, og hvem sprer ryktene? I starten ville jeg holde meg for ørene. For ja jeg vet disse lyver.. men kan det være så ille. Jeg hadde ikke orket kjenne på eller finne ut hvor galt det var før en dag alt dumpet i hodet mitt.

Jeg er jo ikke helt dum, jeg senser mye. Ikke minst har mennesker kommer bort til meg på fest i bygda og jeg har fått høre hvor dårlig menneske jeg er. Eller noen har sagt: du er ikke som jeg har hørt du er.

Hva vil disse menneskene? Sverte meg? Har jeg noe de ikke har? Hva er intensjonen? Ja det lurer jeg virkelig på.

Dette er under en kategori mobbing. Slik jeg ser det er det verste sort. Mennesker som vil skjule hva de selv driver med og sine svin på skogen. Derfor sverter de et annet menneske for å dekke over.

Det de ikke har tenkt på for tankene dems kretser kun om dem selv. De har glemt at det finnes et menneske de prøver å ødelegge. Og det klarte de nesten. Jeg var så langt nede jeg kunne komme. Dette spillet tok nesten livet mitt. For det er faktisk et spill, for det planlegges og det kontrolleres i alle retninger de klarer. Du vet det ikke før du sitter i dette selv. Man våger ikke fortelle noen for du er redd for at de ikke skal tro deg.

Jeg vet akkurat hva de driver med. Men de ser ikke selv hva de driver med. Jeg har bare ventet på at karma skal slå i mot de. Jeg trenger faktisk ikke gjøre noen ting. For de har viklet seg inn i sitt eget nett. Ett nett av løgner. Så der står de bundet med nettet rundt seg mange ganger.

Jeg tar det positive med meg fra denne reisen. Jeg har blitt sterk av all denne motgangen. Av å reise meg hundrevis av ganger årlig. Jeg er vant med å stå alene og stole kun på meg selv. Det kommer godt med i denne verden.

Jeg vet og at denne verden er full av fantastiske mennesker som jeg nå skal bli kjent med. Aldri skal jeg noen gang mer ha mennesker rundt meg som bare lyver. Jeg dømmer ingen, men jeg velger selv hvilken energi jeg skal være sammen med.

Jeg har atter reist meg, prosjektet reddet meg! Jeg ble så fokusert på løsningen ut av gjørma jeg satt i at jeg så ingenting annet enn den løgn gjørma jeg var viklet inn i.

En kveld tok jeg en ung jentes hånd via siden min, hun skrev åpent at hun slet, jeg skrev til henne: TA MIN HÅND. Dette ble starten på prosjektet TA MIN HÅND!

PROSJEKTET REDDET LIVET MITT

Fordi jeg nå bruker mine vonde opplevelser til fordel for andre. Jeg bobler over, jeg har så mye å gi. Aldri mer skal noen få stoppe meg igjen. Hestehoven er oppe og skal aldri trampes ned igjen.

Jeg dro meg selv opp i takt med planleggingen av prosjektet. Jeg har alltid hjulpet mennesker. Men nå ville jeg vise at vi alle må se hverandre mer. Jeg ventet selv febrilskt på en hånd der jeg seilte rundt i en sort gjørme.

Jeg var så langt nede et menneske kan komme. Der vil ingen være. Men når man blir motarbeidet gir man opp tilslutt. Det er ikke likt meg, men jeg har kjempet i årevis for å holde hodet over vannet. Jeg gikk tom for krefter og livsmot.

Jeg forsto at jeg måtte snu ting der jeg var og sto akkurat nå. Trosse redsler.. litt og litt. Sette fokuset frem og ikke la meg distrahere av de som ville ha meg ned. Jeg lot ofte som de ikke fantes. Jeg prøvde være i min boble. Der løgner og motstand ikke fantes. Prosjektet ga meg annet å tenke på, det snudde alt.

Jeg så hva jeg kan snu i mennesker dette fikk meg lenger og lenger opp. Og ikke minst var jeg igjen ute blandt mennesker. Det å bli isolert er en smerte og en lidelse.

Jeg er vinneren! Jeg reiste meg og klarte snu alt! Jeg klarte komme meg på toppen av fjellet og ramlet ikke ned Igjen.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits