I JESUS FOTSPOR?

Livets start.. du er født til en verden som er mørk. Du ser dagens lys utifra et nullstillet sinn. Du ser verden med nye øyne.. alle forutsetninger for et bra liv er der. Et barn er sensetivt og fanger opp mer enn et voksent mennesker tror.

Jeg husker faktisk selv en del helt tilbake. Jeg husker faktisk kanalen ned til den fysiske kroppen. Det var som å reise raskt gjennom en gråaktig tunell. Jeg husker jeg var litt redd.. husker og lyden av vannet rundt meg i mors liv. Jeg husker stemmene utenfor mors liv som rare lyder fordi det blir litt rar lyd når du er selv i vann.

Dette høres sikkert rart ut for mange. Men livet mitt allerede da føltes usikkert, eller at jeg ikke følte meg helt trygg på et eller annet vis. Jeg kan ikke si jeg helt husker noe av å se dagens lys for alvor, altså selve fødselen ut kan jeg ikke si jeg husker.

Men jeg husker at jeg var veldig liten og lå i en liten seng.

Jeg husker alt jeg følte rundt, alt jeg senset og fanget opp av sinnsstemninger. Mamma sa jeg var et rolig barn. Gjorde ikke mye ut av meg etter hva jeg kan huske hun sa hvertfall.

Jeg husker uroen og usikkerheten og at jeg ønsket å bli sett da jeg ble litt større. Jeg var ofte redd .. altså ikke slik skikkelig redd. Men en slik indre uro.. jeg var redd når vi var ute og kjørte da jeg var liten. For jeg var redd mamma og pappa ville sette meg av et sted. Nå vet jeg jo at de hadde ikke gjort det. Men i mitt barnlige sinn som følte seg lite elsket så var det en redsel.

Jeg husker jeg trodde de ikke ville ha meg. Jeg hadde disse tankene mye. Jeg følte meg mye overlatt til meg selv, uten å bli sett og fulgt opp som jeg burde.

Jeg hadde ingen å snakke med, så alt det vonde var jeg vant med å lukke inni meg. Ingen spurte og ingen så hverken at jeg var lei meg eller ikke hadde det helt bra.

Livet mitt fortsatte liksom å være vondt.. jeg opplevde og overgrep som ganske liten .. jeg trodde det var min feil. Jeg tok på meg skylden for det meste jeg.

Jeg følte meg utenfor i familien. Jeg prøvde å passe inn. Men det stemte ikke med mitt indre. Jeg trivdes aller best i skogen. Der kunne jeg være meg selv. Så jeg oppholdt meg mye der.

Jeg har hatt mange reiser tilbake i mitt indre for å heale mitt indre barn. Omfavnet barnet med kjærlighet og omsorg. Noe som burde vært en selvfølge at alle barn burde få.

Reisen vidre i mitt voksne liv har ikke vært enklere. Andre siden hadde nok bestemt at jeg skulle være et ensomt menneske. Altså jeg har alltid hatt venner. Men jeg har stått mest alene i livets stormer. Stormer som og var nære ved å ta livet mitt.

Når jeg tenker tilbake .. hvor mange ganger er det mulig at et menneske klarer å reise seg i løpet av et liv? Jeg føler jeg har kjempet hele veien i livet. For overlevelse .. og for å klare henge med livet.

Hvor mye motgang er det mulig å greie? Når du har vært så langt nede at du ba til Gud om å få dø.. da kommer man ikke lenger ned.

Det er som om man ikke ser noen ende på livets mareritt. Finnes ikke lys i tunnelen? Hvorfor når jeg aldri enden. Og hvorfor vil mennesker sverte andre? Og lyve om alt mulig? Og hvorfor stopper de aldri med det? Og hva har jeg gjort de som fortjener og få ødelagt livet mitt totalt.

Jeg endte så langt ned at jeg så ingen utvei ut .. stoppet i alle retninger. Livskraften min var løpt ut. Jeg hadde kjempet i altfor mange år.. jeg ville ikke leve lenger. Jeg prøvde avslutte mitt liv flere ganger. Jeg klarte det ikke. Det kjæreste jeg har dukket opp hver gang. Det snevet som var igjen av fornuft snudde det.

Jeg klarte å finne kampviljen min. Jeg brukte all styrke jeg maktet og ta frem for å klare overleve dette. Jeg startet et prosjekt en kveld. Som skal hjelpe mennesker som har det tungt i livet.

Prosjektet TA MIN HÅND snudde mitt indre liv. Det snudde ikke min situasjon. Men mitt indre og mitt fokus. Jeg opplevde glede igjen gjennom andre mennesker jeg hjalp opp. Jeg hadde det og har det fortsatt tøfft. Men fokuset mitt er endret. Firmaet begynte å rulle igjen.

Jeg trodde jeg aldri skulle si jeg hadde leder evner. Men ser nå at jeg har det. Mange måter og lede mennesker på. Jeg leder mennesker opp og frem til et lysere liv.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits