hits

I ENGEN FINNES DET ALLTID NOEN SOM IKKE ER SOM DE ANDRE

Jeg har vokst opp med en storesøster som ikke er som alle andre i engen. Hun ble skadet under fødsel.

Vår reise har vært blandet. Jeg har misforstått henne mye, hvertfall som liten og ung. Hun hadde sine behov for ekstra forklaringer. Noe jeg nok ikke forsto helt da.

Jeg ble eldre, jeg fikk barn. Jeg fikk en større forståelse for henne. Hun ringte meg mye, egentlig hadde jeg hendene fulle med to små barn. Den gangen var det fast telefon. Heldigvis fikk vi oss trådløs. Så jeg kunne snakke gående i telefonen. Hun trengte noen, hun var ensom. Hun hadde venner, men familie kan ofte bety mer.

Jeg lyttet til hennes ord ofte 1-2 timer. Jeg følte jeg ikke kunne si at jeg ville legge på. Hun trengte få ut sine frustrasjoner. Visst kan hun være krevende. Det var slik jeg tenkte mye før.

Min vei har lært meg mye. Min søster har lært meg så uendelig mye. Om slike som henne. Hvilken berikelse de er for sammfunnet. Hun er dønn ærlig. Legger ikke noe i mellom.

Jeg fant ut på min ferd at det hun trengte var noen som lyttet, noen som kunne forklare ting så hun forsto. Da roet hun seg. Hun føler en trygghet i meg. Jeg har vel alltid vært der for henne. Selv om jeg selv sitter med en følelse av å ikke ha strekt til. Å ikke ha vært hos henne nok. Ikke gjort nok. Men selv levde jeg et tungt liv.

I denne ekstra tunge tiden i to år var hun faktisk en støtte for meg. Jeg turte aldri fortelle henne sannheten om noe. Jeg ville ikke hun skulle bekymre seg unødig.

Men tenk selv da, hun er alltid et tent lys når jeg kommer, og forteller alle at jeg er søstern hennes om og om igjen. Jeg er så glad i deg Line.

Det varmer hjertet. I denne tiden av mitt liv,var vi mer sammen. Jeg tok henne med ut, besøkte henne mer.

Ting endrer seg, og jeg har ikke like mye tid nå. Men jeg er fortsatt og besøker henne. Er på pårørende møter. Og forklarer henne og støtter henne når hun er redd for noe. Før pårørende møtet er hun alltid redd. Redd for å måtte flytte. Hun er redd for spørsmålene.

Hun har beriket mitt liv. Jeg har lært så mye av henne. Tårene triller nedover mitt kinn når jeg tenker på henne. Jeg kunne alltid være meg selv med henne. Hun dømmer meg ikke. Et pusterom fra alt annet.

Hun har lært meg å ikke dømme andre som er annerledes. Nå har vel jeg ikke dømt andre så veldig, for jeg har alltid vært åpen for mangfoldet. Men likevel åpner hun øynene mine for hva sammfunnet er i dag. Hva det bør bli.

Sist uke i et pårørendemøte trakk jeg på smilebåndet. For hun har ofte villet ha forklaring på dette firmaet mitt. Jeg har prøvd og forklare etter alle kunstens regler. Hun fortalte pleier på møtet at henne søster var ekte klarsynt. Jeg er veldig glad i henne. Jeg tror jeg forstår det bare mer og mer hva hun betyr.

Det å være annerledes i samfunnet er ikke enkelt. Mange ser ned på slike. Snakker til de som om de er hjernedøde. Vis respekt, dette er verdifulle mennesker. De trenger bare ekstra forståelse og tid. Ta deg tid!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar