hits

NÅR STORMEN RIVER OG VINDEN HVISKER

Alene i livets storm. Alene mot et nytt liv, alene ut av en situasjon som nesten tok mitt liv. Alene på veien, ingen HÅND og holde i. Redselen som reiv i meg, men jeg trosset den. Jeg overså den. Jeg hadde kjempet mot den, slåss mot den.

Den skulle ikke vinne, ikke denne gangen. Aldri mer...

På vei alene mot et nytt liv. Vinden som hvisket meg: Line du er trygg, du klarer dette. Univserset passer på deg. Du er sterkere enn du tror. Snart vil du forstå hva vi mener.

På vei til krisesenteret var jeg livredd. Jeg snudde tilogmed. Men noen stoppet meg fra og dra tilbake. Redd deg selv nå Line. Jeg snudde igjen. Jeg var stresset og klarte nesten ikke finne tilbake dit selv om jeg hadde vært der for samtale før.

Veien mot et nytt liv.. en redsel som reiv. En redsel som slapp taket litt etter litt. Vinden visket: Line det slipper mer og mer taket. Du blir mer og mer trygg.

Line du skal dit vi har vist deg i fremtiden nå. Line du skal til gårds. Vinden hadde i flere år hvisket om en gård jeg skulle til når livet endret seg. Men jeg hadde sluttet tro på det. Det var ikke fokuset mitt. Det som skjer det skjer.

Tøffe tider selv om man kom ut, angstanfall som varte lenge. Jeg var utmattet. Backflash fra fortiden. Vinden hvisket: Line nå kommer snart stedet du skal til. Line legg ut en annonse. Du vil få mange tilbud. Du vil se at mange bryr seg om deg. Vil hjelpe deg, mennesker du ikke kjenner. Vinden hadde rett.. mange kontaktet meg og over3000 var inne på annonsen.

Kanskje var jeg ikke alene i hele verden likevel. Mye tårer som kunne fylt bøtter og spann. Mye smerte skulle ut. En ferd i livet alene. Men jeg var vant med det. Føle meg ensom på livets vei. Det var ikke noe nytt. Men denne gangen hadde jeg brutt meg vekk fra det som ville bestemme over mitt liv. Ingen skulle mer bestemme hvem jeg er og hva jeg skal.

Vinden hvisket: Line alt endrer seg nå. Husk at du er trygg. Vi passer på deg.. redselen rant av meg. Liter for liter...for hvert skritt jeg tok.

På kjøretur fra krisesenteret.. ingen HÅND og holde i. Alene på livets vei. Kun meg og min hund. Det var slik det skulle være.

Vinden hvisket etter en noen timer ute fra krisesenteret:Line du skal ta avgjørelsen. Du skal ikke bo i bilen. Du skal bestemme deg, lytt til ditt hjerte. Hvor skal du. Telefonen kimte.. nye boliger til utleie. De var villige til å gå ned i pris for at jeg skulle leie hos de.

Line hjertet ditt leder vei. Du kjenner det. Jeg var ikke sikker, ikke skrå sikker. Det var så mye og føle på. Jeg følte meg yr av frihet, litt redsel.. ingen HÅND og holde i. Kun MEG. Mitt valg...

valget var ikke tilfeldig.. ingen valg er tilfeldige. Det gikk noen dager før jeg forsto. Vinden hadde årene før vist meg en gård med gult hus. Og hvit /lys hovedbygning. Men gården var ikke lik den de viste meg. Kanskje de viste meg den andre som et symbol.

Jeg vet ikke.. jeg vet jeg ser fremtiden min. Jeg har sett gården i mange år. Det er flere grunner fortalte vinden meg til at jeg skulle hit. Jeg kan være rimelig einstøing fordi jeg er vant med å klare meg selv.

Her er du trygg fortalte vinden.

Jeg følte tryggheten. Men følte og at dette var et midlertidig sted. Jeg vet ikke hvorfor.. jeg har grublet. Jeg har følt noe vil dra meg videre.’ Men samtidig holder noe meg igjen.

Vinden hvisker meg stadig noe.. Line lytt til oss. Jeg blir irritert på den forbaska vinden. Jeg vil bestemme selv. Den suser rundt meg, prøver og vise meg vei.

Vinden hvisker: Line stoler du ikke på oss? Jeg svarer jeg er lei av og høre repetisjoner på min fremtid og hvor jeg skal og ikke. Jeg vil leve, jeg vil fly, jeg vil være overalt.

Jeg vil elske, kjenne enda mer på hva livet er. Det er som om jeg er kommet ut av en fangeleir. Som en fugl som endelig har klart flykte ut fra buret. Underernært på kjærlighet og omtanke. Jeg opplevde livets bakside.

Men likevel vet jeg godt hva kjærlighet er. Det er iboende i meg. Jeg elsker alt levende, jeg bryr meg om alt rundt meg. Jeg elsker og gi, jeg orker ikke at noen har det vondt.

Livets bakside lærte meg om hva kjærlighet er. Og hva det ikke er.

Livets bakside lærte meg hvor sterk jeg er. Stående alene uten en varm HÅND og holde i.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar