hits

SOM EN VILLKATT PÅ NYE VEIER

En villkatt på nye veier. Katter er selvstendige og einstøinger. De går mykt frem, lytter kun til sitt indre om hva den skal og ikke. Lar seg ikke Styre av andre. Men samtidig trenger alt og alle at noen bryr seg. Også villkatten.

Komisk sammenligning : ) ? Ja vet. Men noe i meg sa at det finnes likheter. Jeg har slikket mine sår fra fortiden siste mnd. Jobbet hardt for at fortid er fortid og ikke skal være med videre i min fremtid.

Denne helgen har min avdøde mor og far vært en del hos meg. De sto foran meg, igjen festkledde. Line kan du ta deg tid til og snakke med oss? Ok jeg satte meg og lyttet.

Line vi er så stolt av deg. Det du gjør og det du har klart. Disse mnd har vært tøffe Line. Vi av alle har sett det. Alt du har hatt og tenke på. Samtidig alt du har bearbeidet og dratt opp firmaet ditt. Du har klart det sa de. Du har vært gjennom tøffe prøvelser og tester. Du besto de alle Line.

Jeg gråt og gråt, det var som om noe bare løsnet fra meg. De sa det ville bli lettere nå.

Andre siden sa før denne uken at Line til helgen vil du føle en lettelse. Da snur alt. Du skal ikke bekymre deg. Alt vil gå din vei.

Alt tunge strev er nå lettere... Puh! Det føles som om jeg hele livet har kjempet for å holde hodet over vannet. Som om livet har vært en kamp. Og at mye av de kampene er over.

Jeg har vært lykkelig disse mnd. Men det er ikke dermed sagt at livet ikke ga meg prøvelser. Jeg har grått mang en tåre. Men klart og snu det, ingen skal stoppe meg, ingen skal knekke meg! Fortidens spøkelser som stadig har trukket i tråder for å få meg ned.

Line du skal ikke tro du kan noe, Line du er ikke verdt noe, du klarer det aldri Line, det firmaet kan du glemme, Line du gjør så mye rart, du er syk, hun må legges inn, etter hun startet firma er du annerledes, hun har blitt gal, spøkelsene fra min fortid. Som ville jeg skulle være der de ville.

Ord fra mennesker som holder sannheten skjult. Som er redde, usikre og påfører andre det de selv er. For selv innrømmer de aldri feil. Andre har feil, ikke de.

De som ville ha kontroll, de som ikke vil at sannheten skal ut.

Ingen kan noen gang styre denne villkatten. Jeg er MEG nå. Ingen skal noen gang igjen plassere meg i et bur.

Jeg er en fri katt, kanskje jeg aldri vil bli stedfast? Bofast? Kanskje jeg skal være en vandrende katt? På livets vei. Derfor jeg vil bare videre og videre? Fordi man har på et vis vært låst inne så stor del av livet, at man vil vandre for å oppleve og se verden og leve.

Jeg har lært hva livet er. Jeg har lært hva livet kan gi meg. Ja visst er jeg et vanlig menneske som faller sammen og føler ting blir håpløst. Men jeg snur det over natten. Bretter opp ermene og går løs på fremtiden med liv og lyst.

For er det noe jeg har naturlig i meg så er det et positivt sinn. Jeg går løs på problemer med iver og lyst. Fordi jeg syns det er givende og finne løsninger.

Jeg lærte av min vei at det og leve i nuet er viktig. For jeg måtte ta øyeblikkene for å klare se lyset der fremme.

Dere vet jo at alt lys forsvant. Det verste jeg har opplevd. At denne jord kunne bli så vanskelig å leve på. At et tau kunne endt alt sammen. Jeg prøvde ikke lenger bare holde hodet over vannet, men hodet over denne sorte gjørma.

Jeg eier intet hat, jeg kan ei heller dømme. Dette var min læring.

Og ja jeg lærte enormt. Ikke minst om hvem jeg er. Hvilken styrke jeg har. Som snudde alt alene. Uten en eneste HÅND. Når alt håp var ute.

Jeg klapper meg selv på skuldrene. Jeg klarer akkurat det jeg vil. Jeg er høyst oppegående og har et klart perspektiv på livet. Jeg er slettes ikke psykisk syk. Som enkelte ville ha det til. Når jeg var på krisesenteret for å klare komme meg videre. Trodde noen på ryktene om at jeg var innlagt. For en løgn.

Jeg fikk tilogmed avslag på psykolog fordi de mente jeg ikke trengte det nok.

Hadde jeg detaljert hva jeg har vært gjennom i mitt liv hadde dere sittet sjokkert tilbake. For alt lå som sorte traumer i mitt sinn.

Så avslaget på psykolog er hårreisende. Men jeg satte meg ikke ned av den grunn. Jeg bare innså at da er det noe jeg skal lære her.

Jeg jobbet og jobbet med mine traumer. Det var knalltøfft, for når traumene løsnet var det som om lyset ble slått på. Og jeg så opplevelser klart. Jeg ble svimmel, Kvalm og gikk nesten i bakken. På jobb på hotellet løp jeg på toalettet og satte meg til det gikk over. Jeg var totalt utmattet da jeg kom hjem. Havnet på sofaen sammenkrøllet og sovnet med tårer på kinnet.

Jeg renset meg selv med mine evner, jeg skyllet traumene ut. På kveldene hadde jeg ofte noen timer med kunder. Mine problemer måtte skyves til side. En god egenskap jeg har. Godt lært inn på veien min. Jeg har aldri satt meg selv først. Men i mitt arbeide med mennesker må mitt legges til side.

Alt handler om fokus. Fokus frem! Jobb deg frem, skyll ut, gråt det ut. Ferdig med en opplevelse, neste opplevelse kommer frem, samme oppskrift. Få det ut! Fokus frem. Jeg minnet meg selv på hver dag at fremtiden er fokuset, fortiden har vært, uansett hvor ikke det var har det vært. Jeg kan ikke reise tilbake og gjøre om. Jeg godtok min fortid. Jeg tilga meg selv for at jeg tillot meg og bli påført så mye smerte og lidelse.

Alt er en prosess. Steg for steg, men jeg skulle raskt gjennom dette. Det var målet. For jeg vil ikke bruke mye av mitt liv på dette.

Viktig del av dette er og innse at jeg selv og lot meg. Jeg lot flere ha kontroll på meg. Bruke meg, manipulere meg. Slik er det, og så må man ta stegene videre.

Jeg har jobbet mye med og slippe tak i min fortid. La det renne av meg.

Fremtiden for mine føtter, jeg er gira på livet, jeg er gira på alt det gode i livet. Det handler ikke om luksus. Det gode i livet er de små vakre øyeblikk. En solnedgang og soloppgang. Vakre steder som naturen byr på. Eller grønnsakene jeg har dyrket, når det popper opp agurker, squash, chili, tomater, sukkererter og urter jeg har plantet. Det gjør meg så glaaaad!

Eller å samle mennesker rundt god mat. Det er livet! Mat er kjærlighet og omtanke.

Vis dine medmennesker at du bryr deg. Jeg vet alt om å rope på en HÅND. Jeg gikk lenger enn de fleste for hjelp. Jeg lærte at samfunnet er iskaldt. Mennesker lytter ikke til sitt indre om hva sannheten er. De sluker løgner rått.

Mange mennesker sliter i Norges land. Hvis vi alle ser litt rundt oss vil det gjøre mye. Vis omtanke!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar