hits

NÅR STORMEN ER IFERD MED OG BLÅSE OPP, OG LYSET SKAL TA OVER FOR MØRKET

De siste dager har formen vært dårlig. Stemmen forsvant, jeg var tom for energi. Lagret var tømt. Stormen er i ferd med å ta seg opp. Dere forstår ikke hva jeg mener med stormene.

Det har seg slik at når lyse mennesker baner nye veier, snur seg fra de mørkere menneskene så kommer en reaksjon. Mørket kommet fra flere hold. De som har kontrollert og vil fortsatt kontrollere. Men når de ikke lenger kan kontrollere pågår svertekampanjer.

Fra mitt ståsted og slik jeg ser alt gjennom dimensjoner ser jeg sort storm imot meg. Altså som at det blåser og at vinden er sort. Jeg kjenner det kalde som river. Som suser rundt meg. Det mørke vil ikke ha det lyse. Jeg er på et vis en fredskjemper. Det hater mørket, de liket drama,løgn og utnyttelse. Mørket har villet herske. Men jeg kjemper for at lyset skal vinne. Og egentlig har lyset vunnet. Mørket bare skriker de siste skrik.

Jeg vet ikke om dere forstår noe av mine forklaringer rundt dette. Mørket vil trykke ned, fortelle meg at jeg er gal, fortelle at det jeg gjør er feil.

Men jeg lar meg ikke knekke. Stormen får bare rive. Enda er den mild.

Liggende og hvile i dag så jeg plutselig lys stråler inn i rommet. Det var fysiskt umulig hvis ingen sto med noe utenfor. For solen var på andre kanten. Selv om jeg ser mye andre ikke ser så sjekker jeg og ut om jeg ser rett. Så jeg tittet ut, men så ikke noe som kunne lage strålene. De var veldig rene og hvite. Et tegn på at lyset tar over.

Jeg baner vei? Ikke slik du ser det kanskje. Men med prosjektet baner jeg en vei, men også med det andre prosjektet som kalles bakstelauget. Noe jeg kjenner jeg vil videre utvikle.

Jeg har store ambisjoner. Ikke om å eie et slott og diamanter. Jeg har store ønsker for Norge. For samfunnet. For menneskene!

Dette misliker de mørkere sjelene/menneskene. Ja du får tro hva du vil. Det er slik jeg har lært dette fra andre siden.

Det er ikke ukjent at mennesker som baner veier møter motstand. Hvorfor våkner ikke Norge? Jeg ønsker samhold. Uansett om du er hvit, sort, rød eller rosa i huden.

Kan du klare legge fra deg fordommene for religion?! Religion er det som har laget krig. Jeg er heller ikke enig i all religion. Men i møte med mennesker ligger ikke det imellom. Jeg snakket med en ung mann som var kurder fra Iran. Han sa mye er så overdrevet. Vi er ikke slik de sier. Kjente jeg ble lei meg for disse menneskene.

Vi dømmer nord og ned, media blåser opp, finner på ting og vi går rett på. Det er usigelig trist. Jeg er glad i Alle mennesker jeg. Uansett hudfarge.

Jeg tenker det er grunner for at mange har flyktet fra sine land. Universet prøver lære oss, at vi skal godta hverandre som vi er, strekke ut armene og stå samlet. Neida vi reagerte med hets og hat.

Tror de fleste snart bør vite at media lager falske innlegg. Kun for å selge. Og det et som om det Norske folk henger i flagget sitt og skriker: dette er landet vårt forbaska pakk, se og ha dere ut.

Den barmhjertige delen av så mange har visst dødd ut. For meg viser dette hvor primitive vi er. Jeg opplever i møte med mennesker fra andre land at de er flinkere til å dele, til å holde seg samlet. De står sammen mange av de.

Mine meninger og ønsker for samfunnet lager storm. Jeg gir meg ikke av den grunn.

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar