hits

MASKENE SOM FALT Norges krisesenter

Noe som er litt tabu og snakke om? Ikke alle vet om at krisesenter finnes i Norge. For vre helt rlig m jeg si jeg ikke visste det fr jeg kom tilfeldig over det. Jeg er opptatt av bryte tabu grensene. Av vre rlig etter mange r med hundrevis av masker for beskytte andre. Grunnen til at jeg startet et prosjekt som heter TA MIN HND. Grunnen til mitt engasjement for samfunnet.

En flukt fra livet, en flukt fra maskene. Vel innfor krisesenterets lukkede drer. Sluser, et lukket omrde. Her er du trygg.

Drene lses bak meg, papirer skrives under p at du ikke har lov til snakke om hvem som du mter her.

Samtaler som utfres for se om du trenger komme inn og f hjelp. Jeg fortalte at jeg var s nede at jeg holdt p og ende livet mitt. Jeg var utmattet, redd og urolig. P dette tidspunktet s jeg ikke klart hva jeg hadde levd i. Traumene l for tykt. Jeg fikk beskjed om at jeg s veldig sliten ut.

Redselen rev og slet kraftig. Hva skjer n? Hvilke reaksjoner fr dette? Skyldflelsen som man sitter med uberettiget.

Redselen rev i over en uke fr den roet seg. Det er mye som begynner skje inni deg p dette stadiet. Du har dratt deg fra noe som er en bragd og komme ut av. Du tok skrittet over drterskelen. N gjenstr bare resten av ferden.

Krisesenteret er vel s og si aldri tomt, heller overfylt. Her traff jeg mennesker som hadde flyktet fra lignende liv. Vi fant sttte i hverandre. Fordi etter mange r med manipulering og drlig behandling tror du at du selv er skyld i alt. Fordi du har ftt hre dette veldig ofte. Og ting uansett hva det mtte vre blir vridd til din skyld.

De opererer veldig likt. Samme mter og drille deg rundt p. Spark, slag og voldtekter. De holder deg godt nede s du forstr at du ikke vil greie deg selv noen gang. De kontrollerer pengene, alt du gjr. Og passer p s du ikke avslrer noe som helst. Utad ser alt ut som et glansbilde. Skinnende vakkert med glitter p. Som en hvilken som helst familie. Men stopper du opp s skurrer noe.

De slutter aldri og ville ha kontroll over deg. De gjr det p forskjellige mter etter du er ute. Gjennom dine barn, s fr de kontroll ved og manipulerer de til at de sier alt hva som skjer i livet ditt. Og de er mestere p og formulere seg s de tror de vil ditt beste.

De er utslitte av forflge sitt offer. For de bruker alle midler. Mennesker rundt seg, Facebook osv.

Du blir sjelden fri fra de med det frste.

Mange m skifte identitet og flytte milevis. Det burde vel alle egentlig gjort. Siden disse vil flge deg p en intens mte til du dr eller dem dr. Nei de ser ikke ut som de er slike mennesker. Du oppfatter de som reneste engler. Men disse har ikke hvite vinger.

Nr de ikke lenger kan kontrollerer sitt offer blir de redde. Redde for sannheten som kommer ut. Som de har jobbet s hardt for holde inne. Den grusomme sannheten.

S de starter straks med og finne p historier for sverte offeret. Ofte har de svertet offeret i forkant for skjule seg selv, gjre seg selv til et offer. Men sannheten er motsatt. Alt de selv sliter med legger de p sitt offer.

De er de beste lgnere. De lyver uten nle, de gjr alt for dekke seg. Og dessverre tror mange p de. Fordi de er troverdige. De er vant med lyve fra de er sm. Mange har selv hatt vanskelige liv med misbruk og vold. De bare frer det videre.

Men det er ingen unnskylding for gjre andres liv til et helvete. Et liv i evig angst, redsel og smerte. Et liv som slettes ikke er noe liv. Et liv bak masker. Et liv som en slave fanget i en tyranni verden. De har manipulert deg s mange r at du tror p lgnene. Alt blir vridd om til overgripers fordel. Du tror du har skylden for alt. For konomien, for at venner forsvant, ja alt. Men sannheten er at du har kjempet for overlevelse.

Du er ikke deg selv lenger, men kun et skall som ikke lenger vger kjenne p innholdet i deg selv. For der inne ligger s mye tettpakkede traumer. At hvis du vger ta de frem i dette livet du levde ville du falt sammen for godt. Det hadde blitt for mye og takle.

Fasaden skinner til den dagen du har kommet deg ut. Da glir det blanke vekk sakte men sikkert. De kjemper for skjule. Finner p lgn p lgn.

Men en dag vil uansett alt rase. En lgn er ikke vanntett. Den vil lekke tilslutt.

Du som satt i situasjonen hvor helvete p jord var. HNDEN som aldri kom. Du har ftt erfare hva samfunnet er.

Vel ute av situasjonen og krisesenteret. Et nytt liv, en kamp for tilvrelsen. For det er slettes ikke over. Blikk som slenges din retning, rykter som gr. Mennesker vet ikke hva de skal tro. P lgnen eller sannheten? Hva er sant? Og hva er ikke sant?

Mennesker lytter ikke til seg selv lenger, s mange tror p lgnen. Den er enkel og tro p. Mest og snakke om, slarve om.

Du som offer mter p kjente etterhvert. De bare strener forbi, kanskje vet de ikke hva de skal si, kanskje tror de p lgnen og syns du et skrekkelig. Men de levde i ikke i dine sko. De har ikke kjent din smerte. r etter r.

Ofte blir offeret sittende alene, all familie snur deg ryggen. Her er beviset p at mange velger tro p voldsutveren.For voldsutveren har hatt det travelt mens du har slikket dine sr. Med spre lgner om hva som er sant. Og du der ute gikk rett p.

Ingen kan dmmes, men vi alle har et valg. Hvis vi vil ha et bedre samfunn m vi lytte til hva som er sannheten og lgnen. Lgnen kan velte et helt liv. Og det har den ofte gjort med mange.

Jeg takker ofte for min styrke som har kommet gjennom dette. For min evne til se det positive i livet. Min evne til skape meg noe nytt. Til se fremover, min kampvilje og min evne til se lsninger.

Ferden min siste mnd har vrt tff. For det er ikke slik at fordi om du er ute er alt over.

Men jeg har uansett vunnet, jeg vant livet. Selv om livet er tfft velger jeg hjelpe andre. Jeg har samlet verkty p min vei. Samfunnet engasjerer meg. Livet mitt handler fortsatt ikke bare om meg. Selv om jeg har mttet stoppe opp mange ganger for bare vre meg. For grte, ligge sammenkrllet og sove.

Jeg var utmattet selv p min ferd ut av krisesenteret. Jeg hadde lungebetennelse. Og en storm med innvendig smerte som ville ut.

Jeg kjrte meg selv hardt for greie livet. For holde meg oppe. Selv midt oppe i alt var jeg lykkelig. Lykkelig over frihetsflelsen jeg hadde i meg. Jeg svevde, endelig skal jeg leve. Jeg har feiret livet mange ganger etterp.

Jeg har lrt at livet er verdt og leve, jeg feirer livet hver dag. Endelig kan jeg puste, endelig kan jeg fle en frihet jeg ikke kan huske sist.

Du kan tro hva du vil, jeg har igjen satt p meg nye sko for veien videre. Srene blir mindre og mindre. Jeg har jobbet hardt med traumene. For min fortid er ikke min fremtid. JEG FEIRER LIVET! OG VEIEN VIDERE!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar