Våg å være!

Mange våger ikke gå den veien de drømmer om. Mange våger ikke være seg selv. De har mange lag med masker som skjuler sitt indre. Det er så vondt så vondt. Jeg har selv hatt mange lag med masker så ikke noen skulle se hva som var inni meg. Det var skremmende å la de falle. At noen skulle se mitt innerste.. I dypet av meg selv. Det vonde, mørke, sårbare meg. Utad kunne ingen se hva jeg bar på. Ingen! den dagen jeg innså at jeg måtte møte alt det vonde som lå godt gjemt i hjertet mitt. Tårer falt i strie strømmer.. Jeg visste ikke hvem jeg var.. Ville jeg finne meg selv nå? Jeg kjente på smerten på vonde opplevelser. Jeg hadde lagt de vekk.. Glemt de.. Later som de ikke hadde hendt. Hadde de hendt? Tilslutt blir man usikker på om det virkelig hadde hendt.. Men noe har man lagt så godt vekk at de forblir bare sår.. Min redning for å kaste masker ble meditasjon, rense opp og gråte ut. Kjenne på all skitten. Tilgi., og forstå at dette skulle jeg gjennom for å bli den jeg er.. Noen feil valg tok man sikkert også. Men når man har fått kastet maskene og grått ut.. Kunne jeg gå vidre med en følelse av å ha mestret. Jeg mestret og føle på det og på en måte bli ferdig med det. Jeg kunne legge det bak meg. Uten å fokusere på det.. Jeg så fremover med glede og ikke med frykt og angst. Jeg ble fri., en følelse av frihet! Ikke mer skuespill.. Jeg er meg! Jeg kjente at jeg hadde funnet meg selv. Jeg kjente hvor jeg ville og hva jeg ville. Det tok tid å lære å kjenne etter på kroppen og lytte til den. Nå kjenner jeg raskt hva som er rett for meg å ikke. Jeg vingler ikke. Jeg ser veien og hvor jeg vil. Å lytte til kroppen og hva den forteller oss er så viktig .. Jeg overså at den var sliten, fordi jeg hadde lært meg til å ikke føle, og kjenne etter på den. Dermed var jeg ikke lagt fra den berømte veggen! Det måtte være millimeter. Det tar langt tid å få den igang igjen. Lære meg å si nei.. Det var vanskelig det. Si nei når jeg følte at jeg ikke orket eller ikke hadde lyst.. Følte meg slem og stygg som ikke sa ja.. Men alt kan snus.. Det går bare man vil nok.. Selvsagt er det tungt. Det koster tårer og mot. Alle er vi sterke! Det er der bare vi graver det frem og finner viljen. Viljen til å være lykkelig!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg