Våg og hoppe for å komme vidre.

Veien min har til tider hatt bratte stup. Jeg har fått valget av andre siden om å hoppe eller å bli der jeg er. Jeg har alle gangene hoppet. Jo da, jeg vet jeg er vågal og til tider modig. Noen ganger har jeg angret.. Da det jeg har hoppet i har vært utfordrende og utrolig tøfft å stå i. Men hadde jeg valgt å bli stående uten å hoppe hadde jeg heller ikke utviklet meg. Mange tusen liter tårer er felt. Jeg har grått, ropt, bannet.. Ja jeg har til tider vært så utmattet og sliten av alle tunge oppgaver som gjør at jeg utvikler meg. At jeg har kjeftet på mine veiledere og andre siden. Jeg har nektet og fortsette. Hvor mye skal ett menneske tåle. La meg slippe!!! Jeg vil ikke mer. Lista er lang over ganger jeg har løpt til skogs og grått mine såre tårer. Jeg skåner de rundt meg. Dette er veien jeg har valgt. Ingen kan se hva går gjennom. Bare jeg vet det. Noen ganger har jeg lurt på hvor mye lidelse jeg må gjennom for å komme i mål. Er dette uendelig? Stadig sier de: Line det er over nå! OVER?!?!? Jo da, jeg har fått korte pauser til å komme meg. Så er det pån igjen. Jeg var før jul ferdig med ett program jeg var koblet til. Jeg var så lettet. Jeg fikk knapt med meg bena inn i 2016. Jeg kjente de knapt.. Det var som om jeg ikke registrerte at jeg fikk meg selv fremover. Jeg var utmattet. Men jeg er god på å holde maska. For hva forklarer du andre mennesker? At jeg er gjennom ett progam via andre siden? Jeg har funnet ut at jeg gjør det bedre i og holde det for meg selv. Ensom vei? Ja! Jeg får hjelp til å komme meg opp igjen. Ellers hadde ikke dette gått. Det var ikke lange pausen ut i 2016 før nye oppgaver var igang. Jobbing natt og dag.. Jeg gir alt. Line ta pause hørte jeg. Jeg ville bare bli ferdig med den kampen mellom lyset og mørket. En heftig kamp. Igjen kjenner jeg at kroppen min ikke vil mer.., kraften er slutt. Jeg får hjelp. Verste del av oppgave utført.. Puh!!! Jeg trygler gud om at veien min nå blir lettere. Vær så snill. Det blir for mye for meg. Ser du det ikke Gud. Han vet hvor mye jeg tåler. De hjelper meg dag og natt. Jeg kjenner varme bølger flytter seg over meg. Jeg kjenner kroppen min endelig komme til seg selv. Kraften er tilbake. Jeg får beskjed om at det vil komme mye endringer i livet mitt. Mye av endringene har jeg sett i flere år. Skal det endelig skje? Er jeg helt i mål? Jeg er trent av andre siden i flere år. Skulle jeg endelig være klar for igjen å hoppe vidre. Jeg er ikke redd og hopper gjerne. ( bildet er fra nettet).

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg