Min 14 medalje

Jeg har i noen uker vært i en test jeg ikke visste var en test icenesatt av andre siden. Siden jeg har kontakt med vesen og skapinger på flere plan samabeider jeg tett med utenomjordiske. Må si jeg var forundret over dramaet som utspant seg. Dette kunne da ikke være mulig, høytstående velutviklede smarte utenomjordiske. Men alt virket reelt for meg. Jeg kan ikke fortelle detaljer. Men testen gikk ut på å finne ut hvor langt jeg strakk meg for å hjelpe andre. Altså hvor stort hjerte jeg har for andre. Og det å tilgi. Fikk beskjed om å møte opp for å ta imot en overraskelse i dag. Jeg forsto ingenting. Det var dekket til fest, kaker og mat. Hva skjer? Mine venner sa at alt hadde vært en test. Hva?? Jeg hadde levd meg inn i andres sorger, andres feil.. Støttet, brukt evnene mine for å hjelpe. Så sto jeg her og fikk høre at alt var icenesatt i flere uker! De ga meg en medalje med ett hjerte på. Du har ett stort hjerte Line. Sjeldent stort., jeg var rasende! Jeg tok medaljen av og kastet den. Og gikk min vei.. Jeg var såret. Hvordan kunne de dra det så langt? Skulle en medalje hjelpe på at jeg var såret? Nei! Mye tanker svirret i hodet. Hva er sant fra før og ikke? Jeg følte meg forvirret og tom. Gud ville snakke med meg. Han sa at han ga de denne oppgaven, denne testen de skulle utføre på meg. Line det var ikke enkelt for de å utføre den. Etter samtalen med Gud gikk jeg tilbake og sa at jeg tilga de. Men jeg kjente fortsatt at dette gjorde vondt. De var lei seg og sa at dette ikke var enkelt. Dette spilte skikkelig på følelsene mine. Men det er ikke første gangen en test eller oppgave gjør vondt. Man må gå vidre og ta med seg erfaringen. Jeg vet at mine venner ikke vil meg vondt.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg