OVERGREP TAR DIN FRIHET

Det gjør noe med ett menneskes sinn. Det tar fra oss friheten slik vi er ment å leve. Det tar fra oss selv verdien, det tar fra oss ett normalt syn på livet.

Det tar fra oss den indre gleden. Den blir erstattet med en redsel, en skam og en stor følelse av å selv å være skyld i det.

Hjertet til mennesker som har opplevd overgrep blør. Det blir store sår som ikke gror. Tårer som holdes inne… man skjuler hendelsene. Man tørr ikke dele i de i frykt av å ikke bli trodd. I frykt av at overgriperen skal bli sint.

Det ligger mye redsel bak dette, du vet det ikke før du selv har opplevd dette. Det er umulig å forklare å få noen til å forstå hvordan dette føles.

Du har fått en hengelås på livet.. kan den noen gang låses opp?

Smerten oppleves som brennende.. som en ild som ikke slutter og brenne. Man prøver febrilskt å slukke ilden, men den lar seg ikke slukke.

Skammen er pakket rundt deg lag på lag. Din selvfølelse har sunket til ingenting. Man har ingen verdi lenger, ingen selvrespekt.

Kroppen er vårt område, ett område ingen andre enn du bestemmer over.

Når disse grensene tråkkes kraftig over så er det som ett gjerde som er klippet over.. ett nettinggjerde som egentlig fortalte DEG OVERGRIPER at du har ingen rett til å ta på jenter og gutter som ikke vil det, eller BARN! DU har ingen rett til å bruke en annens KROPP!

Du tråkker på ett liv, du trykket ett menneske ned i søla. Du har tatt fra dette menneske den indre gleden, kanskje slukket du nesten alt lys i henne.

Men du OVERGRIPER!

Jeg vet at mennesker som gjør overgrep er mennesker som følger feil retning i livet. Mørke sjeler.. på feil sti. Men vet ikke om det hjelper å vite det. Du er ikke bare ødeleggende for deg selv, men og andre når du gjør dette.

En overgriper kan true sine ofre, de skremmer i redsel for at det kommer ut. Ofrene føler ofte redsel selv om de ikke blir truet. Det ligger mye redsel som blir overført til ofret. Derfor vil jeg tro det er ett stort mørketall i antall overgep i dagens samfunn.

Mange forteller dette aldri til noen. Skammen er STOR!

Selv har jeg jobbet med å låse opp hengelåsen. Gjennombruddet kom i vinter da jeg for første gang skrev om dette på bloggen. Ei som har erfaring og jobber med overgep hjalp meg. Hun fikk meg til å snakke om detaljene. Dette gjorde at jeg kom meg videre. Selv om det fortsatt er sårt føler jeg at jeg på ett vis er ferdig med det. Men jeg vet at mange mennesker har opplevd dette. Og mange barn opplever dette daglig.

Snakk med noen du stoler på .. det å fortelle det til noen er å bryte hull på denne verkende byllen. Ingen har rett til å bruke deg på denne måten. Kroppen din er ditt område.

Siste innlegg