ALLE KAN VÆRE ET MEDMENNESKE

Ja alle kan være et medmenneske .. hvis du ikke har råd til å gi noe av dine penger for å hjelpe noen kan du gi en hjelpende hånd. Mange trenger noen som lytter. Men jeg tenker det må være du liker og, noe som gir deg noe. Hvis du ikke liker å lytte er det liten vits og sitte og lytte. For de som vil lytte til andre har og ofte støttende ord og løsninger evnt råd og komme med.

Noen er kanskje ikke fattige, men svært ensomme. Mange i alle aldere er ensomme mennesker. Bare det å kunne stikke innom en time eller to i uka innom ett ensomt menneske. Vil gjøre mye .. jeg vet at det ikke er lett å bryte denne barrieren.

Vet du om noen som er ensomme? De bor kanskje i nærheten? En god ide en følger ga meg når vi chattet.. da denne følgerne ikke hadde penger og avse var og lage ett flott kort eller kjøpe ett og gi med fine ord.

Alt etter din økonomi .. man kan legge med en sjokolade eller hva du vil.

Dette er kun ett eksempel.. i denne verden skal alt være så fint og flott.. med flotte fasader som slettes ikke forteller annet enn en flott fasade. Innenfor er det kanskje helt motsatt.

Det skal så lite til tenker jeg. Men jeg tror mange tenker at det å gi ett kort og en sjokolade er snevert og lite. Men det er ikke det.. hvis du bryr deg fra hjertet så varmer det mer enn dyre ting.

Det er det jeg vil frem til.. det trenger ikke være dyre ting man gleder mennesker med. Det er tanken som teller.

Jeg hadde mange tanker som vanlig på min innsamlingstur til den personen jeg samler til. Jeg tenkte og og stikke innom parfymeri og høre om de hadde prøve flasker på parfyme evnt prøver på noe. Og kremer som likevel skulle kastet fordi de har vært prøver. For denne personen jeg brenner for å hjelpe har nok aldri hatt råd til noe slikt. Aldri har henne kommet først .. men det var vanskelig selv for meg å gå innom der.. jeg var redd hun ville ta det ille opp at jeg kommer med parfyme osv. Og så er det jo ikke det viktigste. Mat er det viktige..

Jeg har nå forstått at det ikke er lett å be om brekkasje mat i butikker.. de ser litt rart på deg. Jeg var livredd hun trodde jeg skulle ta det selv. Hun var snill og ga meg to sekker. Men da hadde jeg først en tale om fattige mennesker. Jeg liker ikke utlevere mennesker, men de ville være anonyme så da kan jeg hvertfall si at jeg følte motstand for at de kunne gi. Jeg drar nok ikke til den butikken igjen.

Etterpå i dag funderte jeg .. gleder det ikke andre å gi? Noe de likevel må kaste? Nå fikk jeg sekker hun hadde tenkt å prøve og selge til halv pris med dårlig dato. Men jeg forstår det bare ikke.. for meg brenner gleden i hjertet når mennesker vil gi.. men nok om det.. jeg var lykkelig over at jeg i det hele tatt gikk ut med noe.

Jeg er ikke den samme som jeg var for noen år siden. Da hadde jeg aldri gjort dette. Men etter alt jeg har vært gjennom dette livet har gjort meg sterk. Og jeg vil virkelig kjempe for mennesker som sliter. Derfor ga jeg de en tale om fattige mennesker. At vi kaster altfor mye. Jeg trigget nok ja. Men jeg fremmer bare en sak for noen som er dårligere stilt enn de fleste. Jeg mener det ikke vondt. Men jeg mener vi mennesker må endre vårt syn på hvordan vi lever.

Jeg mener at de som sitter med store pengesekker får dele.. hva skal de med alle pengene da? Og ofte vil de bare sanke mer. Jeg blir arg.

Vet du de som er flinkest til å gi er de som har minst! For de vet hvordan det er og ha lite.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg