TA MIN HÅND PROSJEKTET Startet av en grunn.

Det er 70 000 fattige i NORGE! Men det er ikke bare fattige som har det vondt i dette landet. Så tallet med smerte og lidelse er så mye større. Samfunnet har utviklet seg til at vi alle sitter på hvert vårt sted og ikke tenker så mye på andre som vi burde. Altså mange bryr seg og mange gjør en Stor forskjell i menneskers liv hver dag.

Men vi har mange skritt og gå før all lidelse, ensomhet og fattigdom er bekjempet. Mennesker som sliter i hverdagen .. tallet er stort vil jeg tro.

Jeg tror mange lever sitt eget liv og tenker ikke på de rundt seg om de trenger hjelp eller ikke. Man hører ikke de stille ropene som runger. Vi er for travle.., for opptatt med vårt. Og det er selvsagt ikke lett å bryte denne barrieren og spørre om de trenger hjelp.

Jeg vil vi alle skal bryte de barrierene. Jeg tok skrittet selv. Etter å ha kjørt forbi et sted flere ganger i sommer. Hvor jeg som klarsynt fikk opp bilder inni meg hver gang jeg kjørte forbi. En person som gråt.. som jeg følte var ensom på ett vis. Jeg kunne kjenne gråten langt i hjerterota.. så jeg gråt selv og. Jeg klarte ikke ta tankene fra denne personen. Jeg ville hjelpe.. men hvordan!??

Jeg gjorde som en følger anbefalte og kjøpte en bukett blomster for å gi på døra. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, skulle jeg først late som jeg var blomsterbud? Jeg hadde mange tanker om hva jeg skulle si.

Jeg følger magefølelsen slavisk og jeg visste dette var dagen og gjøre det på. Jeg kjørte dit, var nervøs selvsagt. Men av alle ting når jeg parkerte i innkjørselen var hun der. Jeg ga henne blomstene og jeg kjente en hånda klemte min hardt, en rask klem. Hun spurte jo selvsagt hvem blomstene var fra. Fra meg! Jeg husker ikke alt ordrett.. var jo stressa. Men jeg spurte om hun trengte en hånd.

Dette var en barriere og bryte. Og jeg klarte det.. vi snakket en god stund ute der. Om alt mulig.. ett møte som ga inntrykk. Jeg måtte fordøye det.

Ikke alle roper høyt om hjelp. Mange møter motstand i samfunnet hele livet, får ikke hjelpen de trenger. Sitter i en vanskelig situasjon på en eller annen måte.

Derfor startet jeg dette prosjektet TA MIN HÅND 2017.

For å hjelpe andre, jeg kan ikke hjelpe alle. Men prosjektet vil vise andre at vi alle kan hjelpe hverandre. Jeg vet selv hvordan det er å vente på en hånd og holde i.

Jeg tenker alle mennesker har noe å bidra med til andre. Slik kan vi bekjempe fattigdom, mange er ensomme og har ingen rundt seg. Noen sitter i en vanskelig situasjon. Kort sagt er det mange å hjelpe og støtte.

De som sitter på store pengesekker kan dele med de som er fattige. Slik får vi en bedre verden, et bedre Norge!

Det handler om å dele!

Om å være et medmenneske. Om å være der for hverandre. En dag kan det være du som trenger hjelp. Eller en hånd og holde i.

La oss få samfunnet til å bli mer varmt. La oss bry oss mer om hverandre. Det å bidra i en hverdag hvor noen sliter er verdifullt.

Det skal ikke så mye til, hvis alle bidrar litt.

Kjære medmennesker la oss alle ta hverandre i hendene!

    1. Dette var så godt å lese om og kjempegodt skrevet. Veldig mye sannhet i dette. Vi burde hjelpe hverandre mer enn det vi gjør.; Det er stor forskjell på det å bry seg og bry seg om. Ønsker deg en fortsatt en riktig god dag ❤️🤓🌹

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg