SÅ SKIMRANDE VAR ALDRIG HAVET

Aldri har havet blinket som nå. Livet er mer enn jeg trodde. Jeg nyter hvert sekund. Hvert sekund med pusten av frihet. Det blåser i håret mitt, men denne gangen gjør vinden meg godt. Den river meg ikke ned.

Ingen kan noen sinne rive meg ned igjen. Ikke at jeg finnes noe som helst bedre enn andre. Nei det handler om livets læring på den tyngste måte. Den vinden som var før i mitt liv var en storm, tunge fjell og seig materie som jeg kjempet meg ut av.

Nå berører vinden meg slik jeg aldri trodde jeg kunne drømt om. Livet! Frihet! Livets sødme, livet slik det skal være. Det vil alltid finnes noen som prøver å rive en ned, jeg lar meg ikke berøre. Bare lurer på hva i alle dager de tenker. Hvorfor gidder de?

Og leva er at elska .. og jeg elsker alt rundt meg. Nyter å være i fulle drag. Livet jeg ikke trodde fantes. Noen ganger er livet mer enn vi tror. Og livet er hva du gjør det til. Noen ganger vil noen at du ikke skal leve slik du ønsker.

Naturen og de små ting. Hva er viktig i livet? Hva er verdiene? Verdiene ligger i menneskene rundt oss. Godheten, medmenneskeligheten er viktig.

Høyt oppe og svever jeg, livet ville meg virkelig godt. Det skulle bli min tur.

Ingen flere fasader og masker. Det du ser er hva du får: ) det du ser er det jeg er. Jeg orker ikke mer løgn, orker ikke mer skinnende fasader.

Livet har testet meg etter jeg livet ble så bra. Testet fordi jeg skal se hvem jeg egentlig er. Hvor trygg jeg er i meg selv og hva jeg mener. Jeg står i mine meninger. Ja visst kan jeg kanskje forklarte kronglete. Men håper selveste budskapet forstås av andre.

Det ligger så sterkt i meg og ville endre samfunnet, endre verden. Ja litt ambisiøst tenker du, men er det slik? Jeg er ikke alene om å ville endre verden? Alene kan jeg ikke gjøre det. Vi må stå sammen, endringene starter i oss.

Dagene suser avgårde. Jeg noterer og noterer i boka, hver dag er ofte full fra morgen til kveld. Prosjekt, hjelpe mennesker videre i livet, jobb og jobb. Jeg har måttet slakke litt ned, jeg er god på å kjøre fremover for fulle mugger. Jeg er energisk, og glemmer lett at lyset fort brenner i begge ender. Ikke før jeg er så sliten at tårene renner.

Jeg jobber som kokk på hotell, noe som innebærer mye løping frem og tilbake i mange timer. Står opp 5 om morgen, hjemme 17.30-18.00. Kommer hjem og fortsetter jobbe med firma. Jeg vet jo, men likevel er det lett å glemme og kjøre på. Jeg vet så altfor godt at bare jeg kan styre dette. Men jeg vil så mye!

Jeg skal være stolt, jeg er heldig, ikke alle kommer dit jeg er etter det jeg har vært gjennom.

Livet skimrer og blinker!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg