VEIEN MOT ET LIV

Et liv uten luft, et liv uten frihet. Et liv som ikke er noe liv. Utenpå virker alt som en fryd. Inni er det en uendelig dyp smerte, angst, redsel og frykt langt inn i beinmargen.

Sminke som dekker alle blåmerker, og bli banket blå og lilla uten grunn. Slag og spark som traumer i et sinn. Arr i sjelen som aldri blir borte.

Tårer på et kinn som ikke våges å vises. Alt skjules bak en fasade. En fasade som er så skinnende at du kan speile deg i den.

Skjerf som man har tilgjengelig for å gjemme blåmerkene rundt halsen. Fra kvelertaket da du var sekunder fra og miste livet. Dine barn reddet deg. De fikk voldutøveren ut av den «låste situasjonen». Masker i lag på lag. Et helvete på jord og leve bak disse vegger.

Rop som runger utover i bygda. Men ingen hører de, ropene om hjelp.

Ropene blir stumme, de møter motstand. Et voldsoffer lever i en håpløs situasjon. En helvetes situasjon. Et helvetes fengsel! Men gitterene syns ikke. Ingen ser og ingen hører, ingen stopper og lytter. Samfunnet er opptatt av seg selv. Ingen vil blande seg. Mange tror på løgnene til voldutøveren.

Det står om liv, sakte men sikkert ebber livet ut.

Offeret er utslitt, tankene om å ende livet blir flere og flere. Finner ingen utvei, hvem skal tro på offeret? Hva som skjer bak 4 vegger?

Tau rund halsen, sekunder fra og ende hele livet.

Det er mørkt så mørkt… fornuften forsvinner. Et tau som skal fri offeret fra helvete.

Selvmord ses som eneste løsning. Men det er ingen løsning å ende livet.

Siste gang med tauet rundt halsen. Bilder filmer av de man elsker høyest på jord. Tauet legges bort.

En kampvilje kommer som en åpenbaring. Alt snus innvendig. En flukt ut.. til frihet. Endelig hjelp og få. Krisesenter som sto klart til mottagelse.

Veien mot et nytt liv!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg