INGEN SKAL MÅTTE STÅ ALENE I LIVETS STØRSTE UTFORDRINGER

Jeg refererer til en mann jeg ser opp til. Vår kjære kong Harald. Jeg er så enig med han. Jeg kjemper for at mennesket skal se hverandre. Strekke ut en HÅND til sine medmennesker.

For selv har jeg levd et veldig tøfft liv. Et liv som ikke var noe liv, mer et skuespill for å opprettholde en fasade. Jeg så ingen utvei ut av det. Jeg kjempet og kjempet.. livet gikk nesten tapt, jeg var så nære ved og ende mitt eget liv at du aner ikke. Tauet som jeg knøt opp i buska flere ganger, som ble lagt rundt halsen.. jeg tenkte .. det tar bare noen minutter så er du fri Line. Da er alt over.. det er til det beste. Jeg var så langt ned i det mørkeste at fornuften forsvant. Indre filmer av mine jenter kom .. jeg klarte ikke fullføre. Mine to lys i livet hadde igjen reddet meg.

Jeg ser nå kun tilbake for å se hvor langt jeg har kommet. Jeg endret fokuset inni meg, rettet fokuset fremover og klarte flykte.

8 uker på krisesenteret gjorde at jeg kunne starte et nytt liv.

Og det var det som skjedde.. et nytt liv. En ny start.. jeg svevde, endelig kunne jeg leve. Er det slik det er og leve.. jeg visste det jo ikke. En befrielse.. som og endelig ha fått sluppet fri fra et fengsel.

Jeg nyter.. selv om mye har vært tøfft og siden jeg startet et nytt liv. Jeg har reist meg og endret meg mye på kort tid. Jeg visste ikke hvem jeg var helt. Jeg mistet meg selv. Hva er kjærlighet .. hva er normalt egentlig bak 4 vegger.

Jeg lever, jeg puster. Jeg blir mer sterk for hver dag. Jeg våger mer og mer.. jeg ønsker ikke et stillestående liv. Jeg har mistet mye av mitt liv føles det som. Jeg er ikke den personen noen ville ha meg til å være. Jeg har alltid ønsket reise mer. Se mer av verden. Dette håper jeg skal oppfylles i mitt nye liv.

Jeg satser på firmaet nå. Jeg tok en avgjørelse .. jeg orket ikke mere Nav. Jeg havnet i Nav fordi jeg valgte bli varsler. Også skjedde mye annet i mitt liv fordi jeg var i opposisjon .. fordi jeg så at slik vil jeg ikke leve..jeg kjempet for rettferdighet på flere arenaer samtidig. Enda så nedtrykket jeg hadde vært. Jeg var på vei mot å finne meg selv. Og ville rydde vei samtidig. Ting gikk ikke som jeg ville. Jeg ble stoppet i alle retninger. Men nok om det.

Nå er det firmaet mitt.. bestillinger ruller inn. Jeg vet jeg klarer det. Jeg var så lei av arbeidsplasser med dårlig ledelse. Dårlig miljø og utnytting av Nav mennesker i praksis. Jeg finner meg ikke i alt lenger. Jeg som godtok alt før. Bare lot mennesker behandle meg som dritt.

Nok er nok. Jeg måtte bare finne ut hvem jeg var inni der. Kjempe for et liv i frihet.

Jeg er samfunnsengasjert .. livet mitt har lært meg mye. Jeg ventet på en HÅND som så bak maskene, bak fasaden. Som forsto hva som skjedde og ville forstå meg. Men det skjedde aldri.. jeg turte ikke fortelle noen. Redselen satt i beinmargen.

Jeg sto i livets største utfordring ..alene .. Julen ble sårt feiret på krisesenteret. Som motiverte med å lage meg et nytt nettverk. Det har jeg gjort, jeg er heldigvis utadvendt..samtidig har man blitt sterkt såret og brent på en slik vei. Men likevel velger jeg være åpen for nye mennesker i mitt liv. Jeg er glad i mennesker. Glad i barn. Jeg ser livet i et annet lys.

Julaften gikk jeg tur rundt området der krisesenteret lå. Så familier som satt samlet.. jeg vet så altfor godt at ikke alt er som det ser ut til. Men savnet etter noen som brydde seg var stort og forferdelig sårt. Jeg stoppet flere ganger opp og tittet på stjernene. De blinket til meg så sterkt en gang. Da tenkte jeg at det var en beskjed til meg. Line livet ditt skal bli bra nå.

Noen ville jeg skulle stå alene.. derfor isolert .. derfor sto jeg alene på livets vei. Men de visste ikke hvem de hadde med å gjøre. Jeg er sterkere enn de trodde. Jeg bestemte meg for å aldri la meg knekke igjen. Jeg skal vise at jeg ikke trenger noen.

Du skal vite jeg har kjempet etter jeg flyttet.. i jobb fra morgen til kveld.. kokkejobben var tung.. det kom mye flashbacks fra fortiden.. de kunne komme når som helst.. jeg holdt på å gå i bakken en gang på jobb.. det er mye å bære.. jeg bet tennene sammen. Line dette må du klare.. jeg sa til meg selv.. Line dette er fortid.. gråt .. få det ut, det har skjedd og du får ikke endret det. Så renset jeg ut de lagene med traumer. Flashbacksene har roet seg. Det er heldigvis ikke noen nye hendelser som har kommet opp på en stund. Jeg har det veldig bra til tross for dette. Et nytt liv..

Enkelte kvelder var jeg så utmattet at jeg bare satt og gråt alene i mørket. Kommunen avslo psykolog. Jeg trengte det ikke nok, krisesenteret hadde søkt for lenge siden, enda avslo de. Jeg orket ikke mer kamp for en psykolog, frem og tilbake til legen. Fordi jeg står rakrygget og ikke ser ut som det jeg har vært gjennom har jeg likevel vært gjennom det.

Jeg har ofte fått høre hvor sterk og hvor mye selvtillit jeg ser Ut til å ha. Men i mitt indre ligger traumer som åpne sår. Husk at jeg lærte meg gjennom det helvete og stå oppreist og at alt skulle se bra ut uansett hva.

kampviljen var enormt stor. Alt jeg har vært gjennom vekket noe i meg.

Jeg fortsatte .. i tilegg en kamp for voldsofre. Prosjektet TA MIN HÅND kom av en grunn.

Jeg ønsker samfunnet skal endre seg. Tro ikke at mitt tilfelle er unikt. Det skjer mye bak 4 vegger mennesker ikke ser.

Skal vi forebygge og stoppe det, er beste veien og bry seg mer. Ta deg tid til dine medmennesker.

Jeg vet alt om å stå alene. Det har gjort meg sterk.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg