KJÆRE GUD

Kjære Gud.. jeg drømte om deg i natt. Du har ikke klart komme gjennom meg med beskjed. Jeg har hatt tusen tanker om livet. Vi hadde en dyp samtale.. veldig lenge siden vi hadde. Før var jeg hver dag oppe hos deg. Du støttet meg og fortalte meg at livet mitt ville bli bedre.

Du sa lidelsene og smertene en dag ville bli som forduftet. Du kom ofte ned til meg da livet nermest ebbet ut. Du ba meg holde ut. Du sa det ville snu.. når jeg lå i fosterstilling og krampegråt så sendte du meg styrke. Jeg kunne kjenne den gå gjennom kroppen. Jeg vet mange ikke tror på deg Gud. Men jeg vet du finnes. Du finnes som en bit i alle mennesker på jord. Du er en energi, en vakker energi. Som jeg opplever stor nærhet til.

Du hadde rett .. livet ville snu. Du ga Meg styrke til å klare livets største motbakker stående alene. Du fortalte meg at alt jeg hadde vært gjennom dette livet kunne sterkt sammenlignes med å vært gjennom krigssituasjoner. Hvor man fortrenger og gjør alt for å holde seg oppe gjennom hver dag. Og at man samtidig prøver holde andre oppe og hjelpe de videre.

Du ga meg store prøvelser Gud. Jeg trodde faktisk jeg ikke skulle komme gjennom de. Jeg vet og Gud at jeg selv ville ha denne læringen. Jeg dømmer ingen som har gjort meg vondt. Jeg vet at veien skulle gi meg verktøy. Vise meg hvordan samfunnet fungerer på en dypere måte.

Du ga meg en dypere innsikt Gud. Om hvordan samfunnet har blitt og er.

Du ledet meg til å Rope om hjelp på Facebook. Videoen runget på nettet få timer. Jeg slettet den.. jeg var livredd. Hva hadde jeg gjort..? I desperasjon. Jeg var utmattet, redd, ønsket ikke leve, kom meg ikke videre i livet. Smerten var uutholdelig. Jeg ropte, men ingen forsto hva som foregikk bak fasaden. Den var så blank. Skinnende blank!

Hvem trodde på jenta som hadde evner? Nå hadde det vel klikka for henne. Jeg tenkte mange ganger at det faktisk klikker. Jeg kjempet for å klare holde hodet kaldt. Et enormt press og leve i. Ikke minst alle de årene før.

Du lærte meg Gud at samfunnet er kaldt. Kaldere enn jeg trodde. Visst finnes det mennesker som bryr seg. Men de er få. Få ønsker blande seg. De driver med sitt, de får ordne opp selv. Hun er syk.

Usanne rykter blir spredt. Jeg sto alene.. rykter som ble satt ut .. av flere. Jeg ser hvorfor.. jeg vil ikke dømme, de ville beskytte seg selv og sine urene spor. Det er alltid en grunn bak løgner. Dette var min læring. Takk for det dere lærte meg dette livet. Dere lærte meg og stå støtt i stormen.

Jeg eier ikke hat, ei heller sinne. Det gagner ingen. Man må se sine medmennesker selv om de gjorde en vondt.

Jeg ser det jeg har lært. Og jeg har tatt meg meg verktøyene i kjærlighet videre.

Ja Gud du lærte meg at livet ikke handler bare om meg. Det visste jeg før, men læringen gjorde alt dypere. Jeg ser mennesker og deres smerte tydeligere.

Du viste meg og at selv om jeg selv var langt nede klarte jeg hjelpe andre opp. Jeg hadde verktøyene.

Du lærte meg at min vei handler om å hjelpe mennesker og opplyse de. Om at vi må se hverandre mer, bry oss om hverandre mer. At verden har for mye ego.

Det å ha vært et voldsoffer er ingen spøk. Det kunne gått galt, riktig galt. Men det var ikke meningen.

Takk Gud for det du lærte meg. Alt jeg kan gi vidre til mennesker. Mitt hjerte og min vei skal hjelpe mennesker videre i livet. Og jeg vet av det lærte meg at man uansett smerte og lidelse kan fint komme vidre og begynne på nytt.

Jeg nyter livet Gud. Jeg nyter hver soloppgang og solnedgang. Jeg nyter og puste. Jeg nyter og leve! Hver blomst jeg ser, hvert menneske i denne verden har noe unikt.

Mitt arbeide for et bedre Norge fortsetter. Jeg gir meg aldri Gud! Det har du lært meg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg