VINDENS HEMMELIGHETER

Når vinden sirlig berører mitt kinn. Danser rundt meg og forteller meg hva som skjer i bakgrunnen. Bakgrunnen, menneskene i samfunnet.

Sittende i sanden.. kjenne brennende sand på tærne. Solen som steker .. sommerfugler som svever rundt og forteller meg ting. De prøver oppnå kontakt, men jeg stirrer fjernt utover havet. Et hav i bevegelse… et hav som skimrer. Så skimrande var aldrig havet før.

Havet snakker til meg.. det bruser mot meg. Line det vil skje noe nå, du må gjøre deg klar. Du må forbrede deg. Jeg hører, men samtidig blåser det avgårde med vinden.

Andre siden varsler meg på mange måter, jeg blir lei.. jeg fnyser av det.. la det seile.

Jeg tar livet som det kommer, jeg hopper når jeg føler det. Jeg vet at livet mitt er i stor endring. Jeg kan kjenne det.

Det er som jeg står og holder masta på en seilbåt som seiler raskt avgårde, jeg har et bredt smil rundt munnen. Jeg vet hva jeg vil og hvor jeg skal.

Det vil komme bølger, men jeg står like støtt likevel. Ingen storm, ingen bølger kan velte meg.

Gjennom livets nedtur, smerte og lidelse ble jeg en sterk kvinne med mot. Ikke for at jeg er bedre enn andre.

Men jeg har lært meg og tåle mye.

Det å leve slik jeg gjorde så mange år og samtidig klare stå oppreist. Det krever styrke. Jeg ser det nå, hva jeg har vært gjennom og hva jeg har klart.

Av natur har jeg en sterk vilje, er det noe jeg virkelig vil så gir jeg meg aldri. Da mener jeg ALDRI!

Ingen kan stoppe meg. Mange har prøvd stoppe meg. Jeg lar det ikke skje. Jeg finner utveier og andre løsninger. Jeg er løsningsorientert.

Vinden hvisker meg stadig.. den kommer når som helst. Line livet ditt snur nå. Igjen? Du vet hva som skal skje Line. Vi har forbredt deg i flere år. La meg slippe høre mer tenker jeg.. blir lut lei av den vinden og de forberedelsene. Hva er vitsen?

Jo jeg vet vitsen. Selv om jeg blir aldri så lei. Vinden forbredte meg på endringene før jeg flyktet. I grove trekk.. jeg så jo stedet. Hvor skal jeg nå? Til neste sted?

Vinden hvisker.. det skjer nå Line. Hjelpes klapp att! Jeg orker ikke høre mer..

Livet vender.. livet snur. Det hviskes hemmeligheter i mitt øre. Jeg vet og jeg venter på tidspunktet. Havet er stille, men snart vil det storme igjen. Snart må jeg holde masta så hardt jeg kan. Bruke all den styrke jeg eier og har.

Jeg er vant med å stå alene, det er ikke skremmende. Jeg følger mitt indre. Og vinden hvisker meg hva jeg skal gjøre. Kanskje er jeg en einstøing blitt på livets vei.

Nøkkelen er og bruke tankene riktig. Snu alt til det positive. Fokuset frem og vit at stormen vil stilne. Se det gode i de små ting. Ta vare på øyeblikkene. Tenke på de jeg har mest kjært, mine to jenter. Fineste på jord.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg