SENSITIV EN GAVE? ELLER EN PLAGE?

Noen ganger har jeg ønsket bare ikke føle noe som helst. For selv om jeg «stenger»’ meg av kommer mye inn likevel. Fordi andre siden vil fortelle meg noe. Line se her, denne damen sliter. Kjenn på hva hun har inni seg.

Line vi skal fortelle deg hvorfor denne personen har dårlig karma, hva hun har gjort for å få det.

Det er som om jeg noen ganger bare vil holde meg for ørene, eller bare stenge av hele greia. Iblandt blir det bare for mye. I møte med mennesker som har slitt mye eller som sitter fast i mye fra fortiden.

Blir det som et stort søppelass og kjenne på i møte med de. Jeg bruker søppelass som et eksempel fordi de ikke har klart å komme seg videre fra fortiden. I møte med de, altså korte møter. Klarer jeg ikke sortere raskt nok og etter møtet er det som alt jeg tok inn blir med meg. Det henger ved meg til jeg får sortert. Å ja hun sliter med det. Jeg summerer liksom opp opplevelsen. Aldeles ikke vondt ment, men andre siden trener meg.

Jeg kan i møte med andre mennesker som er styrt av andre kjenne ubalansen og forvirringen. Fordi de ikke selv vet hvem de er.

De mennesker jeg møter som har mindre ballast som de drar med seg er lettere og lese kjapt. Lesingen forteller meg om de trenger forløses fra mennesker i fortiden eller om de trenger renses raskt.

En tur på noen timer i Oslo tapper meg. I dag ble det så mye info og beskjeder fra andre siden. Sorte fugler varslet visuelt og i kirken. Det var enormt mye og føle på. Også fordi jeg fikk info om mitt nye liv. Det var mye som skjedde på en gang.

Mennesker jeg møter så tar jeg rett inn det de føler. Jeg merker lett om de liker meg eller later som. Jeg merker og maskene. Jeg har vært gjennom mye selv dette livet og gjenkjenner mye av mine egne opplevelser.

Jeg kan bare bla på facebook så ser jeg baksiden av manges liv. Jeg gjenkjenner maskene, bildene man later som om livet er fantstisk og det er akkurat det motsatte.

Vi er lykkelige, vi er forelsket, vi har det kos, vi er de beste for hverandre. Alt er et spill, en fasade. Bak fasaden er bildet et annet. Jeg kjenner tårene, frustrasjonen, smerten og lidelsen. Jeg har vært der selv. Nå er livet mitt annerledes.

Jeg våger si jeg har det helt for jævlig, men livet mitt er ingen skinnende blank flate lenger. Masker har falt, jeg er meg. Syns facebook er artig jeg, jeg har funnet venner fra langt tilbake. Men Facebook er og en fasade for mange. Mange viser et liv som ikke er slik det egentlig er. Men de kan ikke dømmes, for de viser livet sitt slik utenom Facebook og.

Jeg vet alt om dette. Hele livet mitt og min hverdag ser jeg menneskers liv i fortvilelse. Jeg vil så gjerne hjelpe mange, men jeg er bare en person. Men det er jo mange andre som hjelper andre og. Men vi er fortsatt ikke mange nok. Jeg ser mennesker overalt som kan trenge en HÅND. Jeg ble udelt en GAVE. Det er og se bak fasader. Jeg ser det kanskje lettere enn deg.

Derfor vil jeg og fortelle hvor viktig det er at vi stopper opp og lytter. Jeg skulle gjerne endrer hele verden på en uke jeg. Men der går jo ikke. Det gjør meg så vondt at andre lider.

Jeg merker det raskt. Smerten i ditt hjerte.

Jeg gjør hva jeg kan for mennesker jeg møter. Merker jeg at det er noe jeg kan løse i. Så gjør jeg det umiddelbart etter møtet, fordi jeg er ledet til å hjelpe andre. Jeg gjør det fra hjertet. Fordi jeg vil deg vel. Jeg ser det gode alle mennesker har i seg, uansett hvor dumme ting vi har gjort så er vi mennesker som lærer på vår vei.

Min sensitivitet er til både glede og besvær. Altså jeg er glad for å hjelpe andre. Men noen ganger ønsker jeg bare flykte og være i fred. Og ikke kjenne på så mye. Naturen er jo dit jeg ofte flykter. Sitte og høre på bølgeskvulp. Høre vinden ruske i trærne.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg