DEFENISJON PÅ GALSKAP? TA MIN HÅND prosjektet. Fokus på et varmere samfunn

DEFENISJON PÅ GALSKAP

Jeg søkte på definisjon av galskap. Dette var dette over fra Wikipedia som kom opp. Komiskt egentlig, hva dagens samfunn og ser på som gal. Altså kaller meg gjerne selv gal jeg. Fordi jeg ikke gjør som alle andre.

Det dagens samfunn dømmer ut ifra er at du ikke gjør som andre, du velger andre veier, du våger. Jeg har våget mer enn de fleste. Jeg våget rope om hjelp på facebook. Dagens samfunn har ansvarsfraskrivelse som tema. Ingen har noe ansvar ikke for noen eller noe. Vi visste ikke at du hadde problemer. Vi visste ikke at du slet. Jeg kan le av det nå, men da var det ramme alvor. Hvorfor jeg skriver om dette? Jo fordi dette er sannheten! Roper noen på Facebook uten at det er nødvendig?

Men selvsagt har vi hver og en ansvar for oss selv og. Men noen ganger i livet trenger man en HÅND. For å klare komme seg ut av noe som er svært vanskelig.

Jeg er opptatt av samfunnet fordi det har blitt så kaldt. Som skrevet over ansvarsfraskrivelse!

Ingen hadde noe ansvar, ingen tok ansvar. Ingen tok noe grep. Vi vil ikke blande oss. Jeg er rystet! Hvorfor sa du ikke at du hadde det vanskelig? Å nei du skrek på Facebook du ja, men vi forsto det ikke da heller. Ikke når kg raste og du så elendig ut heller.

Eller forresten: vi var opptatt av oss selv, så vi så deg ikke. Vi har igrunnen aldri forstått deg så derfor hjalp vi deg ikke heller. Du har jo alltid klart deg selv og aldri bedt om hjelp, så trengte du det nå? Hvorfor sa du ikke det?

Komitimen er kommet, jeg ler av det nå. Men da lo jeg ikke. Jeg prøver bare lære dere noe av min vei.

Glem min historie, jeg skriver dette så dere kan lære. Fordi det finnes et hav av mennesker som ikke roper som meg engang. Men jeg må bruke min historie som eksempel. For dette var min læring. Jeg skulle starte dette prosjektet for å opplyse mennesker om hvordan samfunnet er.

Neste gang er det du som roper om hjelp. Forstår du hvor jeg vil? For med mine jenter når de var små snudde jeg alltid situasjonen mot de når de var dømmende mot andre.

Det blir ikke noe bedre samfunn av at vi ikke ser hverandre, at vi ikke hjelper hverandre mer. Jeg ser ensomme mennesker hver dag. Overalt ser jeg de, det svir i hjertet, jeg skulle ønske jeg kunne hjelpe alle. Det er ikke det prosjektet handler om. Det handler om å vekke mennesker. Få alle til å hjelpe noen, at alle kan bry seg litt mer.

Jeg tar det som et kompliment og bli kalt gal. I dagens samfunn er det definisjon på at du våger og gå andre veier enn de fleste. Jeg våger fortelle min historie. Jeg bruker den fordi jeg vet feks det og nesten ha klart å ende livet er skambelagt og tabu belagt tema. Man er slettes ikke gal fordi man nesten tok sitt liv. Det er et resultat av stort press i lang tid og skyldfølelse. Og selfølgelig kan det være mange andre grunner.

Hadde legen min følt jeg var renspikka gal og ustabil hadde han nok klart fått meg gjennom til psykolog. Men to avslag gadd jeg ikke mer. Jeg spurte om psykolog også etter runden som varsler, for å få ting ut. Men fikk høre at jeg hadde en sunn tankegang og et riktig syn på det hele. Ja er det noe jeg har lært meg er det og sette livet i perspektiv.

Men etter alt jeg har vært gjennom i alle disse årene hadde jeg vel ikke regnet med avslag på psykolog. Min kontakt på krisesenteret sa: Line du er så sterk at du klarer dette du. Jo da, men jeg trengte få ut så mye.

Men jeg kan takke min nermeste og beste støtte spiller i dette. Hun er gull verdt. Hun ser meg som jeg er og har vært gjennom mye likt. For å snakke om det og få det vekk er viktig.

Jeg ønsker et mer våkent samfunn. Mindre selvsentrert. Mindre ego, mer mennesker som hjelper hverandre.

Vi må begynne se hverandre. For et tryggere samfunn. Det hjelper ikke sitte med hendene i fanget og tro samfunnet og verden endrer seg selv. Politikerne har et ansvar, men vi har og et ansvar alle og enhver av oss.

Denne forbaska ansvarsfraskrivelsen er jeg lei og høre om. Når du får høre om en nabo av deg som døde og lå død i ukesvis hva tenker du? Ser du dine medmennesker? Nei. Tipper unnskyldningene hagler rundt slike tilfeller.

Vi så henne aldri, vi ville ikke forstyrre henne, vi trodde ikke hun var syk, vi trodde hun var på ferie.

Hva med å banke på døra og høre om alt er bra? Forstår dere hva jeg mener? Mange gjør dette, men vi er ikke mange nok. Alle må våkne!

Mange eldre er svært ensomme, dør alene uten å bli funnet uker etterpå.

Alle har ikke familie i ryggen av forskjellige grunner. Ikke alle er født i en familie hvor de blir forstått. Vi er alle ulike, og bra er det. Men alle burde hatt samme oppfatning av hvordan vi bør endre samfunnet.

Mange eldre har et elendig kosthold. Hva med og gi litt mat på døra? Dele av det du har. Så enkelt kan det være.

Det handler om å se hverandre

Det handler om å bry seg

Det handler om hjelpe hverandre

Det handler om å dele

Da vil samfunnet endre seg!

Vil du det? Eller vil du fortsatt sitte med hendene i fanget?

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg