SAMTALE MED GUD

Et liv i lyset, et liv i pur sannhet. Gleden i livet.

Hva er gleden i livet? Hvordan ser man den?

Jeg ser gleden i livet klarere enn noen gang.

Uansett Om livet mitt var et helvete før. Så har jeg selv snudd alt.

Jeg vil referere til Petter Stordalen som jeg anser som en meget åpen og klok mann. Du må bare se det for deg. At det blir bra, at du klarer det. Det kjente jeg meg igjen i. Noe inni meg sa at livet mitt skulle bli bra. Da jeg snudde alt inni meg og bestemte meg for å leve så jeg fremtiden foran meg lys.

Jeg tenkte at jeg har styrken, jeg har motet, jeg må bare ikke lytte til de på sidelinja som vil ha meg i det mørkeste mørke.

I dag hadde jeg dype samtale med Gud. Han startet med stormen jeg skal møte snart. Det vil komme store bølger som endrer livet mitt for alltid. Det blir tøfft sa han. Men du er sterk Line, du greier det. Du er rustet til denne ferden.

Du skal endre mye du Line sa han. Jeg vet, jeg har blitt vist det før. Jeg tenker ikke noe særlig på det. Men jeg brenner for å endre.

Gud snakket om maten min, min evne til å samle mennesker. Det er ikke slik jeg ser det som en evne, men mer et ønske om å samle mennesker. Jeg ønsker mennesker skal stå sammen.

Mat samler mennesker, jeg lager mat fra hjertet. Og det og glede mennesker med god mat gjør meg glad. Mat binder mennesker sammen. Kan du tenke deg hvor hyggelig det er og sitte sammen mange mennesker og nyte mat? Det binder oss sammen. Det samler, man hører til noe.

En av grunnene til at jeg startet Bakstelauget. Fordi mat samler mennesker. Og jeg kjenner at dette er et prosjekt som ligger under mitt andre prosjekt TA MIN HÅND prosjektet.

Jeg vet jeg har evnen til å endre mennesker. Dems syn på livet, gi de livsgnist og glede. Få opp øynene på mennesker så de snur livet.

Jeg er ingen magiker. Det handler om at jeg ønsker mennesker skal ha det bra. Det er det min energi utstråler og dermed påvirker. Ja det er en oppgave jeg har på denne jorden.

Jeg skal endre, jeg skal få opp øynene dine om hva livets verdier er. Livets verdier er og ta vare på hverandre. Man skal dele, hjelpe hverandre. Og være der for hverandre.

Jeg brenner for en mer samlet nasjon, et mer samlet Norge.

Jeg er en kvinne med store ambisjoner. Men det er viktig og sette ser store mål og se de for seg, ja at det blir stort. Se for meg at jeg endrer mye.

Gud viste meg mye i dag. Han kom ned til meg og ikke jeg til han. Han viste meg hva som skjedde rundt meg. Han ledet meg rundt, rådet meg. Vi snakket en del om den ferden som kommer. Jeg hadde håpet livet skulle være uten flere stormer nå. Jeg er sliten av de. For livet har vært en kamp fra ende til annen. Vil det liksom ikke ta slutt?

Jeg vet jeg er rustet. Men likevel, jeg må liksom motivere meg selv. Line du klarer denne stormen hvis den endrer noe til det bedre. Ikke bare for meg, men for veldig mange. Og jeg må si til meg selv at jeg klarer det. Jeg står støtt.

Ja så var det dette med at jeg står veldig alene. Jo jeg har bundet meg et nytt nettverk. Men familie er jo noe grunnleggende og den støtten som kanskje burde stått deg nermest når livet har vært så tungt.

Men når det er sagt har jeg vel alltid vært en out sider i livet. En person som bare prøvde tilpasse seg. Men som egentlig ikke passet inn. Jeg følte meg aldri som andre. Det gjorde vondt.

Så på en måte har jeg alltid stått alene. Det er ikke noe nytt. Familie jeg smaker på ordet, det er et ord som jeg tenker betyr og stå sterkt samlet, i tykt og tynt. Men sannheten er at slik er det ikke alltid.

Mange har fasader, later som de er samlet og sterke for å skjule grusomheter bak 4 vegger. Et spill, et ondt spill.

Blodsbånd hva betyr de? De kan bety alt eller ingenting. Noen ganger må de brytes fordi energien blir feil, fordi man blir bundet til mye mørke.

Jeg skal fortelle dere noe, Gud forbredte meg på at all familie ville snu meg ryggen når jeg kom meg ut av livet jeg levde. Jeg ble forbredt mange ganger, de viste meg filmer og fortalte meg. Jeg var forbredt, men likevel blir man såret. Jeg er en kvinne som alltid har et håp om endring. Men noen ganger må man innse at ikke alle klarer endre seg.

Gud sa til meg: Line du har stor styrke som har klart å komme deg ut, samtidig drive et prosjekt for å hjelpe andre. Din styrke skremmer mange. Fordi de selv ikke har den. Men jeg syns det var vanskelig å se. Det handler og om at de ikke forsto mine valg.

Hva hadde jeg valgt? Jeg valgte flykte ut av et helvete som nesten tok mitt liv mange ganger løpet av de årene på forskjellige måter. Så skal man bli dømt for at man har levd i et helvete? Hvor er logikken henne her? Jeg har reflektert og tenkt mye.

Jeg valgte slippe tak i alt. Jeg starter på nytt nå tenkte jeg. Blanke ark og fargestifter. Jeg skal forme et nytt liv. Nye deltagere og med et fantastisk innhold med de riktige verdier.

Du skal ikke skille deg ut i dagens samfunn. Du skal ikke vise at du kan noe, eller at du våger noe. Ikke fortelle om dine evner, da har vi grunnlag til å kalle deg psykisk syk.

Jeg har våget. Ja jeg våget noe halsbrekkende da jeg satt i situasjonen. Jeg fortalte en sannhet jeg så i verden. Det raste inn på siden min, det var flere 100 000 mennesker. Jeg ble slaktet, jeg ble rost at mennesker på meldinger som følte jeg snakket sant og at jeg våget.

Vet du hva? Ei skrev til meg og akkurat den meldingen husker jeg best, hun skrev: Line du er modig, jeg jobber selv i helsevesenet og er psykolog. Slik vi jobber ville vi jo fått deg lagt inn for å si dette. Men når du snakker er det noe som forteller meg at du snakker sant. Det er skremmende fortalte hun. Fordi idyllen rundt det vi tror og tenker Norge er brast.

Jeg hadde ingenting og tape, jeg satt i en situasjon jeg følte meg låst i. Hadde myndighetene hentet meg så ja hva så? Jeg står for det jeg sa. Jeg gjør det enda!

Jeg var ikke redd. Jeg var mer redd i situasjonen jeg satt i. Jo da jeg fikk høre så øra flagret av mine nermeste, men jeg sto rakt.jeg trakk det ikke tilbake. De skremte meg med at de nå kom til å hente meg. Jeg trakk på skuldrene og brydde meg lite. Hva hadde jeg og tape? Jeg har visst dette lenge. Flere år faktisk. Jeg kjenner når noe er feil bak fasader. Jeg får filmer om hva som egentlig skjedde. Mennesker blir skremt av det. Jeg forstår det. Vi vil tro at alt er vel. Alt er rosenrødt i Norge.

Men hvorfor skulle de hanket meg inn? Det er liksom ytringsfrihet, og som norsk statsborger har man vel lov til og si at dette skurrer eller her skjedde noe annet enn de sier. Nå var nok jeg vel rett frem i min utalelser. Jeg ser den. Og jeg skremte vettet av mange som ikke vil se sannheten i verden og mange ble sinte.

Jeg forstår alt sammen, jeg ser reaksjonene. Jeg selv ble ledet av andre siden til å gjøre det innlegget. De fortalte meg at det ikke skulle stå lenge ute.

Jeg fikk meldinger i ukesvis etterpå. Sinte mennesker, mennesker som støttet meg. For hvem hadde før våget dette? I et åpent innlegg på Facebook. Visst levde jeg sa i en svært vanskelig situasjon. Men jeg var ikke gal slik noen forbinder eller forbandt meg med gal pga dette.

Men jeg skal fortelle dere at noen og fortsatte eller begynte følge meg av de som var sinte. Innså de sannheten? Jeg reflekterte, alt har en mening. En slik uttalelse og folk blir først redde, så sinte også begynner de og tenke. Tenk om hun har rett? Tenk om hun virkelig ser dette? Når du taler fra hjertet og sannheten gjør det noe med mennesker. Det er slik endringene starter.

Men fortsatt er det mange som ikke tror på oss med evner. Vi er fortsatt uglesett. Jeg er ferdig med ferden med å prøve bevise for andre hva jeg ser og ikke. Jeg har ikke behovet. De får tro eller ikke. Det betyr ikke noe.

Det viktige er at jeg kan lede mennesker rett vei eller ikke.

Det er mye i verden jeg ser, og byrden med å se alt er ofte tung og bære. Fordi jeg ser hele verden og hva som er feil. Det er som om evnene gir meg en oversikt over jorden og hvordan den har det. Vi tar ikke vare på jorden vår. Jeg må ofte skyve mye vekk, ha fokus på at jorden er i endring. For det er den.

Jeg er ikke så annerledes enn andre. Men universet ga meg evnen til å se lenger enn de fleste. Og livet ga meg evnen til å se mennesker som den de er. Jeg har lært hva kjærlighet er selv om jeg selv har opplevd svært lite av det. Men mine døtre er det mest vakre jeg har og eier. Ingenting kan bety mer enn de. De er mine diamanter. Jentene lærte meg jo hva kjærlighet er.

Jeg er ikke redd dems kjærlighet. Jeg er redd andres kjærlighet fordi livet tråkket meg hardt ned. Det å elske er en risiko slik jeg føler det. Men jeg har noen indre kamper og overvinne og vegger og rive. Det er ikke bare en person som har såret meg. Det ble veldig mange på en gang. Dermed lager man beskyttelse rundt seg.

Men jeg har likevel vært glad i mennesker før og. Jeg har evnen til å se det gode før det dårlige. Noe som gjorde at jeg havnet der jeg levde. Men nå etter alle disse årene. Ser jeg mennesker raskere og alle bitene.

Alle mennesker har noe godt i seg. Vi har alle vår læring på livets vei.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg