HVORDAN OPPLEVES TRAUMER?

Traumer er opplevelser/hendelser hvor du nermest går i sjokk. Eller hendelsene er så grusomme og voldsomme at det legger seg raskt et mørke over hendelsen like etterpå. Kropp og sjelens forsvar eller overlevelsesinstinkt. Dette skjer med mennesker i krigsituasjoner. Men og med mennesker i andre situasjoner og liv de lever.

Traumer er opplevelser du ikke husker. Du husker de egentlig, men du har lagt de vekk og mørke lag dekker de. Fordi opplevelsen var mørk.

Den dagen de begynner komme opp ser du først mørke som ligger over det du husker. Du kjenner smerten, sjokket over behandlingen. Opplevelsen, men samtidig lurer du på hvorfor du ikke ser opplevelsen klart. Den som utførte handlingen på deg ser du ikke klart. Du har fortrengt dette så godt du klarer.

Traumene kommer når som helst. Angstanfall på flere timer. Det mørke, det vonde setter seg i brystet, så når traumene kommet frem i dagen gir det utslag i angstanfall. Selv gikk jeg nesten i bakken flere ganger når jeg jobbet på hotellet. For traumene kom frem i lyset. Har jeg opplevd dette? Innbiller jeg meg dette? Og hvorfor skjer alt i mørket?

Det skjedde ikke i mørket, men lyset ble slått på i hendelsene etterhvert. Alt det mørke som hadde ligget over livet mitt gled vekk. Nå husket jeg og så jeg. Traumatisk opplevelse i seg selv.

Jeg ble svimmel og kvalm og måtte løpe på toalettet. Jeg visste hvordan jeg skulle behandle meg selv. Jeg renset meg selv og pushet ut lagene som traumen hadde lagt i meg. Det som satt i brystet måtte og ut. Da roet alt seg. Jeg fortsatte når jeg kom hjem.

Man blir sliten etter en slik seanse. Det tar krefter, jeg var utmattet. Men ville ha hotelljobben og sto på som bare det. Jeg var lykkelig og glad selv mitt oppi alle traumer og utskylling.

Det kom hendelser på hendelser. Jeg falt nesten helt sammen noen ganger i fortvilelse. Hvor mye ligger det her? Tar det ikke snart slutt? Jeg orker ikke mer tenkte jeg, jeg er sliten av å jobbe så hardt.

Jeg ser tilbake nå, jeg forstår ikke selv hvordan jeg har klart dette. Jeg var oppe 5 på morgen for å komme meg til hotellet. Det var vinter og den verste vinteren jeg kan huske med mye snøfall. Ufremkommelig mange dager. Jeg var så sliten, men jeg kunne ikke kjenne for mye på det.

Men siden jeg hadde startet et nytt liv og var glad pga ga det meg energi.

Men for et kjør. Da traumene roet seg. Jeg fikk beskjed av andre siden om at det ikke var mer. Sank jeg sammen. Jeg tenkte jeg måtte gjøre et grep. Jeg følte hotellet tok altfor mye energi, det gjorde NAV også. Jeg følte de satt på skuldrene mine.

Jeg sto på for jobb på hotellet. Uten hell, men jeg skulle ikke være på det hotellet. Det var en læring jeg skulle gjennom.

I dag er alt mye bedre, jeg driver selvstendig.

En ting jeg har slitt med noen år er hukommelsen. Ikke at jeg ikke husket noe. Men enkelte ganger klarer jeg ikke huske små ting som jeg vet veldig godt. Før var det verre, det var som om hodet mitt var tomt noen ganger. Som jeg gikk i en slags tilstand hvor jeg ikke klarte ta imot noe info eller ikke var tilstede. Dette varte ikke lenge av gangen, Men var særdeles ubehagelig da jeg var redd omverden merket det. Men de gjorde ikke det. De trodde vel bare jeg var glemsk.

Jeg har fortstått at dette har med traumene, opplevelsene. Det og jobbe så hardt i så mange år for å holde seg oppe. Det er en tøff kamp.

Jeg har slitt med konsentrasjonen. Men føler ting er i ferd med å bli bedre. Jeg ser alt klarere nå. Hvorfor ting har vært som de har vært. Jeg har forstått at jeg er mer enn jeg trodde. At jeg har livets rett. At jeg kan gjøre mye bra for mange.

Det er grunner for at jeg har vært gjennom det jeg har. Jeg skal hjelpe mennesker. Alt jeg har vært gjennom gjør at jeg ser de raskt. Jeg gjenkjenner meg selv. Og det er det mange trenger, at noen forstår hva de har vært gjennom. Hvordan de skal løse det og hvordan komme videre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg