BAKSTELAUGET I MIN MORS OG FARS ÅND!

Min glede over mat kommer fra min foreldre, men og fra forfedre. Min fars mor døde da jeg var 7 år hvis jeg ikke husker feil. Jeg husker henne med glede. Det var mat og det var samlet familie. Hun var glad i mat. Jeg husker en gang hun var hos oss og jeg satt på hennes fang, hun hvisket i mitt øre:hva for vi og spise? Hun var glad i mat og flink til å lage mat. Min far var og veldig opptatt av mat og hadde sin spesialitet og det var stekte tomater.

Min mor var nøysom og lagde mat så det ikke skulle være for mye, mens min far hang over grytene og var redd det var for lite. Jeg har arvet min far der, jeg er og alltid redd det blir for lite: ).

Grisene som ble delt på kjøkkenet før jul. Spennende tid syns jeg. Jeg betraktet det hele på avstand. Kjøkkenet var lite og det var vel mye slik på den tiden at barna skulle ikke være i veien. Men jeg ville så gjerne være med på kjøkkenet. Så nermet jeg meg dørkarmen og så derfra.

Jeg fikk være med noe, når vi lånte kjøttkverna av naboen og noen måtte sveive. Jeg sveivet. Lagde kjøttboller til julesuppa. Pølser, kvernet svinekjøtt.

Jeg syns det var morsomt og hadde stor dragning mot kjøkkenet. Jeg var ikke gamle jenta da jeg begynte bake egne deiger. Vi hadde noe matlaging på barneskolen. Veldig gøy!

Jeg var ikke skoleflink, jeg hadde ikke ro til å konsentrere meg og lytte. Men i fag jeg kunne bevege meg så stilte ting seg annerledes. I matlagning gjorde jeg det veldig bra.

Jeg okkuperte kjøkkenet når mamma og pappa var borte. Jeg bakte så mel skyene sto: ). Og mamma kommenterte jo selvsagt dette. Jeg slet med gjærbaksten husker jeg. De ble for harde og for tunge. Men jeg ga meg aldri, det samme med den perfekte sjokoladekake. Alt handler om timing og en slags følelse gjennom det man baker.

Med gjærdeig så ser jeg når den er bra og ikke. Jeg har gjort det så mye at jeg ser hva jeg selv evnt gjør feil.

Jeg har kastet utallige sjokoladekaker. En kake glemmer jeg ikke, og må nermest gapskratte når jeg tenker tilbake, for man måtte nesten bruke baufil på den. Men jeg ga aldri opp. Jeg ville lære meg den perfekte bakst.

Jeg drev meg fremover. Jeg har fått mange råd av min mor. Jeg ville prøve alt, og i starten da jeg var ung og kun 20 år. Flyttet hjemmefra og bakte ikke bare 7 slag til jul. Neida jeg ville prøve alt jeg og hadde jo kaker i fleng. De gikk til fuglene restene. Jeg ga meg med det. Unødige penger og kaste bort.

Så kjære mamma og pappa dette Bakstelauget er i deres ånd. Dere ga meg stor matglede. Min mor var et rivjern av en kvinne. Hagen full av vakre blomster, dyrket grønnsaker og poteter. Hjemmet fylt av duftende bakverk og deilig middag.

Dette var min trygghet i barndommen. Den var ikke perfekt. Men dette er gode minner for meg. Maten og gleden rundt det. Hva kan være bedre enn å komme fra skolen og kjenne duften av middag og nybakte brød?

Det var dette jeg ønsket og gi mine barn. Og det ga jeg de. Tryggheten rundt at jeg alltid var der. For å trøste, for å snakke sammen. For å samles rundt mat. Det er noe eget ved å lage mat fra bunnen av. Jeg arvet mammas hageglede og. Hva er en sommer uten blomster og dyrkede grønnsaker?

I dagens samfunn har vi glidd så langt fra det gamle. Jeg mener vi må tilbake noe dit. De gamle mat tradisjoner. Samles rundt mat. I dag er alt så hektisk og det er mye ferdig mat. Jeg tror at barn blir mye utrygge av dette hektiske livet mange lever og må leve for å få endene til å møtes.

Jeg mener ikke at vi må ha kjøttkaker hver dag. Jeg er for nye retter. Men mat laget fra bunnen av. Ren mat.

Jeg tenker at vi Alle må og bør begynne dyrke egne grønnsaker. Lage mer mat fra bunnen og ta mer vare på familien. Dette skaper trygget for barna. Og et bedre liv for alle. Mulig jeg er gammeldags. Men den utviklingen og trenden vi er i nå er feil for oss. Vi lever ikke i takt med oss selv og omgivelsene slik det bør være.

—————————————————————————-

Begge mine foreldre er i dag borte. Bakstelauget er startet i dems ånd. De ga meg matglede. De gjorde på et vis så dette prosjektet ble startet. Jeg har lært så mye på min vei. Jeg ønsker samle mennesker, jeg ønsker lære andre om matglede. Ønsker være der for andre.

Kanskje bakstelauget kan gi samfunnet inspirasjon til å stå mer sammen? Ta vare mer på hverandre. Samles rundt mat. Ta vare på tradisjoner. Bry oss mer om hverandre!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg