EN EGEN NÆR KONTAKT MED HESTER

Jeg har alltid elsket hester. De ligger så nært hjertet mitt. Jeg aner ikke hvorfor. Men min sjel har nok erfart mye med hester i andre liv. Noe som ligger der.

For noen år siden ble jeg kontaktet av en fortvilet mor. Hesten til datteren tok ikke til seg næring. De hadde vært frem og tilbake til dyrlege.

Som en siste desperat forsøk ble jeg kontaktet. Jeg fikk tilsendt et bilde av en avmagret hest som hang med hodet. Ikke noe pent syn. Jeg så ribbena til hesten. Det gjør vondt og se slikt.

Jeg snakket med hesten, ofte vet dyr selv hva som er feil. Det var noe med tarmen og opptaket. Jeg skal ikke referere eksakt, men kort fortalt sa hesten selv hva som skulle til. Hva den trengte. Og den ba meg stabilisere mage/tarm.

Det jeg husker var at alt snudde over natten. Allerede dagen etter min behandling løftet hesten hodet og var glad. Tre uker etter fikk jeg tilsendt et bilde av en helt annen hest. Som var frisk og rask og fikk leve.

Det er dette som gjør at jeg orker bære mine evner. De glade historier og alt jeg ser jeg kan endre. Jeg er Ingen magiker, men er det meningen jeg skal hjelpe så skjer det. Jeg mener vi trenger leger og dyrlegen. Jeg erstatter ikke de.

Hest er noe jeg hele livet har ønsket meg. Så da det kom fire hester på engen der jeg bodde før var jeg ikke sen om å hoppe innenfor gjerde. Noen ville vel sagt det ikke var lurt. Men jeg kjente at de ville meg vel. Men jeg var ikke høy i hatten da alle 4 kom du dundrende mot meg opp bakken. Jeg hadde ikke noen sted og flykte. Det var bare å puste og stå rolig.

De bremset like foran meg… Puh. Ja det gikk fint tenkte jeg. Hva nå? Leder hesten sto i front mot meg. Hun skjønte at jeg ikke var høy i hatten og kløp meg i armen for å teste meg. Hun gjorde det flere ganger, men da ble jeg irritert og sa: hvorfor gjør du dette? Jeg tester deg sa hun.

Jeg ba henne slutte, da svarte hun: Ok du er sjefen.

Hun ga seg med det, hester tester oss. Hvor langt de kan dra det.

Jeg satte grenser for de, for jeg hadde med gulrot og eple, dette ville leder hesten grabbe til seg. Men jeg gjorde klart at her var det likt til alle. Dette forsto de tilslutt og ventet på sine biter.

Hvis du tar deg tid til og forstå dyrene så oppfører de seg annerledes. Alle dyr trenger bli forstått. De har og behov som oss mennesker.

De hestene hadde jeg masse gode stunder med. Vi gråt sammen, lo sammen og de fortalte meg sine sorger. Jeg opplevde for første gang en hest som virkelig gråt og skalv i underleppa. Hesten var sterkt såret og lite sett av eier. Jeg så dette og snakket med den og ga den kjærlighet. Jeg kysset han mykt på pannen og fortalte han at han var vakker.

Jeg er glad jeg brukte tid på de. Akkurat denne hesten har vandret til de evige jaktmarker i himmelen.

Alle dyr fortjener eiere som bryr seg. Som tar vare på de. Ser de og som elsker de. Eller det er liten vist og skaffe seg de.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg