LIVET GÅR VIDERE

Høsten er her med sine flotte farger. De sprakende bladene i gult og oransje. Som forteller oss at sommeren er over. Nå pakkes det ned for vinteren.

Bladene legger seg som mye tepper over landskapet. Som beskytter for frost.

Jeg sitter og ser bladene fly en etter en ned på bakken. Myk landing. En fase er over. Et kapittel er slutt.

Koffertene pakkes og reisen går videre. Jeg tar på meg jakken, snurrer skjerfet godt om halsen. Jeg står her i vinden og kjenner bladene svisje forbi meg. Det regner fargesprakende blader. Jeg føler jeg lever, endelig. Jeg kjenner livet på en god måte.

Det er så deilig å kunne trekke pusten dypt. Jeg lener meg mot treet. Kjenner energien fra dette gamle treet som står så traust og støtt.

Himmelen er overfylt av de mykeste skyer. Blåtonene som skimrer av solen som stikker frem sine stråler. Jeg setter meg på bakken. Kjenner på bladene som har falt ned. Naturen er fantastisk. Jeg har alltid elsket høstens farger. Jeg har på høstene ofte plukket blader i de vakreste farger og tatt med inn. For å nyte synet nært.

Livet er til for å nytes. De små ting. Det vakre rundt oss i naturen.

En fugl kommer og lander nært meg. Er den ikke redd tenker jeg. Den vil fortelle meg noe. Den har et budskap. Line reisen din går videre snart, du må forbrede deg. Vi har forbredt deg en stund. Men nå nermer det seg.

Den flyr avgårde igjen. For en frihet! Ikke rart det heter fri som fuglen. Jeg ønsker fly som fuglen. Jeg har så mye inni meg jeg vil ta igjen. Så mye ugjort. Jeg ønsker leve mer, fly mer og oppleve mer.

Jeg ønsker endre noe, jeg ønsker bety noe for mennesker, hjelpe mennesker.

Vinden kommer med noen voldsomme kast så bladene kastes rundt meg. Vinden hvisker noe til meg. Line vi vet du har kjent det lenge, at alt endrer seg snart. Hold håpet du er nære.

Jeg kjenner klumpen i halsen. Tårer som triller nedover mitt kinn. Kampviljen min som alltid har vært der. Som gjorde at jeg fortsatt er her på denne jord. Av og til drømmer jeg om en lang ferie. Fordi jeg drømmer om å komme meg vekk, slappe av. Men kampviljen min og min sjel vil frem.

Det er ikke tid for å sette seg ned og hvile. Smi mens jernet er varmt.

Jeg nyter uansett livet. Jeg nyter ren luft, skog og mark. Jeg nyter livet, nyter å gjøre det jeg elsker.

Høsten vil etterhvert gå over til vinter. Jeg vet ikke hvor jeg er henne da. Om ferden har gått videre eller ikke. På et eller annet vis har den gått videre.

Livet er et finurlig musikk stykke. Refrenget er fengende. Jeg danser til de vakre rytmene. Da jeg var liten hadde jeg en drøm om å bli isdanser. Jeg brukte timesvis på et felt med is nederst i Hagen. Piruetter og myke bevegelser. Jeg drømte meg vekk, latet som jeg var noen alle likte. En person noen kunne se opp til. Jeg ønsket bety noe.

Drømmene er mye de samme, isdanser drømmer jeg ikke lenger om å bli. Men jeg ønsker bety noe, jeg ønsker utrette noe for samfunnet og Norge.

Både innvendig og utvendig har jeg endret meg mye. Det gamle livet er kastet av. Jeg er nå mitt egentlige JEG.

Den kalde vinteren er på vei. Kjære medmennesker i Norges land. Ved å se hverandre kan vi gjøre vinteren varmere for hverandre. Ta hverandres hender og tenk at vi nå skal stå sammen om en endring i dette landet.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg