DAGENS UNGE FALLER UTENOM PGA EGO FORELDRE??

Ja hva er det denna dama ikke brenner for tenker du. Hvordan skal hun rekke alt? Jeg aner ikke: ). Jeg brenner generelt for et bedre og varmere samfunn.

Jeg har sett at dette ligger i min fremtid. Arbeide med ungdom og barn. Jeg har ikke ant hvordan det skulle starte. Jeg vet ikke helt enda. Men det er en vei som har åpnet seg.

Jeg møtte en fantstisk person i helga som brenner for det samme som meg. Dører åpner seg. Når personer med samme vibrasjon møtes skjer ting. Det er bare å se hva det kan føre til. Jeg gleder meg til fortsettelsen av dette bekjentskapet.

Jeg føler meg vel med ungdom, elsker energien dems. Åpenheten og lekenheten. Og ikke minst galskapen noen har. Jeg har nok evnen til å stille meg på samme nivå. Eller jeg er muligens på samme nivå .. He He :).

Jeg ønsker rett og slett ikke bli voksen : ). Neida bare tuller, men det er viktig å bevare et barnslig sinn. Kunne leke og utfolde seg. Alt trenger ikke være så forbaska gravende alvorlig.

Det er noe med ungdom, muligens vekkes morsfølelsen i meg. Jeg vil ta vare på de. Jeg er vel en person i utgangspunktet som liker å ta vare på andre. Vise omsorg.

I dagens samfunn faller mange unge utenfor. Det flyter mye dop blandt veldig unge. Dette er fryktelig trist. Hva er grunnen? Pga foreldrenes hektiske liv?

Nå er jeg muligens en smule gammeldags, men har det noe med at det ikke er vanlig at mor går hjemme og er der med barna? At en voksen alltid er tilgjengelig? Tilfører barna en trygghet?

Jeg ser tilbake på min egen barndom, den var langt fra perfekt. Men min mor hadde en fast rolle i hjemmet. Middagen på bordet, nybakt brød. Rutiner er trygget. Det var alltid noen der.

I dagens samfunn er det ikke lenger vanlig. Det hastes til barnehage i tidlig alder. Og stress kjøret holder på utover. Barn kommer hjem til tomme hjem. Såkalte Nøkkelbarn.

Er det samfunnet og samfunnets krav som gjør at unge faller utenom? Kravene om flotte mye biler og digert hus? Som går foran de viktige verdier i livet?

Barna det viktigste vi har i livet. Hvordan kan vi velge noe foran de?

Jeg skal ikke si jeg har rett i dette. Men jeg har en del tanker om hvordan det har skjedd og hvordan skal vi rette dette igjen?

Selv valgte jeg jobbe veldig lite mens barna var små og oppover. Jeg ville være der for de. Den verdifulle tiden jeg har hatt med de angrer jeg ikke på. Mange sa til meg: du vet du mister mye poeng på pensjonen? At du orker være så mye hjemme med barna?

Mitt fokus var barna, ikke meg selv eller noen poeng. De fineste jeg har i livet kan ikke hverken måles i poeng eller noe annet.

Ja jeg fikk betale for at jeg har jobbet mindre på vei videre i livet og enda var i NAV. Jeg klarte meg ikke på de pengene for å si det slik. Men det hjelper ikke henge med leppa. Jeg gjorde mine valg som jeg ikke angrer på. Det var bare å kjøre på. Livet ordner seg.

Så er det for mye ego som gjør at vi ikke tar oss nok tid til barna? Vi prioriterer oss selv først?

Jeg har mange tanker om dette. Jeg lurer på hva dere tenker.

Jeg tenker og at det er mange grunner til at unge havner utenfor, og det er slettes ikke alltid foreldrenes skyld i det hele tatt.

Men hva kan vi endre, hva bør endres?

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg