DETTE ER MEG!

Jeg er et resultat av beinhard jobbing og fokus rett frem. Jeg har lært på min vei at det nytter ikke grave seg i skitten man har sittet i. Fokuset frem var gull verdt.

Alle de fjellene jeg har klatret i livet. All motgang. Og motarbeiding. Jeg har skyllet traumene vekk ved å behandle meg selv. Jeg har selv erfart mine egne behandlinger på egen kropp og sjel. Jeg vet hva det dreier seg om.

Jeg har fått erfare hvor mye smerte som et menneske kan bli påført i et liv. Men alt er et tilbakelagt stadium takket være målbevisste tanker og hard jobbing med mitt indre.

Man tenker at mennesker som har opplevd så mye gjennom et liv ikke vil fungere igjen. Dette er faktisk en sannhet for mange. Mange havner som uføre, psykiske lidelser og sliter i hverdagen.

Jeg har bevist at det går Ann å bli kvitt alt. Altså minnene ligger der, men de blir vage. Og vil svinne mer og mer vekk. De har ingen plass i livet mitt.

Jeg var målbevisst. Hadde bevisste tanker om å komme meg fremover. Min fortid skulle ikke påvirke mine fremtid. Ja jeg har betalt stor summer tårer, vært utmattet av å rense ut, men jeg har hele tiden holdt tanken om å komme fremover der.

Skal ikke påstå jeg eier en eneste sannhet. Men jeg har stor erfaring siden jeg har vært gjennom dette. Jeg tror mange havner som «syke» fordi de blir sittende og lide i gjørma i fortiden. I offerrollen,og ikke minst er det faktisk vanskelig å legge så traumatiske opplevelser bak seg. Mange ender hos psykolog resten av livet. Jeg fikk aldri psykolog.

Jeg har stått nesten helt alene. Ingen helsepersonell har hjulpet meg. Kun en venninde jeg har fra krisesenteret. Vi har hatt hverandre. Men utenom det har jeg stått alene.

Jeg har ikke hatt noe familie støttende rundt meg heller. Jeg var jo kan man si vant med å klatre fjell. Jeg måtte bestige noen til. Den harde jobbingen får jeg betalt for. I et friskt sinn. For sinnet blir sudlet til når man har levd i mye traumatisk. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare stole på noen igjen. Nerme meg noen. Bli glad i noen. Alt medførte stor redsel. For at de skulle snu meg ryggen.

Jeg jobbet med å slippe tak i alle deler. Murene falt, bevisst jobbing og man kommer i mål. Jeg møter stadig nye mennesker. Jeg er en helt annen person enn før. Jeg har en ro over meg. Angsten har fløyet vekk.

Det er fantastisk og leve. Jeg visste faktisk ikke at livet kunne bli så bra. Man glemmer hvordan det er å leve i trygghet når man lever slik jeg gjorde. Man blir vant med det.

Jeg opplever en uendelig frihet. Jeg er sjefen i mitt liv. Jeg er ikke udugelig slik noen fikk meg til å tro. Jeg har på få mnd fått til mer enn hele livet mitt føler jeg. Alt snur. Helomvending av livet. Jeg har ventet på neste snuoperasjon. En er igang nå, jeg er jublende glad.

Livet handler om å bry seg om andre. De indre verdier, om å ta vare på de rundt deg. Jeg har lært så mye, mest av alt lærte jeg hvor kaldt samfunnet er. Derfor prosjektet TA MIN HÅND. Det kom av en grunn. Jeg vil hjelpe andre og jeg hjelper andre. Det kommer noe godt ut av alt jeg har vært gjennom. TAKK!

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg