DEN VERSTE FØLELSEN FOR ET MENNESKE MÅ VÆRE Å FØLE SEG I VEIEN.

Uansett hvem du er så vil du kanskje føle en gang eller flere ganger i livet at du ikke er ønsket der du er. Eller at du er i veien for andres liv.

Det må være den verste følelsen å føle. Jeg har følt den så mange ganger oppigjennom mitt liv. Jeg takler den greit, det spørs jo på situasjonen selvsagt.

Det vil alltid finnes mennesker som føler du gjør livet dems verre, at du er i veien. Jeg følte det når jeg var liten siden min familie situasjon var vanskelig. Barn har lett for å ta på seg skylden for at alt ikke er bra rundt de. Redsel for å være i veien. Skyldfølelse for alt.

Jeg følte i jobb før jeg valgte bli varsler. Jeg var i veien for andres løgner. Redselen for å bli avslørt, at noen så spillet dems. Jeg så det godt. Den følelsen å kjenne at noen gjør alt for å få deg vekk er ikke noen god følelse.

Men jeg måtte stå i det. Det var ingen bønn, jeg måtte gjennom det for rettferdighet og sannhet. Selv om de andre ikke våget bli med meg i kampen så måtte jeg klare det og for dems skyld. Jeg var lei av å se dårlig behandling.

Kanskje det er en evig kamp for meg i dette? Alltid noen som vil ha meg ut av dems vei. Jorden vrimler av mørke sjeler som blir sterkt trigget av meg. De ønsker ikke bli avslørt for hvem de er. Dems løgner og fasader.

Jeg må si jeg er mektig sliten av disse kampene. Kampen for tilværelsen.

Disse mørke sjelene skyr ikke ilden. De gjør alt i sin makt for å få det slik de ønsker. Mørke sjeler er ikke sterke, det utspiller seg et skuespill og drama på høyt nivå. De bruker personene rundt seg som brikker og soldater. Selv sitter de og trekker i trådene for å få det slik de vil.

Selv om jeg ikke sier det høyt ser jeg spillet fra alle kanter og vinkler.

De tror de spiller skjult, men jeg ser det hele. Men jeg lar de tro jeg ikke ser det.

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg