GAVEN

Livet er gaven. Nå som julen banker på døren gir det meg mye følelser. Fordi jeg feiret jul på krisesenteret i fjor. Det var faktisk veldig tøfft. Ingen du er glad i var der. Ikke en lyd fra omverden. Jeg møtte jentene mine på kafe lille julaften. Man har ikke lov med besøk på krisesenteret pga sikkerheten til de som er der. Jeg er vant med å stå mye alene. Men den ensomheten jeg følte denne julen kan ikke beskrives. Det var som å få jorden revet vekk. Som om alle før du hadde i livet avskrevet deg fra livet. Man flyktet fra et liv i vold og blir selv dømt. Det føltes slik.

Jeg har bearbeidet mye av disse følelsene fra denne julen. For de kom opp for noen uker siden. Hvor jeg kjente hvor vondt dette var. Jeg ville ikke vise jentene smerten jeg hadde inni meg. Jeg holdt alle følelser pakket godt inn. Jeg strevde, jeg slet med å holde meg samlet og fattet.

Men jeg hadde selv valgt og flykte fra et liv i vold. Som hadde vart i 30 år. Jeg visste jeg hadde gjort det riktige. Jeg måtte bare stå i dette. Jeg har aldri hatt en tanke om å snu og dra tilbake. Livet jeg levde var et mareritt. Et sant helvete. Jeg trodde jeg var ødelagt for livet. At jeg aldri ville kunne fungere normalt følelsesmessig.

Jeg kjempet min kamp dette året for mitt liv. For å reise meg. En kamp og frigjøre seg fra traumer og lag. Det å kunne klare tenke at fortid er fortid. Den styrer ikke min fremtid.

Jeg har jobbet beinhardt med meg selv for å komme dit jeg er i dag. Normalt sett skulle jeg fått psykolog, noe som ble avslått. Jeg har jobbet hardt for å jobbe meg opp økonomiskt. Eneste jeg Eide da jeg kjørte fra krisesenteret var en bil som har gått 270 tusen.

Ikke visste jeg hvor jeg skulle, jeg hadde kun en person som var nær akkurat da. Som jeg traff på krisesenteret.

Det jeg ønsker fortelle mine medmennesker er at det er påtide vi ser hverandre i samfunnet. Norge hadde ikke trengt veldedige organisasjoner som feks Frelsesarmeen hvis vi brydde oss om hverandre. Hvis vi lyttet til hva som er løgn og ikke.

Det er så mange rundt oss som lever i tung vold. Hvordan kan du være en støtte? Vis medmenneskelighet. Du kan strekke ut en hånd ved å lytte, ved å dele av det du har. Be inn på en kaffe. Det skal lite til for å åpne noen dører videre. Det er verdt noen forsøk.

Julen er et gavestyr, men har vi glemt verdiene? Den ligger i menneskene som virkelig bryr seg om oss. Det materialister er bare ting. Har igrunnen lite verdi. Når du mister hele ditt liv og står der alene. Uten en eneste person som tar hånden din vil du kjenne hva som er viktig. Og det er ikke den jakka til flere tusen kr du ønsket deg denne julen. Nei det er de som er glad i deg og som du ikke kan være foruten.

Selv har jeg ingen gave ønsker til jul. Det er ikke fokuset mitt. Jeg tenker på hva jeg kan gi de som trenger det. Jeg hadde ønsket at jeg hadde fått til den julen jeg ønsket lage for ensomme, for eldre og de som ikke har noen rundt seg. Men dette året har vært en kamp for å komme på fote. Jeg er en fighter, jeg gir meg aldri. En dag eier jeg et stort hus jeg kal bruke til å samle mennesker som har det vanskelig. Eller som trenger bli sett for den man er.

Dette er mitt liv. Mine oppgave i livet,se mennesker som de er.

Husk å bry deg om de rundt deg.

1 kommentar

Siste innlegg