Så kom Ave Maria

Så kom Ave Maria med forklaring på hvorfor hun kommet til meg. Hun fortalte at hun har kommet til meg for å gi meg styrke og hjelpe meg. Jeg måtte spørre Gud om dette. Han sa at hun var ett nytt verktøy. Verktøy? Er hun virkelig det? Jeg trodde jeg fikk henne for hjelp med tunge energier ? Ja det og , hun er der når du trenger det. Jeg blir snart i surr. Det har strømmer på slike verktøy. Jeg må snart lage liste over de. Jeg klarer ikke huske alle. Gud fortalte at det trengte jeg ikke. De kommer når jeg trenger det. I dag oppdaget noe nytt jeg “ser” jeg har jo fått beskjed om at nye evner vil rase inn..

Jeg tenkte på en ung jentes chakra jeg så .. Hun hadde ett stort chakra. Alle chakra er samlet i ett stort. Jeg kan ikke nok om dette enda. Hun er ett crystalbarn. Plutselig dukker det opp ett indre bilde av min hund, jeg ser fargede punkter over alt i kroppen hans. På bena er de røde hvis jeg ikke husker feil.. Jeg har ikke sett chakra på hunder eller dyr i det hele tatt før. Skal jeg kunne lese de som jeg leser menneskers? Jeg må nok spørre Gud igjen. Men det rakk jeg ikke.. Der står Ave Maria og forteller at hun skal lære meg om hunders chakra . Dette hørtes innviklet ut tenkte jeg .. Hun forteller at det er mye likt..  Ave Maria har vært rundt meg i kveld.. hun vet at det betyr mye for meg at jeg tolker dyrene riktig,at de får frem det de skal,jeg føler jeg har litt igjen til det flyter helt hundre,da sa hun at Line du er så mye bedre enn du tror.. jeg klarer liksom ikke tro det  ..jeg higer etter å bli bedre..

 Jeg liker at nye ting skjer, men  har jo samtidig syntes at det var skremmende da Ashtar kom og sa jeg måtte forbrede meg på sterke syn. Jeg merker også at mine healingevner blir sterkere.. Jeg merker det på hvor raskt mennesker responderer på behandlingene.. Men det har jo også noe med om den jeg behandler har vilje selv til å ville forandre sitt liv til det bedre .. For å få healing dreier seg også om å endre tankene som jeg får opp i blokkeringene. Så sjekker jeg chakraene ved neste behandling for å se om det er endring. Så vet også personen at det virkelig er forandring og endring.

Fra kokebok til åndelig bok

Ja jeg hadde faktisk store planer om kokebok. Min lidenskap til mat og det å lage oppskrifter er stor. Jeg var tilogmed igang med dette. Jeg har også fått navnet på boka av åndeverden. Men tidspunktet var ikke riktig. Jeg glemmer ikke den dagen. Jeg fulgte tilfeldigvis med på en film på tv., i filmen handlet det om en forfatter.. Så hørte jeg disse klare ordene i hodet. Line du skal og skrive bok.. Hvem er du? Pleiadene fikk jeg til svar. Stemmen fortsatte med at jeg skulle begynne å skrive på boken. Hva skal jeg skrive spurte jeg? Om dine opplevelser.. Hæ? Jeg ? Hvordan skal jeg få til det? Begynn med barndommen din sa han.. Hvordan skal jeg få gitt den ut? Det får du .. Hvem vil tro meg? De vil det Line.. Jeg trodde ikke veldig sterkt på dette da han sa at min bok ville selge i tusener.. Vet ikke om jeg tror det enda. Men jeg begynte da på denne boken. Jeg fortalte familien
Min at jeg nå skrev ny bok.. Ikke kokebok, men åndelig bok. De har støttet meg og etterhvert har haugen blitt høyere og høyere.. Noe vil jeg tro ikke blir med. Det må sorteres ..

Gud sa at boken min vil bli gitt ut i 2014., ting kan bli endret så jeg får bare se. Jeg har sett noe av hvordan dette skjer.. Det vil bli en spennende reise bare å kunne gi den ut en dag. Det vil være en ærlig bok om meg og mine opplevelser. Jeg skjuler ingenting. Og har ingenting å skjule. Det er mitt innerste,boken vil komme fra hjertet mitt. Min reise gjennom det åndelige. Min reise mot det jeg reiser mot i dag. Dere vil kunne lese om min tunge reise mot å kunne hjelpe mennesker. Det å få all læring fra Gud og Jesus ., og evner til å forandre noe. Lære andre mennesker å informere om hva som finnes. Jeg er ydmyk overfor mine opplevelser og den læring de har gitt meg. Det har vært knalltøff reise. Jeg har blitt forbredt på det jeg skal møte.. Det har blitt mange tårer og mange ganger jeg har hatt lyst til å gi opp.. Men den vakre åndeverden har fått meg til å fortsette hver gang.

Det vil også stå noe om mine forrige liv.. Noe har stått på bloggen. Ene livet jeg har levd er en veldig kjent person. Jeg turte aldri skrive akkurat det her. Og noe må jeg spare. Om barndommen min og det å føle seg annerledes. Ikke på en god måte , men annerledes på en dårlig måte. Opplevelsene mine med utenomjordiske. De jobber hardt med meg for å få alle evnene mine frem nå.. Jeg blir jobbet med om natta.. Jeg ser de og er trygge på de.. Jeg ser at det blir mye følelser i denne boka.. Jeg er ett veldig sensetivt følelses menneske.. Mange lurer på hva reisen min reiser imot .. Hva jeg jobber mot.. Jeg kan ikke si det. Jeg har tvilt mye og lurt på hva jeg driver med.. Men nå stoler jeg mer enn noen gang på målet mitt.. Jeg Nermer meg.. Med beina godt plantet på jorda prøver jeg å holde ut resten av reisen.. Jeg ser frem til målet der fremme.

Ånden fulgte etter meg

I dag hadde jeg noen som stadig gikk bak meg.. Jeg innså ikke før jeg satt meg og kjente sterkt energien at det var noen som ville ha kontakt. Jeg antok at det var en av mine hjelpere eller mamma.. Men nei der sto en lyslugget fyr .. Hva vil du spurte jeg.. Han ville jeg skulle fortelle en person at han hadde det bra. Jeg var usikker med en gang på om det var riktig å fortelle denne personen det. Ville den personen tro meg? Jeg tok sjansen siden ånden hadde ett sterkt ønske om det. Jeg var Igrunnen på farta ut og ikke noen god situasjon for kanalisering. Men jeg fortalte personen dette og om det var mulig å forstå hvem jeg mente.. Personen skulle tenke på dette, jeg måtte reise og i det jeg setter meg i bilen ser jeg ånden setter seg i passasjersete .. Første han bryter ut er at han ikke forstår hvorfor jeg ikke kunne forklare personen hvem han var ., jeg hadde ikke tid forklarte jeg., ånden var fortvilet over at jeg ikke formidlet dette skikkelig .. Og jeg forklarte at jeg forsto han. I bilen så jeg han klarere.. Han var helt klart eldre enn jeg trodde .. Jeg sa jeg fikk snakke med han senere en gang.. Jeg skulle vidre og hadde ikke tid til dette dessverre.

De fleste døde som går over er veldig opptatt og fortelle de gjenlevende at de faktisk har det veldig bra. De ser oss sørge å forstår ikke hvorfor. De har det jo fint! Jeg har opplevd dette mye.. At ånder har kommet til meg som det ikke er lenge siden døde og vil at jeg skal fortelle de gjenlevende at de har det bra.. Ikke noen enkel situasjon. Jeg kan jo ikke akkurat troppe opp på døra til mennesker jeg ikke kjenner og kanskje ikke tror på ett liv etter døden. Og det er veldig leit at jeg ikke kan hjelpe disse åndene. De prøver jo ofte selv febrilskt og få kontakt og vise sine kjære at de har det fint. De ser oss sørge og gråte og slite etter noen har falt bort. De følger tett med oss fra andre siden. De er rundt oss og vil ikke at vi skal sørge, de vil vi skal være glade å leve. Jeg opplevde på kirkegården en gang at en person som nylig var begravet kom bort til meg og ville jeg skulle ta kontakt med familien ..

Denne ånden fulgte meg hjem og ga ikke opp håpet om at jeg skulle troppe opp på døra til familien. Jeg kan ikke sa jeg , ikke vet jeg hvor de bor, og ikke kjenner jeg dem. Jeg fikk mange forklaringen på hva jeg skulle fortelle så de skulle forstå at det var den personen, tilogmed vuggevise den personen hadde sunget for sine barnebarn. Men tenkt om jeg hadde tolket det feil dette med vuggevisen og stått der å prøvd å overbevise de om at den avdøde har det bra.. Uff nei dette er slettes ikke enkelt. Da mamma døde var hun også opptatt av å fortelle at HEI! Jeg har det bra! Hun hoppet og danset og var veldig lykkelig, etter mange år med sykdom var det en lettelse å få slippe den tunge kroppen. Mamma sa: endelig er jeg fri! Fri fra en veldig syk kropp. Tenkt å leve fanget i din egen kropp i mange år.. Uten å leve.. Det var vondt å miste henne, men samtidig ga det meg en indre ro om at det var riktig at hun gikk. Vi kan ikke holde de igjen. Når tiden er inne så er det slik. Hun gikk fredlig inn i lyset.

Tørr du være deg selv fullt ut?

Jeg har jo sett en del chakra nå siden jeg fikk utdelt evnen til å se de med mitt blotte øye. Evnen til å lese tanker og evnt opplevelser som sitter der har kommet sterkt siste tiden. Og med det gjør jeg meg noen tanker. Mange mennesker tørr ikke være seg selv fullt ut. De lengter etter å leve å være fri. De har holdt tilbake så lenge at de har nermest sluttet og være lykkelige. Mange tørr heller ikke si det de mener. Eller være 100% ærlige. Hva er vi redd for? Jeg forstår jo at man ikke vil såre mennesker med å slenge ut av seg alt man mener. Er ikke dit jeg skal. Men i situasjoner du kunne tenkt deg å si ifra lar du være. Du tørr ikke.. Jeg må innrømme at jeg har vært der selv. Jeg lot andre bestemme over meg. Jeg turte ikke si min mening, og hva var min mening? Forvirrende? Ja! Jeg forsto at jeg ikke kunne fortsette slik og begynte i det små og manne meg opp til å si nei når det var riktig og si ifra til andre når jeg følte de tråkket over meg. Veldig sårende at andre gjør alt for å trykke deg ned.. Jeg godtar ikke det lenger.. Det beste er å overse de. De får ikke den responsen de vil ha. Jeg trekker meg unna de. De er mennesker de og , og har nok sine grunnet til sin oppførsel.

Men tilbake til at det er så mange som ikke tørr være seg selv. Det at det var så mange er nesten sjokkerende. Er det fordi vi bor i Norge, ett land hvor janteloven holder seg godt fast i? Vi tørr ikke tro vi er verdt noe. Vi kan ingenting og duger ikke til noe. Er det slik det skal være da? Er du virkelig enig i det? Jeg er ikke det og det er nok ikke du? Hvorfor skal det ikke være flott å ha tro på seg selv og tro man er noe? Det er nemlig det! DU ER NOE!!! du er FANTASTISK!! Akkurat som du er. Kom deg frem og gjør det du har drømt om hele livet! Må innrømme at jeg for noen år siden ikke visste hva min drøm var.. Jeg har visst hele livet at jeg har alltid følt for å hjelpe mennesker.. Så når jeg tittet etter jobb for mange år siden kjente jeg at jeg ble dratt i retningen av å hjelpe mennesker på en eller annen måte. Det å glede andre å hjelpe de til ett bedre liv gir meg mye. Jeg er på rett vei nå. Den er tung. Jeg har møtt mye motstand.. Jeg valgte ikke en lett liv dette livet. Jeg har måtte slitt meg frem til å bli den jeg er i dag. Så hvorfor blir vi dømt vi som har evner? Hvorfor blir vi kritisert til de grader .. Jeg har fått utrolig stygge Mail , kommentarer og meldinger på side og blogg. Jeg bryr meg ikke om de lenger , men gjør meg heller noen tanker om hva som rører seg i disse menneskene. Men jeg har turt å stikke hodet frem. Jeg har fulgt det jeg føler er riktig. Og det å være meg selv fullt ut. Det føles herlig. Ellers hadde jeg neppe holdt ut denne tunge veien. Gir meg ikke så lett selv om jeg noen ganger føler jeg stanger i veggen og håper at det glir lettere snart. Gi ikke opp dere der ute! Lev ut den dere er!

Småfolket trengte hjelp

På min Skogstur i dag sto småfolkene samlet i skogen og sa de hadde ventet på meg.. Så nydelige de er.. Jeg hadde besøk av en her om dagen. Jeg la ikke merke til han med en gang, bare at hunden min bjeffet mot hjørnet i soverommet .. Hunden min var ikke sint, han ville bare tulle med han besøkende fra haugafolket.. Han trykket seg oppi hjørnet det., jeg måtte jo le, for det var rimelig komiskt. Jeg ba hunden min om å slutte så han kunne komme frem. Han fortalte at de trengte min hjelp.. Min hjelp?? Ja vi er uenige og trenger deg og lyset ditt. Lyset mitt?? Hm.. Jeg visualiserte lys i skogen etterpå, men det hjalp nok ikke nok.

De sto nå samlet i skogen. Hva kan jeg hjelpe med? De snakket i munnen på hverandre alle sammen så jeg hørte bare ett sammensurium av ord.. Jeg ba de andre være rolige og at lederen kunne tale.. Han fortalte at de var uenige om hvordan de skulle vokte skogen. Vi hadde en lenge samtale hvor jeg forklarte at mennesker også har rett til skogen selv om jeg ikke er enig i alt vi gjør. Men mange hogger gammel skog for så å plante ny og det er jo bra. Men de er fortvilet over hogstmaskiner som gjør skogen om til ett salig kaos.

Vi klarte hvertfall bli enige og få litt mer klarhet i ting. Selv om de vil at jeg skal fortelle mennesker hvordan de ikke skal gjøre. Ikke enkelt.. Skal jeg fortelle at småfolket sa at dette er viktig? Jeg håper jo at vi mennesker våkner mye mer etterhvert og ser at gjenbruk er veldig bra. De gjør noe med meg de haugafolkene.. De rører noe i meg.. De har jo forstått at jeg har hatt en vanskelig vei ..

Når lederen la hånden på min hånd og sa de var mine venner og at de alltid ville støtte meg så kjente jeg tårene trille. Har det blitt slik at disse energiene som ikke synes for alle har blitt mine aller beste venner? De jeg alltid kan Stole på og ser meg slik jeg er? De kan man ikke lure. De ser på oss mennesker hvem som er snille eller ja hva som helst, de leser Auraen vår.. For det var ett annet sted jeg møtte på rødfolket og en kom jo løpende rett bort og jeg lurte på hvordan han turte det, han fortalte at han leste på Auraen min at jeg kunne se de og at jeg var snill. Ganske morsomt.. De er nå herlige skapninger jeg er glad jeg kjenner.

Evner som kommer lynraskt

Jeg opplever stadig at noe nytt skjer med evnene mine, men ikke lynraskt. Siste beskjed av Ashtar var at mine evner ville akselerere i lysets hastighet. Jeg hørte først lysets hastighet, og skjønte at det hadde med evnene mine å gjøre, men for en forklaring. Ikke minst litt skremmende eller?? Han sa jeg måtte forbrede meg på sterke syn. Du er klar nå fortalte han meg. Er jeg? Det ble mye tanker i hodet mitt etterpå. Skal jeg nå se alt med det blotte øyet? Kommer alt rasende på uten at jeg rekker styre det? Jeg vet jo ikke! Man blir jo halvt engstelig. Jeg måtte snu tankene.. Jeg ser jo mye nå, så om jeg ser ting klarere og mer med mitt blotte øye er det ikke mer skummelt av den grunn. Det var nok ordene han sa ( forbred deg på sterke syn) .. Huff! Det høres voldsomt ut, men må antagelig til for at jeg skal forstå. Jeg er til tider sliten av av alt sammen. Denne veien de drar meg med på. Jeg vet jeg har skrevet det før at dette er tungt og vanskelig. Jeg har hatt lyst til å spore av mange ganger. Det er tøft, vanskelig og slitsomt. Jeg føler jeg har blitt kjørt hardt fra andre siden.. Men dette valgte jeg jo selv å si ja til før jeg ble født. Visst jeg hva jeg gikk til?

Jeg føler meg enormt ensom. Jeg har enda ikke møtt noen som har lignende opplevelser og vei å gå.., selvsagt har jeg også noen like opplevelser som andre. Det er tøfft og føle seg alene.. Det er fortsatt slik at mange dømmer en med evner. De tror du er gal og helt på jordet. De vet ikke hvordan jeg har det. Ikke i det hele tatt. De skulle bare visst hva jeg har gått gjennom for å utvikle dette å for å kunne hjelpe andre mennesker. Jeg har hatt lyst til å hoppe av denne veien flere ganger .. Leve normalt uten å se og føle så mye.. Men så gir det meg uendelig mye å hjelpe andre.. Og jeg vet at jeg har gjort det.

Jeg har ingen bevis på kurs.. Jeg har lært alt av mine åndelige veiledere ..til tider har det vært så tungt at jeg har blitt små deppa.. Jeg har ropt til mine veiledere at nå orker jeg ikke mer.. De gir meg ikke opp.. De gjør alt de kan for å motivere meg hver gang. De klarer alltid å få meg på sporet mitt igjen.. Jeg er lei.. Så sliten og lei.. Å nå er nye evner på vei i full fart, jeg er en blanding av spent og litt lei.. Høres rart ut.. Men slik er det for meg. Jeg har utviklet meg i voldsom fart bare siste årene.. Det er ikke bare å få evner dumpet i hodet.. Og ikke minst min utenomjordisk kontakt. Bare det er nok til å få folk til å tro jeg er helt ute å kjører.. Men de vil selv få det bekreftet en dag.. Vent å se.. Mine veiledere sier at jeg er veldig nerme mitt mål. Hvilket mål tenker du? Jeg har tvilt så mye på dette og tror vel fortsatt ikke helt på det før det skjer. Å vente på å nå ett mål er jo tungt i seg selv når man jobber hardt for å nå det.. Vi får se hvor jeg ender.. Tålmodigheten er i ferd med å renne ut..

Mamma kom med en rosa gave eske

Dagen i dag startet med healinger og Husrenser av de tunge energier. Så var det bursdag og baking. Gjestene skulle komme etter jobb. Jeg stresset og drev, hender jeg er litt ambisiøs i mine valg av hva jeg skal servere. Det begynner alltid med at jeg tenker at det skal være enkelt. Og ender med mye mer enn vi klarer å spise.. Men det er deilig å ha rester til dagen etter. Etter å ha satt meg noen minutter i sofaen for å puste ut før gjestene steg inn døra, kom min mor.. Hun sa hun gjerne skulle vært sammen med oss i dag. Hun sto med en rosa gave eske med sløyfe ., jeg spurte hva hun hadde? Hun åpnet esken.. En kjempestor nydelig fløyelsmyk rose i så mange lag jeg aldri har sett før var oppi den.. Gi den til jentene sa hun, det er kjærlighet sa hun.. Jeg er så glad i de, fortell de at jeg nøt hvert minutt jeg var sammen med de mens jeg levde. Jeg ble helt på tårene .. Åh som jeg savner henne. Dette ble så klart og sterkt at tårene bare fortsatte og renne.. Det er i slike stunder jeg er glad jeg kan se mamma, den kontakten jeg har med andre siden. Sterkt på godt og vondt.

Våg å være!

Mange våger ikke gå den veien de drømmer om. Mange våger ikke være seg selv. De har mange lag med masker som skjuler sitt indre. Det er så vondt så vondt. Jeg har selv hatt mange lag med masker så ikke noen skulle se hva som var inni meg. Det var skremmende å la de falle. At noen skulle se mitt innerste.. I dypet av meg selv. Det vonde, mørke, sårbare meg. Utad kunne ingen se hva jeg bar på. Ingen! den dagen jeg innså at jeg måtte møte alt det vonde som lå godt gjemt i hjertet mitt. Tårer falt i strie strømmer.. Jeg visste ikke hvem jeg var.. Ville jeg finne meg selv nå? Jeg kjente på smerten på vonde opplevelser. Jeg hadde lagt de vekk.. Glemt de.. Later som de ikke hadde hendt. Hadde de hendt? Tilslutt blir man usikker på om det virkelig hadde hendt.. Men noe har man lagt så godt vekk at de forblir bare sår.. Min redning for å kaste masker ble meditasjon, rense opp og gråte ut. Kjenne på all skitten. Tilgi., og forstå at dette skulle jeg gjennom for å bli den jeg er.. Noen feil valg tok man sikkert også. Men når man har fått kastet maskene og grått ut.. Kunne jeg gå vidre med en følelse av å ha mestret. Jeg mestret og føle på det og på en måte bli ferdig med det. Jeg kunne legge det bak meg. Uten å fokusere på det.. Jeg så fremover med glede og ikke med frykt og angst. Jeg ble fri., en følelse av frihet! Ikke mer skuespill.. Jeg er meg! Jeg kjente at jeg hadde funnet meg selv. Jeg kjente hvor jeg ville og hva jeg ville. Det tok tid å lære å kjenne etter på kroppen og lytte til den. Nå kjenner jeg raskt hva som er rett for meg å ikke. Jeg vingler ikke. Jeg ser veien og hvor jeg vil. Å lytte til kroppen og hva den forteller oss er så viktig .. Jeg overså at den var sliten, fordi jeg hadde lært meg til å ikke føle, og kjenne etter på den. Dermed var jeg ikke lagt fra den berømte veggen! Det måtte være millimeter. Det tar langt tid å få den igang igjen. Lære meg å si nei.. Det var vanskelig det. Si nei når jeg følte at jeg ikke orket eller ikke hadde lyst.. Følte meg slem og stygg som ikke sa ja.. Men alt kan snus.. Det går bare man vil nok.. Selvsagt er det tungt. Det koster tårer og mot. Alle er vi sterke! Det er der bare vi graver det frem og finner viljen. Viljen til å være lykkelig!

Rens av tunge mørke energier.

Jeg har jobbet med en tung sak denne uken. Tunge energier som jeg kaller det. Denne familien hadde hyret 15-20 Husrensere som ikke hadde fått urolighetene vekk. 3 prester hadde også prøvd seg .. Noen hadde prøvd seg ett ett par ganger, noen hadde løpt raskt ut igjen. Disse husrenserne har renset i beste hensikt. Jeg ser det slik og som jeg har fått fortalt av Gud at vi alle har forskjellige oppgaver. Min oppgave er å jobbe med disse energiene. Du lurer på hvor disse energiene kommer fra? De er ofte på plasser det har skjedd henrettelser , heksebrenning, andre ritualer .. De dannes da.. Og ligger å ulmer under jordskorpa ofte.Eller svever over området.. Ofte blir det verre når Husrensere uten de rette verktøy renser slike steder. Flere av de våkner til liv.

Lurer du på hvordan de ser ut? Oftest ser de ut som sorte/grå skygger som sveiper rundt. Men disse kan forme seg ubegrenset.. Og er kjappe og lure.. De har lurt meg mer enn en gang. De kan nemlig forme seg til en menneskesjel, og har ofte gjort det når jeg har renset .. De later ofte som de gråter og snakker , lar seg villig gå over , men står fortsatt der etterpå. Da har jeg med noe annet enn en vanlig sjel å gjøre.. Da er det andre metoder jeg bruker. Noen former seg også til noe hundelignende vesen, men også fugler, vampyrlignende, og jeg hører de freser og skriker når jeg fanger de. Ja dette er merkelig energi. Og jeg slutter ikke å forundre meg over de. De liker å skremme og påfører menneskene som har de der de bor frykt.. Men også blir de deppa, kvalme, diffuse smerter i kroppen, gjerne magen/ rygg.. Hodepine.. Tretthet .. Og ofte er det åpne portaler på disse stedene, bare det i seg selv er tungt å bo i.

Portalen i dette huset jeg renset her var ikke av de minste jeg har møtt, energetiskt hull heter det vel .. Når jeg renser har jeg med meg mine verktøy i form av en prest, en katolsk prest, drøss med engler.. Jesus er også med.. Og jeg har noen andre typer verktøy. Jesus setter på meg en beskyttelses kappe før jeg setter igang. Disse energiene kan nemlig ta bolig i mennesker.. Derfor blir også alle som bor der renset og healet. Det krever full konsentrasjon for å få de vekk.. Jeg jobber godt visuelt og trenger ikke reise dit jeg renser. Noe jeg gjorde før, når jeg renser visuelt kan jeg jobbe helt i fred ., og jeg ber om å få se stedet der menneskene bor både fra fugleperspektiv og fra bakken. Fra fugleperspektiv ser jeg portalen lett og kan lukke den. Alle Husrensere har jo sine teknikker. Men det et også alltid viktig å lytte til de som bor der, de kjenner best hvordan ting føles der. Jeg er veldig glad jeg kunne hjelpe denne familien som har slitt lenge og brukt nermere 40000-50000,- på Husrens. Jeg lytter alltid til min intuisjon. Og derfor valgte jeg å hjelpe henne gratis.

Jeg leser dine tanker!

Ja stemmer det! At jeg leser tankene dine gjennom dine chakra. Jeg ser chakraene dine med mitt blotte øye. Du lurer på hvorfor dine chakra blir blokkert? Det er de dårlige tankene våre som lager blokkeringer. Men det er også vonde opplevelser som vi ikke har bearbeidet. Når jeg healer syns jeg det er viktig og gjøre menneskene bevisst på sine tanker evnt opplevelser som bør bearbeides og tanker som bør snus.. Jeg jobber med lyset visuelt innenfra for å løsne i blokkeringene. Jeg opplever noen ganger at mennesker legger lokk på opplevelser som har vært vonde. Jeg kan se det som lag på lag rundt hjertet. Hjertechakraet går ujevnt. Når jeg får løsnet i dette vil personen ofte ville gråte.. De vonde opplevelsene må føles på og gråtes ut for å få det ut. Når blokkeringer løsner og chakraene går jevnt vil du få mer energi. Vi har 7 hovedchakra, energien vil strømme fritt gjennom hvis alle chakra er i balanse.