Skogens dronning

Jeg følte for å gå i skogen før jeg skulle jobbe med tunge energier.. Jeg gikk bort til treet for å se om den Fjæren satt der fortsatt.. Jeg så ett ansikt diffust med mitt blotte øye bak treet.. Hvem var dette.. Jeg gikk og satte meg med ryggen inntil den store furuen. Så står hun der foran meg.. Hun har lyst bølget hår som flommer til langt nedover ryggen hennes. Hun har blomsterkrans i håret og hvit kjole.. Hvem er du? Er du huldra spurte jeg.. Hun smilte, jeg har ikke hale svarte hun.. Jeg er skogens dronning! Hva?!?! Ser hun slik ut? Jeg vet ikke hva jeg hadde forventet meg, men ikke en vanlig menneskeskikkelse hvertfall .. Hun sa jeg var ventet.. Hun sa jeg ikke måtte gi opp, at mange trengte meg.. Hun fortalte mye annet og som jeg sparer til boken.

Hun hadde nydelige vakre blå øyne .. Hun sa hun forsto at veien min var vanskelig og tøff.. Jeg gråt.. Hun strøk meg kjærlig over håret.. Opp med hodet Line! Det er mange som venter på deg.. Vi har ventet på deg lenge.. Jeg sa at jeg ikke orker mer.. Jeg klarer ikke ett år til.. Du har mange som hjelper og støtter deg sa hun.. Vi er alltid med deg.. Jeg måtte gå.. Jeg spurte om å få møte henne igjen.. Jeg er her alltid for deg Line.. Så forsvant hun innover skogen..

Noe gjorde hun med meg., jeg følte meg lettere .. Mer håp og jeg kjente mer glede.. Veien er tung.. Det er ikke enkelt å se så mye.. Jeg følte jeg nå må snu tankene igjen.. Finne styrke, ikke gi meg. Det trengs mye styrke og ikke minst mentalt for å klare å fordøye alt jeg ser og opplever og må gjennom.. Jeg har kommet meg langt, og ser jo at jeg ikke bør gi meg.. Og jeg vet jo at det er rett, men når man er sliten og lei og alt man ser og opplever og har gjort det intenst i flere år, så begynner jeg å nerme meg grensa til hva jeg kan tåle.. Men tankene har mye å si og jeg skal jobbe hardt for å snu de nå.. Enda en gang.

Jeg går vidre på min vanskelige vei.,hvor skal jeg ende?

Jammen godt med en periode uten behandlinger av utenomjordiske.. Men i helga var det pån igjen. Jeg kjenner det stort sett med det samme jeg legger meg.. Men første natten nå sovnet jeg og våknet av at jeg måtte på toalettet, jeg rakk ikke annet enn å sette meg i sengen før jeg sengnet om av tretthet. Like etter kjente jeg at hele meg ble heist forsiktig opp.. Hva skal skje nå tenkte jeg.. Plutselig kjenner jeg at jeg blir snurret rundt i stor fart. Jeg kjenner smerte på høyre side av magen og oppover, og ber de stoppe, men de må nok gjøre det ferdig.. Etter at det stopper opp kjenner jeg at jeg blir lagt tilbake i senga forsiktig. Jeg merker at de forstsatt sto rundt meg og fortsatte og jobbe med meg på andre måter. Hva de gjorde fikk jeg svar på dagen etter. Alt er forberedelser på det jeg skal møte. Jeg følte meg som slakt når jeg våknet dagen etter .. Så trøtt og sliten.. Jeg blir ofte det av alt de gjør. Og det fordi det skjer forandringer i meg. Jeg ønsker at det snart tar slutt.. Vet ikke om jeg orker mer av dette.. Det tar virkelig på.. Jeg har tryglet mine læremestere om at dette er såpass tøfft at jeg ikke holder ut ett år til. Jeg har holdt på i full fart og behandlinger og utvikling som skjer raskt og det er ofte mye å takle.. Veldig mye. Slik har det vært i 5 år., i tillegg alt jeg ser i fremtiden. Hvor vil de ha meg? Hvor mye skal jeg tåle? I dag fikk jeg igjen en krystall av Gud.. Alle krystaller har hver sin funksjon. I dag ble den gitt meg på en spesiell måte.. Men jeg sparer det til boken.. Jeg fikk beskjed av Gud om å være tapper og holde ut.. Jeg vet snart ikke…..

Møtte mamma i rosenes dal

Jesus kom og hentet meg i dag, du må snakke med Gud.. Har jeg noe å snakke om.. Kjente jeg er kjei og lei.. Jeg “ser” hva som skal skje i fremtiden min.. Men når??? Jeg har ventet og ventet i det uendelige.. Jeg er ikke tålmodig, det skal sies. Nå har jeg en litt kjei periode igjen.. Gud sa jeg måtte være tålmodig .. Ja jeg vet! Jeg vet! Alt skjer til rett tid sa han.. Kom skal jeg vise deg noe.. Plutselig står vi i en dal full av roser.. En sti slynger seg mellom de.. Jeg ser noen komme der nede., hvem er det? Det er mamma! Hun holder en nydelig rosa rose og legger den i handa mi, jenta mi sier hun .. Du må ikke gi opp nå, du må tro ., uff ja jeg vet sier jeg og hun går, jeg roper etter henne, mamma! Mamma! Hun snur seg ikke bare fortsetter å gå.. Jeg står tårefylt tilbake.. Og tenker at jeg må fortsette.. Jeg vet jo at det er meningen.. Men jeg holder nesten ikke ut dette. Jeg skulle ønske jeg ikke så alt.. Det hadde vært så mye enklere .. Det tar på.. Jeg blir sliten av alt.. De på andre siden gjør alt for at jeg ikke skal endre retning. Jeg vet jeg er i mål.. Og med det har jeg sett det skulle skje noe.. Men alt er ikke som jeg tror., det gjelder å holde seg posetiv og glad og kjøre på og holde seg på den veien som er bestemt for meg.

Min vei, mitt mål og mine oppgaver.

I det siste har det vært intens med behandlinger av utenomjordiske.. Nå har det roet seg litt. Jeg merker evnene mine blir sterkere av at de gjør dette. Jeg har lagt merke til at jeg “ser” hvordan mennesker er lettere, på en måte ser hvordan de er, ærlige eller ikke.. Jeg var oppe i natt for å slippe ut katten og så ett skip ett stykke unna her på himmelen.. La meg igjen og hørte ett skip. Jeg kjenner igjen lyden .. En spesiel type susing..jeg hører skipene når de kommer. Ofte er det noen som ankommer av en grunn. Jeg har ikke fått vite hva enda.

Jeg er i mål og det føles godt. Jeg har fått vite hva boken min skal hete og det venter jeg med å offentliggjøre. Syns teksten var litt heftig. Jeg føler en større indre ro om dagen. Endelig er den verste læringen helt gjennomført. Nå er det bare å vente på skrittet vidre. For ja jeg har en oppgave eller flere.. I nermeste fremtid vil mye skje. I en samtale med Gud så fikk jeg vite hva som vil skje i april. Jeg har visst dette i snart 2 år.. Jeg trodde dette skulle skje april i fjor. Det har vært en tung vei. Og tro meg! Det å se fremtiden sin har ikke gjort livet mitt enkelt. De siste årene vet jeg ikke om jeg hadde tatt i reprise. Men alt har en mening og jeg har jo selv valgt dette før jeg ble født. Nå skal jeg vidre på min vei. Skjer det ikke i april dette året hopper jeg av lasset. Og fortsette slik ett år til orker jeg ikke.. Det er grenser for hva jeg skal tåle. Det har vært tårer i strie strømmer, nedturer jeg ikke trodde jeg skulle komme opp av. Det har vært venner som tror jeg har vippet over., men jeg forstår de.. Ikke lett å sette seg inn i alt jeg har opplevd og opplever. Men de som kjenner meg trodde jeg kunne respektere meg som den jeg er og den personen de kjenner. Det var en utrolig vond tid.. Men jeg gikk min vei vidre., jeg ga ikke opp. Det som føles riktig er riktig.

Etterpå har jeg blitt rådet på veien av Jesus om Gud om andre som jeg ikke skal ha med meg på min vei. Ikke at de har gjort meg noe i det hele tatt, jeg spurte Gud en gang hvorfor? Jeg har jo også følt selv at noe ikke har føltes riktig ang disse venneforholdene., men det har jo vært gode mennesker som har respektert meg, så jeg måtte spørre Gud hvorfor de ville jeg skulle gå vidre. Han svarte bare at ikke alle skulle være med meg på veien. Jeg blir også advart når mennesker ikke vil meg godt. Så jeg får stor hjelp til det meste. Ikke alltid like gøy og bli advart for mennesker og hva de har i hensikt og si om meg for å ødelegge for meg. Jeg tror ingen kan sette seg inn i det jeg har vært gjennom på denne veien. Det har vært tøfft og være en vanlig mor oppi dette.. Jeg har vært mye sliten av alt., det har vært hard jobbing for å lære.. Jeg har strevd med å holde humøret oppe.. For jeg er nå engang slik at det er viktig med ett posetivt fokus ellers hadde dette ikke gått. Den siste tiden med intens behandling av utenomjordiske ga meg humørsvinger., man øker i frekvens og humøret svinger. Så får vi se hva som skjer.. Jeg venter!

En ung jente kjemper for livet

Ja noen ganger tror jeg selv det rabler også.. I ett par uker nå har jeg sett ei ung jente i mitt indre. Det begynte med at jeg våknet en natt etter å ha sett henne kjempe for livet. Jeg så ikke mye rundt henne, men det ser ut som hun holder på å drukne. Hun har lyst hår, ser ut som halvlangt og oppklippet i etasjer på sidene hvis dere forstår hva jeg mener. Nydelig ung jente. Første jeg tenkte var at jeg måtte redde henne. Men skyvde det vekk fordi dette måtte kun være en drøm. Visstnok fortalte min mor meg som snart har vært død i to år og er med meg at jeg skulle redde ei jente, men det kunne da ikke være henne. Siden har denne jenta vist seg i mitt indre flere ganger .. Nå forstår jeg at det må være noe i dette.

Jeg ser fremtiden og hva som skal skje meg selv, men dette var nytt! Herremin blir neste stressa av dette.. Er det virkelig.. Jeg får bare se hva som skjer, jeg har jo for nesten to år siden fått info om dette.. Nå er jeg spent på om dette stemmer.. Det går en serie på tv eller gikk som heter medium. Vet ikke om dere har sett den? Den handler om en dame som er klarsynt og ser ofte hendelser før de skjer, men også etter de har skjedd for å få en forklaring på hva som skjedde. Jeg vet ikke 100% alt om hvordan evnene mine skal bli selv om jeg ser fremtiden min ser jeg ikke alt. Men utenomjordiske jobber med meg fortsatt hver natt. Jeg er spent på fortsettelsen av dette og hvordan det utvikler seg.

Mitt døde barn er med meg..

En kveld jeg la meg kjente jeg noen stryke meg på armen på venstre side .. Jeg har igrunn kjent mye at noen stryker meg der og ikke helt fått med meg hvem dette er. De fleste som ønsker å fortelle noe stryker min høyre arm som er ytterst mot kanten av senga. Men nå ble jeg forundret over å se hvem det var.. Jeg så en nydelig gutt med gyllent hår..litt bollesveis.. Nydelige blå store øyene.. Ett rundt og godt ansikt med mye kjærlighet, slik jeg så han var han ca 3-4 år. Mamma sa han.. Jeg forsto jo at dette er gutten jeg mistet for 18 år siden, jeg visste at han var med meg, men i det siste har jeg ikke merket han mye og jeg fikk aldri se han klart selv om jeg kunne føle energien .. Jeg har fra før syns jeg har sett han på noen bilder jeg har tatt av orbs i mørket. Mamma sa han .. Jeg er veldig glad i deg.. Tårene trillet.. Dette var så sterkt så sterkt.. Jeg så han jo!! Du er den beste mammaen sa han .. Jeg vet ikke det sa jeg.. Ikke alltid man føler seg som noe god mor akkurat. Du er det mamma .. Jeg takket han., takket Gud for at jeg fikk lov å se han .. Jeg har helt siden jeg mistet han ønsket se han lurt på hvordan han så ut. Jeg mistet han nesten 4,5-5 mnd på vei.. Når jeg fødte han ønsket jeg ikke se han .. Jeg orket ikke. Jeg fikk heller aldri vite om der var gutt eller jente.. Jeg bare visste at det var en gutt. Mitt første møte med han fra åndeverden var da jeg “våknet” .. Jeg malte peistua.. Jeg hørte mamma! Mamma! Jeg trodde det var jentene mine som var oppe i andre etasje . De hadde ikke ropt på meg. Ett barn på andre siden er alltid i følge med voksne på andre siden. Jeg er så glad jeg fikk se han.. Er så lei meg for at han ikke kunne vokse opp.. Men slik er det. Jeg har hatt mye dårlig samvittighet pga at han døde.. Jeg ønsket ikke barn da.. Men så skjedde det som ikke skulle skje.. Jeg ble gravid., min første tanke var å ta det bort. Var jeg klar for dette? Jeg jobbet i butikk den gangen .. Lempet paller og varer som man gjør i butikk.. Jeg fikk blødninger og legen ba meg om å holde meg i ro og hun ville sykmelde meg, men det ville ikke jeg.. Jeg fortsatte og gjøre det samme og fosteret døde.. Jeg fikk sterke magesmerter en søndag .. Jeg forsto ikke at kroppen nå var iferd med å føde ut det døde fosteret. Jeg hadde jo aldri født før, men forsto at noe var alvorlig galt .. Jeg hadde så dårlig samvittighet .. Jeg hadde selv drept barnet følte jeg.. Jeg ønsket det ikke.. Selv om jeg faktisk gjorde det etterhvert og ønsket barnet like før jeg faktisk mistet det. På sykehuset var jeg som Stein .. Jeg viste lite følelser .. De kom noen uker etterpå.. Og jeg har siden tenkt mye på denne lille gutten min.. Det at jeg kunne kjenne hans energi selv om jeg ikke fikk se han klart, gjorde at jeg gråt ut min sorg .. Gråt og gråt.. Dette hadde gått mer innpå meg enn jeg trodde .. Men nå fikk jeg se han.. Og jeg håper det ikke blir den siste gangen.

I mål og ett ønske om å forandre mennesker og verden.

Det høres jo litt på kanten ut Line.. Forandre verden? Du alene? Ja hva skal jeg si. Jeg syns også det høres litt for mye ut kanskje. Men hvorfor skal vi ikke sette oss litt store gode mål? Jeg skal fortelle hele greia. Jesus kom i dag og tok meg opp trappen til himmelen .. Gud satt som vanlig å skrev.. Han reiste seg opp og tok rundt meg. Vi sto plutselig foran universet.. Milioner av nydelig stjerner .. Og stjerneskudd .. Du er i mål Line sier Gud .. Jeg ser Lucia komme med bløtkake med masse lys.. Masse barn kommer etter henne

GRATULERER sier hun og ber meg blåse ut lysene å ønske meg noe .. Jeg ønsker at jeg skulle kunne forandre verden og alle mennesker til noe godt sa jeg,men mente at jeg ville forandre verden og mennesker..at alle kan leve sammen i harmoni,uten hat,misunnelse og krig.  Alle barna klappet.. Lucia ønsket meg lykke til. Så gikk de.. Det vakre Lucia toget i april liksom.. Gud sier: du har vært en utmerket elev Line.. Syns jeg har vært litt slitsom jeg sier jeg .. He he.. Du er både lærevillig klok og morsom sier han.. Jeg gråt og gråt.. Den tyngste læringen er over. Jeg er i Mål!!! Jeg er i mål!!! Jeg tviler ikke slik lenger.. Jeg ser hva jeg har utrettet for flere mennesker og det kan ikke være innbildning. Jeg bryr meg ikke om hva andre tror. De må få tro hva de vil.., eneste jeg syns er ett minus med denne veien jeg har valgt er at jeg kan føle meg ensom. Veldig ensom.. Med mine opplevelser. Men jeg skal gjøre som jeg har blitt lært opp til fra andre siden og det er å fortelle om mine opplevelser med andre for å vekke mennesker å forandre verden til noe bedre. Om jeg ikke gjør det alene er jeg med på det. Hva andre synes er meg likegyldig .. Jeg har mine opplevelser. Det viktigste er å kunne hjelpe mennesker.

Ferdig utlært i de aller tyngste energier.

Opp trappen til himmelen i dag hadde jeg masse spørsmål til Gud i hodet. Jeg har alltid mye spørsmål om alt mulig og hvorfor mennesker er slik eller om energier jeg ikke forstår. Ja ett hav av spørsmål. Ikke alle får jeg svar på. Ikke alt vi skal vite heller. Men nå har jeg hatt det tungt siste tiden., denne læringen kan til tider bli forferdelig tøff og ensom. Jeg har for det meste jobbet med tunge energier. Noe det er viktig at jeg har lært . Det jeg har vært gjennom er den tyngste energien av de alle. En type energi som går inn i mennesker. I menneskers sjel.. Ja jeg trodde ikke dette hverken gikk Ann eller fantes jeg heller .. Men nå har jeg da møtt flere stk .. Mitt første møte med en person med en slik sjel i seg var ett så vakkert menneske at jeg kunne ikke forstå at denne energien kunne tatt bolig i henne. Men det var ikke uten grunn Gud hadde sendt meg henne.

Hun var tålmodig og kjærlighetsfullt menneske som forsto at hun var sendt til meg for at hun skulle hjelpe meg med min læring. Jeg var enda ikke utlært i denne energien da hun kom til meg. Hun lærte meg så mye, ved å fortelle sin opplevelse av å ha denne energien i seg. Jeg jobbet nesten livet av meg for å få den fjernet. Vi hadde tett kontakt denne tiden. Jeg var frustrert, lei meg og helt utslitt..jeg ville hun skulle bli fri fra dette. Hvorfor ble hun sendt meg når jeg ikke har evnene til dette? Jeg forsto ikke.. Og Jesus ba meg slippe taket .. Slippe taket for å utvikle meg mer .. Det de ville var at jeg skulle erfare alt denne energien kunne gjøre.. Så slippe taket for å utvikle meg mer også hadde jeg evnen til å fjerne den. Det gikk en periode og vi hadde fortsatt kontakt. Så kom ett nytt tilfelle til meg ., i mellomtiden hadde jeg fått utdelt flere verktøy ..

Nå så jeg at alt virker annerledes .. Og jeg fjernet denne energien .. I dag kom Matthetus og hang på meg ett kjede med ett sølvkors på.. Han sa jeg nå var i tjeneste for Gud og var utlært også i de aller tyngste energier .. Hvis du har hørt om djevelutdrivelse så er det, det ja.. Jeg liker ikke bruke dette ordet. Dette er energier skapt av mennesker .. Jeg kaller de tunge energier. Man trenger ikke bruke skremselspropaganda., disse energien har vært her alltid. Mennesker har vært flinke med ritualer som ikke fører godt med seg. Men endelig så er jeg ferdig.. Jeg gråt og gråt.. Dette har vært forferdelig tungt.. Jeg har fått min opplæring rett fra kilden. Gud og Jesus.. Mine lærere.