Husrens

Jeg har som sagt fått beskjed av mine veiledere at jeg er klar for å holde kurs i dette snart. Når jeg renser hus kan jeg se huset i fugleperspektiv. Slik kan jeg sondere terrenget for hva det er som ligger der. Men dette er ikke alltid liks enkelt. For mye ligger lag på lag. Så når jeg tar vekk noe, så dukker noe annet opp. Hus med tunge energier kan ha fått dette på flere måter. Det kan være fra gammelt av i grunnen.. Feks at det har blitt drept noen der.. Slike energier dannes av ondskap. Eller det kan være mennesker som har bodd der med tung karma og energier sitter igjen. Eller forbannelser som er kastet på eiedommen/huset. Da kan jeg se de personene rundt huset. Når jeg har fjernet en person så dukker gjerne en ny opp. Lag på lag altså.. Tilslutt ser jeg etter fastbunde sjeler. Når jeg ser at huset begynner å bli tomt for energier går jeg inn i det visuelt og lytter inni meg og føler hva jeg kjenner. Det forteller meg om alt er borte eller ikke. Jeg har fått mye verktøy av andre siden for å bekjempe dette. Jeg beskyttes med en kappe også når jeg jobber. Den blir automatisk satt på meg.

Ordene til en engel, sannheten for mange.

En engels kinn så myke og vennlige. Tårer som renner ned de vennlige kinn. Ett hjerte som har sår og sprekker. Hud som har sår etter opplevelser tidligere i livet. Ett liv som er tungt. Ensomheten er vond. Stille sitter hun der og forteller aldri noen om hva hun føler. Hun vil ikke bry andre. Hun syns ikke hun er verdt det. Ingen kan se hva hennes ytre skjuler,hun smiler og bryr seg om andre. Stille..,.. Hun tier om sine sår, hun tier om sin sannhet i hjerte, hun tier om at hun lider, hun tier om at hun sårt lengter etter kjærlighet, tier om at hun trenger noen som spørr henne hvordan hun har det og mener det, tier om at hun lengter etter en klem, tier om at hun trenger kjærtegn fra noen som vil elske henne, hun tier om sitt liv i ensomhet. Engelen blir sakte men sikkert borte.. Hun trekker seg for seg selv. Hun tror ingen vil ha henne, at ingen liker henne, ingen ser henne, ingen elsker henne, at hun ikke er verdt å elske. Tårer renner i strømmer over hennes engle kinn. Hvorfor lever jeg?, hennes tanker blir dystre og mer dystre ettersom tiden går. Engelen er nesten borte i mørke. En dag kommer lyset hennes vei.. Noen får henne til å tro på seg selv, hun ser lyset, hun ser gleden der fremme, hun ser at hun kan få leve, hun ser at det finnes kjærlighet for henne, hun ser at hun er verdt masse, hun ser hun er UNIK, hun ser hun er vakker, hun vil leve, hun vil elske og bli elsket, hun fant sin vei, hun fulgte lyset, og ensomheten fantes ikke lenger. Sårene gror.. Troen på at livet kan være vakkert er tilbake.. Livet er verdt å leve igjen.

Det magiske dronningslottet

Å gå inn i andre dimensjoner er veldig spennende. I dag i skogen lette jeg etter ett svar. Tid er vanskelig selv om jeg ser min fremtid. Jeg merket jeg gikk inn i en annen dimensjon og spurte skogen om hjelp. Det gikk ikke mange sekunder før det kom en flokk alver.. Og så kom en fra småfolkene.. Vil du ha hjelp sa han. Jeg dro på svaret.., jaaa .. Bli med meg sa han.. Jeg trippet ivrig etter og lurte på hva han ville vise meg. Vi gikk opp en bakke.. En hyggelig liten vakker skogsti laget av mindre skapinger. På toppen åpenbarte det seg en annen verden. Ett digert grått slott.. Dronningslottet sa han. Dette er ett magisk slott som kan gi deg svarene du leter etter. Jeg ble stående og måpe.. Og våknet litt av at jeg så og hørte noen komme på siden av meg. Der sto det en vis mann. Brunkledd i en munkelignende drakt og langt grått skjegg. Han skulle føre meg inn i slottet. Jeg gikk villig etter.. Litt skummelt.. Men Jeg følte meg trygg.. Store brune tredører åpnet seg. Inni slottet var det da helt mørkt og jeg lurte på hva jeg skulle få ut av dette. Da ett sterkt lys åpenbarte seg fra toppen av ett spir i taket.. Det lyste sterkt ned på meg .. Og hva skjer nå spurte jeg den vise mannen? Stå der og lytt sa han. Jeg sto da her og lyttet.. Så hørte jeg en spesiell stemme som minnet meg om en spesiell eventyr stemme jeg har hørt, men ikke kunne plassere. Er dette virkelig? Nei nå måtte jeg lytte.. Stemmen sa: tiden er NÅ! Jeg svarte tilbake at de har sagt NÅ noen uker jo? Stemmen sa: du vil snart se. Jeg ble vist ut igjen og stemmen sa: velkommen tilbake. Jeg takket for hjelpen. Den vise mannen førte meg ut igjen .. Der sto skogens dronning med tre nøkler i gull på ett fat. Tre dører til å åpne. Jeg åpnet dørene og dronningen forklarte hvorfor det som var bak var der. En god opplevelse en helt vanlig mandag. Hvis du er åpen for det så finnes det så mye vesener rundt oss som gjerne vil hjelpe oss. Og som gjerne vil vise oss. De er snille og gode<3

Oppdrag jorden, ja jeg våger!

Mange lurer på hvorfor jeg stadig forteller om at veien min er tung. Det er ikke fordi andre siden er ond. Andre siden er kjærlighetsfull og god. Jeg ble valgt ut til denne veien. Jeg er ooprinnelig heller ikke fra denne planeten. Dvs jeg har hatt min læring her. Min sjel er så gammel at jeg var en av de første sjelene på denne jorden. Jeg gikk vidre til planeten Erra som ligger i pleidesystemet. Der ser de ut som oss. Menneskene på jorden har fått gener fra denne planeten. Vi startet som neandertalere. Grunnen til at vi er som vi er i dag er våre pleiadevenner. Min rolle på Erra skal jeg ikke røpe for mye av enda. Men jeg var en leder. Jeg ble valgt til å komme til jorden, og ville selv ta denne oppgaven med å komme hit ned å jobbe med å få vekk mørket. Mitt liv her nede har føltes mye ensomt. Grunnen til det er at jeg kom hit ned til denne mørke planeten hvor nesten alle sjeler er sorte av karma. Jeg følte meg alene. Som liten forsto jeg ikke hvorfor. Nå etter all læring så ser jeg jo hvorfor jeg aldri har følt meg som andre her. Jeg har nær kontakt med mine venner fra Erra. Jeg hadde ikke klart meg uten de. Oppgavene jeg har her er krevende. Jeg har felt mang en tåre på denne vei. Så mye at jeg noen ganger lurer på om det finnes flere.. Det er tungt å se sin fremtid og oppgavene som ligger der å venter. Som jeg i tid har vanskelig for å fastsette når skjer. Jeg har ofte på meg hodetelefoner med lav musikk når jeg tar imot beskjeder. Bare en vane jeg har lagt til meg. Har ikke tall på hvor mange ganger de har blitt kastet i gulvet. Når følelsene i meg raser.. Fordi jeg skal vidre og det nye treffer meg.. Fordi jeg ikke alltid forstår hva de mener med sine beskjeder. Dette er vanskelig å forklare. Jeg rømmer ofte i skogen når ting røyner på som verst i meg. Jeg skåner min famile for min vei. Det holder at jeg har det tungt om jeg ikke skal dra andre med i lasset. Jeg har klatret meg opp mang en gang. Utallige fjell er besteget. Noen av grunnene til at dette begeret renner over noen ganger er at de forteller meg at nå Line vil alt gå lettere. Men det skjer ikke helt slik. En ny utfording kommer stadig min vei. Jeg har jobbet for jorden natt og dag.. Ja jeg har ofte blitt vekket om natten for oppdrag som må gjøres. Jeg har og ofte blitt behandlet av mine venner på skipet om natten for å oppgradere mine evner. Da er jeg ofte sliten dagen ettet eller i flere dager. I tilegg må jeg ha kunder skal firmaet gå. Og for at jeg skal utvikle meg og lære mer. Jeg skal ikke klage, jeg har selv valgt dette. Men jeg forstår nå de menneskene som ikke klarte samme vei. De har fortalt meg mange ganger at de har prøvd flere ganger med flere.. De har ikke klart dette. Jeg er ingen helgen. Jeg innrømmer gjerne at det er beintøfft. Det er mye jeg ikke kan nevne heller. Dette er litt av hva jeg er gjennom. Andre siden og utenomjordiske samarbeider om en bedre jord her. Om noen år vil jorden ha endret seg mye. Det ligger i kortene. Dette er jeg med på. Og det må til for at vi kan skape en bedre fremtid for de som kommer etter oss. Kjærlighet er nøkkelen til suksess på jorden. Kjærlighet og lys. Jeg er takknemlig for alle mennesker fylt med kjærlighet og som er “våkne” mennesker. Alle hjelper vi jorden frem. Vi våger og være den vi er. Jeg skal igjen hoppe inn i det nye på min vei. Det krever mot, det krever innsats, det krever at jeg ikke er redd det ukjente foran meg. Jeg VÅGER! Komforsonen er forlengst brutt.