Trappene til himmelen.

Jeg har utallige ganger gått trappene til himmelen. Jeg har ofte blitt hentet av engler og andre lyse fra andre siden. Det er helt hvitt der oppe, hvite staselige søyler. Det er mange grunner til at jeg blir dratt dit opp. Ofte pga beskjeder jeg trenger på min vei. Jeg har signert masse kontrakter ang min fremtid. Ofte har vi feiret mine delmål. Da er det store kaker og champagne. I himmelen så er de flinke til å feire. Det er ikke alltid jeg har forstått at vi bør feire. Men selvsagt har det og gitt meg mye glede at de gjør dette for meg. Engler i masse former. Det er kjærlighet og glede. Gode ord og klemmer. Ærlighet og jeg kan være meg selv. Jeg har og åpnet så mye dører som har ført meg vidre. Jeg har og ofte vært på Guds kontor. Alle mennesker har en egen livets bok. Jeg har sett min. Gud viste meg den for lenge siden. Sidene jeg har kommet til nå har bunnfarge i gull. Jeg i mitt arbeide i karma tar jeg ofte mennesker med opp til gud. Der snakker gud med de og kontrakter blir skrevet om å endre livet sitt. Ikke alltid jeg får høre hva som blir sagt og da er det heller ikke meningen. Mitt arbeide handler om å endre menneskers liv. Men jeg gjør det ikke alene, jeg samarbeider tett med andre siden. Ofte når jeg har vært lei meg har gud holdt rundt meg og tatt min smerte og sårhet. Vi har sett utover på stjernehimmelen. Stjerner som blinker.. Jeg har mange ganger og spurt Gud om hvorfor akkurat jeg ble valgt til dette. Som om jeg må ha svaret om og om igjen. Han valgte meg, men jeg hadde selvsagt ett valg selv. Ikke noe jeg måtte. Men jeg sa ja, og ville ta denne reisen. Gud sa at jeg er en sterk sjel. Ikke akkurat det jeg selv føler, det er nok en av grunnene til at jeg spørr om igjen. Veien har gjort mye med meg som menneske. En visdom jeg ikke hadde hatt uten den. Selv om det til tider har vært utrolig tungt så bør jeg ikke klage, jeg valgte det selv. Jeg er god til å fokusere på det posetive og de små ting i livet som kan gi glede. Som i dag, hva er sjansen for at en sommerfugl er ute nå midt på vinteren? Den kom rett over hodet mitt. Jeg ble stående og måpe… Og tenkte at jeg burde få den inn i varmen. Men den forsvant like raskt som den kom. Dagens glede å se en slik vakker skapning : )

I storm mot mørke krefter.

Andre siden viser meg stadig filmer av veien min. Som i dag.. Jeg satt egentlig å hørte på faded. En vakker sang.. Plutselig dukker opp en film i mitt indre. Det er som å se på kino. Jeg ser alt klart. Jeg ser meg selv hvitkledd. Det regner og blåser kraftig. Det står masse mennesker bak meg, jeg vinker på de for at de skal være med meg. Men de tørr ikke. Dermed går jeg inn i denne stormen alene. Alene mot mørke krefter. Dette handler om oppgaven jeg har vært oppi i det siste. Å gå imot mørket med sannheten. En kamp mellom lyset og mørket. Jeg nekter og gi meg. Jeg går helt bøyd for stormen blir verre og verre. Og store regnskyll hives over meg. Jeg stever meg frem til jeg ser lyset/sola lenger fremme. Skyene trekker seg tilbake. Jeg vet jeg har greid det. Jeg har brukt alt jeg har av krefter og energi. Jeg detter sammen på bakken.. Jeg er kraftløs, så sliten at jeg ikke enser noe rundt meg. Mine venner på andre siden drar meg opp. Jeg ser jeg blir behandlet. Etter en stund åpner jeg øyene.. Jeg smiler for jeg ser gode energier rundt meg. Jeg er trygg. Jeg er lyset som kom til jorden. Jeg er her for å kjempe kampen mot mørket. Jeg er sannheten og velger å leve etter den.

Våg og hoppe for å komme vidre.

Veien min har til tider hatt bratte stup. Jeg har fått valget av andre siden om å hoppe eller å bli der jeg er. Jeg har alle gangene hoppet. Jo da, jeg vet jeg er vågal og til tider modig. Noen ganger har jeg angret.. Da det jeg har hoppet i har vært utfordrende og utrolig tøfft å stå i. Men hadde jeg valgt å bli stående uten å hoppe hadde jeg heller ikke utviklet meg. Mange tusen liter tårer er felt. Jeg har grått, ropt, bannet.. Ja jeg har til tider vært så utmattet og sliten av alle tunge oppgaver som gjør at jeg utvikler meg. At jeg har kjeftet på mine veiledere og andre siden. Jeg har nektet og fortsette. Hvor mye skal ett menneske tåle. La meg slippe!!! Jeg vil ikke mer. Lista er lang over ganger jeg har løpt til skogs og grått mine såre tårer. Jeg skåner de rundt meg. Dette er veien jeg har valgt. Ingen kan se hva går gjennom. Bare jeg vet det. Noen ganger har jeg lurt på hvor mye lidelse jeg må gjennom for å komme i mål. Er dette uendelig? Stadig sier de: Line det er over nå! OVER?!?!? Jo da, jeg har fått korte pauser til å komme meg. Så er det pån igjen. Jeg var før jul ferdig med ett program jeg var koblet til. Jeg var så lettet. Jeg fikk knapt med meg bena inn i 2016. Jeg kjente de knapt.. Det var som om jeg ikke registrerte at jeg fikk meg selv fremover. Jeg var utmattet. Men jeg er god på å holde maska. For hva forklarer du andre mennesker? At jeg er gjennom ett progam via andre siden? Jeg har funnet ut at jeg gjør det bedre i og holde det for meg selv. Ensom vei? Ja! Jeg får hjelp til å komme meg opp igjen. Ellers hadde ikke dette gått. Det var ikke lange pausen ut i 2016 før nye oppgaver var igang. Jobbing natt og dag.. Jeg gir alt. Line ta pause hørte jeg. Jeg ville bare bli ferdig med den kampen mellom lyset og mørket. En heftig kamp. Igjen kjenner jeg at kroppen min ikke vil mer.., kraften er slutt. Jeg får hjelp. Verste del av oppgave utført.. Puh!!! Jeg trygler gud om at veien min nå blir lettere. Vær så snill. Det blir for mye for meg. Ser du det ikke Gud. Han vet hvor mye jeg tåler. De hjelper meg dag og natt. Jeg kjenner varme bølger flytter seg over meg. Jeg kjenner kroppen min endelig komme til seg selv. Kraften er tilbake. Jeg får beskjed om at det vil komme mye endringer i livet mitt. Mye av endringene har jeg sett i flere år. Skal det endelig skje? Er jeg helt i mål? Jeg er trent av andre siden i flere år. Skulle jeg endelig være klar for igjen å hoppe vidre. Jeg er ikke redd og hopper gjerne. ( bildet er fra nettet).

Hvorfor tar vi ikke mer vare på jorden?

Mange syns sikkert at vi gjør mange tiltak for å ta vare på jorden vår. Men det er ikke nok. Vi mennesker er heldigvis i stor endring som en følge av at jorden har blitt renset mye siste årene. Denne sorte karma gjørma som har fylt jorden og gjort den i ubalanse. Mitt samarbeide med gaia har vært spennende og tungt arbeide. En gledens dag var det den dagen da energien i jordens indre tok seg opp. Mørket/karmaen hadde ikke lenger overtak. Vi mennesker er mer bundet til jorden enn vi tror. Slik vi lever påvirker jorden. Og slik det er i dag lever de fleste mennesker ikke i takt med jorden. Fordi de ikke vet at det kreves av dem for at jorden skal fungere bedre. Hadde nesten alle lyttet til sitt indre, og til det rundt de hadde alt vært annerledes. Men alt har en mening, denne erfaringen vi har gjort og alt som har skjedd med jorden skulle skje så vi skulle erfare hva som skjer når vi lever utenfor oss selv. For veldig mange gjør nemlig det, vi lytter ikke til hjertet vårt og vårt indre. Vi lever totalt i en fysisk verden og har glemt hvem vi er. Hvem vi egentlig er. Vi er alle vakre og unike uansett. Men det er på tide og våkne fra denne dvalen. Se at alt rundt oss lever og har energi. Se hva som er viktig i livet. Hva er viktig? Det er hverfall ikke å stå øverst på stigen og sikle etter makt og penger. Det som er riktig er å å lytte, ta vare på hverandre, at alle er like mye verdt, at det ikke lenger finnes skiller mellom fattig og rik. Det hadde ikke fantes fattigdom hvis griske maktmennesker ikke hadde fantes. Det er kun derfor verden er slik. Den er styrt feil. Av feil mennesker. Hadde alle levd i harmoni og delt det de hadde. Hadde verden sett helt annerledes ut. Det må starte ett sted. Og det vil det. Skal jorden blomstre må maktmenneskene våkne fra sin mørke karma som gjør at de er blinde. De ser kun seg selv og sin egen vinning. Visste du at jorden egentlig var ett prøveprosjekt? Ingen andre planeter har fri vilje. Det skulle de prøve på denne jorden. Vi ser hvordan det gikk. Nå har vi sjansen til å snu det. Mye har skjedd som ikke synes. Mye vil synes etterhvert. Jeg gir meg ikke i min kamp for en bedre jord. Høres ut som jeg kjemper alene. Det gjør jeg ikke. Jeg er ledet av andre siden. Og gjør det jeg blir ledet til. Det handler om å lytte til sitt indre.

Min hverdag som klarsynt.

Jeg starter dagen med å tyde nattens drømmer. Drømmene våre er vår veiviser. Jeg sanndrømmer og om hendelser som skal skje. Ikke alltid lett å tyde drømmene. De har ofte flere symboler. Andre siden har trent meg på å tyde mine drømmer, jeg får ikke svarer før jeg har virkelig prøvd meg på å tyde de. Hvis det er noe i livet mitt jeg ikke forstår har jeg ofte fått klare svar gjennom drømmer feks om personer jeg ikke har forstått. Flere ganger daglig har jeg telepatisk kontakt med skytsengelen min, veiledere og andre som er med meg. Jeg er ikke ” pålogget” så jeg går og ser alle energier hele tiden. De som trenger meg kommer uansett. Det har heller ikke skjedd få ganger at jeg har med energier hjem som vil ha hjelp. Jeg har og ofte følt at når jeg har reist fra steder at jeg har full bil hjem. Disse er ufarlige og vil bare ha hjelp. Jeg har og opplevd en mann en gang som hoppet ut i veien foran bilen og vups! Så satt han i bilen. Disse sjelene som henger igjen vet hvem som kan hjelpe de over. Det er bare hyggelig å kunne hjelpe de. Jeg har mange ganger opplevd sjeler som kommer til meg og vil jeg skal kontakte familien dems. Og fortelle at de har det bra. Dette er noe som jeg faktisk ikke har turt. Inntil i høst.. Denne sjelen døde på ett tragisk vis. Han hadde kontaktet meg flere ganger. Han kom løpende ved siden av bilen når jeg kjørte forbi stedet han bodde. Og hoppet i bilen. Han var desperat etter hjelp til å fortelle de gjenlevende at han hadde det bra. Han ga seg ikke og forfulgte meg en dag. Jeg skulle ut og kjøre, han ville jeg skulle dra til hans kjære, nei det kan jeg ikke sa jeg. Han ga seg ikke! Å i bilen satte han på blinklyset til den retningen jeg ikke skulle. Han insisterte og sa han ville takke meg for evig. Ja så var jeg på vei dit da. Jeg visste ikke hvor han bodde. Bare ca.. Jeg viser deg sa han. Jeg var lett skjelven og småredd. Jeg tenkte for meg selv at dette er viktig for han. Det verste som kan skje er at de smeller døra i ansiktet mitt. Han bedyret at de ville lytte til meg. Vi kjørte inn på ett sted, han forklarte hvor han bodde. Huset var mørkt og forlatt. Som det det sto stille siden han ble borte. Han pekte til venstre, der er huset sa han. Dit skal du.. Jeg måtte puste dypt.. Flere ganger.. Han ble med meg på trappa. Jeg ringte på. Ingen kom.., han sa: ring på igjen, de er litt treige. Der kom det en mann.. Puh.. Jeg var så nervøs.. Alt jeg skulle si kom fort og gæli.. Jeg hadde ikke engang sagt hvem jeg var. Noe jeg stortret frem tilslutt. Han sa ikke mye.. Jeg fikk ikke en følelse av om jeg ble trodd eller ikke. Mer at han ble overasket og små sjokkert. Dette måtte synke inn. Jeg pustet lettet ut i bilen.. Jeg er gal tenkte jeg. Men jeg gjorde dette for en frustrert sjel som ville at familien skulle få fred med at han hadde det fint. Han takket meg veldig etterpå denne sjelen og lurte på hva han kunne gjøre for meg. Ingenting sa jeg.. Jeg er glad jeg kunne hjelpe deg. Siden har jeg ikke sett han. Dette er jo ikke noe jeg gjør hver dag akkurat. Jeg mediterer hver dag, jeg kommer lett inn i den følelsen, det tar bare noen sekunder. Jeg har en tett kontakt med andre siden og andre vesen. Jeg er stadig opp i oppgaver jeg får fra andre siden. Så ofte består mine hverdager av å løse oppgaver. Ofte veldig tunge oppgaver. Som ofte handler om karmaenergi. De siste årene har hverdagen min og bestått av å observere mennesker pga karmaen. For og forstå hvorfor verden er som den er. Jeg har da omgitt meg med disse mennesker på nært hold. Feks hvorfor og hvordan maktmennesker får så mye makt. Hvordan andre mennesker følger de uten å tørre å si ifra. Jeg har og lært om kontrollerende mennesker. Kvinner i forhold de selv ikke ser de er totalt komtrollert av mannen sin. Eller omvendt der kvinnen kontrolerer sin mann. Jeg kan skrive mer om det senere. Hverdagene mine består av mye arbeidt i samarbeid med andre siden. Jeg har og i tilegg kunder. Jeg jobber på avstand. Via bilder og navn. På kveldene flater jeg ut. Jeg liker å koble ut med matprogram. På kveldene hender det jeg får besøk av energier på andre siden som engler, eller andre sjeler som kommer med beskjeder. Hvis det er dager jeg har det travelt og ikke rekker snakke mye telepatisk med mine venner så kommer fuglene med beskjed om at de vil snakke med meg. Hvis jeg er inne kommer de og banker på ruta. Eller det kommer farende en stor flokk og setter seg i buska utenfor vinduet og de forteller hva det er. Jeg er jo vant med dette livet, men andre syns jeg lever spennende. For meg er det hverdagen. Og slik kan det være for alle. Det gjelder å lytte til ditt indre. Og lytte ellers og. Jeg er glad for min sterke kontakt. Jeg hadde ikke blitt lykkelig uten.

Sensetiv, klarsynt, klarhørt og klarsynt.

Den dagen jeg endelig forsto evnene mine begynte jeg å forstå meg selv. Som skolebarn hadde jeg problemer med å konsentrere meg. Dette vet jeg jo hvorfor nå. Jeg tar inn andres følelser lett. Det ble ett kaos i meg. Glemmer ikke første gangen jeg testet ut å stenge meg i en stor forsamling. Før jeg stengte meg kjente jeg angst, svette hender, stress og nervøsitet. Så stengte jeg meg.. Vups! Det ble borte. Jeg har aldri likt store samlinger med mennesker. Nå forsto jeg endelig dette. Selv om jeg stenger meg så siger ofte mye info inn likevel. Jeg senser ofte i forveien hvis noe spesielt skal skje. Det kan komme små filmsnutter. Også om ting som skjer i kulissene hvis det er meningen jeg skal vite det. For ofte oppfører mennesker seg ikke helt ekte. Da kan jeg sense hvorfor, og filmsnutter dukker opp i hodet mitt. Om hva som er dems hensikt. Eller hvis jeg har hatt en samtale eller diskusjon med noen.. Og når de da går kan jeg få opp hva de tenker og sier. Ikke alltid, men hvis det er nødvendig for meg å vite. Ikke noe jeg styrer. Men det bare kommer. Jeg er både klarfølt, klarhørt og klarsynt hvis man kan kalle det slik. Jeg kan og høre trinnene til engler og spøkelser. Har ofte våknet om natten av trinn inn på rommet, av noen som vil fortelle meg noe. Noen ganger kommer de gjennom det store speilet på rommet vårt, og det smeller litt når de går gjennom det. Jeg er ikke spesielt sensetiv for lyd som mange sensetive er, jeg elsker høy musikk. Jeg er mer sensetiv for energier og hvilke mennesker jeg omgir meg med. Venne rekka mi har blitt ryddet kraftig i siste årene. Mange har såret meg, og de mente det ikke. Noen forlater man fordi reisen vidre ikke blir med de. Noen har villet kontrollere meg, noe jeg selv og tillot. Og når man da setter grenser forvinner de. Vennerekka er blitt tynn. Men heller venner som forstår meg og vil meg vel. Enn venner som ikke føles riktig. Det å skifte ut venner er ofte en naturlig del av oppstigningen. Når man høyner sine frekvenser, og de andre rundt deg blir der de er. Da vil du føle at noe ikke lenger stemmer. Jeg har aldri likt å såre noen. Så med noen venner har andre siden gitt meg klare beskjeder om at jeg må slutte å la meg bruke. Og gjøre slutt på vennskapet. Aldri noen enkel sak.

Sensetiv, klarsynt, klarhørt og klarsynt.

Den dagen jeg endelig forsto evnene mine begynte jeg å forstå meg selv. Som skolebarn hadde jeg problemer med å konsemtrere meg. Dette vet jeg jo hvorfor nå. Jeg tar inn andres følelser lett. Det ble ett kaos i meg. Glemmer ikke første gangen jeg testet ut å stenge meg i en stor forsamling. Før jeg stengte meg kjente jeg angst, svette hender, stress og nervøsitet. Så stengte jeg meg.. Vups! Det ble borte. Jeg har aldri likt store samlinger med mennesker. Nå forsto jeg endelig dette. Selv om jeg stenger meg så siger ofte mye info inn likevel. Jeg senser ofte i forveien hvis noe spesielt skal skje. Det kan komme små filmsnutter. Også om ting som skjer i kulissene hvis det er meningen jeg skal vite det. For ofte oppfører mennesker seg ikke helt ekte. Da kan jeg sense hvorfor, og filmsnutter dukker opp i hodet mitt. Om hva som er dems hensikt. Eller hvis jeg har hatt en samtale eller diskusjon med noen.. Og når de da går kan jeg få opp hva de tenker og sier. Ikke alltid, men hvis det er nødvendig for meg å vite. Ikke noe jeg styrer. Men det bare kommer. Jeg er både klarfølt, klarhørt og klarsynt hvis man kan kalle det slik. Jeg kan og høre trinnene til engler og spøkelser. Har ofte våknet om natten av trinn inn på rommet, av noen som vil fortelle meg noe. Noen ganger kommer de gjennom det store speilet på rommet vårt, og det smeller litt når de går gjennom det. Jeg er ikke spesielt sensetiv for lyd som mange sensetive er, jeg elsker høy musikk. Jeg er mer sensetiv for energier og hvilke mennesker jeg omgir meg med. Venne rekka mi har blitt ryddet kraftig i siste årene. Mange har såret meg, og de mente det ikke. Noen forlater man fordi reisen vidre ikke blir med de. Noen har villet kontrollere meg, noe jeg selv og tillot. Og når man da setter grenser forvinner de. Vennerekka er blitt tynn. Men heller venner som forstår meg og vil meg vel. Enn venner som ikke føles riktig. Det å skifte ut venner er ofte en naturlig del av oppstigningen. Når man høyner sine frekvenser, og de andre rundt deg blir der de er. Da vil du føle at noe ikke lenger stemmer. Jeg har aldri likt å såre noen. Så med noen venner har andre siden gitt meg klare beskjeder om at jeg må slutte å la meg bruke. Og gjøre slutt på vennskapet. Aldri noen enkel sak.

Gjentatte beskjeder fra andre siden.

Ofte kan beskjeder fra andre siden komme som tanker og ideer som kommer igjen og igjen. Til du har forstått hva de mener. Som feks noe du bør gjøre. Jeg har siste tiden tenkt mye på å ta opp igjen det å male bilder. Men tenkte at jeg er da ikke god på det. Dette gjentok seg til en morgen min skytsengel sendte meg ett bilde jeg fikk i hodet. På bildet var det akrylmaling, lerret og pensler. Og hun sa: Line du bør male.. Hvorfor det? Mal ut smerten din. Male den ut?? Jeg er ikke god på å male sa jeg. Skytsengelen min ga seg ikke. Line du vil se at du gjør det annerledes nå. Du har en annen strek. Bilder i hodet mitt ang hva jeg skal male.. Dette bildet har og gjentatt seg i hodet mitt. Jeg ser en engel med vakre vinger som står med ryggen til. Så det endte med at jeg gjorde som de sa. Jeg har kjøpt inn utstyr. Noe hadde jeg jo siden jeg har malt en del før. Jeg er en kreativ person som liker å skape ting. Men føler at mine kreative sider døde ut i takt med alt mørke som ble lagt over meg. Blir spennende å male.. Jeg har ikke startet enda. Hvis jeg føler det blir ok skal jeg legge ut bilde så dere får se. Jeg er ingen proff maler. Men å male er kanskje som sangere som må kunne formidle noe ekte via hjertet. Og jeg lever via mitt hjerte, sinn og sjel.

Skogens ro og skogens vesen.

Siden jeg var liten har skogen, naturen vært viktig for meg. Jeg kunne sitte i timesvis med en pakke mariekjeks og saft og nyte roen. Og få være bare meg selv. Vi var mange i familien siden jeg har 5 søsken,og bodde ikke akkurat i stort hus. Min kontakt med skogens vesen kan jeg ikke huske klart fra jeg var liten. Men vet at jeg har glemt mye av det. Mine veiledere har vist meg at jeg kommuniserte mye med bla skytsengelen min og andre vesen som og ikke hører denne planeten til. Jeg husker det når de viser meg det. Hjertet mitt gråter når jeg husker det. Alt var bare på ett vis naturlig for meg. Jeg fortalte aldri noen andre om dette. Nå siste årene er kontakten med mange vesen blitt sterk. Småfolkene er vennlige skapninger som liker å passe på skogen. De jeg har nær meg er Haugafolket. De er brunkledde vakre skapninger. Småfolk finnes også i rødfolket og gråfolket. Alver er mer sky skapninger som jeg har kommet i kontakt med i senere tid. De bor gjerne ved bekker og mosekledde skoger. Når jeg har følt veien vært tung har de ofte muntret meg opp med å spille musikk. De jeg har kontakt med bor i ett lite trehus. Men også i små hull i jorden langs bekken. Det er som om jeg går inn i en annen dimensjon og jeg kan se denne vibrerende veggen jeg trer gjennom. Troll finnes også, har hatt litt mindre kontakt med de. I førsten var de utrolig nysjerrige på meg. De romsterte veldig inne hos meg. Sto plutselig to trollbarn og tittet på meg en kveld og. De sa at de hadde ikke kontakt med mennesker så de var nysjerrige på meg. Ofte kunne jeg om kveldene se de stå mange utenfor verandadøra og titte inn. Ganske artig. Noen tror vel heller det har tippa over for meg. Men for meg er det nesten rart at ikke flere ser det jeg ser. Altså det finnes flere som ser, men ikke tørr snakke om det. Det er vel forskjellen. Det finnes så mye der ute. En hel spennende verden vi har lukket øynene for. Syns disse vesen gjør livet mitt rikt. Jeg har og ofte opplevd skogens dyr komme til meg. Elger har ofte stått på jordet utenfor kjøkkenvinduet og glant på meg. De vil formidle noe. Hver gang handler det om at vi tar for mange dyr av de i elgjakta. Ulvene har og kommet til meg. Ikke fysisk, men visuelt. Ulven har blitt hatet i alle år. Dermed ligger det mye forbannelser på de. Dette har ført til en oppførsel som gjør at de ikke er seg selv. Derfor all denne oppmerksomheten i media hvor vi stadig får vist ulv som har drept en haug med sau feks. De vil ikke være slik. Forbannelsen må fjernes. Jeg har jobbet litt med dette. Men er nok ikke ferdig. Altså mennesker har lagt sin sorte karma over disse dyrene. Normalt sett har ikke dyr denne karmaen. Noe jeg også gjør i skogen er å be skogen om svar hvis jeg er i villrede. Og svar får jeg. Alt har energi. Og man kan fint snakke med ett tre. Det er bare vi som har glemt dette. Jeg har opplevd noen ganger som i ett eventyr at nermest trærne beveger seg. Det er ikke slik at jeg nå har sluttet og spise grønnsaker fordi de skriker når jeg spiser de.. : ). Jeg anbefaler virkelig alle å bruke skogen som ett sted og samle energi. Og lytte .. Og lytte. Bli kjent med ditt indre. Nyte stillheten, være deg selv. Skogens ro.

( bildet er ikke tatt av meg, fotograf er ukjent).

Hvem vil jeg være? Hvem vil du være?

Jeg vet jeg har skrevet mye i det siste på blogg og siden min på face om å ta kontroll over eget liv. Og hvem vil du være? Hvordan vil du leve? Vi kan ikke skylde på andre for at vi er ulykkelige. Eller er ett sted i livet vi ikke vil være. Vi har alle selv ansvar for eget liv. Jeg er ett sted i livet nå hvor jeg tar grep og kontroll over min situasjon. Hvor vil jeg? Hva vil jeg? Jeg vet det. Og går lenger inn i det nye på min vei. Jeg tar kontrollen min tilbake fra de menneskene som har villet kontrollere meg. Dette er læring. Jeg vet hva jeg vil og følger magefølelsen min slavisk. Og alt mine veiledere leder meg til. Jeg skal vidre og utvikle meg mer. Da må jeg møte min frykt for at ting kan bli snudd på hodet. Flyte med og la det komme. Jeg vet jeg har styrke. For hvert skritt jeg tar og for all kontroll jeg tar tilbake kjenner jeg min kraft sterkere. Noen vil si jeg har endret meg gjennom de siste årene jeg har jobbet åpent med mine evner. Jeg vil si at jeg har kastet masker og blitt meg selv. Og nå skal siste del av. Jeg har møtt så mye motgang på min vei, og lært uendelig mye på få år. Det har vært en tøff vei med kontinuerlig læring. Jeg har ropt høyt til andre siden om å stoppe opp og la meg få pusterom, eller rett og slett la meg få slippe. Men de vet hva jeg tåler. Alt har gjort meg sterkere enn jeg trodde jeg kunne være. Jeg er en lys sjel som kom til jorden for å gå en tung vei. For å være med å endre verden. Jeg brenner for dette. Jeg brenner for å hjelpe mennesker og dyr. Jeg vil være ett godt menneske, ett ærlig menneske som vil andre godt. Og vet at jeg er det. Veien har lært meg at det og er viktig å sette grenser. Så ikke mennesker tråkker over meg og bruker meg. For det har jeg opplevd en del. Alt for at jeg skal forstå andre mennesker i samme situasjon. Og for å ikke gjøre samme feil om igjen. Slik blir man menneske kjenner. Jeg leser mennesker ganske godt. Noen mørke mennesker er gode på å spille andre roller en den de egentlig er. Så jeg har klart latt meg lure mange ganger. Men som skrevet før, alt er læring.