Ensom vei, uten og være ensom

Noen tenker at å være ensom da har man ingen eller lite mennesker rundt seg. Men det er ikke alltid slik. Ensomhet kan man føle selv om man har familie og venner rundt seg. Jeg kan ikke huske noe annet enn at jeg har følt denne ensomheten hele livet. Det ble bare sterkere da jeg "våknet" og forsto evene mine. Og hvem jeg egentlig er. Jeg går en spesiell vei. Kanskje ikke som alle andres åndelige spirituelle vei. Ikke at jeg er noe mer enn andre. For det er jeg slettes ikke. Men de har fortalt meg hva veien min innebærer og jeg har jo selv gått disse fotsporene og har enda ikke møtt noen med lik vei. Noen likheter finnes jo Selfølgelig. Men det at jeg ikke finner noen med like opplevelser gjør veien min ekstra ensom. Min karmalæring har gått over flere år. Ensomheten har gnagd meg langt inn i hjertetota så mange ganger at jeg har ikke telling lenger. Man står alene.. Helt alene med opplevelser og læring. Og enda tyngre gjør det at alle medaljer og diplomer jeg får av andre siden er ikke fysiske. Jeg har ikke fysiske kurs med diplomer. Andre siden ville jeg skulle lære alt av de, rett fra kilden. Noe som frustrerte meg. For i starten var jeg opptatt av at mennesker skulle se at jeg hadde noe å vise til. Nå tenker jeg ikke slik lenger. Jeg har bevist mange mennesker at jeg har evner. Jeg har ikke behov for å bevise noe lenger. Jeg er meg med den læring og evner andre siden har gitt meg. Noen ganger har jeg hatt lyst til å kaste evnene langt vekk. Å føle hva andre føler og kjenne hva de mener om deg er ikke alltid gøy. Ikke at jeg går rundt og gjør det. Men noen ganger selv om jeg har stengt meg, skal andre siden gi meg beskjed om å være obs på noe feks. Evnene er både en gave og en byrde. Jeg føler jeg nermest aldri har fri. For andre siden har gitt meg oppgaver i fleng i flere år. Jeg har jobbet hardt. Mer enn noen aner og har sett. Selv ikke mine nermeste vet hva jeg til tider går gjennom. Jeg er god på å skjule dette. Jeg vil ikke dra andre med meg når jeg er nede. Jeg må klare å komme meg opp selv. Det føles som om jeg har klatret opp hundre fjell og krafset meg opp med fingertuppene. For fjellene har vært vanskelige å komme opp. Mange ganger har jeg falt ned i mørke. Det er mørkt og ensomt der. Ingen forstår hvordan du har det. Det er og vanskelig å dele. Vanskelig å forklare. Jeg er visstnok en sterk sjel sa Gud. Noe jeg har hatt vanskelig for å tro. De forklarte jeg var en Dievirgin 100%. Har du sett den filmen. En slags fremtidsfilm. Jeg ble bedt om å se den. Etterpå sa de: Line du er som henne. Jeg forsto ikke så mye av det de prøvde å si. Men de har forklart meg. En Dievirgin= en sterk sjel som aldri gir opp, som er opptatt av rettferdighet og sannhet. Som kjemper til siste slutt. Skal innrømme at jeg er vrang og sta. Jeg er da født i tyrens tegn. Men er usikker på om jeg er en ekte slik de sier. Jeg har faktisk hatt lyst til å gi meg. Svinge av denne veien mange ganger. Men jeg ga jo ikke opp. Jeg er her enda. Selv om oppgavene fortsatt er tøffe og mange. Jeg hadde ikke klart dette uten mine venner i andre dimensjoner. De har hjulpet meg å reise meg utallige ganger. Så hva skal jeg si… Selv om veien er tung så kjemper jeg meg vidre mot nye oppgaver. Av lidelse kommer mer visdom. Jeg takker for all visdom og kjærlighet andre siden viser meg. Selv om ensomheten gnager så står jeg her fremdeles. Jeg gir meg ALDRI! Jeg kjemper for en bedre verden, for sannhet og rettferdighet!

Tegn på endringer

Mange måter og få tegn på ang endringer i livet. Jeg har en spesiell måte og få de på. Jeg ser begavelsesbilen både fysisk og visuelt. Jeg ser og hvite kors på alle biler visuelt. Ikke hele tiden og jeg tenker ikke på det. Men når jeg skal vidre på min vei så dukker det plutselig opp masse. Korsene er på alle typer biler og i det siste har det blitt større og større. I dag dukker det plutselig opp en begravelsesbil utenfor som jeg ser visuelt. Jeg ser en film etterpå i hodet mitt, da ser jeg at jeg setter meg i denne bilens passasjer sete. Jeg blir med og vi stopper ett sted, jeg ser ikke hvor og det betyr nok ikke noe. Jeg ser at den hvite kista som lå bak blir senket i jorden. Jeg spørr de hva dette betyr? Jeg får til svar at det gamle begraves. Altså død = endringer. Død betyr ikke alltid død. Det betyr endringer. Greit å vite. Mange blir redde når de drømmer om død. Oftest betyr det at noe gammelt dør i oss. Altså ikke negativt. Jeg har opplevd og drømme at jeg selv er død og lagt i kiste. Rar drøm, men betyr at noe døde i meg. At jeg endret meg til det bedre, la fra meg noe vondt osv.

Skogens konge

En dag jeg hadde en vond dag satt jeg i skogen. Inntil ett tre gråt jeg mine såre tårer.. Det var som om hjertet mitt skulle briste. Jeg oppdaget at skogens vesen sto rundt meg i mange former. En var tydeligere enn de andre. En skognisse. Han hadde en rød lue som så tovet ut. Bli med meg Line.. Hva? Hva vil du? Skogens konge vil snakke med deg Line. Jeg ble med og vi gikk innover i skogen. Jeg har fra før vært hos skogens konge. Jeg ble vist inn i slottet. Utenfor er det vakker bjørkeskog. Der inne sa skogens konge at jeg var velkommen inn. Line hele skogen og alle som lever her merker når du har det vondt. Jeg fikk råd og trøst av han. Jeg følte meg mye bedre. Jeg føler meg heldig som har kontakt med alle disse vesen. De er mine venner. De merker når jeg har det vondt. Jeg føler meg ikke alltid forstått av vanlige mennesker. Jeg er glad i mennesker og dømmer de ikke for den de er. Men jeg har alltid følt meg annerledes. Skogen har alltid vært mitt sted jeg har flyktet til når jeg har det vondt. Jeg føler meg mer på linje med vesen i andre dimensjoner. De er ærlige og vil meg vel. Skogens dronning har jeg hatt mer kontakt med enn selve kongen. Skogens dronning har hvit vakker kjole og blomsterkrans på hodet. Langt lyst bølget hår. Blå vakre øyne. Noen tror nok at jeg lager eventyr. Men dette er helt vanlig for meg. Det finnes så mye andre ikke åpner seg opp for å tro og se. Jeg vet, jeg har selv lurt noen ganger om jeg virkelig ser riktig.

Kø fra andre siden

Må innrømme at da jeg Våknet" og forsto mine evner var det så mange som sto og ventet på å formidle noe at jeg måtte be de gå. Jeg var ikke klar for alt. Jeg sa til de at jeg ikke kunne og ba de gå. Når man lærer seg og styre evnene sine så roer alt seg. Men noen når gjennom uansett fordi det er meningen. Jeg har i det siste blitt oppsøkt av to veldig kjente døde mennesker. Må innrømme at jeg ikke var sikker på om det nå gikk helt rundt for meg. Begge to døde på mystisk vis. Begge to vil gjennom til meg og formidle hva som egentlig skjedde. Jeg sa til de begge at er ikke dette blitt kanalisert ned av andre synske? De svarte begge at det ikke ble riktig. Hvorfor meg?????? De sa at bare jeg kan formidle dette riktig. Hm.. Jeg sa at jeg skal ta imot de en dag jeg er klar. Har bare vært så mye annet i det siste i hodet mitt at jeg har ikke klart å føle at det har blitt riktig enda. Men jeg ser de er der, og de sender meg forskjellige tegn for at de minner meg på at de er der og venter. Mange vanlige mennesker som dør på uvanlig vis har også ofte behov for å formidle hva som egentlig skjedde. For de ser deres kjære slite fra andre siden. Særlig når det gjelder selvmord. De etterlatte sitter med mange spørsmål. Og hvorfor? Og skyldfølelse av at de ikke så det, at de ikke gjorde nok. Slike dødsfall lager dype sår. Jeg skal skrive mer om selvmord og hvorfor mennesker gjør dette. Mange sitter med mye spørsmål. Ikke at jeg vet alt. Men jeg har lært en del om dette av andre siden. Vi har lett for å dømme de som gjør det. At de er egoister. De er ikke det. Den smerten og det mørket de føler er så tyngende. At de som ikke har vært der ikke kan forstå. Men som sagt, mer om dette i eget innlegg.

Gud, trappene til himmelen og døden

Ja jeg tror på Gud. Gud tar min smerte når jeg har det som tyngest på min vei. Han ser npr jeg har det vondt. Han ser når alle har det vondt. Vi er alle en bit av energien Gud. Hvordan du ser han er opptil deg. For meg er han en varm og god "far". Denne trappen opp til Gud kan dukke opp hvor som helst. Det er ofte jeg har hatt det vondt og plutselig er trappen der foran meg. Jeg løper opp og han står klar for å trøste meg. Som i går, da jeg så trappen plutselig foran meg. Han forsto at jeg syns det å se fremtiden min er tungt. Jeg ser ikke alle detaljer. Jeg skal vise deg noe sa han. Vi skal reise i fremtiden. Han ba meg sette meg på en sto jeg så der. Foran meg var en stor skjerm. Jeg fikk se del for del i nermeste fremtid. Ser du, alt vil gå fint Line. Alt ordner seg. Så sa han at jeg måtte bli flinkere til å gi han smerten jeg følte. Line du må ikke gi opp. Jeg vet jeg er ikke den som gir opp. Blir bare så utmattet innimellom. Det kan til tider bli for mye som tynger mine skuldre. En Kontrakt ble omgjort torsdag. Jeg har skrevet utallige kontrakter ang min vei fremover. En kontrakt ble gjort om fordi jeg skal få det litt lettere nå. Jeg har og skrevet kontrakt på hvor lenge jeg skal leve her på jorden. Ingen enkel oopgave. For jeg kunne selv bestemme når jeg vil dø. Men Gud kunne forsikre meg om at den kunne gjøres om hvis det trengtes. Jeg er ikke redd før døden. Jeg vet hvor jeg skal og hva som skjer. Jeg har sett dette mange ganger da jeg har fulgt fastbundene sjeler opp. Men også da min egen mor døde. Jeg holdt henne i handa til hun slapp taket. Kom ut av kroppen sin. Hun ble sp glad da hun reiste seg ut av kroppen og følte seg lett og frisk. Hun forsto ikke at vi ikke så henne. Hun tok da på seg selv og kjente hun ikke var fysisk. Lyset kom ned og der sto hennes mor og far og andre slektninger. Skytsengelen hennes fulgte henne inn i lyset. De var så glade alle sammen. Sjelen går gjennom en rens etter dette. Så er det samtale med Gud om hva man har lært dette livet. Alt er kjærlighet. Gud dømmer deg ikke for dine feil valg. Vi er på jorden for å lære.

Du har alltid ett valg.

Du har alltid ett valg. Du velger selv hvilken vei du vil gå. Om du lar andre Styre deg så har du latt deg styre. Du kan velge om tankene dine er posetive eller negative. Tankene styrer oss. Det å snu negative tanker til posetive gjør oss friskere og gladere. Du kan velge å lytte til den mørke siden i deg eller den lyse. Velger du og lytte til den mørke/Karmaen din vil du falle dypere i mørket. Og det blir vanskeligere og snu det til det posetive. Men alt går bare vi vil. Du har ett valg om du vil respektere mennesker du møter og godta de som de er. Eller om du velger og dømme de for den de er. Du kan velge om du sier ifra på en respektfull måte når du føler deg feil behandlet av noen eller om du vil rope og skjelle ut personen. Hele livet vårt dreier seg om valg. Utifra valgene du tar formes ditt liv. Lær deg og kjenne hva som er riktig for deg. Velg og være god, Velg lyset, velg kjærligheten og lev i lykke.

Klare filmer blir vist meg i hodet

Ofte får jeg klare filmer i hodet. Og at jeg selv er med i filmen hvis de vil føre meg ett sted. Ikke alltid jeg mediterer eller no. Jeg bare nyter musikk som er langt fra meditasjonsmusikk. Som i dag da jeg satte på høy musikk og hodeklokker på meg. Jeg ser plutselig at jeg står i en vakker eventyrlig skog. Jeg har hvit kjole og blomsterkrans på hodet. Jeg følger stien. Det er vidunderlig vakkert., jeg ser en vakker ugle i ett tre. Skogen har gamle tykke vakre trær. Jeg går forbi ett forlatt hus som ser ut som rene spøkelseshuset. Jeg ser kraftig lys lenger borte på stien mellom trærne. Jeg skimter noen vente på meg.. Hvem er dette? Dine venner hører jeg. Mine venner som ikke hører til denne jorden. Visst har veien vært tøff i det siste.. For jeg ser meg selv sige sammen. Og blir båret inn. Her får jeg behandling. Jeg ser hva som skjer. Jeg snakker med noen av mine venner før behandlingen. Under behandlingen blir jeg ført gjennom utallige dører.. Jesus viser vei. Jeg spørr han hvorfor jeg skal gjennom alle disse dørene nå. Inn i ditt nye liv sier han. Vi går og gjennom to gjennomsiktige geleaktige vegger. Jeg kjenner mye slipper tak i meg og jeg føler meg lettere. Jeg ser en bro, en hvit bro. Der ser jeg en japansk vis mann stå. Jeg får beskjed om at han fører meg vidre. Jeg følger han over broen og over på ett grønt gress. Vi kommer så til noe jeg syns ser ut som en japansk by.. Her blir jeg stoppet på veien av en gammel vis dame som har noe hun vil gi meg på en skje. Det ser ut som hvitt pulver. Hun sier det vil hjelpe meg. Jeg spiser det, det smaker surt. Jeg blir og stoppet av en annen vis mann. Han har noe veldig grønt i en kopp. Jeg drikker det, det skulle gi meg styrke. Det smakte ikke mye. Vi går vidre.. Det står da masse indianere og trommer og lager vei til meg mellom de. Jeg sliter med å følge denne japanske vise mannen. Men folkemengden blir borte og vi går alene. Oppover mot fjellene. Vi går oppover mot toppen. Vel oppe sier han at jeg er fri. Jeg ser jeg har fått udelt hvite vinger. Han sier: du skal fly nå. Jeg legger utfor.. Frihetsfølelse!

Når stormen stilner er man ikke den samme som før.

Syns dette sier mye om min vei. Dette bilder fra Facebook siden Tanker om livet. Andre siden gjorde meg klar over at jeg skulle ut i storm. Stormen symboliserer mine oppgaver mot mørket. Jeg er helt klart ikke den samme som før. Man lærer virkelig seg selv og kjenne. All smerte, ensomhet, hard jobbing til tider døgnet rundt. Noen lurer kanskje på hvorfor jeg jobber døgnet rundt. I noen oppgaver har det vært nødvendig. For når man går mot mørket så har det ofte kommer mot meg for å få meg til å stoppe. Denne energien er tung og man blir syk og sliten av den. Det er vanskelig å forklare i detaljer hvordan dette skjer. Men det er grunnen til at jeg må jobbe hardt for å få det vekk raskt. Fordi det altså kommer mot meg. Veien min har også handlet om å finne tilbake til meg selv. Siden gjennom mange år har mennesker lagt mye mørke lag på meg. Som gjorde noe med meg. Det har vært en lang vei frem for å fjerne det. Jeg føler meg sterkere enn noen gang. Jeg har tatt tilbake kontrollen over mitt liv. Jeg lar meg lenger ikke styre av andre. Før var jeg livredd for å såre noen og gjorde som alle sa. Jeg lot andre ta kontroll over meg. Da må man ta ett oppgjør med seg selv og hvordan man vil livet skal være. Ved å ta tilbake kontrollen så får du og din kraft tilbake. Å være i en storm trenger ikke være negativt. Vi kommer alle styrket ut av tunge daler.

Har du blitt mye såret og beskytter hjertet ditt?

Det er vel nermest umulig å gå gjennom ett liv uten å bli såret. Det som skjer er at vi ofte ubevisst beskytter hjertet vårt. Med lag på lag som legger seg rundt. Når jeg healer mennesker healer jeg og renser hjertet. Løser opp i alle lagene rundt. Noen har veldig mange lag som man trenger mer tid for å få løst opp. Man kan selv føle disse visuelle lagene. Du kan kjenne at det virker stengt hvis du prøver å føle i hjertet. At det ikke kjennes åpent ut. Som noe stenger for.

Tidligere liv

Mange er veldig intressert i tidligere liv. Må si at jeg aldri har vært det. Men mine veiledere har gjennom min reise på denne veien vist meg noen liv. For at jeg skal forstå hvem jeg er. Og for at jeg har hentet styrke og smykker fra noen liv. Jeg er en gammel sjel. Min veileder fortalte at jeg er en av de første sjelene som kom til jorden. Jeg har blitt vist liv i Atlantis og i egypt. I egypt ble jeg ført langt ned i pyramidene flere ganger til ett gravkammer. Jeg var en kjent person dette livet. Og jeg ble bedt om å hente kraftfulle smykker som skulle hjelpe meg på min vei. Mitt liv i Atlantis så ensomt ut. Jeg gråt mye gjennom de filmene jeg ble vist derfra. Atlantis var frodig og vakkert. Noe som beviser hva vi gjør med jorden i dag som ikke er riktig. Jeg har og levd som munk i kloster. Dette har jeg følt selv. Men det var på en åpen dag på Engleskolen jeg og ble fortalt dette av ei som jobber der eller er elev. Jeg har alltid hatt mye humor og kan tulle med det meste. Og dette passet kanskje ikke helt inn med klosterlivet. Hun så at de andre hysjet på meg. Ikke tull slik liksom: ).. Artig. I mitt arbeide med karma kan jeg få opp forrige liv til kunder. Men det er ikke det viktigste, det viktige er å løse opp i de båndene. Jeg tilbyr ikke forrige liv lesing eller regresjon. Selv om jeg kan se. Hvis det er meningen kommer det opp det som skal uansett. Mitt liv før dette var ikke på denne planeten. Jeg har lært det jeg skal på jorden og har levd lenge på en annen planet. Jeg ble utvalgt til denne oppgaven med å hjelpe jorden frem. Jeg hadde en betydningfull rolle på planeten jeg er fra. Jeg sa ja til denne reisen her. Ja jeg innrømmer at jeg har angret.. Jeg har aldri følt meg som andre. Jeg har hatt en ensomhet i meg hele livet, en lengsel. Men hadde jeg ikke tatt reisen hadde jeg ikke hatt to vakre barn. Som jeg elsker over alt. Og jeg hadde ikke fått utfordret min sjel som jeg har gjort. Jeg har vokst, jeg har lært så mye som jeg ikke kunne se for meg. Ja det har vært en reise på godt og vondt. Og den er ikke over. Man skal alltid vidre til nye utfordringer. Jeg gleder meg over livet selv om det har gitt meg større utfordringer psykisk og fysisk enn det som er normalt. Jeg gleder meg over de små ting. Det er snart VÅR! : ))