Voldtekt og overgrep lager dype spor

Overgrep og voldtekt setter dype spor i ett menneskes sjel og sinn. I min karmalæring lærte jeg om hvordan dette legger seg som lag på lag i ett menneske. Personen som dette blir utført på blir bundet til gjerningsmannen. En tråd går mellom de.

Dette lagrer seg og i menneskers krystall/akasharkivet.

Mennesker som opplever slike ting føler ofte skam. At de selv var skyld i dette. Ofte later de og som det ikke har hendt. Det kan ligge der hele livet uten å bli tatt frem.

Det å snakke om det lager hull på bobla. En følelse av lettelse. Ett skritt på veien vidre.

Hjertet får og lag på lag og sort seig masse legger seg i brystet på ofrene. Som gjør at det føles tungt.

Slike opplevelser påvirker hele livet. Og gjør ikke livet enkelt for ofret. Livet er ofte tungt for de som opplever slikt.

Karmabehandling vil hjelpe ofrene vidre. Livets nøkkel fjerner vonde følelser. Hendelsen vil aldri bli borte. Men mye enklere og leve vidre med. Siden mye blir skylt bort i behandlingene.

Jeg setter og igang en tilgivelsesprosess under karmatimen. Mellom offer og gjerningsmann. Det handler ikke om å godta at det har blitt gjort. Tilgivelse løser opp mellom de. Selv om du ikke egentlig klarer å tilgi. Tilgivelse er sterk energi som løser opp i det vonde.

Reaksjon på behandling av slike tilfeller er at det som skjedde skylles ut, det vil komme opp bilder og følelser. Og mye gråt som er en del av renselsen. Alt kommer på ett vis opp og skal ut for godt. Selv om selve hendelsen aldri vil viskes 100% ut vil man merke stor forskjell ved disse behandlingene.

Slike hendelser er egentlig utilgivelige, men vi er nødt til å tilgi for å komme vidre og for å løse opp. ❤

Jeg kan som spirituell behandler aldri love noen friske❤

Mot til å gå imot urettferdighet og dårlig behandling av mennesker!

Livet mitt er i stadig endring. Det handler om å tørre ta grepet å endre noe som ikke har føltes bra.

På min vei har det vært tunge og tøffe utfordringer. Til tider har jeg vært så sliten at det har føltes vanskelig å leve. Det er og læring, det å finne de små gledene å klatre seg opp igjen.

Jeg har endret meg. Denne veien har gjort at jeg har funnet min styrke, Å stå i min egen kraft, Å ikke bry seg om hva andre mener, Å kunne finne seg selv, Å kunne stole på de evnene man har fått.

Jeg føler selv at jeg er den samme. Men selvsagt er noe endret. Ja jeg står i min egen kraft, jeg har tro på meg selv, jeg lar meg ikke rokke fra veien min. Jeg lar meg ikke lenger tråkke på. Det er forskjellen. Jeg merker selvsagt at mennesker jeg har kjent og kjenner får en annen holding til meg. De sier ingenting, men jeg føler slikt.

Og det er ok. Slik er livet, noen kommer noen går.

Noen blir skremt av mennesker som står i egen kraft. Som tørr være seg selv. Som våger å si ifra.

Før våget jeg ikke si ifra. Det var ikke mitt egentlige "jeg". Mitt egentlige jeg er impulsiv og snakker fra hjertet.

Jeg liker ikke urettferdighet og dårlig behandling av mennesker og dyr.

Noen har nok opplevd meg som en opprører etter jeg ble meg selv. Når andre tier og ikke våger si ifra, våget jeg å gå imot uten støtte av noen andre. Jeg hadde støtte av to venner og familien. Men jeg sto alene om å gå imot, ingen andre turte å stå opp for seg selv. Å stå i en storm mot mørk urettferdighet og dårlig behandling krever mot. Jeg fant mitt mot!

Alle mennesker fortjener å finne seg selv og sin kraft. Finne kraften til å si ifra mot urettferdighet og dårlig behandling.

Gjenfødt i ny famile

Jeg har fra før skrevet om barnet jeg mistet for mange år tilbake. Jeg trodde mitt barn hadde gått over til andre siden fordi jeg så han slik. Men det viste seg å ikke være helt riktig. Min veileder kom en dag for lenge siden og sa jeg måtte slippe tak i min sønn. Jeg forsto ingenting. Jeg hadde da gjort det. Jeg hadde hatt kontakt med min sønn jevnlig i mange år.

Han lå ofte ved siden av meg i senga om natten. Jeg kunne høre han snakke til meg. Dytte til meg og si mamma. Det var vondt for meg å høre at han ikke hadde fått gått helt over fordi jeg ikke hadde sluppet taket. Jeg ville da ikke holde han igjen fra å gå videre. Han gjorde seg tydelig så jeg så han klart ..

Det ble mye tårer.. Min veileder ville følge han over, men jeg nektet det. Det ville jeg gjøre selv. Jeg tok han i hånda og gikk over i lyset med han.. Jeg kjente det lettet i meg. Mye lettere.. Vondt, men lettet.

Vi mennesker har en tendens til å gjøre dette. Jeg hadde mine grunner. Jeg følte skyld i at han døde i mors liv. Jeg hørte ikke på legen som ba meg ta det med ro pga blødninger. Så skjedde altså dette. Jeg trodde i mange år at jeg var over dette. Det var jeg slettes ikke. Jeg måtte bearbeide min skyldfølelse. Min sønn som jeg hadde kontakt med fortalte at jeg ikke hadde gjort så han døde. Det var meningen for at jeg skulle lære dette.

Etter at jeg sendte han helt over kom jeg meg videre fra dette. Han oppsøkte meg noen ganger etterpå og sa jeg foralltid ville være hans mamma. Han fortalte meg og at han ville bli gjenfødt snart.

En opplevelse i dag med en kunde som og hadde mistet ett barn gjorde at jeg tenkte tilbake på min sønn. Jeg har faktisk tenkt lite på han etter jeg sendte han over. Jeg savner han selv om jeg aldri ble kjent med han i fysisk form. Jeg har kun snakket med hans energi/sjel.

I det tårene strømmet og savnet i hjertet mitt gjorde vondt.. Dukket en film opp. Jeg så en baby.. Han satt såvidt selv og noen matet han med skje.. Jeg så bare han. De andre var skjermet.. Jeg fikk ikke se de. Forståelig nok.. Det var både vondt å godt å se han. Jeg så han hadde det bra i en fin familie. Det føltes det slik.

Man glemmer aldri de man mister. Det å miste ett barn i svangerskap uansett når det er, er like vondt. Jeg hadde gått ca en 16-17 uker.. Husker ikke eksakt .. Jeg måtte føde ut fosteret.

Jeg vet ikke hvorfor, men jeg klarte ikke å se på det lille barnet som kom ut. Og jeg angret på det.. Inni meg visste jeg bare at det var en gutt. Jeg fikk aldri vite det av sykepleierne. Ingen sa noe.. Jeg tenkte mye på å få ut sykehusjornalen. Det ble aldri noe, men jeg vet selv, Det holder.

Min englegutt er ikke lenger en engel, men en fin gjenfødt gutt.

Karma styrer menneskene på jorden

Karma er grunnen til at jorden er som den er. Vi mennesker skapte denne Karmaen. I løpet av min 7 års læring fra andre siden lærte jeg om hvordan karma blir til og hvordan det styrer mennesker.

Mange mennesker er styrt av sine karma og sine mønstere. De klarer ikke se livet slik det er. Noen har dette så tungt at de utfører handlinger som ikke gangner hverken dem selv eller andre. Eller jorden..

Derfor lærte jeg og rense vekk denne Karmaen. For å hjelpe jorden videre og frem. Sammen med andre siden har jeg hatt ett langt løp med rens både inni jorden og på jordens grunnflate.

Men igjen alt handler om hvordan vi er, det starter med hvert enkelt menneske. DEG og MEG!

Vi må selv endre våre holdninger til livet. Karma ble skapt av onde handlinger. Vi må snu dette. Vi må gjøre verden til ett bedre sted, Vi må bry oss om hverandre, og respektere og godta hverandre som vi er. Ikke dømme de som har gjort feil, alle gjør feil. Vær storsinnet og åpne hjerte ditt for alle mennesker uansett hudfarge eller livserfaring.