Det ytre skjuler det indre

Hun smiler og ler og kan tilsynelatende se lykkelig og problemfri ut. Det er det de andre tror. Hun er den som alltid har en hjelpende hånd og omsorg for andre. Andre syns hun har mye energi og klarer alt.

I ung alder friker hun litt ut og flere av hennes ekte sider er fremme. Men jo eldre hun blir forstår hun mer og mer at hun slettes ikke er som andre.

Men hva er virkeligheten på innsiden?

Virkeligheten er en helt annen. Inni henne er det ett eneste stort sår. Så stort at det har aldri sluttet å blø.

Hun har blitt såret hele livet, ikke følt seg som andre. Hun er veldig sensetiv og vet det ofte ikke selv. Hun kjenner når andre trenger en hånd. Hun vet selv hvordan det er å slite seg gjennom livet. Hun liker å hjelpe andre, men glemmer seg selv.

Hun liker ikke å skille seg ut fordi hun kjenner selv at hun ikke er som andre. Så hun kjemper iherdig for å passe inn. Mene det samme, være som de.. Innerst i sjelen roper det i henne at det er feil. Men hun lytter ikke, hun lytter ikke til sitt indre.

Ensomheten.. En sterk følelse av ensomhet. Hele livet.. Man prøver å fylle ett tomrom. Men det er umulig..

Hun har mistet sin naturlig kraft fordi hun er såret så mye. Hun er bundet til masse mennesker. Dette trekker energi og kraft. Tråder som må klippes og hun må renses., Tilgivelse.

Sakte, men sikkert kommer hun tilbake til livet. Sårene pleies, hun blir forklart hvorfor livet er slik mot henne. Livet blir lettere, hun får mer energi. Kan komme seg vidre, ensomheten er der fortsatt.

Mange føler ensomhet fordi sjelen dems savner planeten de egentlig er fra. En planet med fred og kjærlighet. Savnet river og sliter..

Noen treffer likesinnede fra andre planeter og finner ro.

Mange mennesker har inkarnert til jorden for å hjelpe jorden frem.

Trappene til himmelen og min nære kontakt med andre siden

Min kontakt med andre siden har bare blitt mer og mer tett. Jeg har siden jeg kom til denne verden hatt en nær kontakt. Men som liten var det naturlig for meg. Jeg sa aldri noe til noen. Som om jeg visste det ikke var lurt. Ingen andre snakket om det.

Det ble bare en del av meg. Jeg la det vekk i 15 års alder. De fleste legger det vekk tidligere.

Jeg hadde en sterk oppvåkning for 7-8 år siden. Det var som om alle evnene ramlet i hodet på meg. Ånder som sto i kø. Jeg så og kjente plutselig så mye. Min kontakt med utenomjordiske.

Det ble heftig en stund. Mye å fordøye. Jeg var livredd, og skalv av redsel hver natt. Jeg opplevde mye rart jeg ikke forsto.

Jeg kunne slettes ikke styre noe av evnene mine på dette tidspunktet.

Sorte energier dumpet og ned i livet mitt, dvs karma energier. Alt skulle liksom på bordet på kort tid.

Herremin så mye å fordøye.

Jeg fikk forklaring av andre siden. Det kom veiledere inn i mitt liv. De sa jeg var utvalgt til en oppgave her på jorden. De ba meg skrive bok.

Jeg nektet plent! Jeg skulle slettes ikke ha hverken disse evnene eller skrive bok.

Tiden gikk og de lærte meg sakte men sikkert og styre mine evner. Alt lå i meg fra før. Jeg måtte bare ledes til å huske det.

Kunnskap gir makt. Jeg har lært så mye disse årene. Det har gått slag i slag. Jeg har lært mest om karma. Hvordan det påvirker mennesker og jorden. Tung læring, men viktig læring.

Jeg har grått tårer i litervis når jeg trodde det var tomt. Det har vært sinnsykt ensomt. Og ikke minst tøfft og gå denne veien alene.

Jeg har tråkket opp ei løype som ingen andre har gått. For å kunne lære det vidre til andre og forandre verden.

Min kontakt med andre siden er nær og tett. Jeg går stadig trappene til himmelen. Til Guds kontor hvor livets bok til alle jordens mennesker finnes. Jeg har sett min.. Mange mennesker opplever i nær døden opplevelser og død at de ser livets bok. Boken om livet dems.

Engler i alle former og størrelser. De er der når jeg trenger det.

Gud rekker meg sin hånd når jeg har det tungt. Han tar min smerte min byrde.

Nå syns du jeg hørtes erke kristen ut? Men jeg har opplevd Gud og opplever han. Vi er alle en bit av han. Og jeg tørr innrømme det.

Jeg forstår at alle som ikke har opplevd det samme ikke forstår eller tror, Jeg gjør det. For vi mennesker er litt slik. Vi tror ikke før vi selv opplever noe. Tilogmed da er vi i tvil. Normal reaksjon slik verden er.

Jeg er like mye på andre siden noen dager som jeg er i denne verden. Jeg har og kontakt med flere andre dimensjoner. Som gir meg mye, de lærer meg mye og gir ett rikt liv.

Men jeg skal ikke legge under bordet at det koster å ha disse evnene. Jeg har jobbet livet av meg siste årene for å komme meg frem for å klare dette. Jeg har til tider vært helt utmattet.. Men har måttet stå oppreist for å greie livet.

Ingenting har kommet gratis.. Mange har sagt til meg at de skulle ønske de hadde samme kontakt med dimensjoner og gå denne veien. Men mener de det? Hvis de hadde sett min løype tror jeg de hadde skiftet mening. Jeg hadde ikke gjort det om igjen. Ikke søren, jeg ville ikke gjennomgått samme helvete.

Dette har formet meg. Jeg er ikke den samme, jeg har mer visdom. Vet jeg kan.. Står stødig i meg selv.

Men kjære vene, jeg er da ett menneske med feil og mangler som alle andre. Noen tror ikke på synske eller oss med evner fordi noen ganger blir ting ikke riktig. Vi er vanlige mennesker som og tar feil av ting vi blir vist, at vi tolket det feil.

Husk at du og gjør feil med dine ting i det fysiske liv. Vi får kun bilder og beskjeder telepatisk, noe som krever mer av oss for å bli trodd.

Jeg har lært at venner i mitt liv skal være ærlige. Jeg har få venner, men desto mer riktig. Rekka har sortert seg på veien. Noen valgte å snu selv fordi de syns jeg er endret. Noen valgte jeg å snu fra. Ingen er dårlige mennesker. Alle er unike, men alle er ikke ment for min vei dette livet.

Jeg har lært å ikke dømme noe mennesker for den de er. Vi har alle vår læring på godt og vondt.