Mange lurer på hvordan sin hest, katt, hund osv har det etter døden. Som oftest går alltid dyr over til andre siden. Det er mer sjelden at dems sjel henger igjen her. Men det skjer faktisk.

De har og avtaler før de kommer ned hit om hvor lenge de skal leve og hvordan de skal dø.

Jeg kan fortelle om min kjære katt som prøvde å iherdig fortelle meg at hun snart skulle gå. Hun sendte meg filmer av at hun lå død i veien. Jeg kastet de vekk, for hun skulle ikke dø.

Hun hadde aldri før lagt døde mus på nattbordet mitt, men det gjorde hun før hun døde.

Jeg ville ikke ta imot noen av hennes tegn. Så den dagen hun lå død i veien like i veien her så ble jeg helt fra meg. Jeg løp og hentet henne, satt med henne i armene og gråt og gråt.. jeg var helt fra meg.. til jeg så sjelen hennes satt ved siden av meg. Mamma sa hun, jeg prøvde å fortelle deg det. Det er meningen at jeg skulle gå nå.

Jeg kommer tilbake senere sa hun. Det hjalp litt å få snakke med henne der jeg satt trøstesløs og gråt og gråt.

Jeg begravde henne og hadde det vondt i hjertet mitt. Hun var mye hos meg i starten, jeg hørte hennes mjauing.. så var hun mindre hos meg. Til hun begynte å vise seg slik hun kommer tilbake.

Hun har ikke kommet tilbake enda og jeg har ikke fått vite noe tidspunkt enda.

Dyr har det fint på andre siden, de syns det er vondt at vi har det vondt. Men er vanskelig for de å fortelle dems eier at de faktisk har det fint. De savner og sine eiere.

Døden er mer naturlig for dyr, de ser annerledes på det en oss mennesker.

Da min hund døde fikk han dø her hjemme, dyrlegen kom hjem, det var slik han sa han ønsket å dø. Jeg ville oppfylle hans ønske.

Han døde på plassen han alltid lå, eller lå mye. Jeg så sjelen hoppe ut av kroppen, han var så glad for å komme ut av en gammel sliten kropp.

Det var både vondt å godt å se.

Det er viktig å gi slipp på de man elsker. Vi kan ikke holde de her fordi vi selv ikke orker sorgen.

Jeg så han på andre siden løpende med masse andre hunder over grønne store sletter.

Så ikke fortvil, selv om vår kjære firbente venn dør, lever sjelen vidre godt på andre siden. Ofte kommer samme sjel og tilbake til oss.

Dyr har mye å lære oss, mye kjærlighet og visdom.

Viktig at vi viser forståelse for dyrene. De trenger å bli forstått. Man trenger ikke kunne snakke med dyr for det. Men lytt til hva du kjenner, se på dyrets signaler til deg, kroppspråk. Mange dyr bruker mye energi på at eier skal forstå de.

Dessverre er mye problematferd relatert til at de ikke blir forstått.

Men dyr kan og ha karma som de sliter med. Tråder bundet til forrige eier i forrige liv feks.

Viktig å behandle dyr med respekt.

Alle mennesker skriver under på kontrakter før de reiser ned til ett nytt liv. Ofte er det flere kontrakter og. En kontrakt kan handle om hva du skal lære dette livet. En kontrakt er en avtale om når du skal dø og hvordan. Jeg har ofte blitt vist menneskers kontrakter, der står det alder de vil leve til. Dette er noe jeg holder for meg selv. Som spirituell behandler vil jeg aldri fortelle om noens levetid her på jorden.

Det høres kanskje skummelt ut, men slik er det. Men kontrakter endres også noen ganger.

Selv vet jeg når jeg skal dø og hvordan.

Jeg er ikke redd for døden, men man vil selvsagt ikke dø for tidlig. Jeg vet hva som venter meg der på andre siden.

Mitt liv lever jeg nermest på begge sider i det daglige.

Siden jeg har en tett kontakt med andre siden i mitt arbeide for jorden og menneskene.

På andre siden blir man godt tatt imot i perleporten. Der står kjente og nære og venter på deg. For andre siden er det fest når vi dør og kommer tilbake.

Og i perleporten er det hvite høye søyler som på bildet jeg og legger ved.

Man må gjennom noen prosesser som en renselse og samtale med Gud når man kommer inn. Hva har man lært dette livet? Og hva gjorde man feil. Gud dømmer deg ikke uansett hva du har gjort.

Jeg har og sett at sjeler som nylig er døde som har kommet dit læres opp til å flytte på fysiske ting osv..

De kan skape sitt eget drømmelandskap på andre siden.

Min mor tok meg stadig til fjell og fjorder. Hun kom til meg i drømmene og landskapene var de samme.

Jeg var heldig og satt og holdt min mor i handa da hun døde. Jeg jobbet iherdig dagene før hennes død så hun skulle gå over i lyset, føle seg trygg til å reise, Det gjorde hun.

Hun er tett med meg hver dag. Hun røyket en masse da hun levde, og får hun ikke min oppmerksomhet kjenner jeg sterk røyklukt. Da vet jeg at hun har noe å fortelle.

Ofte kan jeg og plutselig se henne i passasjer sete ved siden av meg når jeg er ute og kjører. Vi snakker sammen som om en fysisk person skulle sittet der.

Det er så naturlig for meg at noen ganger må jeg ta meg sammen og tenke over at jeg faktisk står i butikken. For noen ganger tenker jeg ikke over at jeg faktisk snakker høyt. Så hvis andre kunder kaster ett ekstra blikk så tenker jeg: hva sa jeg nå? Snakket jeg høyt..

men har hørt at å snakke med seg selv er ett tegn på høy intelligens.. he he..

Julen er snart her, ta vare på hverandre. Tilgi de som har såret deg. Vi er her for å lære og leve.