Alt handler om å lytte til riktig frekvens når du skal jobbe som klarsynt og spirituell. Ja for de lave frekvenser som feks de som følger mørket er på. Det er en veldig lav frekvens, en tungt, tunge tanker, dårlige tanker av å ligge her.

Mens de lysere frekvenser med lys og kjærlighet er lette gode frekvenser med gode tanker og man har det lettere.

Det er ditt valg hvor du vil ligge henne.. vil du være deppa selv om du strengt tatt ikke trenger. Du bare vil ligge å supe rundt i den mørke materien uten å komme noe som helst sted. For nede på denne frekvensen skjer det lite utvikling. Det stopper opp, for du må endre tankene, du må tvinge de lyse tankene inn. Se det positive i den minste ting. Du må rett og slett kave deg ut av denne seige frekvensen.

Jeg har lært på hele min vei hvordan jeg best skal vite når mennesker lyver. Jeg har siste mnd vært gjennom mye testing av andre siden. Siden jeg kan se bak lukkede dører må jeg skille på hvilken frekvens jeg lytter til. For skal du se en viktig sannhet vil de lavere frekvensene blande seg inn for å lede meg feil. Jeg for filmer fra lavere frekvenser like klart som høyere frekvenser. Dette har jeg lært mest om i det siste. Det å føle gjennom filmene jeg får.. jeg må kunne skille mellom frekvensene. For å ikke ta feil. Det er jammen litt av en læring.

Hvordan du kan kjenne om noen lyver? Sannheten føles lett i brystet og det er en god følelse når mennesker snakker sant. Du kan kjenne det i hele deg.

Løgnen føles tung, en dårlig følelse i magen, knute i brystet når du lytter.. men og en redsel kan kjennes gjennom det de sier. Særlig hvis de har i hensikt å såre deg.

Lær deg og lytte til ditt indre når mennesker snakker. Dette kan hjelpe deg når mennesker har en baktanke med det de sier.

Da vet du at de sa det for å såre feks.

Alle mennesker har sin læring om vi er på lav frekvens eller høy. Ingen kan dømmes, men vi kan velge hva vi skal trekkes mot og ikke ved å selv være der på den frekvensen du vil være i livet. Du tiltrekker deg der du er, eller det kan og være din læring i livet og stadig møtt mennesker som lyver og bedrar. Det gjentas til du har lært.

Hvordan skal du kjenne om noen lyver? Lytt i deg selv, lær deg det. Ved løgn kan brystet ditt stramme seg, du kan kjenne en redsel kastet mot deg. Eller du får en følelse av at noe ikke stemmer. Stol på den følelsen! Den forteller deg at personen du snakker med snakker ikke helt sant.

Når ting er sant skal brystet kjennes lett og ingen redsel skal kjennes. Du skal få en følelse av sannheten er ren og sann. Ingen dårlige følelser rundt setningene til sannheten.

Hvorfor lyver mennesker? De lyver for å heve seg selv. De lyver for å dekke over en sannhet de ikke vil skal frem. Dette er mennesker som sliter med seg selv. De har funnet ut fra de er små at løgn kommer de frem med. Men løgnene blir flere og flere og tilslutt er man surret i ett kaos.

Det verste er at når de blir avslørt for en løgn, kan de finne på å lyve oppå den igjen for å komme seg unna. De forstår ikke alltid at det er lurt å legge kortene på bordet.

Det verste er at noen lyver om personer rundt seg. For å sverte de så de selv kan sole seg i glansen. De kan finne på de utroligste historier som ikke tilhører sannheten.

Hvis noen avslører noe de har gjort som kan ødelegge ryktet dems så reagerer de med å hevne seg. De kan finne på historier så det virker som den personen ikke er til å stole på.

Derfor er det viktig å lytte til vårt indre om hva som er sannhet og ikke. Ikke la disse få den makten de vil ha.

Jeg blir mer og mer sensetiv, jeg fikk Beskjed om at evnene skulle bli sterkere. Det har jeg merket .. vet ikke hva jeg skal si. Det er som om jeg får ting kastet på meg. Det andre sliter med.. det gjør vondt, veldig vondt. Mye sterkere enn før..

Jeg har på mine kjøreturer observert ett hus, dette huset er langt fra der jeg bor. Og jeg forteller ikke hvor dette er. Jeg har en ydmykhet for mennesker som sliter. Bildet av huset jeg legger ut er ikke likt det jeg har sett.

Jeg så huset godt, for slik det så ut trodde jeg nesten det var forlatt. Men nei, utenfor så jeg en vakker kvinne med noen dyr. Det var mye rot ute der.. dette var første gangen jeg kjørte fordi der. Noe skjedde inni meg, jeg følte hun trenger hjelp. Jeg tenkte på henne, men så glemte jeg henne.

Jeg kjørte der en gang til og så ingen ute. Men ett av hennes dyr var på utsiden av gjerdet. Hvis det er helt det gjerdet da.. jeg vurderte og stoppe, jeg hadde en unnskyldning for å komme i kontakt med henne. Men noe stoppet meg.

I dag kjørte jeg forbi der igjen, det flashet mye følelser i meg. Men hva var dette? Hva fortalte det meg. Jeg måtte se bak de lukkede dørene, og dette er noe jeg aldri forteller til noen. Det er i mitt hjerte. Men jeg kan fortelle kort at denne kvinnen trenger sårt hjelp.

Jeg gråter.. hvorfor hjelper ingen henne? Ser de ikke at noe er galt? Hvorfor er mennesker så opptatt av sitt eget?

Jeg har bestemt meg, når jeg får ordnet for meg selv. Skal jeg på ett eller annet vis komme i kontakt med henne. Jeg vil hjelpe henne, alle trenger vi en hånd og holde i.

Jeg deler gladelig av min pengekasse hvis jeg har noe til overs.

For å glede ett menneske som er ensomt og sliter fordi man ikke får den hjelpen man trenger av samfunnet er hjerteskjærende!!

Man trenger ikke være synsk for å se at noe er galt. Det er bare å se hvordan hun lever. Alle har noen kroner og avse, hjelpe henne.. tenne lyset i henne, gi henne håp.

Jeg håper at verden endrer seg mye snart.. på tide at vi deler og hjelper hverandre.

(Dette innlegget handler ikke om meg, men mange mennesker sliter med motgang. Jeg har vært der mange ganger) men vit at av å reise deg gang på gang blir du sterk!

Jeg vet kjære venn jeg har vært der selv, når alt i livet ikke går på skinner. Når de 4 veggene føles som tunge grå murvegger med vann dryppende ned fra betongveggen. Når det er så kaldt og tomt at du kryper deg sammen og håper at alt skal ta slutt.

Sammenkrøpet som ett spedbarn i mors liv. Der var vi trygge, der var det varmt. Hvor ble varmen av? Hvor ble tryggheten av?

Jeg vet min venn at dette er livets læring, at det ser mørkt ut nå, at du kjenner smaken av betongen under deg. Jeg ser deg min venn, jeg ser din vakre sjel, jeg ser din sanne sjel. Ser hvem du er..

Fjellene er vanskelige å klatre opp. Men vit min venn at jeg alltid holder din hånd, alltid går ved din side. Slik du alltid gikk med meg fra du kom i livet mitt.

Vi har delt smerte og latter, vi har mye likheter i livet. Vi har begge følt oss utenfor, vi har begge kjent på ensomheten i denne verden.

En dag skal betongveggene ned så lyset får komme til, da er du sterkere enn noen gang.

Jeg skal bli med deg fjell etter fjell. Alltid ved din side, jeg skal aldri vike.

Når du kommer ut av mørke vil du se din sjel skinne som aldri før. Dette var livets læring min venn, du har vokst til den vakreste rose som finnes. Din visdom og din klokhet vil vise verden hva du står for.

Så ta min hånd og aldri slipp den, jeg vil løpe på sandstrender med deg. Jeg vil gråte med deg, kjenne din smerte og hjelpe deg over alle hindrer.

Som blåst bort vil smerten være, du vil ikke lenger kjenne ensomheten og smerten over all motgang du en gang stadig møtte.

Min venn nå skal livet seile din vei. Nå skal du få slippe flere hinder, tårene vil tørke og solen vil skinne.

JEG SLIPPER ALDRI DIN HÅND!

Alltid ved din side

Skogen er hjertet mitt nært, her finner jeg ro, her finner jeg energi. Slik har det vært siden jeg var liten.

Skogen med sine vesen som samlet seg rundt meg. Line ikke gråt .. Line det skal bli bedre. De har vært trøstende og gjort meg glad når ensomheten var stor.

I skogen er jeg meg selv, jeg er meg og jeg får lov å vise mitt virkelige jeg.

Ett liv med evner du ikke selv forstår er et liv som ikke er enkelt. Jeg har slitt med å forstå alt jeg ser og hvorfor. Det å se sannheten bak mennesker er vondt. Fordi det er ofte noe jeg aldri kan si. Jeg holder det for meg selv. Så må man late som om alt ikke er slik i møte med de.

For vi med evner er enda ikke noen betrodde, våre evner er ikke anerkjent. Ser du ting ingen andre ser så tror de du fortsatt er gal.

Jeg er glad jeg har sterk kontakt med andre siden, men samtidig vil jeg noen ganger ikke ha dette. For evnene mine har utviklet seg raskt på få år.

Jeg vet godt at andre siden passer godt på meg, for vi med litt mer evner enn andre er sterkt utsatt. Det er slettes ikke lett å se mye som ingen andre ser. Ja jeg har mange ganger tenkt at kanskje tror jeg at jeg ser det? For hvorfor ser jeg alt dette når ikke de andre synske ser det.

Men det er godt å bli passet på, i skogen her forleden så jeg så mye engler rundt meg at jeg trodde jeg så feil. De sto overalt rundt meg i stor ring, mest erkeengler.. og jeg så de som jeg ser andre fysiske mennesker. De sa de passet på meg.

Englene viser meg vei, de trøster og forteller om veien videre. De gir meg håp og troen på at drømmene må du aldri slutte å tro på. De blir virkelige.. en dag.

Når englene stryker ditt kinn, når jeg kjenner gleden de gir meg. Englene er fantastiske!

Jeg har ofte hatt erkeengler ved sengen. Som har voktet meg.

I mitt åndelige arbeide for å fjerne mørke fra jorden har jeg vært utsatt for stormer med mørke. Dette beskytter de meg for.

Glemmer ikke en gang, helt tilbake da evnene åpnet seg. Jeg hadde pakket de godt bort, for jeg forsto de ikke. Alt falt i hodet på meg. Plutselig så jeg alt klart som dagen. Og jeg forsto min utenomjordiske kontakt.. jeg var redd.. jeg skalv en natt jeg la meg, men kjærlig kjente jeg en hånd på ryggen som gjorde at en ro strålte gjennom meg.

Kunnskap gir makt. Så jeg gjorde meg kjent med mine evner skritt for skritt, og noen ganger gikk veien raskere enn jeg fikk med meg alt.

Jeg har kjempet meg gjennom denne veien. Den har slettes ikke vært lett. Men alt har en mening. Jeg har vokst enormt og fått med meg en visdom jeg ellers ikke hadde fått.

Så hvis jeg kunne velge? Hva ville jeg valgt? Ville jeg valgt vekk evnene?

Jeg ville nok ikke valgt de vekk. De er meg, de følger min sjel. Mitt sanne jeg..

Strekk ut din hånd og hjelp mennesker rundt deg. Alle er vi en gang i livet der hvor vi trenger hjelp.

Det handler og om å se de i samfunnet som sitter med inntekt de ikke klarer seg på. Jeg gråter for de som lever slik. Jeg blir dypt engasjert for de gjør noe med hjertet mitt.

Verden må endres, Norge må endres! Alt er skjevt fordelt. Det skal ikke være slik. Alle mennesker må kunne få leve så de klarer seg og i tillegg ha mulighet til å komme seg ut av døra.

Penger er makt!

Dessverre styres mye av Norge av feil mennesker. Hadde de som satt øverst ikke bare melet sin egen kake hadde Norge sett annerledes ut.

For dette er så lang fra slik det kunne vært. Ja jeg er klarsynt, men trenger ikke evner for å Se at dette bærer feil vei.

Jeg er mer engasjert i dette enn jeg trodde jeg kunne bli. Skulle jeg noen gang rope høyt om slike ting. Ja jeg kom visst dit. Det er som om jeg siste årene ser tydeligere og tydeligere at ting går at dundas med den ledelsen vi har av vårt kjære land.

De fattige blir fattigere og de rike blir rikere!

HALLO!! Når skal resten av landet våkne!??? Vet at mange og ser det samme som meg. Men vi er fortsatt for få.

Jeg har en følelse av at mennesker stilles i kategorier.. de rike .. de har det jo akkurat slik de vil og hverken vil se at ting styres feil eller gidder ikke se. De blir pøst på med mer og blir rikere. Så alt er jo såre vel, ordet dele har de aldri hørt om.

Vi har mennesker som aner at noe må være feil, men ikke tørr knapt si det høyt.

Så har vi de som ikke ser dette og syns Norge fungerer optimalt.

Så har vi de som ser at dette går den veien høna sparker og roper høyt! Og ja jammen ble ikke jeg en av de.

Kjenner jeg er lei av saueflokk mentalitet. Jeg våger gå utenom flokken.

Fordi jeg ønsker endring i dette landet.

Er det ikke Norges befolkning som bestemmer hvem som skal styre landet? Da er det på tide og våkne og få byttet ut visse personer.

Selv sitter øverste ledelse i landet på digre lønninger. Og mye vil ha mer dessverre.

Nå er det påtide og fordele rikdommen kjære maktmennesker, ned fra tronene og lær dere at ordet dele finnes.

Egentlig skulle man satt de alle i en situasjon med lite penger så de knapt klarte seg, som læring. Da hadde mulig pipa endret tone.

KJÆRE MEDMENNESKER VI MÅ STÅ SAMMEN OM DETTE!!

Hvordan vil du verden skal bli? En verden som styres helt i feil retning? De rike får mer og mer og de fattige blir mer og mer fattige?

Det er denne veien det går. Og hva gjør vi? Sitter på sidelinja og ser på? Fordi du har penger nok selv? Hadde du ment det samme hvis det var du som satt der?

Jeg er mektig lei.. jeg er nå så engasjert fordi jeg leste om nok ett tilfelle som sitter i NAV sin felle. Ja jeg kaller det det, og det tillater jeg meg å si!

Vi kan alle havne som uføre, det vet du faktisk ikke.. så sitt ikke der og tro det aldri skjer deg og tro du er trygg.

Det er ikke nok med at de sliter økonomisk så alt ramler fra hverandre. De må leve med skammen, utryggheten og presset fra samfunnet.

Hadde jeg hatt Anniken Haugli her nå ( arbeidsminister) hadde jeg slått i kontorpulten hennes så den hadde ristet. For vi er vel ikke blinde her i landet eller? Ser vi ikke at dette styres feil?

Øverste ledelse må stå til ansvar faktisk!

Det er så mye mennesker som har og er avhengige av NAV. De blir møtt med motstand. Ikke den hjelpen de trenger.

Dessuten er NAV sine sider full av skremselspropaganda. Hele systemet er det. Hvis du ikke fyller ut det og det, hvis du ikke gjør slik så trekker vi pengene dine tilbake. Hvis du ikke gjør alt NAV befaler så er det over og ut!

Jeg forstår at de må skille mellom mennesker som vi utnytte seg av NAV .. men det er ikke det dette dreier seg om.

Det er mennesker som er uføre og ikke klarer seg på det de får av NAV.

Men Anniken Haugli du har vel en ganske så pen mnd lønning vil jeg tro. Da kan du dele med de som har mindre!

For dette må det søren meg bli slutt på.

Dette ledes feil, ser dere ikke det. Skal vi med energi og ressurser sitte og se på???

For de uføre har ikke noe å kjempe med, de står alene!

Jeg gråter for de menneskene som har havnet slik. Jeg kjenner dems smerte, dems skam som DU kanskje aldri har følt før.

Jeg vurderer og starte kronerulling for henne jeg leste om. Men mange sitter i slik situasjon som henne. Og enda verre. Hvordan kan jeg hjelpe disse? Jeg har ikke mye selv.

Derfor trenger vi at NORGE VÅKNER!!!

SYSTEMET MÅ ENDRES!

Jeg tror at mennesker som har møtt mye motgang har mer dybde og en sterkere sjel. Nå mener jeg ikke at de som ikke møter motgang hele tiden er noen dårlige mennesker. Men vi er på forskjellige steder i vår sjels utvikling.

Jeg har møtt mye motgang dette livet, det har helt klart gjort meg sterk. For jeg har falt og falt, og reiser meg raskt. Når man skal opp gjelder det å slippe tak i det vonde man har vært nede i. Da må man se det positive og klatre seg opp. Ja visst kan man havne ned igjen. Men da vet du hva du skal gjøre på veien opp. Når du da har nådd en grense hvor du kan kjenne smaken av asfalten under deg og lurer på om egentlig livet burde vært over for lengst. Da kommer du ikke lenger ned. Da er lidelsene over, du har nådd bunnen.

For å nå bunnen trenger man slettes ikke være psykisk syk, man kan slite med å finne en utvei av der man er. Når man ikke får med seg bena ut av gjørma og man prøver og kjemper over lang tid og kanskje mange år så når man det laveste punkt. Alt avhenger av hvor lenge du blir der, eller om du velger å finne frem den siste rest av din kraft for å komme deg opp fjellet igjen. Man kan bli desperat etter en utvei av det, frustrasjon.. mye følelser som blir til en smerte .. man vil egentlig bare endre situasjonen som man ikke ser noen utvei på.

Jeg lover! Hvis du ikke gir opp så finnes det en nytt liv der ute for deg.

Hold troen og slutt aldri å se lyset der fremme. Fokuser på de små tingene i livet som gir deg glede, alt er med på å fortelle deg at lyset finnes der for deg.

Det sies at motgang gjør oss sterkere, det er sant!

Hvis du har sittet fast i det gamle i lang tid. Venter du på at noe skal få deg løs? Er det frykt som gjør at du ikke kommer deg videre? Noen som gjør at du frykter å komme videre?

Vet du da blir man sittende i den gjørma. Man må finne tilbake til seg selv. Kaste frykten som hemmer din utvikling.

Rydd vei! Få hjelp eller gå fryktløs frem. Reis deg fra gjørma og ta tak i livet ditt. Ingen kan bestemme hvor du skal hvilken vei du tar!

Hopp i det!

Har du prøvd før? Kommet deg opp, men følt du blir stoppet? Fjern hindringene, ikke la deg stoppe. Finn din indre kraft og riv deg løs fra det som holder deg fast.

Du vil ta de første skrittene sakte, men det snur faderlig raskt. Når man går fryktløs frem endrer alt seg. Da er du 100% i kontakt med deg selv og da er du i fullstendig kontakt med universet.

Drømmene dine blir oppfylt. De har bare ligget og ventet på deg. Ventet på at du skulle finne styrken til å gå din egen vei uten at noen stopper deg.

Se deg ikke tilbake! Nå går di fremover, ingen skritt tilbake mer.

FREMOVER!!

Verden er full av vakre mennesker!

Mennesker som vil hjelpe. Mennesker som ser sannheten og hva som er ekte.

Jeg eier ikke mye, men jeg har ett stort hjerte for mennesker og mye kjærlighet å gi. Mennesker har jeg hjulpet hele livet på forskjellige måter.

Alt dreier seg ikke om penger og materielle ting. Det handler om å bry seg, det handler om å dele, det handler om å være ett medmenneske. Det handler om å bruke tid sammen og alt i alt kjærlighet!!

Jeg har lært så mye siste årene. Jeg har lært hva som betyr mest i livet. Hva jeg setter høyest.

Det finnes så mange mennesker som sliter der ute jeg brenner etter å hjelpe. Det er mitt kall og hjelpe andre. Bruke evnene mine.