LEVER DU I SKYGGEN AV DEG SELV?

Altfor mange mennesker lever i skyggen av seg selv. Fordi de gjør som andre sier, fordi de alltid føyer andre.

Er du en av de? Vet du hvorfor du lever i skyggen? Uten å synes? Du vil at andre skal godta deg som du er, du leter etter anerkjennelse for det du gjør. Og du vil at alle skal ha det bra.. alle! Utenom deg selv.. for deg selv har du glemt.

Du kommer i bakerst i køen. Du slipper alle andre frem og hjelper de frem. Mens du venter på å få leve. Livet ditt står på vent.. vet du det? Du kjenner det. Du lurer på når livet ditt starter. Hvorfor kommer du deg ikke videre?

Mange ser ikke hvorfor.. mange sitter i forhold/ekteskap hvor de har blitt styrt, manipulert og kontrollert gjennom mange år. De ser ikke alltid klart hva de sitter i. Kanskje ikke hvis noen sier det engang.. de vil nekte. De har det helt fint de.

Sannheten er at de er sterkt manipulert hver dag. En slik manipulator vrenger og vir på alt til sin fordel. Og den trykker ned den andre part. Manipulatorens problemer blir ofte overført på offeret.

Og de er og helt utrolige på å finne de svake punktene og knappene de kan trykke på.

Det som og går igjen er at de ofte beskylder offeret for å være syk. Men hvem er syk?

En slik manipulator lever på en løgn. Det er lite sannhet som kommer ut av dems munn. De kan fortelle ting med bit av sannhet i seg. Men 95% er løgn.

De er troverdige løgnere, sjarmerende, utadvendte og sosiale.

Verstingene av disse er de som har en del og skjule. De som nesten har en ekstra identitet. Dvs det finnes historier om de som nesten har to familier. Og dette ikke blir funnet ut før evnt manipulatorens bortgang. Da dukker barn opp.. Utroskaps lista er ofte lang.

De sitter selv i en mørk gjørme og drar andre med seg. Dette er usikre mennesker som ofte snakker høyt og vet alt.

De er ikke gode på familieliv. Det ligger ikke for de. Men de liker den trygge basen for så å kunne leve som de vil utenom.

De manipulerer ofte de fleste rundt seg. De som ikke lar seg lure holder de seg unna. De allierer seg ofte med noen av samme sort som seg selv.

De er som sagt usikre mennesker som må ha andre på laget sitt for å trykke andre ned. Få de til å ha samme mening om offeret.. da trykker man offeret ytterligere ned. Og man har full kontroll.

Dette er og mennesker som er glad i rusmidler. Alkohol, piller og dop.

De har et enormt stort ego og stiller seg selv først hele tiden. Hvis de skulle vise at de tenker på andre, er det oftest et spill for galleriet og noe de vil oppnå. Det er alltid en baktanke hvis de gjør noe som virker edelt.

De endrer seg aldri. Noen kan våkne etter ett skikkelig smell i veggen. Men de fleste gjør ikke det. De klarer ikke snu tankene.

Avsløre spillet dems er en utvei. Men de finner nye måter og styre deg på og kontrollere deg.

De kan bruke mye av sin tid på å tenke ut hvordan de løser det. Hvordan de skal få kontrollert deg uten at det virker slik.

De kan og bruke andre for å kontrollere deg.

Dette er et farlig spill hvor liv kan tilslutt stå på spill for offeret. For slik evig kamp for å reise seg er kvelende.

KAN DU HØRE MEG

Mennesker som roper av smerte, av ensomhet, av lidelse i en situasjon de ikke kommer ut av. Fattige mennesker som aldri har nok mat til å bli mett.

Hun titter ut av vinduet og ser årstidene fly forbi, vår, sommer, høst, vinter.. smerten som river, ropene som runger ut i stillhet. Hun ser ut av vinduet på livet som hun ikke lever. Livet som går videre der ute, men for henne har det stoppet opp.

Stillheten er til å ta og føle på, hvorfor ser ingen at hun trenger en hånd? Hvorfor ser ingen at hun lider? Hvorfor hører ingen hennes rop? Rop om hjelp, rop om en endring.

Menneskene der ute er opptatt av seg selv, livet raser forbi uten at de ser innenfor vinduet der denne kvinnen lider. Hvor hun ber til Gud om hjelp.

En stille lidelse, stille rop om hjelp.

Men ingen kan høre de, ingen ser..

En dag kjører en kvinne forbi hennes hus og klarer ikke ta blikket vekk.

Huset fortalte noe, bildene innenfor fortalte om en kvinne som ropte om hjelp. Hun kunne høre ropene ingen andre kunne høre.

Hun kunne kjenne smerten hennes. Hennes bønner kunne hun høre. Den stille lidelsen, den stille smerten.

Ett møte for å bryte barrierer.. for å kunne vise at samfunnet må endre seg. Roser som ble gitt til en rose som aldri har fått sprunget ut og kunne være seg selv.

Ett sterkt møte med et menneske med ett stort hjerte. Men samtidig ett menneske som har brent seg mye på mennesker, som har møtt motstand hele livet.

Ett skjold som man setter opp for å beskytte seg selv. Men skjoldet åpnet seg.. etterhvert.

Når hun forsto besøket var fra hjertet. Neste møte var kort.. men nesten enda sterkere selv hvor kort det var.

Mat ble overlevert .. glede, opprømthet..

lys, kjærlighet, håp og en hånd kan endre ett helt liv.

Strekk ut din hånd..

Mange mennesker venter på en hånd der de titter ut av vinduet og ser livet fare forbi, mens dems har stoppet opp.

NÅR MAN SENSER OG FANGER OPP DET SOM IKKE HØRES

Når vinden hvisker deg i øret ord som ikke sies høyt, når vinden gir deg følelser som ikke er dine, når vinden forteller deg til enhver tid hva som skjer rundt deg. Uten at noen forteller det høyt.

Tankene som følger vinden, følelsene som kommer i kjølvannet susende inn i mitt indre.

Mennesker trenger ikke alltid fortelle meg hva de vil. Jeg fanger tankene dems kanskje før de i det hele tatt har bestemt seg for å fortelle det. Tankene kommer susende inn og hvis de kommer sterkt kjenner jeg det i hele meg. Hvis det er slik at det er noe jeg burde vite.

Du kan si det slik at for meg er det ikke ok og være i forsamlinger jeg kjenner sterkt at noen har en annen mening om meg enn hva som er sant. Jeg kjenner sterkt deres energi og tanker rundt meg.

Dette har jeg opplevd.. rundt mennesker som blir trigget sterkt av mitt lys. Mørke sjeler som vir seg nermest .. jeg senser de sterkt. Fordi noen av de har dårlige hensikter. De vil meg ikke godt rett og slett.. dette er mennesker som setter ut rykter som ikke stemmer med noen virkelighet for å sverte noen de blir trigget av. Mørke sjeler vil alltid bli trigget av lyset/sannheten. Mørkere sjeler flyter på en løgn.

Jeg kan sitte i forsamlingen eller sammen med flere mennesker et sted og kjenne og føle tanker som suser inn. Det kan og være tanker de har hatt før dette møtet. Det er som om jeg blir informert om hvem jeg skal passe meg for å ikke.

Jeg kan ikke dømme de, men jeg kan bestemme om jeg vil være nær slike eller ikke. Vi har alle hver vår læring.. og slik er det bare. Jeg velger å trekke meg pent tilbake fra slike.

TA MIN HÅND PROSJEKTET Startet av en grunn.

Det er 70 000 fattige i NORGE! Men det er ikke bare fattige som har det vondt i dette landet. Så tallet med smerte og lidelse er så mye større. Samfunnet har utviklet seg til at vi alle sitter på hvert vårt sted og ikke tenker så mye på andre som vi burde. Altså mange bryr seg og mange gjør en Stor forskjell i menneskers liv hver dag.

Men vi har mange skritt og gå før all lidelse, ensomhet og fattigdom er bekjempet. Mennesker som sliter i hverdagen .. tallet er stort vil jeg tro.

Jeg tror mange lever sitt eget liv og tenker ikke på de rundt seg om de trenger hjelp eller ikke. Man hører ikke de stille ropene som runger. Vi er for travle.., for opptatt med vårt. Og det er selvsagt ikke lett å bryte denne barrieren og spørre om de trenger hjelp.

Jeg vil vi alle skal bryte de barrierene. Jeg tok skrittet selv. Etter å ha kjørt forbi et sted flere ganger i sommer. Hvor jeg som klarsynt fikk opp bilder inni meg hver gang jeg kjørte forbi. En person som gråt.. som jeg følte var ensom på ett vis. Jeg kunne kjenne gråten langt i hjerterota.. så jeg gråt selv og. Jeg klarte ikke ta tankene fra denne personen. Jeg ville hjelpe.. men hvordan!??

Jeg gjorde som en følger anbefalte og kjøpte en bukett blomster for å gi på døra. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle si, skulle jeg først late som jeg var blomsterbud? Jeg hadde mange tanker om hva jeg skulle si.

Jeg følger magefølelsen slavisk og jeg visste dette var dagen og gjøre det på. Jeg kjørte dit, var nervøs selvsagt. Men av alle ting når jeg parkerte i innkjørselen var hun der. Jeg ga henne blomstene og jeg kjente en hånda klemte min hardt, en rask klem. Hun spurte jo selvsagt hvem blomstene var fra. Fra meg! Jeg husker ikke alt ordrett.. var jo stressa. Men jeg spurte om hun trengte en hånd.

Dette var en barriere og bryte. Og jeg klarte det.. vi snakket en god stund ute der. Om alt mulig.. ett møte som ga inntrykk. Jeg måtte fordøye det.

Ikke alle roper høyt om hjelp. Mange møter motstand i samfunnet hele livet, får ikke hjelpen de trenger. Sitter i en vanskelig situasjon på en eller annen måte.

Derfor startet jeg dette prosjektet TA MIN HÅND 2017.

For å hjelpe andre, jeg kan ikke hjelpe alle. Men prosjektet vil vise andre at vi alle kan hjelpe hverandre. Jeg vet selv hvordan det er å vente på en hånd og holde i.

Jeg tenker alle mennesker har noe å bidra med til andre. Slik kan vi bekjempe fattigdom, mange er ensomme og har ingen rundt seg. Noen sitter i en vanskelig situasjon. Kort sagt er det mange å hjelpe og støtte.

De som sitter på store pengesekker kan dele med de som er fattige. Slik får vi en bedre verden, et bedre Norge!

Det handler om å dele!

Om å være et medmenneske. Om å være der for hverandre. En dag kan det være du som trenger hjelp. Eller en hånd og holde i.

La oss få samfunnet til å bli mer varmt. La oss bry oss mer om hverandre. Det å bidra i en hverdag hvor noen sliter er verdifullt.

Det skal ikke så mye til, hvis alle bidrar litt.

Kjære medmennesker la oss alle ta hverandre i hendene!

EN SMERTE Å VÆRE UTENFOR I SAMFUNNET..

En stille stemme, stille rop, stille lidelse, stille smerte som flyter over.

En reise som kjennes som den har vart i hundre år. Som en reise i evigheten ..

En indre bønn om hjelp.. Gud hvis du finnes hvor finnes rettferdigheten i verden?

Kjære Gud kan du gi meg ett bedre liv, mat på bordet som gjør magen min glad, hverdagen min lettere og reisen min enklere. Tårene mine er endeløse, de renner i strie elver.. en håpløshet.

Hvor finnes lykken i livet når lyset i tunnelen ikke er der?

Vil slusene åpnes til ett bedre liv noen gang? Er jeg dømt til et liv i fattigdom og ensomhet? Hvorfor vil ingen hjelpe meg? Men jeg kan ikke dømme de, jeg roper ikke høyt.. kanskje vet de ikke, kanskje ser de ikke, kanskje vil de aldri høre mine indre rop.

Jeg sitter her sammenkrøllet og gråter og venter på en hånd og holde i. En hånd som vil meg vel. En hånd som kanskje vil lytte til mine sorger og smerter så de kan forløses fra mitt indre.

Kanskje en dag vil hånden komme..

Prosjektet TA MIN HÅND 2017

Jeg startet prosjektet .. ikke fordi jeg er fattig, men fordi jeg vet hvordan det er og vente på en hånd. Jeg brenner for å hjelpe mennesker som lider i dagens samfunn. Jeg klarer ikke hjelpe alle, men prosjektet vil vise at alle kan gi av seg selv. At vi kan dele med hverandre. Noen har mye penger og burde dele med de som har mindre. De som ikke har mye penger kan dele av annet. Lytte, være der for noen, støtte noen. Mange muligheter å være der for noen på.

ALLE KAN VÆRE ET MEDMENNESKE

Ja alle kan være et medmenneske .. hvis du ikke har råd til å gi noe av dine penger for å hjelpe noen kan du gi en hjelpende hånd. Mange trenger noen som lytter. Men jeg tenker det må være du liker og, noe som gir deg noe. Hvis du ikke liker å lytte er det liten vits og sitte og lytte. For de som vil lytte til andre har og ofte støttende ord og løsninger evnt råd og komme med.

Noen er kanskje ikke fattige, men svært ensomme. Mange i alle aldere er ensomme mennesker. Bare det å kunne stikke innom en time eller to i uka innom ett ensomt menneske. Vil gjøre mye .. jeg vet at det ikke er lett å bryte denne barrieren.

Vet du om noen som er ensomme? De bor kanskje i nærheten? En god ide en følger ga meg når vi chattet.. da denne følgerne ikke hadde penger og avse var og lage ett flott kort eller kjøpe ett og gi med fine ord.

Alt etter din økonomi .. man kan legge med en sjokolade eller hva du vil.

Dette er kun ett eksempel.. i denne verden skal alt være så fint og flott.. med flotte fasader som slettes ikke forteller annet enn en flott fasade. Innenfor er det kanskje helt motsatt.

Det skal så lite til tenker jeg. Men jeg tror mange tenker at det å gi ett kort og en sjokolade er snevert og lite. Men det er ikke det.. hvis du bryr deg fra hjertet så varmer det mer enn dyre ting.

Det er det jeg vil frem til.. det trenger ikke være dyre ting man gleder mennesker med. Det er tanken som teller.

Jeg hadde mange tanker som vanlig på min innsamlingstur til den personen jeg samler til. Jeg tenkte og og stikke innom parfymeri og høre om de hadde prøve flasker på parfyme evnt prøver på noe. Og kremer som likevel skulle kastet fordi de har vært prøver. For denne personen jeg brenner for å hjelpe har nok aldri hatt råd til noe slikt. Aldri har henne kommet først .. men det var vanskelig selv for meg å gå innom der.. jeg var redd hun ville ta det ille opp at jeg kommer med parfyme osv. Og så er det jo ikke det viktigste. Mat er det viktige..

Jeg har nå forstått at det ikke er lett å be om brekkasje mat i butikker.. de ser litt rart på deg. Jeg var livredd hun trodde jeg skulle ta det selv. Hun var snill og ga meg to sekker. Men da hadde jeg først en tale om fattige mennesker. Jeg liker ikke utlevere mennesker, men de ville være anonyme så da kan jeg hvertfall si at jeg følte motstand for at de kunne gi. Jeg drar nok ikke til den butikken igjen.

Etterpå i dag funderte jeg .. gleder det ikke andre å gi? Noe de likevel må kaste? Nå fikk jeg sekker hun hadde tenkt å prøve og selge til halv pris med dårlig dato. Men jeg forstår det bare ikke.. for meg brenner gleden i hjertet når mennesker vil gi.. men nok om det.. jeg var lykkelig over at jeg i det hele tatt gikk ut med noe.

Jeg er ikke den samme som jeg var for noen år siden. Da hadde jeg aldri gjort dette. Men etter alt jeg har vært gjennom dette livet har gjort meg sterk. Og jeg vil virkelig kjempe for mennesker som sliter. Derfor ga jeg de en tale om fattige mennesker. At vi kaster altfor mye. Jeg trigget nok ja. Men jeg fremmer bare en sak for noen som er dårligere stilt enn de fleste. Jeg mener det ikke vondt. Men jeg mener vi mennesker må endre vårt syn på hvordan vi lever.

Jeg mener at de som sitter med store pengesekker får dele.. hva skal de med alle pengene da? Og ofte vil de bare sanke mer. Jeg blir arg.

Vet du de som er flinkest til å gi er de som har minst! For de vet hvordan det er og ha lite.

BAKSNAKKING ER ØDELEGGENDE

Baksnakking er ødeleggende for mennesker. Og hvorfor gjør man det? For meg er dette usikre mennesker som må heve seg selv. De får energi av å snakke ned andre. Men er det i hele tatt noen bjeller som ringer når de gjør det? Ja noen tror jeg faktisk kan kjenne på en dårlig følelse ved å snakke noen ned. Og de tenker kanskje at de ikke burde sagt det eller støttet en annens baksnakking. Ofte er det jo lagt på mye som ikke er sant.

Dessverre er jo denne verden preget av en hel del mørke sjeler som har ett stort behov for de siste nyheter som helst omhandler noe som er på kanten. Som de kan legge på løgner på og spre rundt.

Mange mennesker blir fremstilt som noe de ikke er noen ganger. Fordi noen blir trigget av en persons lys .. løgnene kan ha florert i årevis og personen som det blir løyet om får ofte ikke høre noe. Men kanskje merker personen en annen holding hos mennesker. Energien i ett rom med en samling mennesker. Følelsen av å føle at de ser deg som noen du ikke kjenner deg igjen i.

Kanskje opplever personen det snakkes og lyves om at noen kommer bort en dag og skjeller personen ut for en slik dårlig person dette er. Den det har blitt løyet om vil ikke forstå det dugg.

Dypt sårende .. krenkende.. hvordan stopper man slikt? Det er nesten umulig.

Baksnakking kan eskalere.. dette er sterkt ødeleggende for ett menneske. Personen det er løyet om vil andre bare godt. Men blir fremstilt som noe helt annet. Samtidig er personen gjemt bak skyggen av seg selv der de vil ha denne personen.

Vinden blåser og med vinden vil sannheten alltid komme frem. En dag slutter vinden og rive deg ned. Du har fått en uendelig styrke og mot du aldri hadde fått uten all motgang. Reis deg, mist aldri motet igjen. Du er sannheten på vei mot nye mål. Du er livet som skal reise ut på nye enger. Mot lykke, mot den livskraften som er din som ingen kan ta fra deg.

Du har pakket din koffert.. på vei mot dine drømmer og dine mål for livet.

Aldri vil du snu deg tilbake..

LIDELSE GJØR DEG KLOK OG VIS

Når du står i lidelsen forstår du ikke hvorfor nettopp du må gjennom dette. Kanskje har hele livet ditt vært preget av motgang fra mange hold.

Det er som om vinden ikke vil flyte med deg, men dra deg etter gjørma istede.

Men jeg må dessverre si at slik jeg føler så er det engang slik at dette du nå er gjennom har du bestemt i din kontrakt før du kom hit. Men selvsagt er det ikke det vi tenker når vi lever her. Neida, jeg forteller det fordi at det kan gi en forståelse .. hvertfall litt.

Og så er det og engang slik at når du er gjennom denne gjørma lærer du mer enn hvis du ikke var gjennom den.

Lidelse gjør jo noe med oss. Man lærer seg faktisk å kjenne enda dypere.. selv om jeg hadde ønsket at ingen mennesker led på noe vis så er det slik vi utvikler oss mest. Lidelse gjør oss til bedre sjeler med større forståelse for andre.

Ja du var kanskje en sjel med empati og vidåpne armer før alt falt i gjørma. Jeg vet.. du har det så tungt at det føles som det aldri skal ta slutt. Ett endeløst mareritt som ikke vil ta slutt. En film som ikke slutter snurre. Man prøver febrilskt å avslutte den, men noen sitter og styrer når den skal ta slutt.

Men en dag har du lært det du skal og ting løser seg opp. Du ser livet på en annen måte, du ser løsningen ut, du har kanskje fått nye verdier.. rett og slett har du endret deg så mye at du ser livet fra en høyere etasje. Du forstår mennesker på ett annet vis, du ser verden klarere. Du ser andres lidelser tydeligere fordi du gjenkjenner de. Du har selv kjent de i marg og bein.

BIT FOR BIT TILBAKE TIL DITT EGENTELIGE JEG

Bit for bit tilbake til livet. Mange sliter med å finne seg selv.. hvem er jeg.. hvorfor? Jo du har bare vært opptatt av å gjøre andre glad. Kanskje har du vært styrt av andre hele livet ditt. Du har bare gjort som andre har villet, du har glemt deg selv.. du lever i skyggen av deg selv.

Stille lidelse

Stille storm

Stille smerte

Disse menneskene roper aldri høyt. De våger ikke.. men inni de hvor smerten runger og lidelsene brenner gjennom marg og ben så roper de inni seg alt de klarer! Men ingen kan høre det… ingen ser.. en smerte som ikke finner noen vei ut. En lidelse som ikke tar slutt. Et uendelig liv i ett mareritt. Ett håp om at noen skal forstå, et håp om at noen skal høre, at noen skal se.

Men stormen herjer med de.. den fortsetter og den fortsetter.

Mange av de ber til Gud om å få livet til å ta slutt. De ser ingen utvei.. eneste utvei er å forsvinne fra livet. Kjære Gud hva har jeg gjort for å fortjene dette? Hvorfor river denne smerten?

Disse menneskene er mennesker som er fanget i andres gjørme eller sin egen. Man er som fanget i ett nett man ikke kommer ut av. Det føles håpløst .. de ser ingen ende, de ser ingen lys i enden av tunnelen.

Disse menneskene lever i LYDEN AV STILLHET

Dagens samfunn.. vi ser bare oss selv. Vi velger å se bort fra andre, vi sitter og har det bra der vi er og andre får bare ordne opp selv.

Jeg mener vi må endre dette. Vi må bli bedre medmennesker, se hverandre.. ikke bare være så opptatt av vårt eget.

Gi andre den hånden de trenger.. det kan være en person som har ropt inni seg om hjelp hele livet. Din hånd kan være avgjørende for hvordan resten av livet til denne personen skal se ut.

Når du gir din hånd vil personen være lettet.. endelig noen som kan hjelpe. Noen som kan lytte, hjelpe til med å sette livet i perspektiv igjen. Se en løsning ut av gjørma.

BIT FOR BIT vil personen se lysere på livet. Du som ga hånden din har gjort noe fantastisk!

Jeg tenker at vi alle kan gi litt. Alt handler ikke om penger. Hvis du ikke har penger å dele med noen som ikke har nesten noe å leve for så kan du hjelpe til med å se løsninger..

det handler om å dele av de ressursene man har. Det handler om å være der for noen en periode. Kanskje blir man og som en bonus venner for livet. For mennesker som har vært gjennom disse lidelsene er mennesker med stor visdom. De er verdt ett evig vennskap.

Bit for bit kommer man tilbake til livet med en hjelpende hånd som var der akkurat da du trengte det.

TA MIN HÅND PROSJEKTET GIR RESULTATER

Prosjektet mitt med en felles healing med fokus på å dra mennesker opp har vist mer resultater enn jeg kunne forestilt meg.

Det har vært mye meldinger i kveld om mennesker som aldri har følt lignende healing. At de har følt det så sterkt. At flere faktisk kan fortelle at de nermest følte jeg tok dems hånd. Dette er jo fantastisk!

At mennesker kan kjenne lettelse etter healingen og at mange har følt styrke og mer kraft etter og forrige healing.

Dette varmer hjertet mitt<3 rett og slett. Jeg vet jeg kan dra mennesker opp. Men ideen kom fordi jeg ofte jobber slik med mennesker jeg har hjulpet. Jeg har jobbet med de på samme måte. Så hvorfor ikke prøve dette i større skala tenkte jeg. Jeg brenner for å hjelpe mennesker.

Og jeg vet mange mennesker trenger en hånd for å komme seg opp. Jeg vil gjerne gi mennesker den hånden. Jeg vet selv at livet kan være tungt, og at man kanskje ikke får den hånden man trenger for å komme seg opp.

Min løsning var å rekke ut en hånd til andre.

Mange ganger når vi blir sittende i andres gjørme eller vår egen kan fokuset på oss selv bli for mye. Jeg var så lei av å tenke på min situasjon.. i hodet mitt tok det for mye fokus.

Derfor ble tankene kretset mer og mer rundt andre mennesker.. jeg gråter når andre lider.. jeg fikk ideen en kveld om prosjektet da en person skrev på siden min om hvor tungt hun hadde det. Prosjektet og navnet på prosjektet ramlet i hodet mitt.

Og jeg er ett impulsivt menneske.. der og da ble prosjektet startet. Jeg kjenner raskt om ting er riktig. Og jeg kjente prosjektet brant gode flammer i hjerte mitt.

Og Prosjektet vil fortsette.. jeg blir yrende glad av at jeg kan hjelpe mennesker opp. Det er så forferdelig viktig!

Ja jeg gir til prosjektet, men dette gir og meg mye. Jeg får masse kjærlighet tilbake fra menneskers tilbakemeldinger.

Jeg gleder meg til fortsettelsen. For i hodet mitt ligger det mye planer .. mye planer for mennesker som jeg kan hjelpe. Men man må begynne ett sted. Jeg er en utålmodig person som helst skulle utrettet halve verden til et bedre sted på en dag. Men jeg vet og godt at det ikke går. Ett skritt av gangen. Jeg føler jeg har gjort ett hopp nå.

Lykken spirer og gror og lyset sprer seg i en hver krok.