OVERGREP TAR DIN FRIHET

Det gjør noe med ett menneskes sinn. Det tar fra oss friheten slik vi er ment å leve. Det tar fra oss selv verdien, det tar fra oss ett normalt syn på livet.

Det tar fra oss den indre gleden. Den blir erstattet med en redsel, en skam og en stor følelse av å selv å være skyld i det.

Hjertet til mennesker som har opplevd overgrep blør. Det blir store sår som ikke gror. Tårer som holdes inne… man skjuler hendelsene. Man tørr ikke dele i de i frykt av å ikke bli trodd. I frykt av at overgriperen skal bli sint.

Det ligger mye redsel bak dette, du vet det ikke før du selv har opplevd dette. Det er umulig å forklare å få noen til å forstå hvordan dette føles.

Du har fått en hengelås på livet.. kan den noen gang låses opp?

Smerten oppleves som brennende.. som en ild som ikke slutter og brenne. Man prøver febrilskt å slukke ilden, men den lar seg ikke slukke.

Skammen er pakket rundt deg lag på lag. Din selvfølelse har sunket til ingenting. Man har ingen verdi lenger, ingen selvrespekt.

Kroppen er vårt område, ett område ingen andre enn du bestemmer over.

Når disse grensene tråkkes kraftig over så er det som ett gjerde som er klippet over.. ett nettinggjerde som egentlig fortalte DEG OVERGRIPER at du har ingen rett til å ta på jenter og gutter som ikke vil det, eller BARN! DU har ingen rett til å bruke en annens KROPP!

Du tråkker på ett liv, du trykket ett menneske ned i søla. Du har tatt fra dette menneske den indre gleden, kanskje slukket du nesten alt lys i henne.

Men du OVERGRIPER!

Jeg vet at mennesker som gjør overgrep er mennesker som følger feil retning i livet. Mørke sjeler.. på feil sti. Men vet ikke om det hjelper å vite det. Du er ikke bare ødeleggende for deg selv, men og andre når du gjør dette.

En overgriper kan true sine ofre, de skremmer i redsel for at det kommer ut. Ofrene føler ofte redsel selv om de ikke blir truet. Det ligger mye redsel som blir overført til ofret. Derfor vil jeg tro det er ett stort mørketall i antall overgep i dagens samfunn.

Mange forteller dette aldri til noen. Skammen er STOR!

Selv har jeg jobbet med å låse opp hengelåsen. Gjennombruddet kom i vinter da jeg for første gang skrev om dette på bloggen. Ei som har erfaring og jobber med overgep hjalp meg. Hun fikk meg til å snakke om detaljene. Dette gjorde at jeg kom meg videre. Selv om det fortsatt er sårt føler jeg at jeg på ett vis er ferdig med det. Men jeg vet at mange mennesker har opplevd dette. Og mange barn opplever dette daglig.

Snakk med noen du stoler på .. det å fortelle det til noen er å bryte hull på denne verkende byllen. Ingen har rett til å bruke deg på denne måten. Kroppen din er ditt område.

NÅR DU LAR DEG RIVE MED VINDEN

Frø ble sådd.. mange frø ble sådd. De ble forsiktig vannet, forsiktig fikk de den kjærligheten ett voksende liv trenger. Mine ideer, mine drømmer for dette livet. De ble stelt med etter beste evne.

Men i blandt har vinden røsket så tak i meg at jeg har mistet troen på drømmene. Mistet troen på at frøene noen gang kan bli noe.

Når skal vinden slutte å røske tak i meg. Jeg prøver å flyte med.. jeg gjør ikke motstand. Men likevel blir jeg røsket i. Det er som om vinden noen ganger vil rive meg i filler så jeg blir borte for alltid.

Vinden lager høye bølger som skyller over meg, det er ikke alltid lett å holde hodet over vannet for å unngå å drukne. Jeg kaver og kaver for å holde meg oppe.

Innimellom havner jeg utslitt på land etter lange kamper med bølgene. Jeg våkner på strandkanten og igjen reiser jeg meg, men vinden vil ta tak i meg igjen. Som om den ikke vil jeg skal reise meg. Den vil holde meg nede.

Alle mine frø handler om godhet. Ett ønske om en vakker fredelig fremtid, ett ønske om at mine barn skal for alltid ha det godt. Ett ønske om en bedre verden, ett ønske om at ingen mennesker skal lide. Lista er lang.. alt handler ikke bare om meg. Livet er så mye mer, livet består av så mange vakre verdier.

Jeg brenner slik for så mye.. det bobler i meg, bobler som ikke får komme ut enda fordi vinden stopper meg. Vinden tar mye av min energi..

men den dagen vinden har stilnet … ja da blir det liv!

FORTSATT SLIK AT MANGE IKKE SNAKKER OM SMERTEN DE HAR INNI SEG

Jeg tror nok mange mennesker er langt mer åpne nå enn da jeg var ung. Men fortsatt lider mennesker i stillhet. Det er en slags skam forbundet med lidelse. Du er liksom klassifisert som "syk" hvis du har en smerte i deg.

Det er alltid en grunn for smerten. Det er ikke svake mennesker som lider, tvert imot. Det er ofte mennesker som har tålt motgang fra de kom til jorden. Smerten hoper seg opp. Begeret renner over. De ser ofte ikke utveien ut av gjørma de er satt i. Og ofte er det gjørma som gjør at man ikke ser veien helt klart.

Jeg får ikke sagt det ofte nok. Det er sunt og lette på trykket. For det er når vi holder ting inni oss at trykket tilslutt eksploderer.

Men det er ikke alltid lett å dele smerten. Alt avhenger av hvorfor smerten er der. Redselen for å fortelle, redselen for å slippe det ut når man har gjemt dette så lenge. Det ligger mange redsler og skam rundt dette.

Overgrep er noe man ofte ikke klarer å snakke om. Jeg vet selv at jeg gjemte dette så godt inni meg at det tilslutt måtte ut. Jeg latet som fra jeg var liten at det ikke hadde skjedd. Alt lå som en sort tung vond klump inni meg. Det lå mye redseler rundt det, mye skam og skyldfølelse.

Det var godt å lette på trykket selv om jeg ikke husket alt da. Dette hadde vært en stor smerte i meg i alle år.

Tenkte jeg skulle lage en video om dette eller en direktesendt sending. For overgrep opplever mange. Jeg tror at det hjelper at vi er åpne om det. Jeg kan fortelle min vei hvordan jeg kom meg vidre fra det.

Det er mye vi drar med oss av smerte som enten andre påfører oss eller opplevelser ellers.

Snakk med noen du stoler på og som forstår deg, det er viktig når man først vil ha noe ut.

Jeg har tro på psykologer, men jeg har og tro på en god venn som kan forstå og lytte. Eller begge deler som terapi for å slippe ut det vonde.

TA MIN HÅND PROSJEKT

Hele livet mitt har jeg fått føle på ensomheten i denne verden. Det og ikke være som andre har jeg virkelig fått føle langt inni sjelen.

Mange mennesker i denne verden sliter. Mange i Norges land.

Det siste året har livet mitt vært vanskelig. Men jeg reiser meg alltid. Jeg tar med meg livets utfordringer og gjør de til noe bra.

Jeg har alltid villet hjelpe mennesker!

Det betyr mye for meg. I tunge stunder har det å kunnet fokusere på noen som trenger meg hjulpet meg. Det varmer slik å kunne hjelpe noen. Det gjør noe med mitt hjerte.

Det høres kanskje rart ut at det gir meg så mye å hjelpe andre. Men slik er det.

Jeg ønsker og å vise mennesker at vi alle kan være ett medmenneske. Se deg rundt! Det er alltid noen som kan trenge hjelp. Om det er en hånd og holde i, eller rydde hjelp, noen trenger noen å snakke med. Det er ikke slik at man må gi ut penger alltid, en hjelpende hånd eller støtte på en vanskelig vei er og viktig.

Mange måter å glede på. I min tid hvor jeg jobbet i kantine. Elsker jeg å glede mennesker med mat. Jeg er glad i å lage mat.. jeg sender min kjærlighet gjennom maten. Det gjør meg uendelig glad og glede en sulten munn. Eller en søthungrige mennesker med en sjokoladekake.

Evnene mine er i fokus nå. Sammen med mine evner, evnen til å lytte, ønsket om å hjelpe mennesker.. om jeg kan hjelpe noen gjør jeg verden til ett litt bedre sted.

Derfor fikk jeg en plutselig innskytelse i går om å holde en healing hvor jeg visualiserer at jeg tar de som vil være med sin hånd. Jeg vil ta de med opp trapp på trapp opp mot lysere og høyere frekvenser..

Jeg kan jo aldri love og endre livet til noen. Jeg kan heller ikke helbrede noen sykdommer. Men hvis jeg kan løfte noen mennesker så de får tilbake sin livsgnist.. at noen ser en løsning ut av en vanskelig situasjon. Ja da blir jeg glad.

Hvorfor jeg gjør dette? Jeg vet alt om å ha det vondt inni meg. Jeg vet og at mange sliter i Norge og verden generelt.

Så denne healingen er en test i ett prosjekt som heter TA MIN HÅND!

Jeg er spent! Jeg håper inderlig at jeg kan hjelpe noen opp av gjørma de sitter fast i.

DØDEN ER EN DEL AV LIVET

Døden er fortsatt slik at den er vanskelig for mange å snakke om. Ja døden er vond, men det er også veldig vakkert.. noe som er nesten forbudt og si. For jeg sier det ikke fordi jeg mener at vi burde hige etter å dø. Nei fordi døden er en del av livet.

Når døden inntreffer flyr den vakre sjelen som en sommerfugl til ett liv i en annen dimensjon. En dimensjon hvor du forbedrer deg til neste liv. Hvis du ikke din sjel har vært gjennom så mye lidelse og smerte at du blir forhøyet til en mester i himmelen, en opphøyet mester. Da får du valget.. og valget tar du sammen med Gud.

Når mennesker ønsker å dø uten at livet egentlig skal ta slutt så er det fordi de syns livet er vanskelig. Disse menneskene er ikke svake mennesker. Men ofte mennesker som ikke føler seg hjemme her på denne planeten, eller av en grunn så har livet gjort det tungt og leve. Det er selvsagt ett hav av grunner til hvorfor. Men det er aldri meningen at noen skal avslutte sitt liv selv. Andre siden gjør alt for å forhindre at slikt skal skje. Men mennesker på denne jorden har og fri vilje.

Noen ganger må vi som har tenkt denne tanken på å avslutte livet vårt endre tankene våre. Noen ganger sitter vi fast i vår egen gjørme av tunge tanker fordi livet snudde ikke slik vi håpet .. eller vi sitter fast i andres gjørme som er tungt å kave seg ut av. Det gjelder å ta skrittet ut, andres gjørme er ikke din. Sett fokuset frem og ikke se deg tilbake. Sett fokuset på fremtiden.. da mener jeg fullt fokus 100% rett frem. Lyset er der fremme.. du vil rette ryggen bare ved de første skrittene. Reise deg, snu deg ikke.. la fortid være fortid. Det hjelper deg ikke å henge fast i det vonde. Ta tak i med begge hender det sterke lyset der fremme.. ikke slipp fokuset!

Legg fra deg skammen!

Ja vi mennesker har skam for det meste, fordi om du har vært innom tanken på å avslutte ditt liv så er du ikke noe dårlig menneske. Det vitner om at livet ble for mye for deg, at begeret at rent over. At smerten og lidelsene i livet ditt tok over. Ikke la skammen være med deg opp. La den ligge igjen.

La fortid være fortid. Hva andre mener og tror får være dems sak. Ingen bestemmer hva du skal, hva du vil, og hvor du vil.

Husk at det var meningen du skulle gjennom dette vonde. Din sjel skulle lære dette, og smerte og lidelse gjør at sjelen din vokser .. at din sjel utvikler seg. Din sjel får en forståelse av flere sider av livets aspekter. Du vil se mennesker på ett annet vis, også verden på ett annet vis. Du vil se helheten og alt som spirer og gror på en ny måte.

Du skal leve! Du skal le! Din sjel settes fri!

Du skal ikke dø før tiden er inne. Og det er tiden som står i din kontrakt.

Livet skal funkle, du skal bestemme deg for å være lykkelig. Man snur det tunge til noe bra. Du sitter med en læring du ellers ikke kunne fått.

Noen ganger trenger vi tryne for å "våkne" .. for å se at vi kan endre noe. At lyset finnes der borte. At ingen bestemmer hvor du skal, og når!

Bare DU kan bestemme over ditt liv.

Bestem deg i dag hvis du sitter fast i fortiden! Jeg skal være lykkelig!

Jeg er verdt det!

Jeg er unik og har det som trengs!

Tenk at alt det som er vondt ligger igjen bak deg. Du tar det ikke med deg videre.

Ja døden er naturlig, men det er ikke naturlig å avslutte det selv. Det var din læring å møte asfalten så kraftig at smerten var uutholdelig. Innse at det var slik. Alt har en mening, ingenting er tilfeldig. Ingenting!!! Ja vet at det er det vi tror, men alt vi er gjennom på denne jorden står i vår kontrakt. Men aldri at vi skal ende vårt liv på egenhånd.

Reis deg! Nå kan du hjelpe andre med din erfaring. Livet har gitt deg mange prøvelser. De kan du nå bruke til noe.

JEG VÅGER OG SI MINE MENINGER

Norge fungerer slik at hvis du snakker høyere enn de fleste og stikket hodet frem så tror du at du er noe. Du kan si hva du vil, men janteloven regjerer sterkt i dette lille landet.

Man skal helst leve livet i stummende stillhet. Ikke rop ut dine meninger! Da får du 400 000 engasjerte nordmenn på nakken fordi du våger vise ansiktet på høylys dag.

Kjære Nordmenn er det ikke på tide og legge vekk Janteloven! La mennesker få være mennesker selv om de ikke lever i A4 boksen? Det er dømmende overfor andre og nemlig deg selv!

Janteloven er utgått, utdatert og tilhører ikke 2017 virkelighet.

Vi mennesker skal ha egne meninger, og stikk gjerne frem hodet fordi du vil kjempe for ett bedre samfunn eller en bedre verden.. HURRA!!

Jeg heier på alle mennesker som er seg selv, som våger være seg selv og stå for den de er. Samtidig vil vise verden at slik er jeg, dette er meg!

Det er også slik at hvis du ikke mener det samme som alle andre så er du helt på jordet, dum, tulling.. eller hva er det mennesker har skrevet til meg oppigjennom årene på bloggen og sidene.. at verden er ett bedre sted uten meg. De kaster ut av seg, spyr ut gørr .. de sitter trygge i sofaen sin. Jeg har sett for mye av de kommentarene og vet akkurat hva slags mennesker som ligger bak slike kommentarer.

Men jeg tåler de, jeg har blitt trent og herdet til denne reisen. Det som er sårende er mennesker som er i min nærhet som vil såre meg. Mennesker jeg ikke aner hvem er får jo bare sitte og slenge hvis de ikke har noe bedre å foreta seg. Det er patetisk og nermest komiskt.

Jeg roper muligens høyere enn noen andre, jeg vet jeg trigger mennesker med min sannhet. Men jeg blir sterkt engasjert når jeg brenner for noe. Jeg orker ikke at mennesker lider i ett skakkjørt system. Men det er min mening .. mine meninger trenger ikke være dine.

Ja jeg ser bak blankpolerte fasader .. jeg ser hva som skjer bak hvis det er meningen. Jeg eier ikke alle sannheter, men det er mine sannheter og jeg roper de ut når tiden er inne.

Jeg har fått høre at jeg er modig mange ganger.. nei føler meg ikke modig. Jeg har og frykter som mange andre mennesker. Men jeg våger og trosse mine redsler. Man kommer seg aldri videre i denne verden hvis man lyttet til all redsel.

ERKE ENGEL MICHAEL I RUSTNING

Erke engel Michael har vært mye rundt meg i det siste. Han viser seg i rustning sammen med mange andre Erke engler i rustning.

I rustning og med sverd. Det at de er utstyrt slik symboliserer at de beskytter. Ingen av himmelens krigere skader noen. De beskytter meg for alt mørke som til tider stormer rundt meg. De står ofte i ring rundt meg.

Erke engel Michael støtter meg og forteller meg hva jeg bør gjøre. Han viser vei som mange andre engler.

Han er slik jeg ser han lys i håret, øynene er blå og vakre, han er muskuløs og en vakker engel. En sterk engel som er en stor beskytter mot mørket.

Erke engel chamuel lærte meg og kaste vekk redsel og frykt som samler seg i brystet på flere måter. Alle Erke engler har noe unikt.

Jeg føler meg beskyttet med alle disse vakre lyse energier.

GUD SER DEG

Ja det er helt sant, om du tror det eller ei. Vet du hva? Det er helt OK om du ikke tror. Jeg har tvilt selv.. men jeg har opplevd for mye til å tvile. Jeg har opplevelser med andre siden som gjør at jeg tror.

Nei jeg føler meg ikke erke kristen og ber ikke til bestemte tider. Men Gud er en tro som ligger inni meg. Gud er energi, og alle mennesker på jord er en del av den energien. For meg er Gud en som leder vei.

For selv om livet er aldri så tungt så vet jeg at jeg og andre mennesker har kontrakter vi selv ble enige om før vi kom ned hit. Hvilken læring vi skulle ha.

Skjønt jeg ikke har vært helt enig i hva jeg har vært med og bestemt enkelte ganger, eller kanskje jeg satt i en bar i himmelen en fredag og var ute med venner og ble litt for full og fant ut at JA det oppdraget på jorden tar jeg! Så egentlig visste jeg ikke hva jeg skrev under på.

Ja man kan lure noen ganger, men jeg og alle dere andre gjorde det nok når vi var ved våre fulle fem.

Som sagt både ser og føler Gud deg. Han er der selv om du ikke kan se han eller føle han. Jeg har falt mange ganger på min reise.. jeg har opplevd mange ganger at han har tatt min hånd. Line kom opp til meg.. han har oppmuntret meg til å fortsette veien. Når jeg har falt så dypt at det har blitt veldig mørkt har jeg merket ett sterkt lys rundt meg, som vinger.. men det var ingen vinger som omfavnet meg, men ett sterkt lys som jeg kjente løftet meg opp. Det var som om mørket bare måtte vike ..

jeg vet det høres som ett eventyr, dette er min sannhet og trenger slettes ikke være din.

Han har reist meg utallige ganger.. jeg snakker med andre siden og Gud som om jeg skulle snakket med hvem som helst her nede. Men samtalen foregår telepatisk.

Alle mennesker har den evnen, men vi bruker den ikke. Derfor tror de fleste og at dette ikke går.

Jeg tror mange tror på Gud, men det er vanskelig å innrømme høyt. Men det viktigste er at du føler det selv.

Jeg deler fordi det er en del av min oppgave og dele av mine opplevelser.

Gud opptrer i mange former, den formen du føler deg trygg med. Derfor er det samme hvordan du ser han.

Gud ser deg og hjelper deg på din vei. Gi din smerte til Gud..

mange tror ikke på Gud fordi verden er som den er. Men vi er født med en fri vilje her nede, Gud ba oss ikke rasere jorden og lage krig. Det har vi selv gjort, det er ikke Gud som har gjort jorden slik.

NÅR KOMMER TOGET

Veien min føles som en endeløs vei gjennom mørke tunneler. Hver gang jeg er ute av en mørk tunnel kommer en ny. Det er læring om mørket som regjerer på jorden. Jeg har vært mye redd i mitt arbeide i starten mot mørket. Mørket kaster redsel og hat..

Mitt arbeide for en bedre jord har vært en lang reise med mye smerte og lidelse. Jeg tåler en trøkk, men jeg er sliten.

Mørket har ikke samme makt som før. Jeg har jobbet hardt for dette. For å kunne endre jorden. Jeg har ikke gjort det alene, Jeg samarbeider med andre siden og utenomjordiske .. de leder meg jorden rundt for å rense. Men aller mest har jeg renset inni jorden.

Jeg eier ingen sannhet, men kom til jorden med sannhet i mitt hjerte. Jeg ser sannheten bak fasader som gjemmer den egentlige sannhet.

Jorden er tyllet i løgner av oss mennesker. Pga vårt arbeide med å fjerne mørke er vi nå i sannhetens tid.

Jeg vet hva som skjer på jorden. Hvordan jorden fungerer, men det trenger man ikke være synsk for.

Jeg har redsel som alle andre, men jeg våger å trosse den.

Ja jeg har mange sannheter om jorden i hjertet mitt. Men alt handler om timing. Ingenting skal frem før tiden er inne. Jeg tar små skritt, jeg lytter til mitt indre.

Men reisen min her jeg er nå er over.. læringen min her har møtt sin slutt. Jeg ser veien slutter.. jeg ser bare ett bratt stup.

Jeg står ved togskinnen og venter på det rette toget skal komme. Jeg vil reise nå.. jeg vil føle frihet og få igjen mer av min styrke.

Snart kommet toget og jeg vet at mine evner vil endre seg enda mer. Jeg vet at jeg er en brikke i jordens endringer. Jeg har blitt trent til dette i årevis. Jeg har blitt trent til å tåle menneskers hat .. ja for mange mennesker har dessverre ingen grenser for skitt som kommer ut på nett i setninger.

Grunnen til min herding rundt det er min læring gjennom menneskers adferd.

Jeg kjenner heller ikke de menneskene. De får bare slenge med leppa. Det glir rett av.

Men derimot mennesker som er i min nærhet som lyver om meg og gjør meg vondt er noe helt annet.

Jeg skal sette meg på toget når det kommer og nyte reisen videre. Det jeg legger bak meg er en tung fortid. Den skal få ligge der, den skal aldri tas frem igjen.

EN OVERSKYET DAG

Skyene i horisonten har liksom nådd himmelen over meg. De ligger der som bomull .. så vakre, myke og hvite.

De gjør verden stille .. jeg hører ingen lyder. Det er helt stille ..

skyene ligger der og jeg lurer på når de skal reise videre på sin vei.. de skal vel ikke bare henge over her.. de har vel annet å gjøre.

Det er som om skyene landet her nede hos meg.. jeg ser noe åpenbare seg mellom skyene. En togskinne kommer frem. Det er grønt og frodig mellom skinnene og de ser ikke trygge å reise på.

Hvor er toget hvis toget går her? Jeg står utålmodig og venter.. jeg titter lengre bort, men det er tett av skyer så jeg ser ikke langt.

Så hører jeg ett tog komme tøffende.. det skriker i bremsene .. noe som føles som uendelig lenge før den får stoppet og jeg holder for ørene.

Konduktøren kommer ut og sier at toget går bare en vei og til ett sted. Hvor går toget da spørr jeg? Konduktøren svarer: det går til fjellene, du må være godt kledd for det ligger høyt.

Jeg tar med meg bagasjen som jeg nå ser er gamle kofferter som er brune. Jeg setter meg ved siden av en liten gutt. Han er litt sjenert og ser ned når jeg setter meg. Han har brun sixpence, brun jakke, brun nickers og grå strømper. Han har funklende snille blå øyne. Ett strålende barn.

Reisen starter .. jeg får god kontakt med denne lille gutten som er rundt 7-8 år.. på reisen ser vi entusiastisk ut av togvinduene og peker på vakre snøkledde fjell og føler vi virkelig opplever noe fantastisk på denne reisen. Moren til gutten sitter i setet foran oss. Hun smiler over vennskapet.. vi snakker sammen og hun forteller hvor de er fra, at det ikke var vanlig at gutten dems var så tillitsfull mot fremmende mennesker.

Vi ler og tuller mens vi følger med i togvinduene på utsikten. Jeg vet jeg er barnslig og kan være i overstadig glede når jeg opplever gode ting. Jeg og denne lille gutten fikk så god kontakt, jeg trykket han raskt til hjertet mitt. Vi så liksom de samme tingene .. vi snakket nesten i munnen på hverandre når vi la merke til noe nytt i fjellene. En barnslig glede som kjennes langt ned i magen.

Togturen er lang og gutten sover med hodet lent mot meg. Jeg føler meg lykkelig.. selv om jeg ikke helt vet hvor reisen ender. Kanskje burde jeg være redd.. men redselen er ikke tilstede i mitt liv på denne reisen. Jeg føler meg glad og mer lykkelig enn jeg kan huske. Jeg titter ned på en tillitsfull engel av en gutt som sover mens han lener seg mot meg.

Konduktøren kommer gående gjennom midtgangen i toget. Han sier at reisen snart er over, at vi snart er fremme.

Jeg får gråt i halsen.. var ikke vanskelig å bli glad i denne gutten jeg reiste med. Vi klemte hverandre godt og skulle ikke glemme hverandre. Han ga meg en liten lapp som han hadde skrevet noe på.. der sto hans navn Ole. Han ville ikke at jeg skulle glemme hans navn. Vennskap har ingen alder, denne gutten med øye for detaljer i landskap, en klokhet og ett hjerte så varmt og stort. En engel!

Jeg tar med meg bagasjen .. det virrer mennesker over alt, jeg er helt alene og vet ikke hvor jeg skal. Jeg ser en sort bil med en sjåfør stående utenfor.. jeg går bort til han.. jeg rekker ikke si noe før han sier: du er ventet! Jeg ventet av hvem? Han sier ingenting, men viser meg med hånden sin at jeg skal tre inn i bilen.

Vi kjører lenger opp i fjellene, landskapet er fantastisk..jeg sitter som klistret til ruten i bilen oppover denne veien. Jeg ser ett slott høyt der oppe i fjellet .. skal vi dit, jeg tørr ikke spørre sjåføren. Jeg smiler fra øre til øre og følger godt med på utsikten.

Nå ser jeg at vi kjører opp til slottet.. hva skal jeg der? Sjåføren stopper opp foran slottet. Jeg ser to vakter foran døren. Sjåføren tar bagasjen min og vaktene åpner dørene for meg.. det er fantastisk flott her tenkte jeg.. jeg blir vist vei av en tjener, en trapp går opp på venstre side. Han går først, jeg etter og så sjåføren etter med bagasjen.

Jeg blir vist til ett rom som tar pusten fra meg.. gulldetaljer, en seng jeg får lyst til å ta fart og hoppe i .. men det får vente til alle har gått. Tjeneren sier at jeg er ventet .. jeg vet ikke engang hva jeg gjør her og får ett rom som er så stort.

Tjeneren smiler til meg og sier: Line du er mer enn ventet. Deres høyhet har ventet lenge på dette møtet meg deg. Med meg??? Hva har jeg gjort for å fortjene dette?

Du får se sier tjeneren, deres høyhet vil fortelle deg noen ord du fortjener.

Tjeneren går… jeg titter bort på senga. Herregud Line du kan ikke hoppe i senga lenger.. du er voksen! Nei jeg er ikke voksen.. det pågikk en konflikt i hodet mitt.. men den barnslige vant.. jeg tok fart og løp alt jeg kunne og hoppet i sengen med alle puter så de spratt ut. Gud så gøy!

Jeg gikk så til vinduet og så på utsikten, for en vakker utsikt. Kan jeg være så heldig? Få oppleve dette?

Er dette en drøm? Ja jeg må være i en drøm, en drøm jeg ikke vil våkne fra.