HELLO DARKNESS MY OLD FRIEND

Hele livet mitt har handlet om mørket. Menneskers adferd som følger mørket. Jeg har fått kjenne godt på kroppen hva mørket gjør med ett menneske.

Mørke sjeler har ofte en personlighetsforstyrrelse. De lyver og har ingen bjeller som ringer i hodet om at de nå lyver. Men altså de vet at de lyver.. men de er vant med å lyve. Bjellene har for lengst sluttet og ringe i hodet dems. De har problemer med å elske noen, for de elsker heller ikke seg selv. Nå snakker jeg ikke om at alle er slik, men ofte. De hater faktisk ofte seg selv, fordi de ikke klarer å endre seg. Det kan jo virke som noen av de elsker seg selv på måten de fremhever seg selv, men de får energi av å forhøye seg selv og trykke ned andre. De tråkker gjerne andre ned i søla for å selv komme seg videre og opp. De eier ofte ingen skrupler. De gjør og alt for å dekke over sine løgner. Ekte venner finnes ikke i dems liv, bare mennesker de kan bruke og manipulere.

De er ofte hevnsyke, de liker ikke at noen går de imot. Da spinner tankene dems rundt i hodet for hvordan de kan få hevnet seg best mulig.

Jeg vet at mennesker med personlighetsforstyrrelse ofte gjør overgrep. Jeg har selv opplevd overgrep og vet godt hva dette gjør med ett barn. Det har fulgt meg hele livet. Det er smertefullt og har gjort at jeg har hatet kroppen min. Og man føler at man selv har skyld.

Vet du hvorfor du føler skyld? Nå må jeg snakke av egen erfaring her. For jeg har lært mye om mørke mennesker. De vil du skal føle skyld, for da er det ikke dems skyld. De vil jo ikke bli avslørt. De vet godt at de har gjort noe galt.

Overgep gjør mye med ett barns sinn. Jeg jobbet hardt for å fortrenge alt. Og jeg klarte det med det meste.

Mennesker med personlighetsforstyrrelse er usikre mennesker. De har ofte ett behov for å kontrollere andre mennesker. De må ha kontroll for å finne noe trygghet i livet.

Mange av de har behov for rus. For hverdagen med alle tunge tanker er tung. De har behov for å flykte. Men rusen gjør livet dems enda mer vanskelig. Dems lave selvtillit og usikkerhet og alle løgner de prøver å flykte fra.

Hvorfor får mennesker personlighetsforstyrrelse? Nå må jeg fortelle at dette er av min læring av andre siden. Jeg er hverken ekspert på dette eller psykolog. Men min erfaring og læring.

Alle vet vi at barn formes av foreldre. Hvis begge foreldrene har en personlighetsforstyrrelse er det stor sjanse for at barnet får det. Hvis foreldrene lyver så blir barnet lært til at det er greit. Mens noen barn vil protesterer føle det er feil selv om begge foreldrene oppfører seg slik. Så i noen tilfeller blir ikke barnet som foreldrene. I mange tilfeller er det en forelder som har personlighetsforstyrrelse og da spørs det hvem de tilbringer mest tid med, den former barna mest.

Men det er slik mønstrene går i arv.. barna gjør det samme som foreldrene og fører det videre til sine barn.

Mens noen barn får og personlighetsforstyrrelse pga omsorgssvikt. Mangel på kjærlighet og oppfølging. Noen føler de ikke blir sett. Men her er det og noen barn som og klarer seg bra og blir ett bedre menneske av en slik barndom.

Alle barn trenger kjærlighet, de trenger oppfølging og å lære hva som er riktig og galt.

De trenger trygghet i livet, støtte, at noen er der alltid for de.

Det skaper trygge stabile barn.

Ingen barn blir stabile av å bli trykket ned eller å bli behandlet dårlig.

I noen familier er det slik at hvis feks far er en person med personlighetsforstyrrelse og klarer å manipulere det ene barnet til å være på hans lag vil det andre barnet som ikke vil manipuleres og ikke la seg drille og lyve til falle utenfor.. dette barnet blir ofte skyllebøtta! Det barnet som får skylden for det meste. Eller som aldri gjør noe riktig feks i fars øyne.

Dette er traumatisk for ett barn og oppleve. Det er like vondt å bli manipulert av sin far feks. Eller hvis det er mor som er slik.

Dessverre skjer det at begge foreldrene er slik i en familie.

Dere har vel hørt om det "sorte fåret" barnet som ikke føler seg som de andre i familien? Dette barnet er barnet som ikke føler seg som de andre. Som ikke liker løgner og som vil ha rettferdighet. Det sorte fåret er ofte barnet som faller utenfor det meste i familien. Får ofte ikke samme oppfølging som de andre barna. Fordi dette barnet ikke vil manipuleres og stiller spørsmål ang løgnene.

Jeg mener ikke at det er slik i alle tilfeller, men dette er slik jeg har lært av andre siden. Dette kan sikkert vinkles i mange retninger.

SKJER MIRAKLER?

Tror du på mirakler? Jeg må innrømme at jeg til tider i livet mitt har mistet troen. Når man møter motgang på motgang er det ikke lett å se at det finnes mirakler.

Men mirakler skjer, jeg har to jenter som er mine mirakler. Mine to hjerte stener og lys i livet.

Etter en rørende film i kveld ser jeg mirakler som noe mer. Mye i livet er ett mirakel.. de siste årene av mitt liv har endret meg mye. Jeg ser de små ting tydeligere. En blomst feks som er kanskje vanlig og mulig en smule kjedelige andres øyne oppstår liksom i ny prakt i mine øyne.

Mirakler handler om så mangt, det kan være godhet i møte med andre mennesker. En hjelpende hånd når du trengte det som mest.

Jeg tror mange mennesker ikke tror på mirakler hvis det ikke er store ubeskrivelige ting som skjer. Men mirakler er overalt rundt oss, små mirakler og store mirakler.

Noen ganger kan det være lurt og stoppe livet.. stoppe opp litt og puste.. hva skjer rundt deg? Se deg rundt? Kanskje er gresset grønnere enn du har lagt merke til? Kanskje rosene du har gått forbi hver sommer i parken fått en ny glød? Kanskje ser mennesker vennligere ut enn før?

Mennesker haster avgårde uten å puste inn det virkelige livet. Stopp opp luftig lytt til ditt indre, din kropp er ett fantastisk instrument som sier ifra når noe ikke er bra.

Stopp opp og pust dypt flere ganger langt ned i magen. Se deg rundt.. hvordan er livet?

En dag denne sommeren føltes rar.. jeg syns faktisk gresset var enda grønnere.. mark blomstene som struttende skinnende og strålende der jeg gikk. Er jeg i en drøm, hvorfor ser alt annerledes ut? Det var som om jeg pustet inn livet på ett annet vis. Som om jeg så verden enda klarere enn før.

Konklusjonen er at mirakler finnes for meg. De finnes overalt rundt oss. De store miraklene finnes og.