DEN ENSOMME VEI

Det er smerte og reise gjennom fødselskanalen og ut til livet. Til et liv som ligger der fremfor deg. Du aner ingenting av hva som skal møte deg i fremtiden.

Fremtiden ligger foran deg urørt og med mange skritt som skal bli til dype fotspor.

Dine barnsben tråkket du ensomt gjennom uten det kjærlige livet bør by på. Og som et barn trenger så sårt.

Du hadde trengt en trygg bauta som kunne omfavne deg så du visste at uansett hva som skjedde hadde du noen ved din side som stilte opp. Men istede har du vandret ensomt og alene.

Uten å ha noen å støtte deg til. Livet har gitt deg de tøffeste motbakker. Du har kommet deg gjennom de.

Du drømte at noen skulle holde om deg, ta vare på deg, bry seg om den du er. Men istede møtte du stadig på mennesker som viste seg og gi deg mer motgang.

Tårer som kunne samlet strømmende elver.. en smerte i livet.. ensomheten som kjennes som en bølge som river i deg.

Evnene dine gjør ikke livet ditt enkelt. Du forstår nå hvorfor du gikk gjennom livet på den harde måten. Du skulle nå få bruk for det å klare stå alene og stole på at du valgte rett. Mange har prøvd å skyve deg av din vei. Du har aldri gitt opp..

livet ga deg en tid så mye motgang at livet nesten endte. Alt var så mørkt så mørkt. Som i natten .. ingen lys var lenger tent.. alt var slukket.. som om noen trykket at livet var over på en knapp du ikke ante hvor var.

Du forsto ikke hvorfor alle motarbeidet deg, du forsto ikke hvorfor noen ville deg så vondt. Hva gjorde du feil. Du trodde du ødela livet til alle. At jorden hadde det bedre uten deg. Du kjempet for å holde hodet over vannet.. siste gangen du var nær på å ende alt, fikk du uante krefter.. du reiste deg. Klarte å snu alt.. en kraft du ikke ante fantes. Det var ikke meningen at livet var over. Du måtte bare lukke ørene for de på sidelinja som ville stoppe deg, som ville dra deg ned.

Du ventet på en HÅND som kunne hjelpe deg. Men ingen så hvordan du slet.

Istede sto du alene som aldri før. Du hjalp andre mennesker og snu livene sine fordi du selv hadde verktøyene og det som skulle til. Midt i alt du gjennomgikk fokuserte du på andre. Du ga andre kjærlighet og en HÅND videre i livet. Men selv kom du ikke videre. Det var noen hindre som stoppet deg. Som ikke ville du skulle videre.

En dag flyktet du til et midlertidig sted.

Et sted med forståelse for det du hadde gått gjennom. Et sted med kjærlighet og omtanke. Et sted som gjorde at du kunne reise deg uten påvirkning av noen som ville stoppe deg.

Du har reist deg flere fjell. Flere venner har kommet i livet ditt. Du skal videre, få livet på fote. Du skal jobbe for det du drømmer om. Det er og hjelpe andre mennesker videre i livet. Selv har du vasset gjennom mye mørke i livet.

Du har sett glad ut, du har sett lykkelig ut. Men fasader og masker ble du god på. Du skjulte alt.. du bare godtok alt .. du ville være god. Men du forstår nå at det tjente feil. Du var ikke deg selv tilslutt.

Nå skal du leve livet, være dansende og lykkelig på livets enger.

Du kan nå takke for alt du har vært gjennom som har lært deg så mye. Uten denne læringen hadde du ikke hatt samme forståelse for andre mennesker.

JULEN ER VOND FOR MANGE

Ute en tur rundt kvelden julaften. Det er lys i enhver krok .. lys og varme. Familiene syns gjennom de store vinduene. Latter, glede, mennesker som har hverandre. Stemningen lyser ut av huset. De er glade, de har det godt.

Barne øyne som skinner og stråler. Voksne som holder om sine barn. Som er der for de. Barn som har alt de trenger.

De har åpnet pakkene .. de fikk alt de ønsket seg. Det kan man se på øynene dems. De stråler og har det tryggt og godt sammen.

Jeg betrakter det nydelige som stråler gjennom vinduene. Tar meg selv i og stå der litt for lenge, jeg drømmer meg bort i det jeg ser.

Det skinner i sneen, det er kaldt ute. Stjernene blinker til meg som om de forteller meg at det kommer bedre tider.

Alle verdens mennesker fortjener og ha lys i hjertet sitt, fortjener kjærlighet og godhet. Alle fortjener og bli tatt vare på.

EN JUL I ENSOMHET

Et varmt hjem, juletreet er pyntet. Gavene er ferdig pakket og ligger under treet. Varmen fra tente lys brer seg i huset. Gleden som kan kjennes helt inn i ditt indre. Familie rundt som bryr seg genuint om at du har det bra. Som er glad i deg som du er.

Som er der for deg alltid når du trenger det.

Maten er kjøpt inn, forberedelsene er klare. Lukten av julemat svever rundt hver krok. Klemmer som deles ut, jeg er glad i deg. Du betyr mye for meg. Ord med mening bak.

Frokoster som deles med alle du er glad i, du er ikke alene. Du har tilhørighet, du er inkludert. De er der alltid for deg uansett. De ser deg når du har det vondt. Du trenger ikke rope om hjelp, de ser det lenge før.

IKKE ALLE HAR DET SLIK, MANGE ER ENSOMME. DE HAR IKKE STØTTE I LIVET. DE ROPER OM HJELP I SITT INDRE.

Mange feirer jul uten å bli inkludert. Det er som om de ikke finnes. Ingen god jul meldinger som plinger på telefonen. De lurer på hva de gjorde galt annet enn å være seg selv.

Vi mennesker er altfor opptatt av oss selv og glemmer de rundt oss. Vet du hvor vondt det er og ikke være inkludert med mennesker som burde stått rundt når livet blåser i orkan styrke. Kanskje tror de at du har det helt fint fordi du ser sterk ut. Du smiler, men det forteller ikke alt.

Noen har blitt vendt ryggen fordi rykter går som ikke er sanne. Mennesker har hørt en versjon om deg i lang tid og velger tro det. Selv har du ikke fått sjansen til å fortelle hva som gjorde at ting var tungt.

Det er mange grunner til at mange går gjennom julen alene. Jeg mener at vi alle må være mer inkluderende. Se hverandre mer.. alt er ikke som det ser ut som. Det er mye fasader og masker som skjuler mye vondt.

HØYE ROP OM HJELP!

Når livet vender deg ryggen

Når du står alene på livets ferd. Mennesker som ikke ser sannheten. Som lukker øynene for sine medmennesker.

Når man står alene hele livet, men egentlig ikke er alene. Livet som leves i skyggen, livet i skyggen som er en bevart hemmelighet.

Alene på livets vei .. Du forstår ikke hva du har gjort galt. Du var deg selv, et strålende lys selv i alt mørke.

Hvorfor hører ingen dine febrilske rop om hjelp? Vil de ikke høre? Later de som de ikke hører?

Istede står du fortsatt alene i livets kamp. For å klare å se det lille lyset som kan finnes der fremme etter alt du har vært gjennom.

Livet som holdt på å gå tapt. Livet som nesten ikke var mer. Livet som fortsatt er en kamp for tilværelsen.

Alle trenger en HÅND og holde i når livet går imot .. når du nesten klarer og gjennomføre en løsning som avslutter alt.

Når mennesker velger ta avstand istede for å rekke ut en HÅND.

JEG BER FOR DE SOM HAR DET VANSKELIG

Denne julen ber jeg for de menneskene som har det vanskelig.

Jeg ber om at samfunnet skal endre seg.

Jeg ber for de fattige

Jeg ber for de ensomme

Jeg ber for de på gaten

Jeg ber for voldutsatte

Jeg ber for de som opplever overgrep

Jeg ber for mennesker i vanskelige situasjoner

Jeg ber for alle som roper om hjelp, men får det ikke.

Stille rop og hjelp videre i livet. Som ingen ser og ingen hører. Og mange vil heller ikke bry seg med andre.

Men hvordan skal verden bli hvis vi ikke begynner å bry oss?

Selv brøt jeg en stor barriere ved å troppe opp hos et menneske som jeg hverken kjente eller hadde møtt. Fordi noe inni meg sa tydelig at her er det ikke bra.

Jeg troppet opp med blomster for å glede. For å åpne dører.

Du der ute som vil være en som våger bryte barrierer ..du vil gi et menneske håp om at livet skal bli bedre. Du skal vite at ved å bry deg gjør du mer enn du tror.

Jeg ber for at 2018 skal bli et godt år! Og et år prosjektet mitt vil vokse uhemmet. Jeg vil at verden skal endre seg. Jeg vil samfunnet skal endre seg.

I går var jeg og leverte gave hos denne personen i prosjektet. Personen var ikke hjemme, men jeg hang gaven på gjerdet.

Men jeg ble møtt av en nydelig katt som løp rett mot meg. Som klamret seg til meg.. den Takket meg.. tårene trillet. Katten viste tydelig en stor takknemlighet for det jeg har gjort. Jeg dro derfra med en stor klump i halsen. Og med mye følelser som raste i meg. Det betyr så mye for meg og glede andre. Gi de håp om at livet vil endre seg.

Du må aldri gi opp du der ute. Selv om livet ser mørkt ut nå så finnes det lys i tunnelen.

JEG BRYR MEG OM DEG!

BIT FOR BIT TILBAKE TIL DITT EGENTELIGE JEG

Livet gir enkelte mennesker store utfordringer. Det er slik livet er. Husk at du selv valgte læringen du er gjennom.

Men det gjør det ikke mye lettere. Man må gjennom det uansett.

Mange går gjennom livet med stor motgang fra begynnelsen av livet til langt uti livet før det snur.

Det er tung læring. Men en læring som kunne vært enklere hvis vi mennesker så hverandre og ga hverandre en HÅND videre i livet.

Det finnes mange som roper om hjelp hver dag, men de roper ikke høyt. De roper inni seg. De blir ikke sett, fordi mennesket haster forbi og legger ikke merke til smerten som nærmest ligger utenpå dette mennesket som sliter slik hun/han lever.

Det er en lang vei frem når man klarer å komme seg videre selv fra det som er vondt. Det er en lang vei hvor man finner seg selv bit for bit. Man må nesten lappes sammen, sys sammen til et helt menneske igjen.

Et hjerte som er knust i fillebiter og som pusles sammen igjen som et puslespill. Det vonde ligger lag på lag inni de. Det må pakkes opp og brennes opp. Alle lagene med innpakking blir en historie som ligger der vagt.

Men veien ligger der videre fremfor deg. Du skal vite at livet ditt skal igjen bli bra. Du er fri du skal leve!

SANNHETEN

Du lurer vel hva jeg skal skrive om nå. Jeg tenker at alle mennesker innehar forskjellig sannhet.

Men noen sannheter er sannhet, men at det finnes mennesker som vrir på sannheten til sin fordel.

Er det noe jeg er lei så er det mennesker som lager løgner for å sverte andre. Det er sterkt ødeleggende og kan faktisk gjøre et menneskes liv veldig mørkt.

Dessverre finnes det mange på denne jord som gjør mye for å stille seg selv i et bedre lys. Og det er og dessverre mennesker som har en del svin på skogen og dekke over.

Min læring av andre siden har jeg blitt vist utallige saker hvor mennesker blir Svertet av mennesker i sin nærhet eller i området de bor i. Jeg syns dette er noe av det verste mennesker kan oppleve. For de står hjelpesløs i kampen mot de mørke menneskene som lager løgner om de.

De opplever at mennesker snur de ryggen, at de endrer holding til de. En sverte kampanje kan gå over mange år før de som er utsatt får høre det.

Så hvordan forsvarer seg man for slikt?

Jeg tenker at de som holder på slik får sin karma. Dette er dems læring. De lager ris til egen bak rett og slett. For en løgn er sjelden varig, men sannheten vil alltid bestå.

Sannheten kommer alltid frem selv om det kan ta noe tid. Det har med læretiden og gjøre.

Kanskje vi ikke skal være så naive heller? Jeg tenker at mange tar det for gitt alt som blir sladret om. Hvis mennesker lyttet til sitt indre ville løgnene blitt stoppet, hvis du da turte si ifra når du kjente det ble sagt løgner.

Har vi alle et ansvar? Ville du stoppet løgnen? Syns du det er Ok å høre masse versjoner og hendelser om andre mennesker som du føler skurrer? Kanskje tenker du.. er dette sant?

Mennesker med personlighetsforstyrrelse er gode på å lage de verste løgner. De gjør det for å føle seg bedre, for å dekke over sine svin på skogen. Stille seg selv i et bedre lys. De kan og ofte være flere om samme løgnen hvis flere av de står sammen. Dette gjør løgnene troverdige. De manipulerer mange rundt seg, de har laget et nett med kontroll. For å være sikker på å holde sannheten skjult.

Jeg må si jeg ser frem til en verden uten løgn. Men det er vel langt frem.

JULEN RINGES SNART INN Et år er snart over.

Julen ringes om få dager inn. For mange er det glede og forventinger som brer seg i hver celle av kroppen.

Barn som har store forventinger. Mange voksne også.

Som barn opplevde jeg julen med blandet følelser. Jeg husker at min glede var blandet med en angst og uro. Jeg elsket at lyset gikk julaften, for da ble kvelden lenger .. visst var jeg opptatt av gavene, men de var ikke viktigere enn at kvelden kunne bli lenger. De voksne hadde andre ting fore seg som var viktige for de. Jeg kan fortsatt kjenne sårheten og følelsen jeg hadde inni meg. Jeg ville bare vært glad og uten en uro.

Jeg tror at kunne jeg velge da jeg var liten ville jeg valgt en lang kveld med kos istede for gaver. Barn og alkohol gjør barna urolige.

Selv vil jeg oppleve en ny jul dette året. En jul uten jentene mine. Det er sårt.. men slik er det når livet vender seg.

Man eier aldri sine barn.. jeg har vært opptatt av at de selv skal ta sine valg.

Jeg elsker de av hele mitt hjerte. De er alt, de er mine lys.

Året er snart over for denne gang ..

jeg har kjempet virkelig dette året. Jeg er glad jeg ikke forutså hvor tungt det ville bli.

Jeg er glad jeg fortsatt er her siden ting holdt på å gå riktig galt.

Jeg startet et prosjekt som snudde alt inni meg. Jeg bryr meg virkelig om andre mennesker. Jeg vil prosjektet skal bli stort. Jeg har ambisjoner..

Jeg leter fortsatt etter noen å samarbeide med. Jeg har kjempet for dette.

Jeg har våget og tatt mange skritt videre.

Året som har gått har gitt meg viktig visdom og mange verktøy videre. Jeg har erfart hvor sterk jeg er som klarte reise meg i noe som var vanvittig vanskelig.

Livet har gitt meg motgang hele veien, men de siste årene har vært en kamp for tilværelsen. Det har føltes som jeg har vasset i tung mørk gjørme.

Jeg bor for tiden på et midlertidig sted og er i ferd med å legge brikkene videre i livet. Et sted som jeg er glad finnes. Ellers vet jeg ikke hva jeg skulle gjort.

Når man venter på en HÅND forgjeves så var det nødvendig og komme hit.

Jeg vet ikke om jeg har grått så mye som dette året. Jeg tror alt ville blitt til en stri elv. Jeg har lært at mennesker må se hverandre mer. Hjelpe hverandre mer.

Ferden var nødvendig fordi jeg skulle erfare smerten og lidelsene rundt dette.

Jeg må bare takke for læringen og gå videre. Jeg akter ikke være et offer for noe. Alt har en mening og slik er det.

Hvis nå universet kunne høre meg så håper jeg en grei bolig kunne dukke opp og en jobb/samarbeid med noen. Det er mine ønsker for livet..

livet er hva vi gjør det til.. og alle kan havne slik at de trenger en HÅND videre i livet. Jeg er opptatt av dette.. jeg ventet selv på det. Min læring.. jeg ser godt mennesker som lider. Det er vondt og gjør noe med hjertet mitt.

Et ønske for det nye året er at store deler av jorden skal VÅKNE mer .. vi må se hverandre og hjelpe hverandre. Vi må og dele mer..

så kjære univers! Hjelp jorden og endre seg! Det er altfor mange mennesker som lider.

FOR MANGE ER JULAFTEN KUN EN DAG

For mange er julaften kun nok en dag for å overleve. De tenker ikke på innkjøp av ribbe og på å holde juleselskap. De har nok med å LEVE.

Nok en dag de kjemper for å holde hodet over vannet.

Mange har havnet i vanskelige situasjoner i livet denne julen og orker ikke fokusere på julen og julestresset de fleste holder på med.

Det er vondt når man havner slik i livet.

Tårer som ikke kan stoppes når de likevel må være med på julekarusellen, men samtidig holdes utenfor.

Noen mennesker kommer til jorden med tung læring .. de har en læring som går på å stå alene. De har blitt motarbeidet store deler livet. De får føle hvordan det ikke alltid er å bli inkludert i felleskapet.

Hva kan vi gjøre for å endre dette?

TA MIN HÅND prosjektet!

NÅR LIVET BLÅSER KALDT

Når det igjen skulle blåse kaldt så vil jeg stå i stormen.

Jeg vil ta meg min læring og den styrke jeg har samlet videre.

Hjertet mitt har bristet og sprukket i biter, jeg er i ferd med å lime de sammen til å bli helt.

Livets læring kan være en tung ferd, noen har tyngre ferd enn andre.

Det er mange ganger jeg har følt at bena mine har ført meg videre .. jeg har knapt kjent de har beveget seg fremover. Jeg har vært totalt utmattet .. som å leve på siden av seg selv, som å leve uten å eksistere. Man bare ER.

Men samtidig var jeg ingenting. Jeg var et skall uten innhold. For innholdet var ikke mitt, men noen andres.

Jeg levde ikke for meg.. jeg levde for å gjøre andre til lags.

Et tomt liv .. et liv som holdt på å ende i grøfta.

Et liv som var en kamp for tilværelsen. Et liv og et lys som var slukket. Som en lampe som ingen ville bytte pære på. En lampe som ingen så var slukket, bryteren var ødelagt. Jeg håpet noen ville se at bryteren på lampen var ødelagt, at noen ville reparere den og slå på lyset igjen. Men jeg ventet forgjeves.

Jeg skjulte meg selv av skam, jeg følte stor skyld for noe som ikke var min skyld.

Det var så mørkt som det kan bli.

Ensomheten som en smerte i hjertet, en brennende følelse som jeg ikke fikk vekk.

En desperat ferd hvor jeg lette etter løsningen ut.

Og stå så alene må være det verste et menneske kan oppleve.

Man føler seg så liten og så lite verdt.

Jeg tenkte at verden har det bedre uten meg. Jeg ødelegger alt..

Jeg vet ikke hvor jeg fikk kraft fra, men uante overlevelses krefter kom min vei.

Jeg snudde livet mitt selv. Jeg kjempet for å leve.

Jeg måtte ha hjelp.. hjelp og en HÅND som aldri kom.

Derfor prosjektet TA MIN HÅND!

Det snudde livet mitt!

Jeg reiste meg..

Men jeg trengte en HÅND likevel..

Det finnes hjelp å få .. jeg fant et sted. Et sted jeg jeg kan Takke for at finnes.

Jeg fikk bekreftelser på at å bli så nedkjørt som jeg var er normalt i en slik situasjon. At man selv tror at man er gal.

Det å sitte i en presset situasjon i lang tid kan gå riktig galt.

Vi er mennesker og det er normalt med reaksjoner når man går gjennom slikt.

Redselen for å ikke bli trodd ble mer og mer visket vekk. Jeg vet hva jeg har vært gjennom.

Hva andre tror får de selv velge.

Jeg er lei av å tenke på hva andre tror og tenker.

Jeg går min vei videre styrket. Jeg vet hva sannheten er. Og den ligger i hjertet mitt.

Jeg trenger ikke fortelle deg noe som helst.. jeg går min vei nå, med en visdom jeg ikke hadde hatt uten det jeg har vært gjennom i livet. All smerte har gitt meg stor læring.

Så Takk for det livet har gitt meg så langt av indre visdom!