Det er smerte og reise gjennom fødselskanalen og ut til livet. Til et liv som ligger der fremfor deg. Du aner ingenting av hva som skal møte deg i fremtiden.
Fremtiden ligger foran deg urørt og med mange skritt som skal bli til dype fotspor.
Dine barnsben tråkket du ensomt gjennom uten det kjærlige livet bør by på. Og som et barn trenger så sårt.
Du hadde trengt en trygg bauta som kunne omfavne deg så du visste at uansett hva som skjedde hadde du noen ved din side som stilte opp. Men istede har du vandret ensomt og alene.
Uten å ha noen å støtte deg til. Livet har gitt deg de tøffeste motbakker. Du har kommet deg gjennom de.
Du drømte at noen skulle holde om deg, ta vare på deg, bry seg om den du er. Men istede møtte du stadig på mennesker som viste seg og gi deg mer motgang.
Tårer som kunne samlet strømmende elver.. en smerte i livet.. ensomheten som kjennes som en bølge som river i deg.
Evnene dine gjør ikke livet ditt enkelt. Du forstår nå hvorfor du gikk gjennom livet på den harde måten. Du skulle nå få bruk for det å klare stå alene og stole på at du valgte rett. Mange har prøvd å skyve deg av din vei. Du har aldri gitt opp..
livet ga deg en tid så mye motgang at livet nesten endte. Alt var så mørkt så mørkt. Som i natten .. ingen lys var lenger tent.. alt var slukket.. som om noen trykket at livet var over på en knapp du ikke ante hvor var.
Du forsto ikke hvorfor alle motarbeidet deg, du forsto ikke hvorfor noen ville deg så vondt. Hva gjorde du feil. Du trodde du ødela livet til alle. At jorden hadde det bedre uten deg. Du kjempet for å holde hodet over vannet.. siste gangen du var nær på å ende alt, fikk du uante krefter.. du reiste deg. Klarte å snu alt.. en kraft du ikke ante fantes. Det var ikke meningen at livet var over. Du måtte bare lukke ørene for de på sidelinja som ville stoppe deg, som ville dra deg ned.
Du ventet på en HÅND som kunne hjelpe deg. Men ingen så hvordan du slet.
Istede sto du alene som aldri før. Du hjalp andre mennesker og snu livene sine fordi du selv hadde verktøyene og det som skulle til. Midt i alt du gjennomgikk fokuserte du på andre. Du ga andre kjærlighet og en HÅND videre i livet. Men selv kom du ikke videre. Det var noen hindre som stoppet deg. Som ikke ville du skulle videre.
En dag flyktet du til et midlertidig sted.
Et sted med forståelse for det du hadde gått gjennom. Et sted med kjærlighet og omtanke. Et sted som gjorde at du kunne reise deg uten påvirkning av noen som ville stoppe deg.
Du har reist deg flere fjell. Flere venner har kommet i livet ditt. Du skal videre, få livet på fote. Du skal jobbe for det du drømmer om. Det er og hjelpe andre mennesker videre i livet. Selv har du vasset gjennom mye mørke i livet.
Du har sett glad ut, du har sett lykkelig ut. Men fasader og masker ble du god på. Du skjulte alt.. du bare godtok alt .. du ville være god. Men du forstår nå at det tjente feil. Du var ikke deg selv tilslutt.
Nå skal du leve livet, være dansende og lykkelig på livets enger.
Du kan nå takke for alt du har vært gjennom som har lært deg så mye. Uten denne læringen hadde du ikke hatt samme forståelse for andre mennesker.