NOEN LYVER SEG GJENNOM LIVET

De fleste som lyver seg gjennom livet er troverdige løgnere. Så troverdige at de fleste går på løgnene.

De blander et snev av sannhet i sine utalelser. Dermed virker de og mer troverdige.

Hvorfor lyve seg gjennom livet? Hva er vitsen? Disse menneskene har gjort ofte siden de var små.. de har forstått at de går .. og ettersom livet seiler blir løgnene flere og verre. Disse menneskene er født ofte med en sinnslidelse. Kalt psykopater i forskjellige grader.

Mennesker som er mestere på å fremstå som reneste engler. Fordi de selv tar offer rollen for å spille uskyldig. Skulle noen ta de for det de Har gjort galt så skygg banen. Disse er hevnlystene og vil sverte deg som pesten messe verste løgner så de kan fortsette sitt eget løp uten å bli avslørt.

De vil slettes ikke bli avslørt og gjør alt for å dekke over sannheten som vil frem. De kan gå langt for å holde sannheten skjult.

Karma vil tilslutt stoppe de, sannheten vil sive ut. Mennesker vil forstå løgnene.. for slik fungerer karma. Det går til et punkt hvor alt revner.

De er mennesker fanget i et mønster som går i arv i familier. Ofte har en av foreldrene samme mønster. Barna arver mønstrene. Mønstrene ligger som lag i mennesker. Forfedre har hatt samme adferd.

Vi er i en tid nå hvor sannheten skal flyte. Jorden er i stor endring. Ingen skal i fremtiden skulle kunne skjule usannheter, løgner og ondskap som skjules.

NÅR LIVET FØLES SOM EN FILM

Jeg klyper meg i armen.. er livet virkelig? Deltar jeg i mitt eget liv nå? Eller er jeg utenfor meg selv?

Hele meg får puste.. hvert åndedrag føles som ren pur glede fra ende til annen. Kan det være lykke i å puste? når du nermest har hatt åndenød til tider siste årene fordi det føltes som om jeg ble kvalt og hadde tungt for å puste. Fordi livet ble mer og mer anspent. Fordi jeg levde slik jeg ikke burde.

Sjelen min ropte etter frihet! Etter å leve.. etter å kunne le så hele meg ristet. Latter var det lite av, kun for å late som alt var bra.

Sjelen min og hver celle i min kropp lengtet etter å være lykkelig og fri som en fugl. Men jeg var som en fulg som ikke kom ut av buret sitt. Fjær for fjær falt av.. jeg levde ikke. Jeg bare eksisterte.

Bak et smilende ytre var det mer og mer tomt. Men ingen stoppet opp og kunne se hvor tomt det var. Jeg holdt det gående, ja man ser tilsynelatende glad ut. Men inni meg var det et hav av tårer. Store sår som verket..

Lengsel etter å ville bli tatt vare på. Jeg tok bare vare på alle andre. Fordi jeg selv visste hvor vondt min sjel hadde det i en lengsel etter at noe kunne se mine sår. Så kunne jeg se andres sår lett. Det er så mye enklere å ta vare på andre enn å be om hjelp eller å ta imot hjelp.

Som i en film endte alt så bra. Som i en film satt jeg i en bil 10 januar 2018 og hadde ikke noe sted og bo egentlig. Ja det var mye tilbud etter annonsen jeg la ut. Et luksusproblem. Men den endelige avgjørelsen tok jeg ikke før etter noen timer i bilen. Jeg kjente hvor jeg skulle. Hva som var riktig. Hadde ikke noe føltes riktig så hadde jeg bodde bilen noen dager.

Denne gangen skulle ingen påvirke mitt valg. Det skulle bare være mitt. Og det er slik det skal være. Det var viktig fordi jeg vil være selvstendig og stå på egne ben 100%. En 100% frihet!

Mine første steg i frihet kan ikke beskrives. For det føles slik FRIHET!

Nye kapitler skal skrives. En ny start, et nytt liv. Et liv som endres over natten. Som i en film..

latter som runger, skinnende øyne, glede i hvert hjørne. En lykke som brer seg i hele meg. Dansende glede ..jeg danser.. livet er verdt og leve.

Jeg kan ikke huske at latteren har kjentes slik. Den kjennes i hver celle og fra topp til tå.

Det var min tur nå. Som jeg ventet på denne lykken. Jeg trodde den aldri skulle komme. At jeg ikke fortjente det. At lykken hadde gått forbi meg. Men nå fanget jeg den.

NÅR SMERTEN RIVER

Når smerten river og du knapt har energi igjen til å holde deg oppe. Jeg gikk på autopilot.. bena førte meg fremover, men det var som jeg ikke kjente de lenger. Som om de hadde blitt borte eller numne. En totalt utmattelse fordi du lever kun på andres premisser. Utad ser ingen hvor sliten du er.. du smiler og later som ingenting. Du gjør alt for å holde fasaden, alt er bra .. men så er det ikke det. Blankpolerte polerte fasader er det verste som er. De skinner, men bak det skinnende er det et stummende mørke. Et mørke som ligger over som en mørk tordensky som trykker deg ned i den mørkeste dalen. Dalen jeg har klatret meg opp fra hundretusen ganger for å ikke falle ned i. Tilslutt klarte jeg ikke holde meg oppe på kanten, fingertuppene var såre etter all klatringen og det å holde med oppe for dere kjæreste jeg hadde i livet. Mine to lys..

Lysene var ikke sterke nok lenger.. jeg gled lenger og lenger ned i mørkets avgrunn .. utslitt av å holde meg oppe etter uendelig mange år med klatring.

Smerten kan ikke beskrives, den må oppleves. Sakte mistet jeg livet.. det var som lag på lag med gitter ble satt opp rundt meg. Et fengsel uten synlige gitter.

Triste vegger på få kvadratmeter.. mat på papptallerkner og plastbestikk. Mat var ikke lenger viktig.. kun en nødvendighet for å såvidt holde seg gående. Visst kan man overleve på knekkebrød i lang tid.

Det mørke hullet fanget alt jeg klarte kjempe frem av lys i meg selv. Jeg kjempet for å snu alt.. en kamp jeg ga opp.. jeg hadde kjempet for lenge, for mange år. Jeg orket ikke mer.

Prosjektet dalte ned fra himmelen og reddet meg. Det å kunne hjelpe andre gjorde at jeg fikk styrke. Jeg vet hvordan det er å slite. Jeg vet hvordan det er å være så langt nede i det sorte hullet og ikke ville leve. Jeg har aldri vært egoistisk.. jeg har alltid satt andre først. Aldri meg selv.. jeg tenkte alle hadde det bedre uten meg, at de ville få det bedre hvis jeg forsvant. Derfor ville jeg vekk. Fornuften forsvinner der nede.

Nå er jeg så glad for prosjektet som jeg startet. Det snudde alt inni meg. Jeg fant styrke og mot til å ville leve igjen. Jeg vil være her for mine to lys i livet. Jeg fikk en ny start, som og bli født på nytt. Jeg er så lykkelig nå. Jeg er fri og svever …. livet er virkelig bra. Livet er bedre enn jeg kunne forestille meg.

LIVETS PRØVELSER

Dagene ved stranda dag ut og dag inn. En flukt fra livet.. en flukt fra redsel og smerte. En smerte som kjentes helt inn i beinmargen. Som verket og verket og aldri tok slutt. Jeg bet tennene sammen .. i håp om at alt tok slutt. Men det varte og varte..

en lengsel etter frihet .. løsrivelse fra smerten og redselen.

Et rom,få kvadratmeter, fire vegger.. et liv uten mening og retning lenger. Livet er ikke mer tenkte jeg. Jeg bare ødelegger alt for de som fortjener og leve. Litervis med tårer.. fortvilelse. Rop om hjelp i det stille, men også høye rop som ingen hørte. En innestengt sannhet.

Et liv som nesten ebbet ut til ikke noe. Jeg visnet sakte men sikkert. De siste kreftene holdt meg så vidt oppreist.

En mørk tunnel som aldri tok slutt. Hvor er enden? Hvor er lyset? Hvor er HÅNDEN som tar min?

En krevende vei som holdt på å ende galt. Hva gjorde jeg galt som fortjente dette? Er jeg et så ondt menneske? Jeg falt og falt lenger og lenger ned i det dypeste sorte hull.. der fornuften ikke finnes. Der du tror på at du ødelegger Andres liv ved selv å leve. Jeg trodde aldri jeg skulle komme ned dit.

Men dit kom jeg. Jeg så ikke lyset lenger.. det vondeste jeg har opplevd. Et smil, men bak smilet var det mørkt som i natten. Noe drev meg videre, jeg aner ikke hvor jeg fikk styrken fra. Prosjektet reddet livet mitt. Fokuset på noe annet enn ensomheten, de 4 veggene på få kvadratmeter som føltes som et fengsel uten synlige gitter.

Livet er nå mer enn jeg kunne forestille meg. Jeg har aldri kjent mer lykke enn nå. Jeg danser, svever og lever .. jeg ante ikke at livet kunne bli så bra. Det er som å få puste igjen. Alle celler i kroppen vibrerer av lykke.

Jeg starter prosjektet av en grunn. Jeg har vansker med å be om hjelp. Med prosjektet mener jeg å vise at vi må bry oss mer, se hverandre mer. Ikke alt er som det ser ut som. En HÅND som strekkes ut og som viser at personen vil tro på deg og det du sier kan redde liv. Det og lytte.. vise at du bryr deg. Mange mennesker lever i vanskelige situasjoner i livet på forskjellige måter. Hva kan du gjøre for å hjelpe noen som ikke ber om hjelp? Ved å ta små skritt for å vise at du er til å stole på kan gjøre at personen stoler på deg og tar imot hjelp. Ikke gi deg.. de mennesker som har møtt motgang hele livet tar ikke lett imot hjelp.

NÅR DU HAR FOKUS FREMOVER ENDRER DU VEIEN DIN

Livet ditt snur hvis du ønsker og vil. Min reise siste årene har gitt meg tunge prøvelser. Det jeg har lært er at å lytte til meg selv er så viktig. Empatiske mennesker gjør ofte en stor feil, vi vil alltid gjøre alle til lags, vi vil ikke at noen skal ha det vondt. Men det går ikke i lengden.. det kan ende hodestups i veggen. Det går utover helse og ja hele livet. Det er ikke slik livet skal leves. Jeg brukte tid på på snu ting.. jeg våknet sakte men sikkert .. jeg så at jeg levde og gjorde alt på andres premisser. Er det slik jeg vil leve? Nei!

Bare det å starte opp firmaet Skytsengelen var et steg og ta. Jeg var ikke til å rokke, jeg skulle den veien. Det har vært mye å lære, en vei som ikke alle går. Evner som ikke er godtatt av alle. Uglesett og snakket om. Jeg har stått i stormene, ja folk snakker.. det gjør de alltid.. la de snakke Line.

Ja visst ser jeg ting ikke alle ser, men det er nå min sannhet og trenger slettes ikke være din. Ja visst kan jeg snakke høyt om ting i samfunnet som ikke fungerer fordi jeg er opptatt av at mennesker har det bra, og fordi jeg vil at ting skal endres. Evnene mine har ikke gjort livet mitt enkelt. Evner er fortsatt uglesett.. jeg ser bak fasader og hvem DU ER! Skremmende for mange, men Jøsses jeg er igrunnen ei helt vanlig dame. Litt mye energi til tider siden jeg har det fryktelig bra. Jeg har alltid vært energisk.. elsker en god komedie eller kjærlighetsfilm, er håpløst romantisk. Jeg har riktig nok aldri følt meg som andre, men er ikke ulik de de fleste likevel. Men jeg har lært meg bryte barrierer. Lært meg å hoppe i ting, lært meg å våge .. det gjør at jeg kommer meg videre. Og jeg blir sterkere av å utfordre meg selv.

Jeg har valgt å stå i det, jeg har stått alene og er vant med det. Det har gjort meg sterk. Jeg lytter til mitt indre og er stolt av det. Det fører meg rett vei. På en vei som gjør meg uanselig godt. Men veien frem der jeg er i dag har vært smerte og lidelse helt frem. Det og bli motarbeidet er en prøvelse. Men ingen kan noen gang stoppe meg.

Jeg fulgte hjertet mitt på reisen. Det gjorde at jeg nå er så lykkelig som jeg aldri i mitt liv har opplevd. Jeg opplever en uendelig frihet og føler jeg lever. Det kan ikke beskrives. Det må oppleves. Aldri har jeg hatt det så bra.

Prosjektet startet av en grunn og helt spontant en kveld høsten 2017. Prosjektet har kommet for å bli. Jeg vet hvordan det er og vente på en HÅND videre i livet. Derfor strakk jeg min HÅND ut til andre som trengte den. Det ga meg livsgnist igjen.. jeg så hvordan jeg klarte gi mennesker lyst til å leve igjen. Ved å lytte og bruke min egen erfaring i livet. Det er så viktig å se hverandre. Vi bryr oss altfor lite, jeg vet at jeg selv ikke er god på å be om hjelp. Og slik har flere det, vi skal ikke bry noen. Derfor prosjektet som viser at vi må bry oss mer.

Selv holdt jeg på å ende hele mitt liv. Historien er lang, men kort fortalt holdt det på å gå galt. Jeg tok tak i det helt alene. Det nyttet ikke vente på en HÅND. Jeg snudde alt ved å endre fokus. Ikke fokusere på det jeg ville vekk fra, men fokusere på det positive .. jeg ville hjelpe andre. Og jeg hadde fokus fremover. Selv om jeg reiste meg trengte jeg støtte for å komme meg enda videre. Selv jeg måtte krype til korset og be om hjelp et sted. Et sted som ga meg støtte og styrke til å reise meg ytterligere.

Etter 8 uker flyttet jeg. Jeg lytter kun til meg selv og ingen andre om hvor jeg nå skulle. Og jeg havnet rett.. jeg formelig fløy flere meter over bakken i lykkerus. Kunne livet bli så bra? Er det slik det er og leve? Ting endrer seg når du lytter til hva som er rett. Har du mennesker i livet ditt som hindrer deg eller som gjør at livet ditt stoppet opp.. RYDD! Når du fokuserer på at livet skal bli bra så tiltrekker du deg positive mennesker og alt legger seg tilrette på et helt annet vis.

Det er ikke lenger en kamp og legge brikkene videre. De legger seg selv fordi du har fokusert på at livet skal bli så bra.

Til deg der ute som føler du ikke kommer deg noen vei i livet.. hva kan du gjøre for å endre ditt liv? Må du rydde i venner? Vi mennesker er forskjellige.. ingen kan dømmes. Men du kan velge hvem du går din vei med. Og føler du noen holder deg igjen eller hindrer deg å være DEG? Så bør du ta affære. Så bør du endre fokuset., kanskje sitter du fast i din fortid? Slipp tak i det gamle ellers kommer du deg ikke videre. Rett fokuset mot dine drømmer .. gjør ting som gir deg glede.. VÅG og hoppe når ting føles riktig. Det er tungt i starten.. men tar du grep så vil du endre ditt liv!