AV JORD ER DU KOMMET, TIL JORD SKAL DU BLI

Døden og mystikken rundt døden. Døden en del av livet. Døden er ingen slutt på alt egentlig, døden er og vende hjem igjen til sjelens hvilested. Og å atter vende tilbake igjen når sjelen er klar for nytt liv.

Sjelen lever evig, vår fysiske kropp lever ikke evig. Den blir sliten og vil ikke mer tilslutt. Et fint sammensatt system vi har til låns. Og som blir slitt ut og vi legger den fra oss.

Mange har meninger om døden. Jeg har også det.. og jo lenger jeg går på min vei jo lenger kommer jeg vekk fra det tradisjonelle begravelses styret.

Jeg vil ikke begraves i en kiste, jeg vil kremeres og strøs i skogen, ved havet eller sjøen. Hvis dette er mulig. Det er steder som betyr mye for meg.

Hvorfor skal det være et sted man er begravet? Med Stein og det hele? Sjelen finner ikke fred slik andre siden har lært meg det hvis den ikke kremeres. Sjelen vil stadig vende tilbake til graven.

Jeg kan ikke forklare det, men for meg føles det faktisk helt feil og begraves slik.

Ikke vil jeg ha triste salmer heller.. jeg vil heller at det spilles slik musikk jeg elsker.. kan man ikke heller gjøre det lysere.. server champis og tapas og spill glad musikk. Jeg elsker tapas og jeg elsker sprudlevann. Slik vil jeg minnes..

Selvsagt er det trist og miste de man er glad i. Men det er og en naturlig del av livet..

Alle får gjøre det slik de ønsker. Men jeg kommer lenger og lenger fra dette gamle opplegget.

Vi må følge tiden.. tradisjoner er det faktisk mulig og endre.

HELE DITT LIV STYRES AV DITT VALG

Livene våre styres av våre valg. Ofte så føler vi at vi har valgt helt feil fordi valget vi tok gjorde oss en smertelig erfaring rikere. Men sannheten er jo at det var en mening med ditt valg. Du skulle lære.

Som feks at du velger partner etter partner som ikke passer deg. Du møter samme læring til du har lært. Først da har du lært deg og se hvordan du skal velge det beste for deg og ditt liv.

Til deg som sitter i et destruktiv forhold må du våge tilslutt og ta valget og komme deg ut. Sitter man i et voldelig forhold, kontrollerende forhold er det ikke enkelt. Krisesentere finnes i Norge mange steder.

Alt handler om dine valg. Hva du vil ha i livet ditt og ikke. Rydd i mennesker i livet ditt, mange er kanskje i livet ditt fordi de utnytter deg? De får noe ut av ditt vennskap. Du hjelper de stadig.. du blir brukt. Får ikke noe tilbake. Ren utnyttelse.. rydd de ut. Trekk deg tilbake.

Venner er ikke alltid de vi tror. Noen kan sverte deg bak din rygg. Lytt til hva som et riktig, er det noen venner du blir utslitt av? Trekker energi? Rydd!

Venner, xer, familie som vil kontrollere ditt liv må ut! Skal livet ditt endre seg må du ta et grep. Mange våger ikke dette. De blir sittende i gjørma til andre. Fordi de gjør som de blir fortalt.

Det nettopp det, mennesker som kontrollerer andre stor i en gjørme til halsen, de har ikke kontroll på seg selv og må derfor ha kontroll på alt og alle. Veldig dårlig karma har de. Sort som natten!

Mange opplever at mange i livet dems står på sidelinja og vil styre hele bøtteballetten. Skal du finne deg i det? De vil bestemme dine valg hele veien. De kommer ikke bare med råd, men de vet nemlig hva som er best for deg .. og velger du ikke det de mener er du jo helt dust.

Bare du kan vite hva du vil, hva som er riktig for deg!

Våg og ta egne valg! Egne beslutninger!

NÅR MOTGANG VEKKER EN STERK KAMPVILJE FOR SAMMFUNNET

Et liv i stummende mørke. Ikke en enste krok er opplyst med lys. Masker som skjuler traumer. Som skjuler den dypeste smerte du kan tenke deg. Fasader så blanke som det edleste sølv. En ferd gjennom livet som man vil ende.

Mørket tar liv, mørket gir en ingen livslyst. Hvert skritt man tar er tungt. Masker som viser et perfekt liv.. masker som lyver om livet. Masker som er mange.

Redsel som river, et liv på autopilot. For bak maskene finnes ikke noe liv. Det er kun en kamp for overlevelse. For holde hodet over vannet. Når man nesten drukner hele tiden vil man tilslutt bare drukne. Man ønsker drukne.

Ser ingen utvei ut av helvete. Ingen dører åpner seg. Ingen HÅND strekkes ut.. ingen ser DEG. Ingen stopper opp og lytter etter ropene om hjelp. Indre hyl med smerte.. de høres ikke..

Blod som renner fra lepper og nese..etter slag .. hørsel som blir borte på ene øret etter kraftige slag. Blod som vaskes vekk. Merker som sminkes vekk. Kvelertak som har vært sekunder fra døden hver gang. Taket ble sluppet i siste liten.

Voldtekter.. alt i livet blir sort.. et liv bak sorte gitter. Det finnes ingen utvei.. eneste utvei er og dø. Da blir smerten borte, da er friheten et faktum.

Selvmord er ingen løsning. Men det virker som en god løsning når fornuften forsvinner og utveien ikke finnes.

En kreftpasient på sin siste reise med store smerter vil også dø. De orker ikke smerten. Og leve i vold kan på et vis sammenlignes. Man ønsker slippe smerten. Bare sovne inn.

En smertefull sannhet. En sannhet mennesker farer fordi. Sannheten i samfunnet .. ingen hører dine rop om hjelp. Ingen ser bak fasaden. Mennesker er opptatt av seg og sitt. De har ingen HÅND og strekke ut. De stopper ikke, de lytter ikke.

VOLD TAR LIV!

All motgang i mitt liv har gitt meg en kampvilje jeg ikke ante jeg hadde. Alt har hatt motsatt virkning. Mennesker som ville isolere meg. Jeg skulle stå alene. Jeg skulle knekke og bli svak.

Men det skjedde ikke! Jeg ble sterkere! Jeg står støtt helt alene. Jeg er utadvendt og har skaffet med nytt nettverk. Ikke tro at jeg skulle knekke.. jeg har oppdaget hvem jeg er på denne reisen.

Ingen kan noen gang mer dra meg etter søla. Jeg lar ikke min fortid ødelegge min fremtid. Alt jeg har vært gjennom har gjort at jeg kjemper for en endring i samfunnet.

Vi må se hverandre mer, hjelpe hverandre. Være ærlige .. løgner ødelegger samfunnet.

EVNER I UTVIKLING

Mine evner har rast inn raskt i de årene etter jeg våknet. Mye og tett læring direkte fra andre siden.

Nei jeg har ikke noe kurs. Jeg går gjennom moduler andre siden kjører meg gjennom. Forstår godt at mennesker som ikke har denne kontakten syns det er vanskelig og forstå. Men mine veiledere snakker jeg med som om jeg skulle snakket med deg. De viser meg ting i filmer og forklarer.

Til tider har læringen vært ekstrem tung og komme gjennom. Karmalæringen har vært det tyngste. Og læringen om jorden og rensingen jeg har blitt ledet til.

Min utenomjordiske kontakt har lært meg ekstremt mye. Dette var ikke lett i starten fordi jeg var redd. Ukjent og skremmende. Men sannheten er at jeg har hatt kontakt hele livet. Mange ser ut som oss mennesker her på jorden. Jeg har hatt mye og tett kontakt med utenomjordiske.

Jeg er portvokter for alle 7 univers. Ja det finnes 7 univers. Mange univers slipper ikke inn andre fra andre univers fordi de vil holde det «rent». Jeg har møtt utallige raser. De jeg har hatt mest kontakt med i det siste er fra det hvite søsterskap. De kaller seg DE HVITE. Og de er hvite. Kjærlighetsfulle og gode. De vil oss vel. Det er ikke lett i dagens samfunn og være ærlig og si du vet det finnes utenomjordiske. Da er man hvertfall gal. Men det er igrunnen galskap og tro det ikke finnes intelligent liv på andre planeter enn vår.

Men evnene mine har hoppet en god del etter en avgjørelse sist uke.

Jeg så plutselig mennesker i et landskap med mye Stein. De sa de var saga folket. Sagaen om isfolket.. jeg forsto ingenting. Hvorfor kontakter de meg? De sa de hadde ventet på meg. Jeg hadde knapt hørt om bøkene til Margit sandemo og måte søke på nett etterpå for å få bekreftet dette jeg hørte.

De sa de skulle hjelpe meg og lede meg. De fortalte og at de hadde en historie. Jeg aner ikke alt enda. Men det var som om jeg svevde over dette landskapet og jeg så alt klinkende klart.

Jeg har fra før hatt mye kontakt med småfolk og alver. Jeg fikk og beskjed om at dette ville bli sterkere.

I det siste har jeg og kanalisert en del mens jeg har skrevet. Andre siden har ofte bedt meg ta pennen fatt. Jeg har følt at dette er en øvelse for å senere kanalisere ned bøker. Jeg får ting ofte sterkt og får liksom ikke skrevet raskt nok.

Veien går videre. Jeg har lenge ventet på å kjenne når jeg skal ha kurs. Når er tiden inne. Det er nærme nå.. og jeg vet hvem jeg skal ha kurs med. Dette blir spennende og lærerikt. Jeg gleder meg!

Det er nå Livet starter for fullt!

ØVERSTE LEDELSE BETYR ALT

Gjennom mitt 46 årige liv har jeg vært gjennom noen ledere. Jeg har vært lenge på hver arbeidsplass. Ca rundt 9-10 år på hvert sted.

Som dere vet har ikke mitt liv vært noen dans på roser, mer en dans på tornene. Men det er ikke dit jeg vil. Jeg vil fortelle dere hvor mye en leder som styrer bedriften betyr.

Jeg fikk for 11-12 år siden( jeg husker ikke eksakt tiden) jobb i en bedrift, en bedrift som drev import av økologisk mat. Men og allergi produkter.

En bedrift som søkte en kantinemedarbeider. Det sto i annonsen: søker selvstendig og dyktig kantinemedarbeider. Bare den teksten skremte vettet av meg. Jeg var nedtrykket, levde ikke noe bra liv innenfor de 4 vegger.

Jeg dro på intervju. Jeg var livredd.. men bare det å gå inn døren gjorde meg glad. Jeg hørte latter som runget i bygget. Jeg fikk jobben på flekken. Jeg svevde.. jeg svevde høyt.

Jeg ble verdsatt, jeg ble stolt på, jeg fikk frie hender. Jeg fikk mulighet til å utvikle meg. Og jeg utviklet meg mer enn noen gang dette livet. Jeg fikk skryt, jeg ble hedret for min innsats til åpen dag. Det var som å komme til himmelriket. Jeg vokste .. jeg forsto jeg var bedre enn noen prøvde få meg til å tro jeg var. Det var her min reise mot å finne meg selv startet.

Den beste lederen jeg har opplevd Thomas.R.von Werden! Ikke alle har lederegenskaper. Men han ledet fra hjertet.

Den dagen han gikk ut av bedriften fordi han solgte slukket lyset. Det var det som skjedde rett og slett. Jeg kjente det i hele meg.. og i samme suget sluttet mange.

Det ble mørkere og mørkere. Hverdagen ble tyngre og tyngre. Mer og mer ubalanse blandt ansatte. Frustrasjon og mye sykdom.

Kjøkkenet bedriftens hjerte. Jeg orket ikke se flere ansatte som slet seg gjennom dette. Det tok på meg. Ikke nok med det ble jeg og utsatt for nedtrykking og trakassering fordi de ville ha meg ut. Jeg ville ikke være med på den skuta mange ansatte ble med på fordi de ikke turte annet enn og mene det samme som øverste ledelse.

Min ferd gjennom dette firmaet hadde gjort noe med meg. Jeg ville stå opp for meg selv og andre som slet i firmaet. Jeg valgte og bli en varsler. Ingen ville bli med på reisen mot sannhet og rettferdighet. Redsel .. de er redde.

Reisen min har lært meg og trosse redsel. Selv om jeg nesten ble korsfestet fordi jeg ikke ville gi meg i kampen. De ville skremme meg til taushet.

Ingen skal noen gang mer ha kontroll på meg. Jeg er ikke taus fordi noen vil skremme meg til taushet. Jeg vil være meg!

Jeg gjør ikke ting fordi andre sier det. Jeg hopper ikke fordi du sier hopp!

Alle burde vi opplevd en Thomas ledelse. En leder som ga deg frihet. Som ikke plukket på deg og klaget på småting. Men som berømmet ansatte for det bra de gjorde. Det var slik jeg opplevde han. Den mannen gjorde noe med meg. Han fikk meg til å våkne fra en dvale. Det var her evnene mine våknet igjen også.

Takk Thomas for den du er og hva du lærte meg. Den reisen gjennom din ledelse lærte meg hva en ledelse bør være.

Jeg kjenner enda hvor vondt det var da du gikk ut av bedriften. Men jeg forstår også at du ville endre vei. Du lærte meg så mye. Jeg savnet ditt lys i alt mørke.

——————————————————————————

Alle er ikke egnede ledere. En leders viktige egenskap er og lede fra hjertet, respektere andre mennesker og ikke ha et ønske om å kontrollere de.

Som Petter Stordalen sa: stol på de ansatte, det gir mer avkastining.

VEIEN MOT ET LIV

Et liv uten luft, et liv uten frihet. Et liv som ikke er noe liv. Utenpå virker alt som en fryd. Inni er det en uendelig dyp smerte, angst, redsel og frykt langt inn i beinmargen.

Sminke som dekker alle blåmerker, og bli banket blå og lilla uten grunn. Slag og spark som traumer i et sinn. Arr i sjelen som aldri blir borte.

Tårer på et kinn som ikke våges å vises. Alt skjules bak en fasade. En fasade som er så skinnende at du kan speile deg i den.

Skjerf som man har tilgjengelig for å gjemme blåmerkene rundt halsen. Fra kvelertaket da du var sekunder fra og miste livet. Dine barn reddet deg. De fikk voldutøveren ut av den «låste situasjonen». Masker i lag på lag. Et helvete på jord og leve bak disse vegger.

Rop som runger utover i bygda. Men ingen hører de, ropene om hjelp.

Ropene blir stumme, de møter motstand. Et voldsoffer lever i en håpløs situasjon. En helvetes situasjon. Et helvetes fengsel! Men gitterene syns ikke. Ingen ser og ingen hører, ingen stopper og lytter. Samfunnet er opptatt av seg selv. Ingen vil blande seg. Mange tror på løgnene til voldutøveren.

Det står om liv, sakte men sikkert ebber livet ut.

Offeret er utslitt, tankene om å ende livet blir flere og flere. Finner ingen utvei, hvem skal tro på offeret? Hva som skjer bak 4 vegger?

Tau rund halsen, sekunder fra og ende hele livet.

Det er mørkt så mørkt… fornuften forsvinner. Et tau som skal fri offeret fra helvete.

Selvmord ses som eneste løsning. Men det er ingen løsning å ende livet.

Siste gang med tauet rundt halsen. Bilder filmer av de man elsker høyest på jord. Tauet legges bort.

En kampvilje kommer som en åpenbaring. Alt snus innvendig. En flukt ut.. til frihet. Endelig hjelp og få. Krisesenter som sto klart til mottagelse.

Veien mot et nytt liv!

ET LIV PÅ VENT

Mange voldsofre opplever og leve på «vent».

Fordi selv om de kom seg ut av dette har de fortsatt voldsutøveren i hælene.

Mange har hemmelige adresser. Besøksforbud som stadig må fornyes. Daglige trusler om alt mulig. Forfølgelse av voldsutøveren.

Mange blir isolerte fordi de bor på hemmelig adresse og ikke kan leve det sosiale livet de har ønsket etter de kom ut. De lever i en boble utenfor samfunnet.

Lengselen etter et vanlig liv er stort. Når et voldsoffer har brukt 40 år av sitt liv før man klarer å komme seg ut i siste liten sier dette mye om hvor sterkt ønsket er for å kunne bli fri.

Et voldsoffer sa: jeg snur meg stadig for å se meg over skuldren når jeg er ute av huset. Jeg er livredd han plutselig er bak meg. Jeg er redd for å møte han. Jeg vet ikke hva han vil finne på. Vil han drepe meg? Jeg vet jo ikke.

Samtidig har voldsutøveren satt ut løgner og isolert offeret. Så hun skal stå alene. Voldsutøverens mål er og få offeret tilbake. Få tilbake kontrollen. Voldutøverene er eie syke.

Ja de er psykisk syke. Men spillet er godt spillet som «frisk» utenfor de 4 vegger. Der de gjør alt for at ingenting syns.

Du må ikke tro de gir seg med det første. En voldsutøver kan holde det gående lenge. Et annet offer jeg snakket med har slitt i 5 år. Når hun kom ut var hun så nedkjørt at hun knapt klarte utføre en oppgave på lang tid.

Du kan tenke deg selv hvis du lever under dette presset i årevis. Det skal en sterk psyke til for å holde seg oppreist. Det og være nære døden flere ganger i året .. det og aldri vite hva du har gjort galt. For det bare klikker for de for små ting. Eller de får ting fore seg. At du har gjort noe galt. De er paranoide og trenger hjelp.

Mange sliter med mye sykdom etter de kommer ut. Noen fungerer aldri i arbeidslivet igjen. Et liv er tapt i smerte.

De som velger og anmelde går en tung vei. Men en viktig vei. Fordi skal vi få stoppet dette må dette til. Men veien frem er ikke enkel. Timesvis i avhør om og om igjen. Ofte er barn vitne til mye, de er og redd voldsutøveren i familien og fornekter ofte alt sammen av redsel.

Fordi voldutøvere truer med mye. De er gode på å true med drepe seg selv, eller andre også. De truer med alt de kan for Å holde kontrollen. For å miste kontrollen fordi da mister de grepet.

Et liv på vent er ikke noe godt liv. Det å være redd for at voldsmannen står der plutselig. Ofte har de da mistet grepet om sitt offer og vil manipulere det tilbake. Det er dems største egenskap! Manipulering!

Når du har blitt manipulert så mange år av ditt liv er du nesten hjernevasket tilslutt. Ikke før du er ute ser du hvor dum du var som trodde blindt på alt. Men det handler ikke om dumhet. For i dette ligger det mye redseler. Du blir kanskje banket nermest til døde hvis du ikke gjør som du blir bedt om.

Jeg ber dere! Se deres medmennesker!!!

Det handler om liv eller død mange ganger!

Flere voldsoffer jeg har snakket med har prøvd å ta sitt eget liv. Fordi de var utslitte, orket ikke mer.. så ingen utvei ut av helvete.

ROPENE SOM IKKE HØRES RUNDT OSS

Jeg har forferdelig mye tanker og ideer i hodet om dagen. Jeg brenner sterkt for et bedre samfunn. Vi må høre de stille ropene rundt oss. Fra mennesker som sitter i vanskelige situasjoner.

Mange mennesker er for selvsentrerte. Beklager, men det er sannheten.

Et annet problem er at mange mennesker svelger løgner rått. Fordi vi ikke lenger lytter til vårt indre. Og derfor ikke avslører hva som ligger bak løgnene. Jeg vil si at mennesker som sprer løgner om andre er et samfunnsproblem.

Når et voldsoffer kommer seg ut og blir korsfestet av voldutøveren fordi denne personen løper rundt og sprer løgner for å dekke sin rygg. Når de fleste velger og tro på løgnene. Vet du hvordan det er for det offeret som har sittet i denne situasjonen i åresvis. Har du aning om hvordan det er? Når man i tilegg kjemper for starte et nytt liv med alle flashbacks og alle som har valgt og vende en ryggen fordi de tror på løgnene.

Offeret står alene. Det er det voldsutøveren vil. Da blir man svak.

Jeg vil gjøre dere kjære medmennesker oppmerksomme på mennesker rundt dere. Dere må lære dere og lytte. Dere må ikke sluke alt rått. Husk at en person som fremtrer som en reneste edleste sjel kan ha mange sorte masker. Hadde dere lyttet så hadde dere forstått at noe skurret.

Jeg har startet underskriftkampanje for å åpne voldofrenes hus.

Jeg skal samle noen voldsofre og sammen skal vi komme frem til hva dette huset bør aller mest inneholde.

Jeg har selv vært et offer. Viktig! .. jeg har «vært»! Ingen skal noen gang rive med ned igjen. Alt hadde motsatt virkning på meg. Aldri har jeg kjempet som nå. Aldri har jeg hatt mer styrke! Alt har vekket noe i meg. En kampvilje for samfunnet!

Jeg vil ha mer ærlighet, sannhet og respekt i samfunnet!

Nå er det for mye grådighet, utnyttelse og egoisme!

NÅR NATTEN SENKER SEG

Når natten senker seg syns ikke de ensomme menneskene så godt. Skyggene legger seg på. Tomheten.. i hvert et hjørne av vårt land finnes det mennesker som er ensomme.

Alle mennesker trenger noen som bryr seg. Det gjør at vi føler oss mer hele. Og ikke minst av alt kjærligheten.

Ensomheten som en brennende smerte. Et hjerte så sårt, tårer på ditt kinn. Du lengter og lengter. Hvem skal legge sine kjærlige armer rundt deg? Og fortelle deg hvor mye du er verdt. Kanskje har du aldri før hørt det. Kanskje har du aldri følt deg elsket. Og knapt vet hva det innebærer. Du bare kjenner lengselen etter å bety noe for noen.

Ensomheten er en folkesykdom. Den er utbredt.. mange er ensomme selv om de ikke er alene. Hvorfor det? De er ikke forstått og sett som den de er. Det er sannheten!

Hvorfor ser vi ikke hverandre? Hvorfor ikke bry seg mer?

Mange har noen som bryr seg om de, men de ser det ikke før det er for sent. Når personen har reist sin vei. Da ser de hvor mye personen betydde.

For opptatte med seg selv og sitt, tar andre for gitt i livet. Men husk at de ikke er der for evig!

Kanskje ser du for mye annet i livet. Du ser ikke personen som vil gjøre alt for deg. Før det er for sent.

Det er ofte slik.. også når mennesker dør. Vi forstår ikke hva de betydde før de er borte.

Fortell det du ønsker nå! Hva venter du med? En dag er sjansen din borte.

Natten senker seg .. når du våkner i morgen så fortell de som betyr noe for deg hvor mye de betyr. Ikke vent!

I ENGEN FINNES DET ALLTID NOEN SOM IKKE ER SOM DE ANDRE

Jeg har vokst opp med en storesøster som ikke er som alle andre i engen. Hun ble skadet under fødsel.

Vår reise har vært blandet. Jeg har misforstått henne mye, hvertfall som liten og ung. Hun hadde sine behov for ekstra forklaringer. Noe jeg nok ikke forsto helt da.

Jeg ble eldre, jeg fikk barn. Jeg fikk en større forståelse for henne. Hun ringte meg mye, egentlig hadde jeg hendene fulle med to små barn. Den gangen var det fast telefon. Heldigvis fikk vi oss trådløs. Så jeg kunne snakke gående i telefonen. Hun trengte noen, hun var ensom. Hun hadde venner, men familie kan ofte bety mer.

Jeg lyttet til hennes ord ofte 1-2 timer. Jeg følte jeg ikke kunne si at jeg ville legge på. Hun trengte få ut sine frustrasjoner. Visst kan hun være krevende. Det var slik jeg tenkte mye før.

Min vei har lært meg mye. Min søster har lært meg så uendelig mye. Om slike som henne. Hvilken berikelse de er for sammfunnet. Hun er dønn ærlig. Legger ikke noe i mellom.

Jeg fant ut på min ferd at det hun trengte var noen som lyttet, noen som kunne forklare ting så hun forsto. Da roet hun seg. Hun føler en trygghet i meg. Jeg har vel alltid vært der for henne. Selv om jeg selv sitter med en følelse av å ikke ha strekt til. Å ikke ha vært hos henne nok. Ikke gjort nok. Men selv levde jeg et tungt liv.

I denne ekstra tunge tiden i to år var hun faktisk en støtte for meg. Jeg turte aldri fortelle henne sannheten om noe. Jeg ville ikke hun skulle bekymre seg unødig.

Men tenk selv da, hun er alltid et tent lys når jeg kommer, og forteller alle at jeg er søstern hennes om og om igjen. Jeg er så glad i deg Line.

Det varmer hjertet. I denne tiden av mitt liv,var vi mer sammen. Jeg tok henne med ut, besøkte henne mer.

Ting endrer seg, og jeg har ikke like mye tid nå. Men jeg er fortsatt og besøker henne. Er på pårørende møter. Og forklarer henne og støtter henne når hun er redd for noe. Før pårørende møtet er hun alltid redd. Redd for å måtte flytte. Hun er redd for spørsmålene.

Hun har beriket mitt liv. Jeg har lært så mye av henne. Tårene triller nedover mitt kinn når jeg tenker på henne. Jeg kunne alltid være meg selv med henne. Hun dømmer meg ikke. Et pusterom fra alt annet.

Hun har lært meg å ikke dømme andre som er annerledes. Nå har vel jeg ikke dømt andre så veldig, for jeg har alltid vært åpen for mangfoldet. Men likevel åpner hun øynene mine for hva sammfunnet er i dag. Hva det bør bli.

Sist uke i et pårørendemøte trakk jeg på smilebåndet. For hun har ofte villet ha forklaring på dette firmaet mitt. Jeg har prøvd og forklare etter alle kunstens regler. Hun fortalte pleier på møtet at henne søster var ekte klarsynt. Jeg er veldig glad i henne. Jeg tror jeg forstår det bare mer og mer hva hun betyr.

Det å være annerledes i samfunnet er ikke enkelt. Mange ser ned på slike. Snakker til de som om de er hjernedøde. Vis respekt, dette er verdifulle mennesker. De trenger bare ekstra forståelse og tid. Ta deg tid!