VOLDSOFRE OG TRAUMER

(Historie fra virkeligheten fra et voldsoffer)

Virkeligheten kom når jeg kom meg ut. Jeg forsto jeg ikke hadde det bra der jeg var. Selv om de groteske handlingene var lagt bort. Manipuleringen, løgnene, nedtrykkingen. Jeg var aldri bra nok, gjorde lite riktig. Jeg fikk høre jeg var svak. At jeg ikke dugde.

Jeg skulle være der han bestemte. Skulle holde meg hjemme når han ville. Han levde sitt eget liv. Jeg hadde ikke lenger noe liv.

Når jeg kom til krisesenteret hadde jeg en overhengende sterk redsel i over en uke før jeg roet meg. Jeg var nedkjørt, så nedkjørt at de vurderte annen behandling i tilegg. Fordi jeg sa jeg holdt på å ta livet mitt flere ganger.

Oppholdet på krisesenteret hjalp meg opp. Men flashbacks kom etter en stund. Slag og spark, voldtekter. Truet med kniv på halsen mens barna så på. Jeg skulle gjøre som han sa ellers drepte han meg.

Blåmerkene var mange, hørselen var borte i flere dager på ene øret etter slag. Blåmerker etter kvelertak. Alt skjult med sminke.

Spark i magen under graviditet, barnet ble mistet når jeg var ca 4 mnd på vei. Like etter sparkene hadde jeg blødninger. Min lille skatt døde i mors liv.

Små feil kunne velte store lass. Han var paranoid og trodde stadig jeg var utro. Men det var han selv som drev rundt.

Jeg var nære døden flere ganger. Jeg husker flere ganger han holdt et stramt kvelertak .. når han fikk det for seg at jeg var utro. Jeg ble slapp, orket ikke kjempe mer. Jeg tenkte at nå dør jeg, nå er det slutt. Det ble mørkt.. men jeg våknet i fosterstilling i sengen. Jeg hadde overlevd. Det beste hadde vært om jeg slapp mer smerte. Slapp og bo i dette helvete. Men alt fortsatte.

Jeg ønsket virkelig å dø mange ganger. Jeg så ingen utvei. Ingen ville tro meg. Jeg hadde spilt et skuespill i alle år. For hvis jeg ikke hadde gjort det hadde jeg fått svi for det og.

Det jeg angrer mest på er at jeg ikke klarte flykte unna dette før. For det mine barn har blitt utsatt for sliter på meg.

——————————————————————————

TRAUMER

Traumer er groteske Hendelser som er pakket vekk for å klare overleve. En overlevelsesteknikk for å klare livet. Man pakker raskt bort hendelsen. Later som det ikke har hendt. Men alt ligger der.

Det kan sammenlignes med etter reaksjoner etter krig. Flashbacks kommer og går. Sliter på psyken.

Som voldsoffer er det ikke lett å komme seg videre. Mange klarer ikke opprettholde en jobb. Klarer seg ikke på de få pengene fra nav. Konsentrasjonen er dårlig. Man er nedtrykket og banket og slått oppigjennom mange år. Det er først når de kommer ut av situasjonen de trenger mer hjelp enn noen gang. Det er da de ser hvor jævlig de egentlig hadde det. Mange får heller ikke psykolog med engang fordi ventelistene er lange. Noen får tilogmed avslag i enkelte kommuner. Dette er hårreisende! Hjelpen videre er for dårlig. Derfor har jeg startet en underskriftkampanje for å få opp voldsofrenes hus.

——————————————————————————

SOM SPIRITUELL BEHANDLER

Ser jeg at noe av det viktige er og hjelpe ofrene med å skifte fokus. Mange blir sittende i hat og bitterhet. Det hjelper lite. Det er viktig å innse at man ikke får endret fortiden. Hvis de klarer og skifte fokus og tenke at dette skal ikke få ødelegge meg er mye gjort. Det og se fremover og strekke seg etter drømmene man ikke så når man satt i situasjonen. At man kan glede seg over at man kom seg ut. For dessverre kommer ikke alle ut av dette. Jeg tror og det finnes et mørketall med selvmord som er et resultat av at mange har levd i slike forhold.

VOLDSOFRENES HUS

Ja da tenker du, nå har hun startet en underskriftkampanje til. Jeg brenner for sammfunnet. Jeg ønsker endinger på mange måter. Alt jeg kjemper for er rett og slett trygghet i samfunnet. At vi må se hverandre. Jeg gir meg aldri! Bare glem det! Er det noe jeg har lært på veien min er at å gi opp gir ingen fremdrift. Skal vi få endret noe må vi stå på! Vi må bli sett hørt!

Jeg tenker at alt fokus på voldsutsatte, alt jeg snakker om tegn dere må se etter .. at dere kanskje tenker mer over dette. At dere ser mer rundt dere. At dette har en slik virkning over tid at slike tilfeller vil det bli mindre av.

Mange sitter i slike forhold i årevis eller hele livet. Noen tar livet sitt for å avslutte denne smertefulle ferden. Dette vet jeg mange voldsutsatte tenker, jeg har snakket med flere. Mange har vært nær og ende livet. Tau rundt halsen. Merker etter kniv på håndleddet. Alle voldsofre leter etter en utvei ut. Det ligger forferdelig mye redsel i dette.

Du vet det ikke før du havner i et slikt nett selv. Hvor ille dette er. Daglig skjuler man blåmerker med sminke. Blåmerker i mageregionen etter spark i magen. Voldtekter og nedtrykking om at ofret er sykt. Det er slik voldutøveren opptrer, alt de selv sliter med trykker de over på ofret.

Kvelning som er sekunder fra døden før de slipper tak. Et liv som ikke er noe liv. Et håp om å få dø fra alt sammen.

Noen jeg har snakket med ba til Gud om å få dø. Slippe våkne dagen etter. Dette er sterke saker.

Ikke nok med det, klarer du komme deg til krisesenteret så starter voldutøveren spillet for alvor for få andre til å tro noe annet. De sprer løgner som ild i tørt gress. De er gode på og isolere ofret. Ofte opplever ofrene og stå helt alene fordi alle tror på voldsutøverens utsagn. Ofte får mennesker høre bare den versjonen.

Voldsutøverne kontrollerer og har ofte mange i sitt nett. Derfor kommer ofrene til kort.

Mange sliter og med drapstrusler på meldinger osv etter de er ute. At de blir forfulgt av voldutøveren. Noen har det så ille at de får ny identitet og blir flytt til annen kant av landet. Noen har hemmelig postadresse og voldutøveren har besøksforbud.

Og være et voldsoffer er og leve i en boble. Man er skjermet fra omverden. Samtidig skal man bearbeide traumatiske opplevelser. Ha full Jobb for å klare seg. Barn og støtte og ta seg av.

Dette er forferdelig tøfft.

Krisesenterene er fantastiske! Uten de hadde ikke mange ikke kommet seg ut. Her blir man trodd, her får man støtte og de hjelper deg på vei på mange måter. Men oppholdet er begrenset. Det er 4 uker, men kan ofte bli lengre.

Men hva etter krisesenteret? Mange trenger mer støtte i livet. Du kan tenke deg selv når noen er trykket ned og banket i 30 år.. dette gjør noe med et sinn.

Støtt dette så vi kan få opp et voldsofrenes hus! planen er og hjelpe ofrene videre på mange måter. De trenger støtte og trygghet. Mange står helt alene.

KLAR FOR NYE STEG

Jeg skulle lagt meg for lengst. Når dagen varer fra ca kl. 5 om morgen til kl 21 så faller man utmattet tilbake som slakt i sofaen.

Og jobbe som kokk er ingen hvilende tilværelse. Når jeg er hjemme har jeg kunder i mitt firma, hvis det da ikke er prosjektet jeg jobber med. Eller og støtte varslere.

Jeg vet jeg brenner for mye, det er viktig for meg. Jeg ønsker å endre noe.

Jeg har en stund kjent jeg skal videre. Skal jeg flytte? Skal jeg bo her på dette stedet jeg fant via min intuisjon og hjerte som jeg lot meg lede av.

Jeg vet ikke.. noe vil ha meg videre.

Jeg lar mulighetene stå åpne.. er det en grunn for at jeg ikke har slettet alle steder som sender meg leiligheter og hus automatisk på Mail? Jeg sjekker de også.

Jeg kjenner livet mitt er i endring, jeg er endelig meg selv på alle måter. Jeg er klar!

Jeg er impulsiv av meg og nøler ikke med og hoppe når noe føles riktig. Jeg lar meg slavisk lede av mitt hjerte. Denne endrings prosessen føler jeg har vart en stund. Jeg så meg selv med kofferter for en stund siden.

Det er slik vi alle bør leve, lev i nuet.. lytt til hjertet om hvor du skal. Jeg føler jeg er i en prosess hvor mye skal snu. Ting kan skje raskt med meg. Det er slik jeg ønsker leve, det er det som kalles og leve. Jeg akter ikke å Gro fast i noen sofa. Altså jeg blir sliten jeg og.. og syns sofaen kan være ganske så god.

Jeg lar meg lede videre så får jeg se hvor jeg skal. Jeg er utålmodig og ønsker og kjøre på.

SÅ SKIMRANDE VAR ALDRIG HAVET

Aldri har havet blinket som nå. Livet er mer enn jeg trodde. Jeg nyter hvert sekund. Hvert sekund med pusten av frihet. Det blåser i håret mitt, men denne gangen gjør vinden meg godt. Den river meg ikke ned.

Ingen kan noen sinne rive meg ned igjen. Ikke at jeg finnes noe som helst bedre enn andre. Nei det handler om livets læring på den tyngste måte. Den vinden som var før i mitt liv var en storm, tunge fjell og seig materie som jeg kjempet meg ut av.

Nå berører vinden meg slik jeg aldri trodde jeg kunne drømt om. Livet! Frihet! Livets sødme, livet slik det skal være. Det vil alltid finnes noen som prøver å rive en ned, jeg lar meg ikke berøre. Bare lurer på hva i alle dager de tenker. Hvorfor gidder de?

Og leva er at elska .. og jeg elsker alt rundt meg. Nyter å være i fulle drag. Livet jeg ikke trodde fantes. Noen ganger er livet mer enn vi tror. Og livet er hva du gjør det til. Noen ganger vil noen at du ikke skal leve slik du ønsker.

Naturen og de små ting. Hva er viktig i livet? Hva er verdiene? Verdiene ligger i menneskene rundt oss. Godheten, medmenneskeligheten er viktig.

Høyt oppe og svever jeg, livet ville meg virkelig godt. Det skulle bli min tur.

Ingen flere fasader og masker. Det du ser er hva du får: ) det du ser er det jeg er. Jeg orker ikke mer løgn, orker ikke mer skinnende fasader.

Livet har testet meg etter jeg livet ble så bra. Testet fordi jeg skal se hvem jeg egentlig er. Hvor trygg jeg er i meg selv og hva jeg mener. Jeg står i mine meninger. Ja visst kan jeg kanskje forklarte kronglete. Men håper selveste budskapet forstås av andre.

Det ligger så sterkt i meg og ville endre samfunnet, endre verden. Ja litt ambisiøst tenker du, men er det slik? Jeg er ikke alene om å ville endre verden? Alene kan jeg ikke gjøre det. Vi må stå sammen, endringene starter i oss.

Dagene suser avgårde. Jeg noterer og noterer i boka, hver dag er ofte full fra morgen til kveld. Prosjekt, hjelpe mennesker videre i livet, jobb og jobb. Jeg har måttet slakke litt ned, jeg er god på å kjøre fremover for fulle mugger. Jeg er energisk, og glemmer lett at lyset fort brenner i begge ender. Ikke før jeg er så sliten at tårene renner.

Jeg jobber som kokk på hotell, noe som innebærer mye løping frem og tilbake i mange timer. Står opp 5 om morgen, hjemme 17.30-18.00. Kommer hjem og fortsetter jobbe med firma. Jeg vet jo, men likevel er det lett å glemme og kjøre på. Jeg vet så altfor godt at bare jeg kan styre dette. Men jeg vil så mye!

Jeg skal være stolt, jeg er heldig, ikke alle kommer dit jeg er etter det jeg har vært gjennom.

Livet skimrer og blinker!

HVEM ER DU?

Har du funnet deg selv? Det er ikke enkelt å være seg selv hvis man er styrt av mennesker flere steder. Mange er styrt av venner, kollegaer Og kanskje partner i tilegg.

Fordi de lar seg bruke, empatiske mennesker som vil hjelpe alle. Trekkes i alle retninger hvor mennesker vil ha en bit av de. Du blir brukt! Ser du det? Stopp opp! Hva gir disse deg tilbake? Du gir og gir, hjelper og hjelper.. men kommer det hjelp tilbake? Ofte er de og lite takknemlige. De vil bare ha og ha.

Selv så har du mistet hvem du er, du ser kanskje selv hvor styrt du er, ofte er det faktisk slik. De bare sliter seg helt ut.. løper i alle retninger for å behage andre.

Man mister seg selv, man vet ikke hvem man er tilslutt. Brenner lyset i begge ender. På tide og sette foten ned. Det er ikke enkelt. Men bare slik kan du ta tilbake din kraft.

De føyer og de fleste ofte, har ikke egne meninger .. bare gjør som andre vil. Kanskje for ikke lage bråk, redsel for ikke bli likt.

I partnerskap som har røket kan den andre part bruke ungene som trussel. True med at den andre part ikke får se de feks. Husk at dere begge har rettigheter.

Lever du under andres styring må du rydde! Du må sette foten ned! Ellers kommer du ingen vei. Du vil aldri finne deg selv i det kaoset. Og den andre part vil ofte ikke at du finner deg selv. En gjenganger er når du begynner si ifra at de sier at du har endret deg, er du syk? Lytt ikke til de tomme frasene. Du er en empat og har latt deg bruke altfor lenge.

Du kan bare ikke fortsette la deg føye av andre. Hva vil du? Hvordan vil du leve? Sier du ja og mener nei? Noe å tenke over.

Jeg skriver mye av egen erfaring. Jeg føyde alle i altfor mange år. Noe er det en stor grunn til, men jeg gjorde dette overalt. Jeg slet meg ut, klarte ikke si nei. Ingen visste hva jeg levde i og samtidig hjalp alle andre. Jeg holdt på å møte veggen veldig mange ganger. Jeg var totalt utmattet. Men kjørte på.

De som bruket deg ser ikke dette! De er altfor opptatt av seg selv. Du må ta tak i ditt liv! Rydd i kaoset. Et indre kaos vil vise seg i et ytre kaos.

Masker for å late som alt er bra. Men innvendig et det en søppelplass som ikke har plass til mer søppel. Det er fullt.

Jeg håper dette vekker deg der ute og gir deg kraft til å rydde i livet ditt. Gi livet ditt plass til det gode. De som vil deg godt. De som gir tilbake, da mener jeg ikke penger, men takknemlighet fra hjertet.

Mye handler om hjertet vårt. Hjertet vårt viser vei, gjør du ting fra hjertet så gjør du det riktig. Bare lytt, hvem er du? Hva liker du? Hva vil du helst gjøre?

VÅG FINNE DEG SELV!

LIVET SPILLES PÅ MANGE STRENGER

Først vil jeg Takke alle som følger, blogg og sidene jeg driver. Det er mest skytsengelen jeg oppdaterer. Sidene jeg driver er..

🌟skytsengelen: side hvor jeg bruker evnene mine. Tilbyr tjenester. Men også har prosjektet TA MIN HÅND. Som dreier seg om å gi medmennesker en HÅND og endre liv. Jeg møter stadig mennesker på min vei som trenger hjelp.

🌟Varslernes side: formålet er og støtte varslere siden jeg selv har vært det. Men og å stå sammen for å få opp varslernes hus i Norge. Jeg har underskriftkampanje på siden øverst.

🌟Vær et medmenneske: her legges noe av prosjektet ut, hvordan kan vi bli bedre medmennesker. Saker som er relevante. Handler om å dele, mange fattige i Norge.

🌟Vil du være med å forandre verden: formålet med siden er at vi må alle forstå at endringene starter i oss.

Det er mye hyggelige meldinger fra fjern og nær. Takk for at dere tror på meg, for at dere ser meg som jeg er. At dere ser at det jeg gjør, gjør jeg fra hjertet.

Flere følgere har vært bekymret for meg, fordi jeg selv utsetter meg for mye motgang. Slik må det bare bli når jeg står i mine meninger. Jeg endrer ikke meninger for andre. Jeg tåler det! Jeg tåler det godt! Men takk for deres omtanke.

Veien min har dreid seg mye om at jeg skal stå alene. At jeg ikke skal gå i flokk og mene det samme som andre. Fordi jeg skal stå støtt alene selv om det raser rundt meg.

Livet spiller på mange strenger, jeg hadde mange ubrukte strenger jeg lengter etter å ta i bruk. Det er som om alle muligheter ligger der foran meg, så venter jeg bare på tidspunktet skal være inne.

Det er så mye jeg vil utrette! Jeg ønsker at samfunnet endrer seg. At vi står mer sammen for mer trygghet og fred. Det å stå sammen handler om å respektere hverandre selv om vi er ulike. Det er nå engang slik at vi går ikke sammen med alle, og vi skal ikke ha alle med på vår vei. Men vi er jo mange og må kunne samarbeide for et bedre samfunn.

Siden jeg har selv vært varsler og er 46 år har jeg opplevd noen ledere. Andre siden har lært meg mye om dette. For meg er ikke alle den fødte leder. Noen har egenskapen og klarer lede mennesker med en kjærlig hånd. Her ligger noe av det som bør høre en leder til, nemlig hjerte på rett sted! Og bena på jorden.

Slik det har utviklet seg er det så mye arbeidsplasser med feil ledere. Noen elsker sole seg i glansen av tittelen. Men styrer alt feil. De klarer ikke skape samhold og god energi. Istede styrter alt ned.

Jeg har fått høre at ved å fortelle mine sannheter så ødelegger jeg for meg selv. Jeg velger og tro det motsatte. Jeg ønsker vise dere der ute at dere kan være dere selv. Hva du mener er sannhet er ikke ulovlig. Men det er litt slik samfunnet har blitt. Vi våger ikke fortelle og vise hvem vi er 100%. For vi blir dømt! Men det gir styrke og si hva du mener.

Sannhet og kjærlighet er eneste måte og endre verden på. Før løgnen drar oss ned. Løgnen er mørke avgrunner.

Jeg mener vi må se hverandre mer. Jeg ventet selv på en HÅND i en vanskelig situasjon. Jeg dømmer ingen, dette er vanskelig. Det var en mening med det hele. Jeg skulle starte prosjektet. Jeg skulle bruke læringen for å vise andre der ute at nå må vi våkne og se hverandre.

Jeg bruker meg selv i alt jeg gjør. Mine erfaringer gjennom livet. Det er og omdiskutert og ta selvmord. Jeg hadde og meninger om det til jeg selv befant meg nedi det mørkeste av det mørkeste. Jeg ba ikke om hjelp noe sted. Men en kraft jeg ikke visste jeg hadde gjorde at kampviljen kom. Jeg snudde alt inni meg. Endrer fokuset fra det negative som holdt meg fast. Jeg så bare frem for å trekke bena mine ut av klisteret jeg hadde satt meg fast i.

Tro meg, jeg vet hvordan det er og miste fornuften og ikke ville leve. Jeg trodde alle hadde det bedre uten meg. Det har sine grunner for at jeg havnet så langt ned.

Men det viktige jeg lærte er at det å kjempe for å endre fokuset en annen vei reddet meg. For ofte leter vi etter løsninger febrilskt. Og vet ikke hvordan vi skal løsrive oss fra noe som hindrer oss. Fokus fremover!

Jeg hadde ikke vært den jeg er uten å gått denne veien. Jeg samlet mange verktøy. Jeg kan bruke de på å hjelpe andre. Jeg ser mine medmennesker lett. Jeg vet hva man bør endre inni seg. At man må sette brikkene på plass. Sette livet i perspektiv.

Jeg er opptatt av å vise andre hva jeg har lært. Og å bruke det. Jeg er opptatt av å fortelle og forklare så dere forstår. Jeg ønsket forklare på en jordnær måte så Alle fanger det opp.

Takk alle følgere for at dere er med meg på min vei! Jeg setter stor pris på dere alle sammen.

SANNHETENS PRIS

Sannhetens fotspor.. jeg eier ikke sannheten. Men hjerte mitt forteller hva sannhet er for meg. Jeg ryddet vekk alt i livet mitt som gjorde at livet ikke var mitt liv. Det var nødvendig eller jeg hadde nok ikke vært her.

Det er en løgn og leve slik andre vil. Andre skal heller ikke bestemme over et annet menneske. Det er en del år siden jeg forsto og så at livet mitt ikke kunne være slik det var. Som om jeg våknet fra en dvale sakte, men sikkert. Jeg var på vei mot å finne meg selv. En grusomt vanskelig vei. Det var som å prøve finne seg selv, men samtidig skjule det. Jeg vet ikke om du forstår. Men jeg våget ikke vise hvem jeg oppdaget at jeg var. Jeg hadde hundre masker. For å skjule hva som var bak fasaden.

Ensomhet kan man oppleve på flere måter. Jeg har følt ensomhet siden barnsben. Det er som jeg hele mitt liv ikke har blitt forstått. Eller at noen aldri har sett hvem jeg er. For det er ikke slik at det er at jeg aldri har hatt noen rundt meg.

Jeg følte meg ikke som andre. Jeg følte meg annerledes. Jeg ante igrunnen ikke hvorfor. Bare at jeg ikke var som flertallet.

På min vei fant jeg meg selv og ytret mine meninger og sannhet fra hjertet. Jeg har provosert ganske mange. Noen vil ikke høre sannheten, de er redd for sannheten. De vil leve i sin trygge løgn. Noen blir nok vippet av pinnen for at jeg i det hele tatt våger.

Det er nettopp dette. Mange kaller det modig og vågal, men egentlig er det slik vi alle skal være. Jeg fikk en oppgave her nede på jorden. Det var og ytre mine sannheter og si ting rett ut. Fordi de andre skal se at dette er slik vi skal være alle.

Slik det er i dag er det for få som snakker fra levra. Og hvertfall ikke om styringen i Norge. Jeg trodde vi hadde ytringsfrihet jeg. Sier du for mye kan du bli hanket inn av myndighetene. Er det slik vi vil ha det? Det er feil for meg. Vi må kunne være uenige. De fleste bare godtar og godtar at alt er slik det er.

Jeg vet jeg kom med en avsløring, en stor avsløring.. folk holdt på å bikke over. Siden min rant over av innfart. Jeg forstår det, jeg var ikke redd. Jeg gjorde som jeg følte var riktig. Hva hadde jeg og tape? Jeg satt i en fryktelig vanskelig situasjon. Hadde jeg blitt hanket inn så hadde egentlig det vært bedre. Da hadde jeg kommet meg ut av situasjonen.

Få forstår meg. Jeg er vant med det. Jeg holder det meste for meg selv av sannheter jeg «ser».

Jeg er vant med å stå alene i livet. Jeg er vant med å gå alene.

Evnene er nok de som gjør meg mer ensom. Få forstår og få kan forstå at jeg ser disse sannhetene bak alle fasader. De forstår ikke mine «syn» på andre siden. Mine opplevelser med energier. Jeg dømmer ingen, jeg forstår det er vanskelig.

Det har og vært vanskelig for meg og samarbeide med andre i det alternative. Fordi jeg kan ikke være meg selv, de har og vansker med å forstå alt jeg ser og opplever. Flere kontakter har jeg måttet trekke meg fra fordi de velger og tro jeg er gal.

Istede for å akseptere at vi alle går forskjellig vei og ser forskjellig. Ikke minst at vi har forskjellige evner. Jeg kan ikke samarbeide med noen som stadig skal slenge med leppa og trykke meg ned. Den tid er forbi. Jeg lar meg ikke behandle slik.

Andre siden har ment jeg skal stå alene. Ha egne meninger og stå støtt i meg selv. Ikke la meg påvirke av andre selv om det raser rundt meg.

Det kan rase så mye det vil, jeg endrer ikke meg for noen. Jeg vil fortsatt ha samme meninger.

Du må ikke tro jeg skriver dette for at jeg føler meg spesiell. For det gjør jeg slettes ikke. Ikke på noen måte, tvert imot. Jeg har følt meg rar og har slitt mye med min selvtillit. Det bunner i mange ting. Mitt liv har vært veier gjennom mye tungt mørke.

DET KOMMER ALLTID EN NY VÅR (TA MIN HÅND prosjektet)

Du går dine tunge skritt og føler du ikke kommer deg fremover. At alt går imot deg. Hvor du enn er så blir du motarbeidet, du er motløs og har lyst til å gi opp. Kampen for et bedre liv føles uendelig. Vil livet egentlig endre seg?

Du begår selvransakelse gjennom din fortid om og om igjen. Hva gjorde du galt? Hvorfor er alle slik mot meg?

Du aner ikke hvordan du skal snu dette. Du leter etter løsninger nesten døgnet rundt. Et hav av ideer som enten ikke fungerer eller som du ikke våger sette i live.

Du drukner i de mørke skyggene som gjør livet ditt tungt og trist. Du gråter hver kveld av fortvilelse over livet. Dypere og dypere faller du i mørket der nede som gjerne vil fange deg og holde deg der.

Livets læring, en tung læring. Og det er faktisk meningen du skal finne løsningen ut av det du sitter i. Nå er jo alle slike situasjoner forskjellige, om hvorfor vi har det slik.

Noen blir holdt igjen fordi de sitter i en voldsoffer situasjon. Noen er kun styrt og kontrollert. Eller kontrollert av venner eller familie.

Eller du har vevet deg inn i et eget tankenett. At du sitter fast i tankene dine.

Uansett kan du endre dette! Se på livet ditt. Hva vil du ha i livet ditt? Hvem gjør deg godt? Hvem sårer deg? RYDD! Mennesker du må omgåes bør du hvertfall trekke deg mer vekk fra.

Det beste er og bryte kontakt med mennesker som gjør deg vondt hele tiden.

Ja vi tenker og håper at mennesker skal endre seg, at de skal forstå. Men da venter du lenge. Noen endrer seg aldri. De liker å leve i det grumset de gjør.

Gjør en vurdering av ditt liv, så må du finne ut hva du vil og hva du ønsket ut av ditt liv. For kanskje har du kun lyttet til hva andre mente var rett for deg. Du har slettes ikke lyttet til deg selv. Så da må du bruke tid på å finne ut hvem du er. Hvem er du? Du vil klare det!

Du vet vi seiler langt fra oss selv når vi gjør som andre vil. Du er ikke deg selv. Du finner heller ikke den styrken du egentlig har. Fordi styrken i deg ligger i å være seg selv. Slik blir vi sterkere og stødigere. Våg og være deg selv! Med dine meninger!

Etter ryddingen og alt du har kommet frem til så grip tak i dine drømmer! Sett fokuset fremover. Fortid er fortid! Du skal kun se tilbake for å se hvor langt du har kommet.

Nå vil ting virkelig snu. Det er slik vi skal leve!

Og leve i sannhet betyr at du skal være deg. Du skal og snakke sannhet. Løgner bare ødelegger for deg selv. Karma vil slå tilbake hvis du velger gå din vei med løgner du drøsser ut om andre og for å dekke over ting du gjør som ikke er bra.

DØDENS SORGER

Alle opplever vi gjennom livet og miste noen som står oss nær. Det er vondt, vi opplever en tomhet og en smerte.

Et savn som ofte ikke finner land. Mange blir svømmende rundt i sorgen som en suppe. En uendelig ferd med sorgen hengende over deg som et mørkt teppe.

Som skygger for solen som kunne varmet ditt sinn.

Fremover livet går du slik med sorgen, sorgen du ikke klarer slippe tak i. Den sitter i hodet i hjertet og hele ditt sinn. Du vender tankene stadig tilbake til det som var. Og mange sliter og med å innse rettferdigheten i at dems kjære døde.

Det er nå engang slik at vi alle har en tilmålt tid her. Om du dør for ung eller veldig gammel. Alt etter hva som er bestemt og tilmålt til din læring.

Det jeg vil fortelle dere er at det er vi gjenlevende som lar oss selv lide. De som har tråkket sine skritt over til andre siden har det helt topp! De sliter med å se vår sorg her nede. Og derfor kommer og mange sjeler bort til meg og sier at jeg må fortelle familien at de har det bra. De vil at vi skal gå videre. At vi skal være glad.

Men selfølgelig er det lov og sørge. Få det ut, gråt dine tårer og rens ut alt som trengs. Det er LOV!

Men på et tidspunkt må du slippe tak i sorgen. Eller hemmer det ditt liv. Det er ikke til glede for noen at du skal svømme i sorgen hele livet. Vi har hverandre kun til låns. Slik er det!

Har du en sorg du bærer på så tenk at nå er du ferdig. Ta med deg det gode i hjertet og se fremover. Du må forstå at dette mennesket du var så glad i har det bra. Det er du som nå gjør livet ditt til et liv med en skygge over. Se det gode du har i livet ditt, se de små ting, vært glad for minnene. Men livet er her og NÅ! Du har all rett til å leve. Den døde vil du skal ha det godt. Så sitt ikke med dårlig samvittighet for å ha sørget kortere enn du trodde. Vi er alle forskjellige.

Men det er viktig for meg og fortelle dere at dere må slippe sorgene dere bærer på. For de gjør skittene tyngre.

Slipp tak!!

TA MIN HÅND prosjektet VOLDSUTSATTE

Hun lever og kjemper en daglig kamp. For å unngå og bli banket til døde.

Sårene fra forrige uke er enda ikke borte. Blåmerkene rundt halsen som minner om at livet nesten gikk tapt. Merker som blir sminket bort. Et liv på en løgn.

Et liv som stadig svever mellom liv og død. De daglige løgnene. Stresset som henger over.. hun jobber hardt for å få endene til å møtes. For å få fasaden til å se skinnende ut. Den overhengende redselen tar mye energi. Enda gjør hun alt, som en slave.. hun må gjøre alt ellers går det kanskje helt galt. Hun sover dårlig, kroppen er stresset.. et stadig kjør på kropp og sinn.

En bitteliten feil kan bety flere blåmerker og enda flere opplevelser som legger seg som traumer i et menneskes sinn.

Hun rekker ikke gråte, alle tårer blir holdt inne. Hun kjemper for å holde seg selv oppreist. Gråter hun så rakner alt. Alt sinne, alt av smerte og lidelse blir holdt inne i årevis. Traumatiske opplevelser som nesten kostet henne livet. Som sitter som brent fast i hennes sinn. Hun klarer og skyve hendelsene vekk for hver gang som de ikke hadde hendt. Eneste måte og holde seg oppe på.

Når hendelsene kommer opp i hennes tanker ser hun seg selv ved siden av hendelsene, hun betrakter altså seg selv. Nok en måte og overleve på, ved hjelp av tankene orket hun ikke være i sin kropp og tråkket derfor tankene/sinnet ut.

Opplevelser som voldtekt, kvelning, slag i ansiktet var vanlig for henne når voldsutøveren syns hun hadde gjort noe galt.

Slik går årene i hennes liv. En dag orker hun ikke mer, det handler virkelig om liv eller død!

Dette er hverdagen til mange mennesker. Hva kan vi medmennesker gjøre for å gripe inn? Hvordan oppdager vi at noe er feil?