STEG FOR STEG OG SJEL TIL SJEL

Kjære Petter Stordalen det er kanskje ikke i bunn og grunn store forskjellen på oss to. Er det derfor jeg er så fascinert av deg. Denne energi klumpen som hopper opp og ned og roper ut.

Jeg blir så gira av hans innlegg. Så når noen jeg kjenner minnet meg på boken hans så tenkte jeg, ja den må jeg lese. Tiden var inne slik jeg ser det.

Boka er lettlest i mine øyne. Elsker måten han forklarer på og ser ting. Ikke minst den ærligheten jeg føler gjennom det han skriver.

Jeg har grøsset meg gjennom halve boka. Mye treffer meg rett i hjertet. Fordi det er en sannhet.

Jeg er selv full av energi og har ofte mye rare ideer i hodet. Ikke alt blir satt i live. Er det dette jeg skal endre nå? Våge enda mer.

Jeg har evnen til å snakke med andre menneskers sjel. Der kommer sannheten. Når jeg sto foran boka i bokhandleren var det som jeg fikk en sjelelig kontakt med stordalen. Han sa: Line du vil kjenne deg igjen i boka. Det er jo ikke boka som snakker med meg, men man får en slags kontakt på et annet plan. Jeg ser stordalen som en åpen mann. Slettes ikke dømmende på noen områder, ikke slik jeg ser det.

Han fortalte meg mer når jeg kom hjem. Han sa: alle kan starte et firma Line, men ikke alle klarer å utvikle og drive det til noe stort. Han fortalte en del mer, faktisk om mitt firma og hva som er bra.

Det jeg kan fortelle han sa utenom var at jeg skilte meg ut, er ikke A4 og våger mer enn de fleste.

Ja takk for samtalen stordalen.

Er det nå i kveld jeg er glad for evnene mine. Samtaler med mennesker på et annet plan.

Skremmer det deg? Jeg bruker det i jobbsammenheng. Fordi din sjel kan fortelle meg sannheten om hvorfor du sliter.

Om du tror på det eller ei er ikke relevant. Det er mitt liv og mine opplevelser.

Nå koker hodet mitt! Av ideer og ting jeg har utsatt.

KJÆRE NORGE IKKE LEGALISER NARKOTIKA!!!

Ganske hårreisende at mange vil legalisere Narkotika. Jeg må si jeg blir stum, men samtidig tenkende. For hvordan skal vi få bukt med all narkotika hvis det legaliseres?? Altså jeg bare spørr! Hva tenker dere?

Så er det veldig mye skrevet om hvor bra cannabis er. At det nermest er legende. Kjenner magefølelsen min roper!! Hallo hvem later som om dette er bra? Jo mulig den cannabis oljen hvor selve dopet er fjernet kan være noe. Aner ikke. Jeg bare føler alt skurrer.

Vet du hva jeg tror? For det er som om Norge snart har funnet ut av narkotika er sunt. Jeg tror at det finnes andre ting som kan erstatte cannabis feks for de med parkenson.

For bare snakk med noen som jobber med helsekost i Norge. Jeg har hørt flere sagt at noe som virkelig har funket har blitt nektet tatt inn i landet igjen. Og dette er naturlig. Vil ikke landet ha friske mennesker?

Mange tjener på narkotika. Det er store penger det dreier seg om. Og de som er involvert er flere enn vi tror og ser. Strømmen med narkotika flyter av flere grunner. Men en av grunnene tror jeg er korrupsjon.

Mange tar gladelig imot en slump penger og slipper dopet over grensa. Jeg regner med dere forstår hva jeg mener.

Legalisere dop vil føre til en eksplosjon. Det finnes ingen grenser lenger. Jeg blir sint og forbanna! Hele landet kommer til å ende som neddopet.

Hvem skriker høyest her? De som bruker det selv eller de som tjener på det? Begge deler antagelig.

Det er en kjent sak at mennesker som er avhengig av dop ofte ufarliggjør det.

Forstår ikke at noen kan tro at det og legalisere løser noe som helst.

Så dere som styrer dette landet bør virkelig tenke dere om. For å i det hele tatt komme på tanken og legalisere kan jeg ikke forstå.

Jeg er jo ikke enig med ledelsen av dette landet. Resultatet av politiker sirkuset er jo snart sirkus i hele Norge.

Vi trenger ikke hundre partier som står og skriker sine meninger til hverandre som apekatter i ringen i sirkuset.

Det Norge trenger er et utvalg mennesker som leder landet fra hjertet. Som gjør at alle i Norge står sammen. Ikke alt dette spriket vi har i dag.

Norge trenger trygget, samhold og riktige LEDERE.

SOM EN VILLKATT PÅ NYE VEIER

En villkatt på nye veier. Katter er selvstendige og einstøinger. De går mykt frem, lytter kun til sitt indre om hva den skal og ikke. Lar seg ikke Styre av andre. Men samtidig trenger alt og alle at noen bryr seg. Også villkatten.

Komisk sammenligning : ) ? Ja vet. Men noe i meg sa at det finnes likheter. Jeg har slikket mine sår fra fortiden siste mnd. Jobbet hardt for at fortid er fortid og ikke skal være med videre i min fremtid.

Denne helgen har min avdøde mor og far vært en del hos meg. De sto foran meg, igjen festkledde. Line kan du ta deg tid til og snakke med oss? Ok jeg satte meg og lyttet.

Line vi er så stolt av deg. Det du gjør og det du har klart. Disse mnd har vært tøffe Line. Vi av alle har sett det. Alt du har hatt og tenke på. Samtidig alt du har bearbeidet og dratt opp firmaet ditt. Du har klart det sa de. Du har vært gjennom tøffe prøvelser og tester. Du besto de alle Line.

Jeg gråt og gråt, det var som om noe bare løsnet fra meg. De sa det ville bli lettere nå.

Andre siden sa før denne uken at Line til helgen vil du føle en lettelse. Da snur alt. Du skal ikke bekymre deg. Alt vil gå din vei.

Alt tunge strev er nå lettere… Puh! Det føles som om jeg hele livet har kjempet for å holde hodet over vannet. Som om livet har vært en kamp. Og at mye av de kampene er over.

Jeg har vært lykkelig disse mnd. Men det er ikke dermed sagt at livet ikke ga meg prøvelser. Jeg har grått mang en tåre. Men klart og snu det, ingen skal stoppe meg, ingen skal knekke meg! Fortidens spøkelser som stadig har trukket i tråder for å få meg ned.

Line du skal ikke tro du kan noe, Line du er ikke verdt noe, du klarer det aldri Line, det firmaet kan du glemme, Line du gjør så mye rart, du er syk, hun må legges inn, etter hun startet firma er du annerledes, hun har blitt gal, spøkelsene fra min fortid. Som ville jeg skulle være der de ville.

Ord fra mennesker som holder sannheten skjult. Som er redde, usikre og påfører andre det de selv er. For selv innrømmer de aldri feil. Andre har feil, ikke de.

De som ville ha kontroll, de som ikke vil at sannheten skal ut.

Ingen kan noen gang styre denne villkatten. Jeg er MEG nå. Ingen skal noen gang igjen plassere meg i et bur.

Jeg er en fri katt, kanskje jeg aldri vil bli stedfast? Bofast? Kanskje jeg skal være en vandrende katt? På livets vei. Derfor jeg vil bare videre og videre? Fordi man har på et vis vært låst inne så stor del av livet, at man vil vandre for å oppleve og se verden og leve.

Jeg har lært hva livet er. Jeg har lært hva livet kan gi meg. Ja visst er jeg et vanlig menneske som faller sammen og føler ting blir håpløst. Men jeg snur det over natten. Bretter opp ermene og går løs på fremtiden med liv og lyst.

For er det noe jeg har naturlig i meg så er det et positivt sinn. Jeg går løs på problemer med iver og lyst. Fordi jeg syns det er givende og finne løsninger.

Jeg lærte av min vei at det og leve i nuet er viktig. For jeg måtte ta øyeblikkene for å klare se lyset der fremme.

Dere vet jo at alt lys forsvant. Det verste jeg har opplevd. At denne jord kunne bli så vanskelig å leve på. At et tau kunne endt alt sammen. Jeg prøvde ikke lenger bare holde hodet over vannet, men hodet over denne sorte gjørma.

Jeg eier intet hat, jeg kan ei heller dømme. Dette var min læring.

Og ja jeg lærte enormt. Ikke minst om hvem jeg er. Hvilken styrke jeg har. Som snudde alt alene. Uten en eneste HÅND. Når alt håp var ute.

Jeg klapper meg selv på skuldrene. Jeg klarer akkurat det jeg vil. Jeg er høyst oppegående og har et klart perspektiv på livet. Jeg er slettes ikke psykisk syk. Som enkelte ville ha det til. Når jeg var på krisesenteret for å klare komme meg videre. Trodde noen på ryktene om at jeg var innlagt. For en løgn.

Jeg fikk tilogmed avslag på psykolog fordi de mente jeg ikke trengte det nok.

Hadde jeg detaljert hva jeg har vært gjennom i mitt liv hadde dere sittet sjokkert tilbake. For alt lå som sorte traumer i mitt sinn.

Så avslaget på psykolog er hårreisende. Men jeg satte meg ikke ned av den grunn. Jeg bare innså at da er det noe jeg skal lære her.

Jeg jobbet og jobbet med mine traumer. Det var knalltøfft, for når traumene løsnet var det som om lyset ble slått på. Og jeg så opplevelser klart. Jeg ble svimmel, Kvalm og gikk nesten i bakken. På jobb på hotellet løp jeg på toalettet og satte meg til det gikk over. Jeg var totalt utmattet da jeg kom hjem. Havnet på sofaen sammenkrøllet og sovnet med tårer på kinnet.

Jeg renset meg selv med mine evner, jeg skyllet traumene ut. På kveldene hadde jeg ofte noen timer med kunder. Mine problemer måtte skyves til side. En god egenskap jeg har. Godt lært inn på veien min. Jeg har aldri satt meg selv først. Men i mitt arbeide med mennesker må mitt legges til side.

Alt handler om fokus. Fokus frem! Jobb deg frem, skyll ut, gråt det ut. Ferdig med en opplevelse, neste opplevelse kommer frem, samme oppskrift. Få det ut! Fokus frem. Jeg minnet meg selv på hver dag at fremtiden er fokuset, fortiden har vært, uansett hvor ikke det var har det vært. Jeg kan ikke reise tilbake og gjøre om. Jeg godtok min fortid. Jeg tilga meg selv for at jeg tillot meg og bli påført så mye smerte og lidelse.

Alt er en prosess. Steg for steg, men jeg skulle raskt gjennom dette. Det var målet. For jeg vil ikke bruke mye av mitt liv på dette.

Viktig del av dette er og innse at jeg selv og lot meg. Jeg lot flere ha kontroll på meg. Bruke meg, manipulere meg. Slik er det, og så må man ta stegene videre.

Jeg har jobbet mye med og slippe tak i min fortid. La det renne av meg.

Fremtiden for mine føtter, jeg er gira på livet, jeg er gira på alt det gode i livet. Det handler ikke om luksus. Det gode i livet er de små vakre øyeblikk. En solnedgang og soloppgang. Vakre steder som naturen byr på. Eller grønnsakene jeg har dyrket, når det popper opp agurker, squash, chili, tomater, sukkererter og urter jeg har plantet. Det gjør meg så glaaaad!

Eller å samle mennesker rundt god mat. Det er livet! Mat er kjærlighet og omtanke.

Vis dine medmennesker at du bryr deg. Jeg vet alt om å rope på en HÅND. Jeg gikk lenger enn de fleste for hjelp. Jeg lærte at samfunnet er iskaldt. Mennesker lytter ikke til sitt indre om hva sannheten er. De sluker løgner rått.

Mange mennesker sliter i Norges land. Hvis vi alle ser litt rundt oss vil det gjøre mye. Vis omtanke!

STA SOM ET ESEL, HAR JEG BESTEMT MEG SÅ HAR JEG!

Noen ganger gir jeg meg over av min egen stahet.. He He. Jeg må bare le, jeg har alltid hatt en stahet i meg. Jeg er da født i tyrens tegn: ).

Jeg merker standhaftigheten sterkt etter jeg fikk bli meg selv helt. Ingen andre enn meg bestemmer over meg. I en samtale i dag med en venn merket jeg det veldig. Nermest så sta at det ble komiskt. Så må jeg le selv og: ). Men viktige kunne le av sine egne dumheter.

Vi snakket ang flytting og ny bolig. Større plass til firmaet. Jeg setter meg noen ideer og mål. Og grunner til hvorfor det skal være slik og slik. Jeg liker andres innspill og syn på min fremtid. Siden jeg og har klarsynte venner lytter jeg faktisk til de. Men noen ganger er jeg ikke til å rokke. Som en saltstøtte som ingen kan flytte.

Jeg tror jaggu jeg har de horna : ) He He. De kommer frem når noen prøver fortelle meg noe jeg ikke vil.

Men tyrer er tålmodige og snille og. Jeg kan være ekstremt tålmodig. Men og fryktelig utålmodig. Jeg er utålmodig rundt et nytt sted. For jeg higer etter å utvikle meg mer. Jeg vil frem og opp!

Uten denne evinnelige staheten som er mer en fremtreden i mitt nye liv hadde jeg vel ikke vært der jeg er.

Mottoet er og aldri gi opp! Du klarer akkurat det du vil! Hvis du vil det nok!

Sta som et esel, ser jeg opp mot stjernene. Uten staheten, sterke viljen og optimismen hadde det neimen ikke gått.

Jeg nådde mitt første delmål. Jeg har satt meg et nytt. Hodet triller nermest av noen ganger fordi jeg har hundre tusen ideer som skal sorteres. Ikke alt blir noe av.

Men jeg vet jeg trenger plass til å samle mennesker, i kurs og i prosjektet.

Driver man er firma og prosjekt oppover må man tenke løsninger og man må fokusere på utvikling. Jeg er en person som liker gjøre mye forskjellig. Sitte på rumpa liv er ikke noe for meg.

Jeg har og bestemt meg for å endre noe i samfunnet og i Norge. Det er et mål jeg ikke gir opp. Folk får tro hva de vil. Jeg vet hva jeg vil og ønsker.

Jeg vil gjøre en endring. Jeg ønsker og bevisstgjøre og vise mennesker hvordan vi bør leve. Slik samfunnet og Norge skal flyte.

Takket være at jeg er født i tyrens tegn og mine medfødte ( snille horn). Jeg stanger ikke hvis jeg ikke må 🙂 He He.

HIMMELENS HEMMELIGHETER

Englene spiller instrumenter, himmelens trompeter. Fløyter med fortryllende lyd.

Engler som forteller at feiringen er nær.

Kom Line vi skal vise deg noe. Himmelens trapper så langt øyet kan se. Skyer så myke som bomull.

Gud som står øverst og smiler. Line vi har ventet på deg. Du er lite her for tiden. Du jobber så du glemmer og ta vare på deg selv.

Line himmelen vil berømme deg. For ditt arbeide. Fordi du leder mennesker riktig vei og via ditt hjerte.

Gud gir meg et hjerte av gull. Han holder rundt hånden min i det han legger det i hånden min. Line alt går din vei nå. Det blir mindre slit etterhvert.

Gud viser vei med hånden sin bakover, jeg ser engler på rad og rekke bortover. Se Line hva du har i vente. Jeg har sett det jeg nå ser lenge. Jeg kjenner tårene presse på, halsen blir tykk. Tårene triller, Gud tar min hånd og tar meg med bort. Line dette er betalingen for alt strevet, blod, tårer og lidelse.

Han sier: Line husk alltid og dele med andre. Det er viktig å vise menneskene. Ellers vil aldri noe endre seg.

Han forteller meg en del annet. Det er som å gå gjennom livets bok. Mitt liv, i Guds rike.

Gud ber meg se opp, jeg ser bare masse skyer jeg, jeg titter og lurer på hva han vil vise meg. Jeg ser engler sveve rundt med instrumenter og spille. Nei nå ser jeg penger dale ned.

Penger har aldri vært det viktigste for meg. Men de er nødvendige for å leve på denne jorden. De kommer nå forteller Gud. Men husk å dele. Det vil jeg alltid gjøre.

Så ser jeg min mor og far, i samme tøy som i domkirken. Det blir feiring nå Line forteller de. Må si jeg er usikker på hva jeg skal feire? Dukker det opp nytt sted og bo? Større plass så jeg får utviklet firmaet? Jeg er nødt til å finne et større sted for å øke innkomstene.

Gud forteller meg at det løser seg, du trenger ikke bekymre deg Line. Dette vet du, ja jeg vet, men er nå bare et menneske jeg også.

Det danses og spilles rundt meg, jeg bivåner alltid de vakre Hellas inspirerte søyler i himmelen. De er så vakre, en innramming til alt det andre vakre.

Jeg møter flere avdøde slektninger, min bestefar som har sittet ved sengen min i lengre tid før her. Han satt med bibelen i hånden og med Kristus sølvkorset. Han satt der for å gi meg styrke. Hver kveld satt han der. Enkelte ganger så jeg han gå inn på rommet mitt når jeg skulle legge meg.

Kjære bestefar mitt forhold til deg var så og si ingenting da jeg var liten og ung, det var som om vi ikke hadde et eneste Glimt av kjemi. Jeg holdt meg unna, jeg har alltid forstått når noen ikke liker meg. Jeg holdt avstand.

Men vi har alle vår læring, og du er tilgitt. Du er tett med meg fra andre siden. Du har støttet meg og gitt meg styrke. Min ferd har trengt det.

Når du så jeg ikke trengte deg så mye lenger ved min side hver natt la du fra deg bibelen og sølv korset på stolen og sa til meg: Line det er over nå. Nå blir det lettere.

Himmelen og Gud det står meg nært. Hadde jeg ikke hatt de på min ferd hadde jeg ikke klart det. Min kontakt med andre dimensjoner gjør livet rikt. Vi er aldri alene selv om det føles slik.

Gud kommer og tar min hånd igjen. Line nå skal du sove og i morgen skal alt føles bedre. Du vet at du nermer deg et nytt liv, ditt hjerte vet det. Men Line du er så opptatt at du ikke klarer ta det innover deg. Stopp opp litt nå og se deg selv og, ikke bare alle andre.

I natt skal du drømme om livet ditt som kommer nå. De drømmene husker du når du våkner med et smil om munnen.

Takk Gud, takk universet for den gode energi på min vei.

SENSITIV EN GAVE? ELLER EN PLAGE?

Noen ganger har jeg ønsket bare ikke føle noe som helst. For selv om jeg «stenger»’ meg av kommer mye inn likevel. Fordi andre siden vil fortelle meg noe. Line se her, denne damen sliter. Kjenn på hva hun har inni seg.

Line vi skal fortelle deg hvorfor denne personen har dårlig karma, hva hun har gjort for å få det.

Det er som om jeg noen ganger bare vil holde meg for ørene, eller bare stenge av hele greia. Iblandt blir det bare for mye. I møte med mennesker som har slitt mye eller som sitter fast i mye fra fortiden.

Blir det som et stort søppelass og kjenne på i møte med de. Jeg bruker søppelass som et eksempel fordi de ikke har klart å komme seg videre fra fortiden. I møte med de, altså korte møter. Klarer jeg ikke sortere raskt nok og etter møtet er det som alt jeg tok inn blir med meg. Det henger ved meg til jeg får sortert. Å ja hun sliter med det. Jeg summerer liksom opp opplevelsen. Aldeles ikke vondt ment, men andre siden trener meg.

Jeg kan i møte med andre mennesker som er styrt av andre kjenne ubalansen og forvirringen. Fordi de ikke selv vet hvem de er.

De mennesker jeg møter som har mindre ballast som de drar med seg er lettere og lese kjapt. Lesingen forteller meg om de trenger forløses fra mennesker i fortiden eller om de trenger renses raskt.

En tur på noen timer i Oslo tapper meg. I dag ble det så mye info og beskjeder fra andre siden. Sorte fugler varslet visuelt og i kirken. Det var enormt mye og føle på. Også fordi jeg fikk info om mitt nye liv. Det var mye som skjedde på en gang.

Mennesker jeg møter så tar jeg rett inn det de føler. Jeg merker lett om de liker meg eller later som. Jeg merker og maskene. Jeg har vært gjennom mye selv dette livet og gjenkjenner mye av mine egne opplevelser.

Jeg kan bare bla på facebook så ser jeg baksiden av manges liv. Jeg gjenkjenner maskene, bildene man later som om livet er fantstisk og det er akkurat det motsatte.

Vi er lykkelige, vi er forelsket, vi har det kos, vi er de beste for hverandre. Alt er et spill, en fasade. Bak fasaden er bildet et annet. Jeg kjenner tårene, frustrasjonen, smerten og lidelsen. Jeg har vært der selv. Nå er livet mitt annerledes.

Jeg våger si jeg har det helt for jævlig, men livet mitt er ingen skinnende blank flate lenger. Masker har falt, jeg er meg. Syns facebook er artig jeg, jeg har funnet venner fra langt tilbake. Men Facebook er og en fasade for mange. Mange viser et liv som ikke er slik det egentlig er. Men de kan ikke dømmes, for de viser livet sitt slik utenom Facebook og.

Jeg vet alt om dette. Hele livet mitt og min hverdag ser jeg menneskers liv i fortvilelse. Jeg vil så gjerne hjelpe mange, men jeg er bare en person. Men det er jo mange andre som hjelper andre og. Men vi er fortsatt ikke mange nok. Jeg ser mennesker overalt som kan trenge en HÅND. Jeg ble udelt en GAVE. Det er og se bak fasader. Jeg ser det kanskje lettere enn deg.

Derfor vil jeg og fortelle hvor viktig det er at vi stopper opp og lytter. Jeg skulle gjerne endrer hele verden på en uke jeg. Men der går jo ikke. Det gjør meg så vondt at andre lider.

Jeg merker det raskt. Smerten i ditt hjerte.

Jeg gjør hva jeg kan for mennesker jeg møter. Merker jeg at det er noe jeg kan løse i. Så gjør jeg det umiddelbart etter møtet, fordi jeg er ledet til å hjelpe andre. Jeg gjør det fra hjertet. Fordi jeg vil deg vel. Jeg ser det gode alle mennesker har i seg, uansett hvor dumme ting vi har gjort så er vi mennesker som lærer på vår vei.

Min sensitivitet er til både glede og besvær. Altså jeg er glad for å hjelpe andre. Men noen ganger ønsker jeg bare flykte og være i fred. Og ikke kjenne på så mye. Naturen er jo dit jeg ofte flykter. Sitte og høre på bølgeskvulp. Høre vinden ruske i trærne.

NÅR BØLGENE ENDRER LIVET

Jeg har vært gjennom mye denne uken. Andre siden har ført meg gjennom noe de kalte en fødsel til noe nytt. Det er en krevende prosess. Det er som en bølge skyller vekk resten av det gamle. En følsom prosess.

Mye beskjeder og mye og ta imot. Andre siden kjører meg til tider hardt. Mye testing, mye beskjeder.

I dag skulle jeg til Oslo. Det ble en følelsesladet tur. Jeg har lenge følt meg tiltrukket av domkirken, men aldri vært i den. Jeg grøss når jeg nermet meg den. Hva skulle jeg nå få inn? Klokkene ringte når jeg gikk oppover kirkegulvet. Jeg hadde ståpels på hele meg. Det raste inn med beskjeder, jeg så sorte skikkelser overalt. Jeg måtte sette meg, samle meg. Da sto min mamma og pappa foran meg og de var festkledde.

Kirken ga en helt spesiell ro. Et nærvær av lyset og universet. Jeg tente lys før jeg gikk og skrev en lapp som Ville bli lagt frem til Gud.

Jeg skrev at jeg ba om styrke til reisen min.

Nå hørtes jeg Erke kristen ut, det er jeg ikke, men livet mitt har vist at det finnes så mye mer enn mange ser eller tror på.

Denne kirken føler jeg omfavner alle, her er det ingen som blir dømt for den de er. Rom for alle.

På vei ut av kirken møtte jeg Snåsa mannen. Han satt i rullestol, jeg ble igrunnen bare stående og måpe og ville ikke bry han. Men selv om jeg ikke snakket med han fysisk hadde vi etterpå en sjelelig samtale. Hvor han fortalte meg noe spesielt. Men det holder jeg for meg selv enda.

Jeg er på vei inn i noe nytt, det har jeg kjent lenge. Og merket jeg stadig har nermet meg. Men nå har mitt nye liv blitt ringt inn. Jeg reiser videre, jeg har selv ønsket dette. Fordi jeg ønsker utrette noe og endre noe i samfunnet. Da må man ha fokus frem. Og ikke la mennesker på sidelinja distrahere deg.

Vil du endre livet ditt må du rette fokuset frem. Hva andre mener om dine drømmer har ingen betydning. Det er ditt liv!

HVA ER LYKKE? HVORDAN BLI LYKKELIG?

Jeg tror mange tror at alt detter i fanget på de, ja og noen ganger gjør det faktisk det. At mirakler skjer, at noe eller noen kommer vår vei og snur livet vårt.

Men hovedsakelig er det du selv som skaper din lykke. Din innstilling til livet. Går du rundt og henger med hodet? Føler livet er dritt, klager på naboen og alt annet? Det er du som tar valget. Hjelper lite og skylde på noen.

Dagens samfunn er styrt av mye feil verdier. Vi er ikke bra nok hvis karakterkortet er full av 6ere. Vi skal bo på flotte steder, eie den dyreste bilen, de dyreste klærne og de dyreste interiør tingene de flotte merke butikkene tilbyr.

Alt skal skinne, det er vel ut med shabby chic. Jeg er en evig shabby chic eller hvordan det skrives: ). Jeg elsker møbler med sjel. Men blander gjerne inn noe nytt. Så hørte jeg noen si: Line shabby chic er ut. Og hva så??? Nei det bryr jeg meg lite om.

Må vi leve etter samfunnets standard? Denne boksen som sier at vi er normale og vellykkede??? Slitsomt spørr du meg. Jeg vil hverken være normal eller eie de flotte merkene som plasserer meg i en A4 boks.

Når jentene min var små og lagde riper i bordet sa de: mamma det gjør jo ikke noe for du har shabby chic. .. He He. Ja enig! Vi tåler noen riper.

Ja tilbake til at du skaper din egen lykke. Det jeg mener med det jeg forklarte over er at vi har for mye fokus på det dyre flotte.

For meg har mine jenter vært mitt største fokus helt siden de kom til denne verden. Aldri har jeg satt meg selv først. Det ville ikke vært riktig.

Jentene er gleden i livet mitt. Men jeg syns og de små gleder rundt meg gjør meg lykkelig.

Vi må falle litt tilbake, lykken ligger i de små ting rundt oss.

Vær glad for det du har, gled deg over det. Da tiltrekker du deg mer. Sett fokus fremover istede for bakover.

Noe Som er viktig er at du tenker at du er lykkelig der du er nå. Du har det som trengs. Du blir ikke lykkeligere av en rådyr veske. Hvis det er den du fokuserer på.

Gled deg over å leve, puste og nyte de små ting.

Noen vil si at jeg ikke har mye i livet. Stående alene og på egne ben. Men jeg føler jeg har mye. Jeg har frihet, jeg puster, jeg ser de små ting, jeg har fokus fremover på firmaet og prosjektet, gleder meg over livet, livet danser!

HAR IKKE BEHOV FOR OG GI DEG BEVIS

Stødighet, ro i sjelen, lang læring har gitt meg tro på hva jeg kan og ikke.

En læring få kan forstå. Min kontakt på andre siden og gjennom alle dimensjoner universet har.

En reise gjennom et vanskelig liv. Bare jeg kan forstå de fotspor jeg har gått. Slik er det.

Jeg respekterer alle mennesker. For jeg vet at alle har sin reise på denne jorden. Jeg respekterer at mennesker syns det er vanskelig å tro på det jeg driver med. Jeg bare går videre. Jeg er vant med det.

Men kjenner jeg iblandt blir sliten i hodet. Kan du bevise, kan du bevise, kan du bevise, kan du bevise. Kan du bevise at du er klarsynt? Kan du bevise at du er ditt eller datt.

Jeg har dessverre ikke behov for det. Jeg vender kinnet til. Kjenner at jeg har ikke behov for å bevise noe som helst.

Andre siden er ikke enig i alt jeg gjør, du er stolt sa de. Hva? Ser de ikke hvem jeg er, trenger de bevis? Ja jeg er muligens stolt. Jeg vet hvem jeg er og hva jeg kan. Men jeg mener hvis mennesker tviler på evnene mine får de gå videre. Finne noen de stoler på.

Meldingsboksen min renner ned av meldinger av mennesker som vil bestille, som har hørt om meg. Det er nok for meg.

Det tok meg lang tid og legge ut kunders tilbakemeldinger også. Jeg følte ikke behovet, var dårlig på å spørre om det. Jeg var konsentrert om arbeidet.

Men andre siden ba meg gjøre det.

Beklager, men når noen ber meg om bevis på mine evner ruller rullegardinen ned. Gå videre! Jeg har dessverre ikke behov for å overbevise mennesker, jeg kan heller bruke tiden på og hjelpe noen gratis den tiden.

Penger er faktisk ikke alt.

UNNSTOPPABLE

Reisen går raskt fortsatt. Ikke mange tilbud på boliger, men neste skritt er og legge ut på Finn .no. Det var det jeg gjorde sist hvor det raste inn. Man når utleiemuligheter du ikke hadde gjort ellers.

Jeg er en helt annen Line enn jeg har vært dette livet. Jeg ønsker rase gjennom livet i stor fart. Og ingen kan stoppe meg. Jeg lever fullt og helt i egen kraft. Fri som Fuglen som flyr til nye muligheter. Til nye steder, for utvikling. Ett fritt liv! På mine premisser!

Nå er jeg den jeg egentlig skulle vært hele dette livet. Livet kan være store prøvelser. Når du har nådd bunnen er det sannelig bare en vei og det er opp. Egentlig ga jeg aldri opp. Jeg nådde bunnen for å forstå at jeg måtte finne styrken til å komme meg ut. Løsningen til ett nytt liv.

Jeg lever og puster, jeg visste sannelig ikke at livet kunne være slik.

Det jeg vil lære andre av min reise er at du greier akkurat det du vil. Hvis du kjemper for det. Jeg er på vei oppover det høyeste fjellet du kan tenke deg nå. Og ingen kan rive meg ned. Jeg klatrer bare videre for jeg hører bare på mitt indre. Ikke på de på sidelinja. De lever ikke mitt liv. Jeg er på vei mot enda mer i livet, jeg skal fylle livet med de vakreste farger. Jeg skal bruke min læring og hjelpe andre mennesker.

Når jeg er oppe på fjellet kjenner alle mitt navn. Ikke fordi det er viktig at jeg er kjent. Men det har med det jeg vil formidle til alle der ute. De gode verdier i livet.

Du syns jeg har store ambisjoner? Skal jeg fortelle deg noe jeg ikke knapt har sagt til en sjel. Da jeg var liten visste jeg at jeg ville komme meg langt dette livet. Jeg så det. Men trodde vel ikke helt på det da. Oppigjennom livet ble jeg stadig vist at jeg talte til mange mennesker. Tilogmed at jeg sang. Skal ikke påstå at jeg er noen god sanger.

Men jeg har sett min fremtid hele livet. Den viste meg en lykkelig Line. Den viste at jeg skulle endre noe i samfunnet og i verden.

Jeg går min vei med respekt for andre mennesker. Jeg er ikke dømmende. Alle mennesker har noe godt i seg. Vil man opp og frem bør man gå med lyset og ha med hjerte i det man gjør. Da kommer du dit. Vent og se, jeg skal vise dere.

Du trenger ikke tro på meg. Alt som trengs er at jeg tror på meg selv.

Hilsen den USTOPPELIGE Line skytsengelen.