ÅPNE DIN DØR

Det har seg jo slik at når vi er såret så stenger vi for. Eller hvordan skal jeg forklare det, vi lager en mur mellom oss og andre. Mellom de som vi er redd vil såre oss. Spesielt når vi kjenner personene betyr noe.

Dine sår fra fortiden kan ha laget store murer rundt deg. Det er som en usynlig vegg som ingen kan bryte gjennom. Du har laget deg en bekvem sone ingen får tre innenfor.

Jeg opplevde dette selv på livets vei. I mitt nye liv oppdaget jeg en diger mur. Jeg var et eneste stort blødende sår. Jeg hadde satt opp en mur som jeg egentlig visste hvordan jeg skulle rive for andre. Men nå var det meg selv.

Løsningen er å godta dine sår, innse at det faktisk ikke er slik at alle på din vei vil såre deg. Jeg er jo en real einstøing på livets vei. Men vil jo ha mennesker i livet mitt, jeg er jo glad i mennesker. Derfor jobbet jeg muren ned.

Jobbet med mitt indre. Sa til meg selv at jeg må stole på mennesker, at det er normalt og livets realitet og bli såret. Problemet var vel at det var jo mange. Nok om det, det handler om å godta fortiden. Det skjedde, det er historie. Jeg gjentok for meg selv at jeg skulle åpne hjertet mitt igjen og stole på mennesker. Jeg tenkte inni meg at jeg omfavnet mennesker. At jeg våget åpne døren inn til hjertet mitt igjen.

Stol på mennesker, slipp tak i smerten. Alt er over, du starter på nytt. Dette ordner seg, nytt liv og nye deltagere. Slipp tak i fortiden og alle som såret deg! Slipp tak! Kjenn det renner av deg.

Muren rives sakte men sikkert. Jobb med å slippe følelsen av å være såret. Tenk at du er ferdig med fortiden. Si til deg selv at du skal slippe smerten.

Tenk at du skal åpne hjertet ditt. Hjertet ditt skal igjen bli helt.

Du sitter der såret nå og tenker at du ikke våger innlemme nye mennesker i livet ditt. Jobb med hjertet ditt. Muren din og åpne døren igjen.

Det fortjener du.

KLOKKEN TIKKER TIDEN ER UTE. ET VALG SKAL TAS FOR VEIEN VIDERE.

Stående i et veikryss. Veien skal gå videre. Valget skal tas. Tiden er inne, toget venter.

En ny dag kommer, med nye muligheter og nye sjanser.

Se deg aldri tilbake etter dine kofferter er pakket. Ha fokuset frem. Dit du vil.

Da kommer du dit du vil. Dine drømmer og håp for fremtiden ligger klart. La ingen holde deg tilbake.

Lag på lag er pakket i kofferter. Sirlig lagt ned for reisen. Følelsene legger du igjen på stedet. Når du skal videre slipp tak. Trekk inn ditt fotfeste. Frigjør deg fra der du er. Våg og miste fotfestet for en stakket stund. Slik kommer raskere et nytt sted du kan feste deg.

Våg og tro det riktige står klart for deg. Flere valg? Hva trekkes du mot? Det riktige roper til deg.

Våg og reise fra noe som føles tryggt. Vi blir ofte trygge fordi det er kjent og vi vet hva vi har. Skal du videre må du satse. Tryggheten bærer du i ditt hjerte.

Klokken tikker tiden er inne for valget! Velger du den trygge rammen? Eller og starte på ny frisk?

Kanskje har du tenkt lenge på å flytte? Noe føles ikke riktig. Ting ble ikke slik du trodde. Gjør noe med det! Våg og gå videre.

JEG SER DEG!

Jeg ser deg slik du er selv om du ikke oppfatter det. Jeg ser dine smerter og lidelser. Jeg ser dine utslitte sko på livets vei. Jeg kjenner din uro. Jeg kjenner din frustrasjon i din sjel. Din sjel «snakker» til meg. Hjelp meg!! Jeg ønsker bli satt fri.

—————————————————————

Som spirituell behandler er det viktig at jeg fanger opp det du trenger akkurat der og da. Din sjel « snakker» til meg. Om dine behov, dine smerter og lidelser.

Jeg styrer ikke dette. Det som kommer til meg kommer. I timene leser jeg din sjel. Din sjel forteller meg hvem du er. Sender meg dine smerter, frustrasjoner, ja alt det jeg skal fange opp så jeg kan forstå deg. Og jeg forstår deg.

Mange syns det er skummelt at jeg kan se dems innerste. Jeg dømmer ikke, jeg er og et menneske med feil og mangler. Jeg ser det gode i alle mennesker. Dine innestengte følelser som ikke du klarer slippe ut. Dine redsler for fremtiden og livet.

Jeg kan se om du er fanget i andres nett. Om du er styrt av andre. Baksiden av fasaden. Der sannheten ligger skjult.

Noen mennesker «sover» seg gjennom livet fordi de lar seg styre sterkt i feks et forhold. De ser ikke hvor galt det er de lever og lar seg behandle. Det er som en dyp tornerose søvn. En dag er oppvåkningen et faktum. Hva som får disse til å våkne er forskjellig. En grunn er at det kapittelet du har levd er over, du har blitt ferdig med læringen. Læringen nulles ut.

Oppvåkningen kan være heftig. Du forstår ikke hvorfor du har latt deg styre og leve slik.

Det handler om å tilgi sin fortid og godta at det er fortid. Du får ikke gått tilbake og endret den.

Jeg veileder mine kunder. Jeg har selv vært gjennom mye i livet. Funnet løsninger på det meste. Jeg ser disse menneskene godt.

En av mine livsoppgaver er og lede mennesker rett vei. Jeg ser hva jeg kan løse opp i så du lettere kan gå videre. Hva som gjør deg sterkere så du kan stå i stormen.

Jeg har selv stått i mange stormer. Jeg vet hva det dreier seg om. Man kommer styrket ut. Veien gjør deg sterk.

Andre siden har vist meg mye. Bak fasader og hvorfor ting er som de er. For å lære om livets mange vinklinger.

Ting er ikke alltid som det ser ut som. Dessverre altfor ofte.

Mange mennesker føler de ikke kommer vidre, ofte sitter mange fast i fortiden. Derfor forløser jeg alltid fortid på kunder i mine behandlinger.

Karma er mitt bredeste felt. Andre siden har lært meg i mange år om dette feltet. Et tungt felt. Hvorfor du får dårlig karma. Og hvorfor noen opplever motgang uten å ha gjort noe som tilsier dårlig karma. Som skrevet feltet er bredt. Jeg klipper tråder og forløser mellom mennesker.

Jeg ser mine kunder som de er. Alle har noe unikt ved seg. Alle blir verdsatt like mye.

EN FØLSOM ENGASJERT SJEL

Iblandt er det faktisk slitsomt og ta inn så mye, føle så mye, kjenne så mye. Det er da naturen er min beste venn. Stillheten, så tårene kan trille uhemmet. Helt alene uten noe annet i nærheten enn skogens dyr.

Jeg ser skjebner overalt. Mennesket som lever i helveter, barn som sliter fordi mor og far overser de, eller tror de gjør det beste for barns ved å henge sammen. De ser ikke selv at barna lider under det. Det er ofte en grunn til at man skiller lag.

Jeg ser kvinner og menn i forhold hvor de blir styrt. Barna lider voldsomt i et slikt liv.

Jeg ser dyr som lider, mitt hjerte blør. Det gjør så vondt. Jeg har grått mye over dyr som lider. Lider fordi de eies av mennesker med stort ego. Som aldri burde hatt dyr. Dette er min sannhet og trenger ikke være din.

Mye lidelse i denne verden. Og vi lager den jo selv. Vi kjører alt feil vei.

—————————————————————————

Jeg er en svært engasjert kvinne som ønsker endre noe. Det er mange jern i ilden. Jeg tar lett initiativ til ting og jeg ønsker fullføre ting. Jeg liker ikke gjøre ting halvveis.

Jeg gjør mye alle ikke ser, som jeg ikke legger ut. Mange kvelder chatter jeg med mennesker som trenger det. Jeg hopper frem og tilbake fra melding til melding. For å støtte og veilede. Jeg veileder og flere som har evner. Så de skal forstå sine evner. Mange er usikre. Jeg vet selv hvordan det er.

Det ligger ikke penger i mitt hjelpe arbeid. Det er heller ikke meningen. Man må kunne hjelpe andre uten å tenke penger.

Hele tiden på min vei møter jeg mennesker som trenger et eller annet. Jeg ønsker se de, som de er. Alle gjør feil. Vi har rett på en ny sjanse.

Jeg bruker mye tid og tanker på mine prosjekt. Jeg har fortsatt mange baller i lufta. Det er som om noen ligger på vent.

Jeg ønsker være et godt medmenneske. Jeg vet hvordan det er å ha det vondt selv. Jeg gjenkjenner andres smerte, sorg og fortvilelse.

Jeg er ikke perfekt, jeg kan ikke hjelpe alle, men jeg gjør mitt beste.

Noen ganger holder jeg på til energien er tømt ut i alle ender. Så må jeg bare si stopp til meg selv. Legge fra meg mobilen og alle meldinger og rop om hjelp. Jeg kan ikke gi hvis jeg selv er på bunnen.

Jeg henter meg inn og pån igjen. Livet mitt dreier seg ikke kun om MEG. Det dreier seg om å hjelpe andre. Min livsoppgave. Kjempe for rettferdighet, sannhet og frihet. Og å vise alle at vi må ta ansvar for hverandre.

Roper jeg for døve ører? Håper og tror ikke det.

ER KJÆRLIGHET EN LØGN?

Finnes ekte kjærlighet? Hva gjør man for å finne den?

Du det ute er kanskje en av de som har mistet troen på at den rette kvinnen eller mannen finnes for deg. Må innrømme at jeg har tenkt det samme. Jeg tenkte en stund etter jeg kom meg ut av det jeg levde i at, nei jeg har vel aldri møtt noen som har fått meg til å føle at det er rett. Jeg tenkte at ingen på denne jorden er rett.

Føler meg slettes ikke som andre. Mulig skremmer jeg vettet av mange menn med at jeg vet hva jeg vil og ytrer mine sannheter. Sannhet er viktig for meg.

Jeg lar meg lede av mitt indre og ingen andre. Derfor står jeg støtt. Mitt indre viser meg vei, forteller meg hva jeg skal og ikke.

Jeg er energisk og har mange jern i ilden. Tenker ikke la meg rive ned noe mer dette livet hvertfall. Selv om jeg står veldig alene i livet våger jeg. Jeg er ikke vant heller med støtte i mine valg. Derfor står jeg støtt alene om stormen river. Og den har det med å rive ganske så ofte. Men det har med min læring og gjøre.

Jeg tenkte før at ekte kjærlighet ikke finnes. Den lengselen etter noen som bryr seg og lar meg være meg selv har revet hele livet.

Alt jeg har vært gjennom i livet viste meg hva kjærlighet ikke er. Hva kjærlighet egentlig er lå i meg. Jeg vet hva det er selv om jeg ikke har opplevd den. Selvsagt kjærlighet til mine barn. Det vakreste jeg vet på jord. De lærte meg jo hva kjærlighet er, dypere kjærlighet finnes ikke.

Jeg har lært av min vei. Tenker ikke la meg styre igjen. Jeg skal leve og ikke la meg behandle slik igjen. Men veien ga meg mye styrke. Jeg må bare se det slik, takk for læringen. Jeg vet hva jeg ikke skal velge for å si det slik.

Det vil alltid være og ta en sjanse når man møter noen og man går videre. Jeg har jobbet mye med mine frykter. Fordi livet mitt snudde seg helt på hodet da jeg endret det. Jeg opplevde at så mange snudde meg ryggen. Det er veldig sårende. Jeg er over det nå. Men frykten for å skulle involvere seg lå tykt på meg. Så jeg tenkte at dette må du jobbe med Line ellers kommer du ikke videre. Ikke bare pga at man møtet noen og går videre. Men for å kunne omfavne mennesker i livet uten frykt for at de vender meg ryggen når jeg kanskje hadde trengt de mest.

Frykten er jobbet med og jeg er mer avslappet. Jeg vet jo hva jeg klarer helt på egenhånd. Jeg er løsningsorientert og snur raskt det vonde til det gode.

Jeg er god på å fokusere frem i livet. Og når ting er vondt og leit retter jeg fokuset på drømmene 150% for å dra meg selv ut av der jeg sitter. For å komme videre.

Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift på hvordan man møter den rette. Du møter han/hun når tiden er inne. Når du er klar for det. Når det er meningen. Og antagelig når du minst venter det.

Om du har møtt den rette? Det kjenner du i hjertet ditt? Gir det deg god følelse i hjertet? Du skal få energi av den rette, gi deg glede, du vil blomstre, sommerfugler i magen. Du skal kjenne at denne personen gjør deg godt. Og vil deg vel.

Møter du noen som ikke er bra for deg gir det deg ikke denne følelsen. Du kan tidlig merke om det er en person med manipulerende energi. De er ofte pågående og har lite hemninger. Trekker energi av deg. Du prøver kanskje trekke deg unna, men de lytter ikke. De tar ofte ikke nei for et nei. Du er usikker på om det er rett, men personen gir seg ikke. Et ord for dette: LØP!!

Du kan kjenne om noe et rett for deg eller ikke bare du lytter. For det er faktisk slik at du ødelegger nermest deg selv ved å være i et feil forhold. Det skaper ubalanser.

NÅ MÅ NORGES BEFOLKNING VISE AT VI KAN STÅ SAMMEN OM EN ENDRING I NORGES STYRING

Nå kjære medmennesker i Norges land. Må vi vise at vi kan stå samlet mot en endring i Norges land. Vårt land har blitt et land hvor samfunnet ikke har flyt. Energien av ledere på toppen sprer feil energi i Norges land.

Landet har ikke den tryggheten det bør ha. Alt spriker, sirkus regjeringen har holdt på lenge nok nå. Nå er det påtide at vi får en slutt på dette her. Det er utrolig viktig med riktig ledelse.

Så kjære medmennesker bli med meg på siden jeg driver Varslernes side på Facebook hvor jeg har startet en folkebevegelse for å endre styringen i Norge.

Så tenker du.. hva tror hun at hun er? Tror hun at hun kan endre noe?

Vet du hva jeg evner ikke sitte med hendene i fanget og se på. Det er jeg ferdig med og det bør dere være og. Vil dere endre noe? Syns dere Norge har riktig styring?

Slik jeg ser det styres mye helt feil vei. Og vi blir veldig liten grad hørt. Derfor må vi nå stå sammen. Sammen blir vi sterke!!

Vi har rett til å rope at vi er uenige. Vi vil ha en endring og da må vi gjøre noe.

Det er mulig jeg er dumdristig. Men myndighetene har mange å hanke inn hvis de skal ta fatt alle som ikke er enige og roper feks på Facebook. Hva har jeg og frykte? At de slenger meg på psykriatisk? Mener jeg er gal? Mulig, så tar jeg den sjansen. Det er verdt det. For å endre noe.

Jeg hører om ytringsfrihet i dette landet, men er det slik 100%??? Hvis folk skal være redde for å mene noe annet om styringen enn man bør? Ja jeg lurer, for mange er redde for åpne kjeften. De snakker om PST eller hva søren det heter. Dette organet som hanker inn folk som ikke er enige. Og du havner i avhør.

Jeg har gjort drastiske ting før. Hvis man ikke våget man intet vinner.

Så tar jeg sjansen for jeg vil kjempe for Norge og et tryggere land. For et Norge i flyt. For et Norge som står sammen.

Det er mange ting jeg ikke er enig i som regjeringen avgjør bla bompenger, men det et drøssevis av saker og ta opp. Og dere vet jo alle hva det dreier seg om.

Nå må kongehuset slå gjennom og sette en stopper for sirkuset. Vi trenger kongehuset mer på banen. De har den rette energien. De rette verdier.

Man ser på Norges land at Norges ledelse ikke har rett energi og de rette verdier. Ja en ting er ord, men verdiene skal komme fra hjertet og det gjør det ikke. Men kongehuset har de rette verdier og hjertet på rett plass.

Ut med regjeringen!!!!

Finn nye mennesker! Et utvalg mennesker istede for alle disse partiene. Vi trenger de ikke. Og vi kjære medmennesker skal være med å bestemme mer enn før. Regjeringen bestemmer over hodet på oss. Vi er ikke med på mye av det de trer nedover oss.

Nå er leken slutt!!! Norge må ryddes, ned med regjeringen!

Vi bare godtar alt som skjer i kulissene. Det er for lite åpenhet. Det skurrer i gangene.

Vi må forlange at alt skal ligge åpnet. Penger av folket som kommer inn og hvor de går ut.

Vi forlanger sannhet og rettferdighet ovenfor folket!!!

STARTET EN FOLKEBEVEGELSE FOR OG ENDRE NORGES STYRING

Jeg erfarte hva samfunnet er når jeg selv ble sittende i en situasjon som nesten endte med at jeg klarte ende mitt liv. Det skal jeg ikke tjatte om nå. Men det var grunnen til at jeg starter prosjektet TA MIN HÅND.

Samfunnet har blitt kaldt, vi er opptatt av oss selv. De som styrer over oss har nesten frie hender til å rote til hva som helst. Uten at vi reagerer, eller noen våger ikke si noe, vi hvisker i gangene. Men vi gjør ikke noe. Vi bare godtar. Dette må det bli slutt på. Vi må engasjere oss skal vi få endret noe.

Jeg skal ikke si jeg vet alt og eier noen sannhet. Men jeg har lenge sett at Norge ikke har flyt. Jeg er ingen ekspert på ledelse, men jeg lærte hva en bra og dårlig ledelse var på min vei.

Jeg ser at Norges ledelse leder hverken med hjertet eller med føttene på jorda. Man kan saktens lure på hva de driver med. Pønsker ut neste avgift? Det siste jeg så var avgift til pårørende.

Det er mye jeg vil endre i Norge! Dere ser jo selv hvordan ting er.

Men hvem skal skjære gjennom når ledelsen ikke klarer Styre det riktig? Jeg mener kongehuset skal ha den makten. Jeg mener de må mer på banen. De har riktig energi, riktige verdier. Alle kan bli en leder, men ikke alle klarer lede andre mennesker slik de bør.

En god leder respekterer andre mennesker, er stødig og sprer trygghet, er rettferdig og står for sannhet. Men og hjerte på rett sted.

Noe må gjøres, derfor er varsler siden min nå på facebook startet en folkebevegelse så vi kan stå sammen for en endring. Gå inn og lik siden. Vi må stå sammen nå!

Hva er det neste?? Jeg må si jeg syns Norge er litt kaos og ute av riktig styring.

Hvor forsvinner alle bompenger feks? Jeg tenker at vi mennesker i Norges land må kreve mer åpenhet, rettferdighet og sannhet. Nå er det slutt folkens med å sitte godta alt. Det hjelper lite og sitte med hendene i fanget.

Jeg mener at ingenting skal være skjult. Alt regjeringen driver med skal ligge åpent. Hvor penger går ut og hva som kommer inn. For meg et det noe som skurrer i gangene. Men jeg vet ikke og har ikke bevis. Men vi som bor i Norge kan kreve mer åpenhet. For det er ikke. Vi aner ikke hva som skjer i kulissene, ikke de fleste av oss.

Jeg mener at den styringsformen vi har i dag skal bort. Jeg mener vi skal ha kun et utvalg mennesker. Som legger frem saker som vi kan stemme for. Dette sirkuset vi har i dag er unødvendig rot og tull.

Det er som apekatter som har sluppet i det fri fordi de har sittet inne. Et unødvendig sirkus. Få apekattene i bur igjen sier jeg!

JEG ER EN VARSLER

Jeg brenner for et bedre Norge! For et bedre samfunn. På min vei gjennom livet og gjennom forskjellige arbeidsplasser endte jeg tilslutt som varsler.

Jeg var lei av å se maktsyk ledelse uten empati og medfølelse for ansatte. Jeg kjenner når ting skurrer i gangene. Det gjorde det lenge før jeg tok det fatt. Jeg tenker alle mennesker som lytter til sitt indre kan kjenne om noe foregår i kulissene som ikke er bra. Men alt syns og utenpå. Mennesker som skjuler ting må ha kontroll.

De må ha makt, føle makt. For å føle seg trygge må de ha mange med på laget. En maktsyk leder står sjelden alene. Disse menneskene er veldig usikre. Ja de viser holdinger så det skal se ut som de fremstår som selvsikre. Men sannheten er at inni de er de veldig små. De har et behov for å føle seg større.

Kort fortalt ble jeg lei av dårlig ledelse og endte som varsler og på et advokatkontor. Det å være varsler i dagens samfunn er å stå alene. Det er ytterst sjelden andre våger bli med på å ta fatt ledelsen. Og alene og mot maktmennesker som hjelper hverandre, og mange andre ting som skjer i bakgrunnen har du ikke mye og stille opp med.

Vi er som et uglesett folk vi varslere! Vi våget! Vi kjempet for og de andre der vi arbeidet.

Hvorfor er vi uglesett? Er det skremmende med mennesker som kjemper for sannhet? Mange vil heller leve på løgnen, sette skylappene på og Neida her er alt sååå fint!!

Skal vi få endret noe kan vi ikke ha skylapper og heller ikke sitte med hendene i fanget!

Jeg varsler nå om Norge! Norge må endre styringen. De som leder dette landet må byttes ut.

Jeg føler en regjeringskrise er nær. Og vet du den har jeg sett skal komme. For dette her får bare ikke fungert. Og nå ser det jo ut som folk våkner!!

Jeg mener det norske folk må stå sammen! Så tenker du hvordan gjør vi det? Det er ikke så komplisert. Det handler om at vi ønsker det samme. Står sammen og vil det samme for landet vårt!! Så enkelt er det! Vi må støtte hverandre.

Støtte de som våger rope i videoer på Facebook.

Facebook er hatet og elsket! Men for et media! Her har vi alle muligheten for å samles!

Vi må samles for stå sammen for et bedre Norge. En ny styring og ledelse.

Jeg mener kongehuset må på banen i en eller annen form øverst. Vi trenger noen som kan skjære igjennom når ting går på tverke. Og det er nå kongehuset bør gjøre dette!

Vi har et kongehus med de gode verdier. Mennesker med hjerte på rett sted og bena på jorda.

Nå må noe skje i dette landet!!

Jeg ønsker at vi skal stå sammen, jeg vil starte en folkebevegelse for landet vårt. Jeg driver Varslenes side.facebook.com for et bedre Norge,

Hvor jeg legger ut videoer og innlegg. Og roper om hva som bør endres.

VI MENNESKER ROTER TIL NATUREN

Jeg eier ingen sannhet, men her har lov til å se ting fra mitt ståsted. Jeg er engasjert i samfunnet og Norge. Fordi jeg ønsker en flyt og trygghet blandt befolkingen.

Jeg ønsker og flyt mellom mennesker og dyr.

Det skrikes voldsomt om ulv. Bilder legges ut av kadavre som er halvspist. Ja enig at det synet ikke er pent. Men nå må dere tenke dere om litt? Hvem har skyld i at naturen går amok?? HVEM??? Kan dere fortelle meg det dere ulve hatere? Har dere tenkt på det?

Hvem utryddet ulven? Jo menneskene! Hvem innførte en ny type ulv her i Norge? Jo det var menneskene. Hvem bryter ned skog og bygger stadig opp boligfelt og kjøpesentere osv. Jo det er menneskene.

Har dere tenkt på hva vi mennesker gjør? Vi brøyter oss mer og mer inn på naturen og legger den ned. Men likevel er det dyrene sin skyld? Det er vi som utrydder og tar oss til rette. Vi gjør så dyr endrer adferd fordi vi truer de med vår fremtreden. Mennesker bare tar seg frem og disse stakkars dyrene som sier ifra på sin måte, nei de er det bare å plaffe ned. Null forståelse for noe som helst.

Jeg syns det er påtide og våkne her. Se bare de som skal se på isbjørn, utstyrt med våpen for å kunne plaffe ned isbjørnen hvis den angriper. Altså vi mennesker tar oss vår rett og komme innpå de og med rett til å drepe når de kommer for nær oss. Hvor er logikken henne her?

Dette har gått for langt. Naturen går amok. Dyr utvikler adferd for å beskytte seg. Men det ser vi ikke, nei vi ser bare oss selv. Våre behov ikke dyrenes behov.

Skal vi bevare naturen vår? Eller skal vi fortsette til alt er vekk? Jeg bare lurer. For dette går feil vei som alt annet i landet her.

Vet du hvilken skaping som er mest ødeleggende i hele verden??? Det er menneskene!!!

Vi brøyter oss frem for vår egen del. Også skrikes det etterpå at dyrene har truende adferd. Hadde ikke du villet kjempe for barna dine når skogsmaskiner brøyter seg frem. Dyrene prøver beskytte det de lever av.

Når det kommer til ulven tror jeg alt henger sammen med en ubalanse i naturen fordi vi mennesker har rotet det til. Det er slik jeg ser det, du kan ha din egen mening.

Men tenk dere om da, se hvordan vi driver. Hvor er empatien for alt levende. Respekten for naturen?? Den er jo nesten borte!

Skal vi holde på til alle dyr er utryddet. I det siste er det jo drap av svaner og. Mennesker eier ingen respekt for dyr. Det er grunner til deres adferd. Slik er det med mennesker og. Skal vi plaffe mennesker ned og med engang de ikke er som forventet? Jeg bare spørr, for noe er riktig galt med balansen her.

VALGTE VÆRE ÆRLIG OM MIN VEI

Jeg har skrevet grove detaljer mye om min vei gjennom livet. En av tingene jeg var ærlig om er at jeg ønsket ende mitt liv. Jeg leste nettopp noe om akkurat selvmord forsøk. Det er skambelagt og tabu belagt. Noe man sjelden snakker om, som mennesker hvisker om og syns er svakt og feigt.

Husk at du ikke har gått i dems sko. Du aner ikke hvilken smerte de bærer på. Det handler ikke alltid om mennesker som har slitt med psyken heller i mine øyne. Selv ser jeg hvor sterk psyke jeg har etter alt jeg har vært gjennom dette livet. Jeg tåler en trøkk, for å si det slik. Jeg ser det nå hvor mye jeg har stått i og levd i og samtidig klart å holde alle fasader for å skjule alt. Men tilslutt klarer man bare ikke mer.

For min del levde jeg i et enormt press. Og med voldsomt mye redsel. Som jeg jobbet hardt for å klare trosse.

Jeg kjørte meg helt fast i situasjonen. Av grunner jeg ikke trenger detaljere. Jeg vil bare poengtere at grunnen til at mennesker ønsker seg vekk fra livet har alltid en grunn. Det finnes et hav av grunner, men samle sett blir livet vanskelig.

Jeg er ikke psykisk syk. Men en smerte og lidelse utifra hva man har levd i år etter år. Noe man desperat prøver komme ut av. Men redselen tar over hver gang man prøver.

Ja hvis du fortsatt vil se meg som feig etter jeg hadde satt deg i samme liv og samme situasjon tror jeg ikke. Da ville du forstått. Men slik er livet, mange dømmer utifra noe de ikke aner. De bare tenker at det er feigt, men de har ikke selv sittet i en slik situasjon og kjent hva det dreier seg om.

Ja du tenker det er en enkel utvei. Men for meg den eneste utvei jeg klarte se. Jeg var utslitt ikke minst av livet jeg hadde levd, men og at situasjonen. Som ingen klarte oppfatte at her må noe være feil.

Jeg skal ikke si jeg vet det døyt om menneskers tanker om mine rop på facebook i en video. Men jeg fikk kun en telefon. Og det var mange som både så og hørte om den. Jeg ble nok ikke tatt på alvor. Hva ellers skal jeg tro? Siden ikke en kjeft tok kontakt med meg utenom en?

Jeg føler vel at mange trodde på noen andre, og dems forklaring rundt dette.

Hva hvis dere opplever dette igjen av andre? Vil dere handle? Eller fortsatt sitte med hendene i fanget? Og hva om jeg virkelig klarte ta livet mitt? Hva ville konklusjonen vært? Hvorfor? Ingen reagerte og hva levde hun egentlig i ?

Jeg tror mange som lever i pressede vanskelige situasjoner i livet faktisk tar sitt liv. Og at det blir dekket med: hun har slitt lenge. Men hvorfor?? Hva skjer bak 4 vegger? Hvem velger du tro på? Løgnen eller sannheten?

Slik har samfunnet utviklet seg! Vi tar ikke grep.

Vet dere hva jeg har hørt i ettertid? Vi visste ikke at du hadde det vanskelig vi, hvorfor sa du ikke noe? Hadde vi visst hadde vi gjort noe. Trist at du har hatt det slik. Vi skulle ha hjulpet deg vi vettu, men visste jo ikke at du trengte hjelp, hvorfor ba du ikke om hjelp?

Herre Jesus!!! Ansvarsfraskrivelse på høyt plan!! Jeg skriver ikke om dette for min egen del. Mitt kapittel er over. Jeg kom meg ut på egenhånd uten hjelp.

Men jeg forteller dette så dere kan våkne til neste gang. For jeg er ikke den eneste i Norges land som har levd slik. Men mulig jeg er en av de få som ropte i desperasjon på facebook.

Jeg ønsket så sterkt forståelse og hjelp for å klare komme ut. Hjelp til å fortsette livet. Dere aner ikke smerten som vred seg i meg.

Jeg forstår det er vanskelig å gripe inn. Og hva skal man tro? Men tenk dere om, lytt til dere selv. Hva er sant og hva er løgn. Samfunnet blir ikke bedre av at alle tar del i løgnen.

Jeg fikk betale for den videoen for å si det slik. Den gjorde ikke min tilværelse bedre.

I dag har jeg funnet meg selv gjennom utallige lag av mørke. Etter årevis med ett tøfft liv. Jeg er en stødig dame, med ben i nesa. Jeg vet hva jeg vil. Og aldri skal jeg finne meg i hva som helst igjen. Jeg ar jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag. Men fortid er fortid. Det er der alt forblir.

Men historie vil jeg bruke til å hjelpe andre. Samfunnet er sovende og skriver fra seg alt ansvar for andre. Ja vi har ett ansvar for oss selv. Men og hverandre. Det er på tide og våkne. Mange rundt oss trenger en HÅND videre i livet. Av forskjellige grunner.