MYE MOTSTAND I MITT LIV

På min vei har jeg igrunnen opplevd motstand hele livet. Og det gjør gjerne de som har oppgaver i lysets kraft. Lysets kraft er kjærlighet, og ville andre godt, og ville hjelpe andre.

Ja det er min oppgave i livet og hjelpe mennesker videre. Mitt arbeide, men det har sannelig ikke vært noen enkel vei. Men en nødvendig vei for å forstå mennesker som ikke er som meg.

For i denne verden har jeg ofte følt meg i veien, har ikke følt meg som andre. Har ikke samme syn på ting som andre. Evnene mine er en stor del av meg. Jeg leser mennesker godt, ser sannheten i de. Men jeg og skal lære dette livet, og noen ganger tar jeg feil, eller Dvs jeg skulle ikke se sannheten før det var for sent.

Livet er en spesiell reise, jeg vil si at for meg og for mange andre på denne jord har den vært smertefull. Men det og har vært nødvendig. Vi utvikler oss av å føle smerte. Det høres sikkert rart ut, men vi gjør det. Dette er min sannhet og trenger slettes ikke være din.

Motstanden jeg opplever på min vei er lavere frekvenser. Mennesker med dårlig karma. Man kan si det slik at man støter på de for at jeg skal lære noe og de skal lære noe. Jeg har lært meg rive meg løs fra de når begeret er rent over. Det er som og få puste igjen. De stjeler all kraft og energi. Forvirrer andre og leder de feil vei.

Ikke lett å lede meg feil vei, men de kan klusse til en hel del. Men det er læring. Det er bare og komme seg videre.

Men jeg må innrømme at jeg er sliten av å møte motstand. Det er som og dra seg raskt fremover for så og havne i sirup. Så må man bare dra seg ut av sirupen igjen og fokusere fremover.

Jeg reiser meg alltid raskt. Jeg kan dette ned i en bølgedal, der tenker jeg over ting. Så skyter jeg meg selv opp igjen. Jeg skal aldri gi meg, ingen skal stoppe meg noen gang. Ja det blir forsinkelser i planen min, men stoppe meg! Aldri!

Veien min har vist meg hvem jeg er. Om du ikke er enig i mine synspunkter er det Ok. Om du ikke liker meg er det Ok. Det er slik livet er. Vi må godta det! Jeg syns det er berikende med forskjellene.

Jeg ønsker mennesker skal våkne og slutte med å dømme andre for den de er. Heller omfavne forskjellene.
Så lenge man ønsker andre godt, respekterer andre,og er et godt menneske.

Jeg mener baksnakking er et stort problem i samfunnet. Hvorfor all denne misunnelsen hvis andre får til noe. Kan man ikke unne andre og ville noe?

Jeg har merket mye rundt meg etter jeg dro meg fremover.

Jeg ønsker faktisk andre bare godt, jeg ønsker være en ressurs i samfunnet. Jeg ønsker gjøre arbeidet mitt større. Fordi jeg ser hva jeg utretter. Hva jeg har i meg. Ikke fordi jeg er bedre enn noen andre. For det er jeg ikke, men i denne verden, i dette samfunnet blir jeg sett rart på for det jeg gjør.

Jeg er kanskje ikke som gjennomsnittet. Men er likevel ikke så annerledes enn deg likevel.

Jeg er glad jeg har kommet meg videre i livet. Det holdt på å ende galt. Jeg har opplevd lite forståelse for den jeg er. Men likevel har jeg kjempet. Jeg må bare takke staheten min og min viljestyrke.

Det er neimen ikke enkelt og ha evner. Jeg har alltid respektert andre at de ikke forstår. Og jeg opplever ofte at de ønsker forståelse for at de ikke tror. Men hva med tilbake? Hva skal jeg forvente? I det minste respekt.

Jeg ser ofte mer enn jeg har lyst til. Har ønsker evnene mine vekk mange ganger. Ønsker de til helsike vekk! Ba jeg om de? Var jeg kommet hjem fra fest i himmelen når jeg skrev under på denne avtalen for dette livet? Ja for jeg må ha vært full? Eller? Velger noen et slikt liv frivillig liksom?

Jeg fikk vite for en del år siden at mitt liv var mer fastsatt enn andres liv. Alle har fri vilje på jorden. Dvs at selv om du har en avtale vil du kunne vike fra den og ikke gjennomføre den dette livet. Du kan simpelthen virre rundt som du vil.

Slik fungerer det ikke for meg. De fortalte meg at mitt liv er skjebnesbestemt, jeg vil ikke kunne vike. Ikke vike fra oppgaven. Jeg så mitt liv som en tape som gikk. Det var en linje, og hvis jeg prøvde vike ville de trekke meg tilbake som en marionett dukke.

Du kommer ikke unna dette Line. Det skjer om du vil eller ikke alt vi har fortalt deg. Selfølgelig er det punkt med muligheter på min linje og. Men det meste er fastsatt og ikke mulig og vike fra.

Noen ganger har jeg lyst til å rømme fra alt. Jeg jobber meg hardt fremover. Jobb, jobb? Jobb og jobb for å klare meg. For å komme videre og oppover. For andre mennesker.
Jeg gir alt.. da mener jeg alt! Så faller jeg som en filledukke sammen. Utslitt!
Da må jeg bare hvile litt.

Andre siden har flere ganger sagt til meg: Line hvis du ikke tar hensyn til deg selv nå så går det galt. Dører har låst seg til kontoret( døren har aldri blitt låst).

Jeg vet jeg må lytte til det. Men det er lett og overse når fokuset er rettet fremover og jeg ønsker så gjerne være lengre frem. Skape trygghet i livet mitt. Hjelpe andre.

Livet mitt nå er jobb. Og atter jobb. Jeg tar meg pauser, sitter i engen.

Livet mitt er og hjelpe andre. Det gir meg mye, ellers hadde jeg nok ikke klart denne veien.
Når du får tilbakemeldinger om at magesmerter er borte, at de har fått livene sine endret. At de har fått kontakt med dattern igjen etter jeg forløste forrige liv.
At sønnen hennes endret seg helt etter karmabehandling.

Da er slitet verdt det. Det er dette jeg arbeider for. For at du der ute skal få bli den du egentlig er. Bli deg selv.

Jeg gjenkjenner mye i andre. Jeg har selv opplevd overgrep og vold. Opplevd mye vondt fra jeg var liten til voksen. Det har gjort meg til den jeg er. Jeg har tatt med meg læringen og bruker den i mitt arbeide.

Jeg er ferdig med fortiden.jeg behandlet meg selv og mine traumer. Fortiden er et blekt minne. Jeg har startet på nytt. Med blanke ark og fargestifter. Og det er sannheten. Jeg står veldig alene, er mye alene. Men det takler jeg bra. Jeg har igrunnen alltid gjort det. Jeg opplevde være ensom før og selv med mange rundt.

Jeg har det bedre enn jeg kan huske. Jeg er et resultat av riktig fokus og mine forløsende evner.

Motstand kan man bli sliten av. Men jeg blir enda mer kamplysten, det har motsatt virkning. Ikke søren om noen skal stoppe mitt arbeide for et bedre samfunn. For et varmere samfunn. For at mennesker skal få det bedre.

Husk at vi alle egentlig er like. Vi er alle fra samme kilde.
Det handler om respekt, det handler om medmenneskelighet. Så lenge mennesker prøver gjøre alt for å være et bra menneske så sett pris på det. Vi trenger de!

ET HJERTE I FILLEBITER

Ta mitt hjerte Gud, gjør det helt igjen. Det ligger i biter og jeg vet ikke hvordan jeg samler de.

Et hjerte revet i filler. Et hjerte som blør, et hjerte som ikke finner veien hjem.

Hjertet har smerte som skjærer gjennom. Som kniver, som stikk. Hjertet bærer opplevelser et menneske kunne være foruten.

Egne veier, ensomme veier, sannhetens vei.

Jeg står med hjertet i hendene, orker ikke bære denne smerten lenger. Hvordan får jeg alle bitene sammen?

Jeg er sterk, står oppreist, men har likvel et sterkt såret hjerte. Et hjerte som leter etter å komme hjem. Men hvor er hjemme? Finnes det på denne planeten?

Ta mitt hjerte Gud, jeg gir Gud mitt hjerte. Finn stedet jeg hører hjemme, hvor jeg kan oppleve fred i hjertet.

Å snakke sannheten betyr ensomhet, men bedre ensom enn ensom med mange rundt.

Hjertet.. menneskers største sanse-organ. Det er i hjertet vi føler det rette sterkest.

Jeg lytter til hjertet, jeg jobber med å samle bitene. Jeg får ikke bitene til å passe sammen. Et opprevet hjerte må komme hjem først. Oppleve og bli tatt vare på, oppleve at det finnes kjærlighet.

Håpet er at hjertet blir helt før jeg er ferdig på jorden.

Mange oppgaver skal i havn før den tid. Hjertet er ikke i fokus. Det er menneskene jeg skal hjelpe. Men jeg føler i blandt på mitt knuste hjerte. Som har gjennomgått så mye.

En dag vil forhåpentligvis bitene samle seg.

HVORFOR FLYR DU IKKE

Hennes vinger er slitne, de har strevet hele livet med å kunne bli hele. Hver gang hun har limt inn fjær på fjær har noen nappet de av.

Som om hun ikke fikk lov å fly, nektet å leve slik det bør leves.
Som om noen nektet henne luft, til å fylle lungene med så hun kunne få hver celle i hennes kropp til å vibrere på riktig nivå.

Alltid en hindring, alltid en sperring, hun klatrer modig over hver eneste gang. Mange står og drar henne i vingene og holder henne tilbake. De prøver alt de klarer. Men hun derfor sterk, hun kommer seg videre hver gang.

Stormene som river, hun krummer ryggen og går videre så motstanden blir mindre. Vingene henger så vidt sammen bak på hennes rygg.

Vingene er ikke lenger hvite, de er skitne av at så mange har revet og slitt i de. Hver kveld vasker hun de skånsomt fjær for fjær. Hun er ikke som de andre. Hennes fjær forteller alt.

Hun har ønsket og være som andre. Men det går ikke. Hun har et annet syn på livet, på jorden, på helheten. Hun ser mer enn et vanlig øye. Hun ser hvordan alt burde vært.

Hun ser at jorden sliter,at balansen er på ville veier. At jordens ville dyr dør ut. At ulven oppfører seg mer galt enn noen sinne. Alt er menneskers feil. Vi har ikke klart å balansere jorden. Vi har vært for selvopptatte og grådige. Alt liv på jorden får en reaksjon. Men det har vi ikke forstått.

Istede for å ta vare på, at alle bryr seg om naturen og hverandre så har vi kjørt på i feil retning.

Maktsyke, selvopptatthet, hat, misunnelse og stor egoisme har rotet til alt. De få mennesker som så hvordan alt gikk feil vei ble ikke hørt. De ble skøvet til side. Resten satt med hendene i fanget.

Jordens tilstand. Menneskeheten har ødelagt alt pga grådighet.

Penger er ikke alt, du trenger dem hvertfall ikke hvis alt faller sammen. Men vi ser det ikke før det virkelig faller sammen. Da våkner mennesker og ser at noen hadde rett for en tid tilbake.

Det ropes ulv og atter ulv. De må utryddes, etter min mening og min sannhet har vi skapt all ubalanse, menneskene burde vært utryddet. De farligste skapninger på denne jorden. Det er ikke ulven, det er DU.

Se det slik: hadde bare dyr levd på jorden hadde det vært balanse. De har normalt sett ikke behov for å gå løs på en hel saueflokk uten og trenge det. Alt påvirkes av menneskets galskap. Det er min sannhet, trenger ikke være din. Jeg ser muligens dette annerledes enn de fleste. Ikke alle forstår meg, men se på jorden da. Ta deg tid til å se hva som skjer.

Noe er skrekkelig feil, hvem har skylden? Jeg syns vi mennesker er så flinke til å legge skylden på alle andre. Men vi selv står ansvarlige for hvordan det har blitt. Også dyrenes balanse og væremåter. Vi tar ikke hensyn, for penger er alt.

Roten til alt ondt. Penger!!!
Falsk lykke, kort lykke, men de trengs for å leve i denne verden. Hadde alle kunnet se de riktige verdiene i livet. Ta vare på hverandre. Dele med hverandre, se hverandre, ta oss tid til hverandre. Ikke ett stadig jag om å være best, ha mest,eie statussymboler og ha makt hadde alt vært annerledes.

Det måtte gå så langt før i det hele tatt noen åpner øynene, men enda har ikke mennesker våknet helt. Ikke alle forstår alvoret, ikke alle forstår at vi alle har et ansvar. Bare alle andre har det og ikke DU. DU har og et ansvar! Du kommer ikke unna det. Du bor på jorden dermed innehar du et ansvar. Begynn å ta det ansvaret!!!

BALLERINAEN SOM FORSVANT

Ballerinaen så dagens lys på 70 tallet. Med lubne gode ben og dobbelthake strålte hun om kapp med solen. Med hvitveis i vakker vase ved barnesengen strålte solen stråler inn mellom sprinklene i barnesengen.

Velkommen til verden lille jente baby, du har hele livet foran deg. Fremtiden for dine føtter. Englene sto rundt sengen og betraktet barnet som lå og sov med et smil om munnen. Nå er hun født, nå står livet og venter på henne. Hun vet ikke hva hun har i vente.

Men hvit bomullslue med blondekant ser Hun verden allerede på en annen måte enn de fleste.
Barndommen er preget av uro. Ballerina jenta er en positiv sjel, hun tilpasser seg enhver situasjon selv bare 5 år gammel. Mye skjer i livet hennes i denne perioden. Det er her de grå skyggene i livet starter.

De grå skyggene blir mørkere ettersom årene går. Solstrålen av en ballerina forsvinner. Alle tror hun finnes, men hun er borte. Hun kun eksisterer, dagene flyter som i en grå tung masse, dag ut og dag inn.

Årene går, ballerinaen står fortsatt oppreist, men det med hjelp. Englene omkring henne bærer henne gjennom dagene. Ballerinaen vet ikke lenger hvordan hun skal klare livet mer. Bena hennes klarer ikke lenger følge henne. Livet Hun har levd har hun nå nådd bunnen.

Utenfor ser ingen at ballerinaen sliter for å klare livet. Hun er et hårstrå fra at alt ender galt.
Alt har vart altfor lenge. Det er ikke mer å gå på.

Ballerinaen titter ut gjennom vinduet. Hvorfor ser ingen meg, hva gjør jeg her på jorden? Jeg er i veien, jeg ødelegger for andre. Hvem er jeg? Hvorfor skal livet være så vanskelig? Så ensomt?

Hvorfor er ikke jeg som andre? Kan ikke jeg bare se det andre ser? Være som alle andre. En i mengden, ikke syns, ikke skille meg ut.

Ballerinaen ber til Gud hver kveld om å få slippe våkne. Kjære Gud la hjertet mitt stoppe i natt. La meg slippe våkne. Ballerinaen våknet hver eneste morgen og var skuffet over at hun fortsatt levde.

Ballerinaen føler seg ensom med sine sannheter. Hun lurte på hva hun skulle med disse evnene?: Hvorfor skal jeg se det andre ikke ser når jeg ikke blir hørt? Når ingen vil tro? Når jeg ikke får gjort noe?
Hva er vitsen?

Videre farer hun i livet, hun oppnår frihet for første gang i livet. En frihet som bare kan oppleves. Ballerina skoene blir tatt frem fra glemselen. Sakte, men sikkert kommer ballerinaen til seg selv. Blir kjent med sider av seg selv hun ikke ante fantes. Livet er verdt og leve. Men livet er fortsatt en kamp.

Ingenting kommer gratis. Hun arbeider dag som kveld for å komme seg videre. Flere ganger er hun nær «veggen». Hun burde lytte til hvor sliten hun er, men hun kan ikke stoppe nå. Hun kjemper for å bygge seg et liv. Hun drømmer om å hjelpe flere mennesker. Eie et småbruk og føre arbeidet videre på flere måter.

Veien hennes er lang og ensom. Når man har gått i skoene hennes vil du merke de slitne føttene som ikke har gjort annet enn å kjempe for livet hele livet. Skoene er utslitte, men hun går og går og gir seg aldri.

For hver dag som går er det flere mennesker som får hjelp. Men hun forstår likvel ikke fullt ut hva hun gjør. Hun er ikke opptatt av å stå i glansen. Det er menneskene som er viktige. Arbeidet hun gjør.

Etter regnet kommer solen har hun hørt. Regnet opphører nå. Solen skal skinne for henne. Livet skal snu igjen. Et nytt kapittel, et nytt liv. Endringer står på døren.

KRAFTDYR

Vi mennesker har hele 9 kraftdyr. Som skifter plasser ettersom vi trenger det. Øyenstikker er et av mine kraftdyr og vært veldig nær meg nå. Når du merker at dyr blir merkelig nærgående er det ofte et tegn. Øyenstikkere står for transformasjon/endringer. I dag var den svært nærgående da den nesten landet like foran meg på bordet der jeg satt ute.

Ugla er nok et kraftdyr jeg har. Den har og vært nær meg i det siste. Den varsler og om endringer. Sier jeg snart må ta et valg, og flere valg står for tur. Ugla står for visdom og klokhet. Og er det kreafdyret sammen med ørnen som jeg har mest tett kontakt med.

Kraftdyrene er som hjelpere. De leder vei, viser oss hvor vi skal.

Ørnen har ofte vist meg sannheter. Skjulte sannheter. Bak fasader, tilsynelatende kan alt se blankt og fint ut. Men bak fasaden utspiller noe annet seg.

Kraftdyrene mine kan jeg selv se, da flyr jeg i fugleperspektiv og ser over meg selv. Hvem som er der nå og hvor de står.

JENTA I ENGA

De fleste kjenner til henne. Jenta som går sine egne veier. Som gjør ting ikke alle gjør, som har levd et liv få vet hva har inneholdt. Ingen så tårene, ingen kjente redselen hennes som gjorde livet hennes vanskelig. Alle så på henne som lykkelig, som utadvendt, som om alt var bra. Men sannheten var en annen.

Jenta i engen løper med armene ut som vinger, hun lager svinger og piruetter i engen. Snubler og faller, men faller mykt mellom markblomster og strå. Hun ler, så høyt hun vil, hun puster så dypt hun ønsker.

Veien hennes har ikke vært enkel. Den har bestått av å holde hodet over vannet, for å klare å overleve. Ingen kan forstå før de selv har levd det samme livet.

Et såret hjerte, et hjerte i sannhet, tapre tårer og mye mot. En ensom vei, ganske alene mot fremtiden. Bedre ensom enn ensom med mange rundt seg.

Alene på sin vei i kampen for andre som har det vanskelig. Ikke alle klarer se det samme som jenta i engen. Hun kjemper for et varmere samfunn. Hun møter mye motstand. For den hun er, for det hun kjemper for. For ikke alle forstår henne.

Det snakkes om jenta. Om hun snakker sant, men jenta lar andre ha sin oppfatning selv om det har vært sårt på veien. Før ønsket hun bevise sannheten. Vise sine evner, hva hun så, hennes sannheter i livet. Men det finnes ikke noe mer og bevise. De som ønsker se sannheten ser den. De som ikke ser den vil ikke se den. Så enkelt er det.

Jenta skal videre nå,alene går hun. Hun kjemper for deg der ute. En dag kan det være du som trenger en HÅND videre i livet.

Hennes arbeide er et resultat av hennes liv og evner. Fokuset hennes er og hjelpe mennesker. Hun vet så alfor godt hvordan det er og stå alene.

Målet er og bygge seg et liv. Når det er gjort er målet og dele med andre. Men hun deler på sin vei hele tiden. Hun deler ut tid. Deler av sine evner. For alt handler ikke om penger. Selv om livet et slik at vi trenger de for å kunne leve.

Jenta er ikke perfekt, hun har sine feil som andre. Men hun setter ikke seg selv først. Det har hun aldri gjort.
Hun har omtanke for alt liv på denne jord. Hun prøver se hvordan vi skal endre samfunnet for å kunne skape mer trygghet for alle.

Jenta i engen er ensom, hun har få mennesker i livet sitt. Hennes to døtre er det viktigste.
Men kampen klarer hun alene. Hun er vant med å gå alene. Ferden har gjort henne robust. Hun har lært seg tåle et trykk. Stadig møter hun mennesker som ønsker rive henne ned. Men hun river seg løs og går videre. Ingenting kan lenger stoppe henne.

HVORFOR ER LIVET SÅ VANSKELIG

ja mange mennesker opplever livet som svært vanskelig. Min sannhet er at vi bestemte hva vi skulle lære dette livet før vi ble gjenfødt her. Altså så bestemte du selv hva du skulle gjennom. Men mennesker på denne jorden har fri vilje. Dvs at du bestemmer livet ditt selv, det som er skjebnesbestemt skjer uansett. Men du kan sjangle deg gjennom livet uten å ha lært ferdig det du skal dette livet, da gjentar det seg neste liv.

Jeg eier ingen sannhet, men dette er slik jeg har lært at det henger sammen. Men hvorfor lever vi så vanskelige liv? Jo vi bestemte det selv, jeg syns den var vanskelig å svelge en periode før. Jeg må ha vært full når jeg bestemte hva jeg skulle gjennom, altså!?? Forstår dere? Sikkert flere av dere som tenker det samme? Vi skrev under en kontrakt/avtale i himmelen før vi deiset ned her. Jeg er overbevist om at jeg hadde fått i meg en flaske champagne .. He He. Kan jo le av den, galgenhumor trengs:).

Fra spøk til alvor, mye av livet former vi selv. Ja vi havner i situasjoner som er vanskelige. Vi kjører oss fast av forskjellige grunner.

Jeg føler mange mennesker på denne jorden har kjørt seg fast. De forstår ikke at å sitte fast i fortiden gjør at de ikke kommer en meter avgårde. Jeg gjorde samme feil. Fokuset mitt var på situasjonen. Jeg lette febrilskt etter en løsning.

En dag kom miraklet, jeg satte fokuset frem istede. Aha!!! Det gjorde at livet endret seg.

Mange kommer til meg for hjelp. Ofte sitter mennesker i vanskelige situasjoner. Jeg spørr ofte om hva kundene ser for seg i fremtiden. Har du noen drømmer. Mange tenker lenge, ser ut i lufta… nei. Etter litt ettertanke og drahjelp fra meg så er vi skjønt enige om at jo kunden har drømmer. Men de er bare ikke i fokuset.

Jeg hjelper mennesker daglig og sette livet i perspektiv. Mange ringer meg og sier:Line jeg orker ikke leve mer.
De vondeste ordene jeg hører. Som skjærer i hjertet. Jeg vet så altfor godt selv hvordan det er å være der.
Derfor vet jeg og hvordan jeg leder andre ut riktig vei. Nei jeg er ikke lege eller psykolog. Jeg har stor livserfaring i tilegg til mine evner.

Det er så altfor mange mennesker som ikke klarer se gleden i livet. De aner ikke hvordan de skal bli lykkelige. Lykken er ikke noe som dumper i hendene dine. Den står du selv for. Jeg kan lede deg riktig vei.

Jeg tenker at når mennesker kommer til meg, kontakter meg er tiden inne for en endring. Jeg har kunder som har gått i traumebehandling i flere år, flere år hos psykolog.

Jeg har forløsende evner, altså jeg forløser fortiden i deg. Finner ut hvorfor du sliter som du gjør. Jeg kan aldri erstatte en lege. Men jeg jobber med ditt indre. Med dine tanker for å snu ditt liv.

På godt norsk gir jeg deg et spark bak for at du skal klare komme videre. For det er egentlig bare du som KAn få deg selv videre. Foe hvis vi ikke spiller på lag, hvis du selv ikke gjør noe er det håpløst. Du må ville det. Du må bestemme deg for å endre noe.Da skjer det mirakler.